Ingen velger sitt morsmål, men det er ikke den eneste formen for programmering som installeres i oss fra start. Det er sosiale normer, foreldrenes regler, som sanksjoneres hvis de ikke overholdes, og belønnes hvis de adlydes. Til og med drømmer er delvis forhåndsprogrammert i mennesket. Vi har individuelle drømmer, men vi har også kollektive drømmer. Foreldre, lærere, religion, kultur og andre mektige instanser legger føringer for alt vi gjør, tenker og drømmer.
Uansett hvor mye vi forsøker å opponere mot overmakten, er vi som barn hjelpeløse. Gjennom belønning og straff, anerkjennesle og kritikk, formes vårt mentale operativsystem.
Dette er visdom fra Toltekerne som beskriver det som om menneskene lever i en drøm, i en illusjon om hva som er virkelighet.
Langsomt blir føringene en del av oss. Vi internaliseres lover, regler, måter å tenke, reagere og føle på, og snart er det unødvendig for omgivelsene å kontrollere oss, da vi nå har overtatt kontrollen. Vi utvikler et slags idealisert selvbildet på bakgrunn av alle påvirkningene, og når vi ikke lever opp til dette, straffer, fordømmer og kritiserer vi oss selv.
Don Miguel Ruiz har skrevet en selvhjelpsbok basert på ideene til Toltekerne. Det var en gammel indiansk stamme som levde i Mexico mellom 10. og 12. århundre e. Kr. Don Miguel var opprinnelig lege og kirurg, men fikk en type spirituell åpenbaring som henledet han tilbake til sine forfedre og visdommen fra Toltekerne. Don Miguel ender opp som en slags sjaman, og jeg har forsøkt å reflektere litt over den visdommen han ønsker å formidle fra sine forfedre. Han sier at det finnes fire leveregler som kan setter deg fri fra «kulturens» psykologiske lenker. Er det noe i dette, eller er det spirituelt vrøvl fra nok en new age guru? Jeg vet ikke, men mye av det han sier ligner mer mainstream psykologi, men han formulerer seg litt annerledes, hvorpå ideene hans kanskje kan gi oss noen nye verktøy i den psykologiske verktøykassa. Vi får se.
Den første leveregelen handler i alle fall om å være upåklagelig.
Den første leveregel:
«Vær ren i ord». Snakk med integritet. Si bare det du mener. Unngå å misbruke ord til å snakke stygt om deg selv eller å sladre om andre.
Ordet upåklagelig stammer fra latin og betyr «uten synd». Å være upåklagelig i tale betyr å aldri bruke språket mot deg selv, da all skade begått mot deg selv ansees som synd.
Selvkritikk av alle slag er dermed en måte å bruke språket mot seg selv. Bare det å tenke at man er for tjukk eller for dum betyr at du bruker ordene mot deg selv.
Det er viktig å huske på at ordene du bruker er mektige. De kan sette deg fri eller gjøre deg til en slave, avhengig av hvordan du bruker dem.
Ordene våre kan virke som en ubetydelig ansamling av lyder, men de har mer makt enn vi tror.
En mor mister besinnelsen og kjefter på sin datter som synger. «Kan du holde kjeft litt!». Ordene skriver seg inn i datteren og danner en tydelig leveregel: «Jeg kan ikke synge. Jeg synger stygt». Datteren bestemte seg for å adlyde denne leveregler og hun sang aldri igjen. Hun hadde til og med problemer med å bruke stemmen sin til å snakke med andre.
De fleste har lett for å kritisere seg selv, og det kan være alvorligere enn vi tror. Derfor er første leveregel å ikke bruke ord mot deg selv.
Den andre leveregel:
«Ta ikke noe personlig». Ikke noe av det andre gjør, er på grunn av deg. Det andre sier og gjør, er en projeksjon av deres egen virkelighet, deres egen drøm. Når du er immun mot andres meninger og handlinger, vil du ikke bli utsatt for unødig lidelse.
Den neste leveregelen handler altså om å ikke ta ting personlig.
Når vi tar ting personlig, begynner vi å forholde oss til andres virkelighet som om den er sann, også for oss. Det kan være mange ting som ligger under hvorfor andre sier det de gjør, det trenger ikke å ha noen sammenheng med deg. De sitter fast i sin illusjon, og du har mulighet til å stå i et nøytralt felt hvor ordene ikke treffer deg.
I tillegg vil det å ta ting personlig fange deg i en posisjon hvor man ser seg selv som veldig sentralt for alt som skjer, selv om vi ikke er det. Denne leveregelen er av stor betydning for oss. Du ser dine ting gjennom dine fargede briller slik som andre ser gjennom sine filter. Det vi ofte glemmer er at andre sier og dømmer ut fra sine erfaringer som kan være helt annerledes enn dine. Andre kan ha opplevd ting som så kommer energimessig ut av deres munn. Når du klarer å se bakenfor ordene vil du oppleve noe spesielt.
Du tar det ikke så personlig lenger, for det er kun en projeksjon fra den andres smerte og frustrasjon.
Motgiften mot å ta ting personlig, er å kjenne seg selv. Med en gang du tviler på hvem du er, blir man usikker i møte med andres ord. Deres ord er farget av deres følelser i øyeblikket, og alle erfaringer og illusjoner de har installert, og nå blir deres vrangforestillinger til dine ved å ta ting personlig. Hvis du vet om dette, kan du gjøre deg selv immun.
