Nok en gang skal jeg snakke om våre holdninger og innstillinger til livet, og jeg skal snakke en del om hvordan hukommelsen fungerer. Hukommelsen vår er ikke som et videopptak fra fortiden, men snarere noe vi rekonstruerer og modifiserer hver gang vi gjenkaller det på nytt. Det vil si at vi i høy grad er med på å forme vår egn fortiden på nytt, hver gang vi vandrer tilbake i tid med tankene våre. Dette har også en helt konkret innvirkning på strukturene i hjernen vår og hvordan minner skriver seg inn i våre mentale mønstre. Negative minner lagrer seg på en måte som kobles opp mot negative følelser, mens positive minner vil legge seg på andre steder i hjernen og knytte seg til positive følelser, opplevelser av mestring også videre. Dersom vi rekonstruerer gamle minner og vonde erfaringer med en litt mer oppløftende holdning, legger vi et filter over disse minnene som gjør at de i mindre grad avstedkommer frykt og usikkerhet neste gang de dukker opp. Dermed er det litt avgjørende for vår psykiske helse at vi behandler vår fortid med omhu, eller at vi er litt mer bevisst på hvordan vi rekonstruerer vår egen fortiden i det løpende narrativet vi har om oss selv. Dette ble kanskje litt kronglete formulert, men jeg håper å oppklare dette i den kommende timen her på SinnSyn. Velkommen skal du være!
