I dag skal jeg snakke om mistillit. Jeg skal snakke om mennesker som av ulike årsaker ikke stoler på andre, og hvordan denne skepsisen spiller seg ut i relasjoner, fører til ensomhet og oversvømmer dem med stresshormoner som på sikt skader både den psykiske og den fysiske helsen.
I boken “Our inner Conflicts” kaller Karen Horney dette psykologiske livsmønsteret for ”moving against people”. Personer som vokser opp i et miljø med uvennskap og krangling kompenserer for opplevelsen av mangel på trygghet på ulike måter. I denne kategorien finner vi de barna som mestret sin hverdag gjennom rebelsk oppførsel. Et anstrengt oppvekstmiljø fører til at de utvikler en grunnleggende skepsis i møte med andre. Noen møter verden med en mur av mistillit hvor de stadig forventer at andre har skjulte og lumske motiver. Deres grunnleggende innstilling er at verden er et fiendtlig sted, men en del av dem har utviklet en sosialt akseptabel ”takt og tone” som gjør at de omgås andre på en grei måte, så lenge den andre føyer seg og ikke uttrykker for mye motstand. Denne typen er like fryktsomme og usikre som den avhengige typen (som føyer seg etter andre for å ikke bli forlatt), men istedenfor å knytte seg til andre for å unngå følelsen av hjelpeløshet, har de valgt en annen vei. Her er det ”hver mann for seg selv” og verden er en usikker jaktmark hvor man skal overleve og vinne sine kamper. Denne personlighetstypen misliker svakhet, spesielt hos seg selv. De strever ofte hardt for å oppnå suksess, prestisje, status og anerkjennelse. Hvis man skal oppsummere denne psykologien i én setning, blir det omtrent slik: ”Ikke stol på noen og vær alltid på vakt”.
I tidligere episoder her på SinnSyn har vi sett at mangel på tilhørighet, sosial tilbaketrekning, ensomhet og mellommenneskelig turbulens er forbundet med en rekke psykiske og fysiske plager. Når vi ikke har gode og stabil relasjoner, er vi på sett og vis i en livstruende situasjon. Vi er skapt for fellesskap, og når fellesskapet blir vanskelig eller utilgjengelig, er vi egentlig forlatt eller fortapt i en ganske farlig situasjon. Enten vi opplever det eller ikke, vil kroppen reagere med en fornyet alarmberedskap og økt nivå av stresshormonet kortisol og andrenalin. Over tid er det det forhøyede nivået av stresshormoner som krever såpass mye ressurser at andre vedlikeholdsoppgaver forsømmes og vi kan pådra oss alt fra hjerte- og karsykdommer, diabetes, overvekt, betennelser og et alvorlig svekket immunforsvar.
Dagens episode skal handle om hvordan mistillit fører til ensomhet som igjen skader helsen vår på omfattende vis. Jeg skal starte med en studie fra noen tyske forskere som viser at kronisk ensomhet er forbundet med lavere tillit til andre. Det kan bety at samvær med andre oppleves som mindre positivt, noe som gjør det vanskelig å knytte seg til andre og komme seg ut av ensomhetsspiraler, og som nevnt er det ofte ensomhet som er den mest alvorlige driveren i veldig mange sykdomsbilder. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.