Den tredje leveregel:
«La være å forutsette ting». Våg å stille spørsmål og uttrykke det du virkelig ønsker. Kommuniser med andre så klart du kan for å unngå misforståelser. Denne ene leveregelen er nok til at du kan omskape hele livet ditt
Har du noen gang antatt at en relasjon er ustabil fordi en du kjenner ikke sa «hei».
Kommunikasjon er komplisert for de fleste av oss. Vi har lett for å trekke slutninger ut i fra våre egne erfaringer som kan være helt annerledes enn den du snakker med. I stedet for å våge å stille spørsmål, begynner vi å lage filmer i hodet som omhandler hvorfor og hvordan ting ble sagt. I denne filmen kommer mange scenarier opp i vårt indre og vi er i gang med å virre oss inn i et destruktivt felt.
Når du er forutinntatt, med hensyn til andre og deg selv, setter du opp forventninger som du selv kan svikte eller andre ikke lever opp til. Det fører til skuffelse og selvkritikk som igjen gjør vold mot den første leveregelen: Ikke bruk ordene mot deg selv.
Medisin mot å være forutinntatt, eller konkludere for raskt, er å stille modige spørsmål. Gjennom åpne spørsmål kommer du nærmere sannheten, og det demper behovet for å hvile i fordommer.
Den fjerde leveregel:
«Gjør alltid ditt beste». Ditt beste vil forandre seg fra øyeblikk til øyeblikk. Det vil være annerledes når du er frisk enn når du er syk. Gjør ditt beste under alle omstendigheter, så vil du unngå å dømme deg selv og angre.
Både foreldre og lærere har kanskje oppfordret deg til å gjøre ditt beste. Det er et godt råd.
Hva som er vårt beste endrer seg fra år til år, fra morgen til kveld, fra årstid til årstid. Det er også avhengig av helse, blodsukker, dagsform og tusenvis av andre faktorer. Derfor er ikke vårt beste en statisk størrelse. Det er i stadig forandring. Hvis du prøver å gjøre noe som ligger utenfor ditt beste, men som kanskje var mulig ved en annen anledning, blir du utmattet.
Hvis du brenner deg selv ut, vil du ikke oppnå særlig gode resultater, og hvis du gjør mindre enn ditt beste, er du sårbar for selvkritikk, skyldfølelse og frustrasjon.
Så gjør ditt beste, og gjør det for deg selv. Ikke gjør det for ytre motivasjon, en på vegne av deg selv og din egen integritet.
Veien videre
1 – Målet med boka til Don Miguel Ruiz er å oppfordre mennesker til å leve ut sin drøm. I første omgang lever vi drømmen fra barndommen. Det er ikke nødvendigvis vår drøm, men «the dream of the first attention». Hvis du skjønner at mye av ditt operativsystem er infiltrert av internalisert regler og normer, og ikke nødvendigvis tilpasset din egentlige natur, kan du begynne å skape «dream of the second attention».
2 – Toltekerne mente at menneskesinnet var under innflytelse av en skadelig parasitt. Måten å kvitte seg med parasitten på, var å praktisere tilgivelse. Tilgivelse og aksept hindret parasittens livsbetingelser. Når du stadig lever opp til regler satt av andre, eller bør prestere mer enn ditt beste fordi du ikke helt evner å kalibrere ditt beste i enhver situasjon, blir man kritisk til seg selv, nedfor og frustrert, noe som forer parasitten i ditt mentale operativsystem.
3 – Lev hver dag som om det var din siste. Det hjelper deg å vurdere hva du vil bruke dette øyeblikket til.
Hør mer om tema
Vil du høre mer om disse levereglene, kan du dykke ned i dagens episode eller melde deg inn i mitt mentale treningsstudio og søke opp episode #84 – Fire leveregler.
Det siste du hørte i denne episoden var kun et veldig kort utdrag fra en lengre episode på mitt mentale treningsstudio.
Hvis det nå var dette med aksept og hvordan vi mennesker fortolker alt vi opplever via et mer eller mindre fordømmende mental operativsystem, som fattet din interesse, så kan du altså høre en timeslang episode om dette på mitt mentale treningsstudio: Den aktuelle episoden heter: #84 – Fire leveregler. I denne episoden kan du høre mer om hvordan psykisk programvare installeres, hvordan fungerer slike programmer og hvordan kan vi eventuelt avinstallere programmer som fungerer dårlig? Vi bruker her en datametafor på menneskets psykiske liv, noe som kan virke litt mekanistisk, men samtidig kan det fungere som et godt bilde på vår indre verden og samtidig formidle viktige aspekter knyttet til vekst og selvutvikling.
På patreon.com/sinnsyn kan du tegne et abonnement å få tilgang til hele episoden samt hundrevis av timer med ekstramateriale fra denne podcasten. På mitt mentale treningsstudio får du et mentalt treningsprogram, mine bøker om selvutvikling i lydbokversjoner, over 80 premium episoder av SinnSyn og ikke minst innføring i mindfulness og meditasjonsveiledning. Forhåpentligvis kommer også dette mentale helsestudioet i en App-versjon, og når dette publiseres, kan det hende at appen allerede er ute. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, og kunne tenke deg å støtte prosjektet slik at jeg kan fortsette å jobbe med denne podcasten, så er et abonnement på mitt mentale treningsstudio av stor verdi. Takk til alle dere som allerede er supportere av podcasten. Det er lyttere som dere som sørger for at lyset er på her inne på SinnSyn hver uke.