#448 – Undertrykte følelser

Det kan være fristende å snike seg unna psykisk ubehag, men det svekker vår evne til å leve i pakt med oss selv og virkeligheten.

close up worried man with his hand to his mouth, Censorship and prohibitions, freedom of speech concept.

Hva ville skje hvis Starbucks-baristaen din spurte hvordan du hadde det, og du svarte ærlig? Tenk deg at du fortalte ham at du faktisk opplever en følelse av ulmende angst og dyp sorg preget av håpløshet?

Neste gang du tar turen innom Starbucks, er sjansen stor for at han smilte nervøst før han overlot deg som kunde til sin kollega. Realiteten er at selv om vi spør folk hvordan de har det, vil vi egentlig ikke vite det. Og vårt begrensede ordforråd for våre egne følelser gjør det vanskelig å beskrive dem utover «Fint», «travelt» eller bare «OK».

Dette er ikke en generell kritikk av mennesker. Jeg mener ikke at mennesker er egoistiske og overfladiske på et generelt nivå, men jeg tror snarere at mange mennesker mangler en form for emosjonell kompetanse som gjør denne typen samtaler om følelser vanskelig, og alt som er vanskelig er litt anstrengende. Det er imidlertid slik at vanskelige følelser blir mindre vanskelige hvis vi klarer å gi dem et adekvat uttrykk.

Hovedbudskapet i mye av psykologien rundt følelser er dermed som følger: Å tematisere sterke følelser med nøyaktighet og spesifisitet gjør dem mindre skumle eller overveldende.

Følelser er komplisert, og de befinner seg i en kontekst hvor de kan ha høy intensitet, være sterke, men likevel dunkle, overveldende, skremmende, uønskede eller motiverende. Hvis du opplever en følelse med høy intensitet og denne følelsen er svært ubehagelig, er det fristene å unnslippe denne følelsen ved å distrahere seg selv, men her er det altså det motsatte du bør gjøre. Det er viktig å finne en så nøyaktig beskrivelse og forståelse av følelsen som mulig. Er du rasende, eller bare irritert? Er du redd, eller bare litt bekymret? Disse distinkte følelsesnyansene har veldig forskjellige implikasjoner på hvordan du føler deg.

Mange av oss frykter å merke på disse sterke følelsene, for oss selv og andre. Det er som om å snakke høyt om dem vil gjøre dem mer ekte. Men det motsatte er sant – nøyaktige uttrykk for følelser er det første skrittet på veien for å dempe overveldende følelsers potensielle destruktive kraft.

Et eksperiment ved UCLA viste nettopp det. Forskere plasserte deltakere med alvorlig araknofobi – en patologisk frykt for edderkopper – i samme rom som edderkopper. Den ene gruppen skulle beskrive hendelsene med nøytralt språk, og den andre skulle beskrive følelsene sine rundt den pågående opplevelsen så nøyaktig som mulig. Den emosjonsfokuserte gruppen var i stand til å gå mye nærmere edderkoppene i buret. Å finne et nyansert og beskrivende språk på sine følelser gjorde edderkopp-fobien mindre kraftig, og sannsynligvis gjelder dette på flere områder i livet. Når vi forsøker å unngå ubehagelige følelser, påvirker de oss mer enn hvis vi gir dem et uttrykk.

Å artikulere følelsene våre i et klart språk hjelper oss ikke bare å forstå dem, men lar oss også få hjelp. Hvis andre forstår hva vi føler, kan de være mer empatiske og villige til å gi støtte, sympati eller tilpasset veiledning. Og det samme gjelder med hensyn til vår forståelse av andre.

I dagens episode av SinnSyn skal vi videre i følelsespsykologien. Vi skal se på de tre vanligste grunnene til at folk undertrykker følelser, og dernest fire konsekvenser eller omkostninger som følger i kjølvannet av et undertrykt følelsesliv. Om med det ønsker jeg velkommen til en undertrykt episode av SinnSyn.

Avslutning

Dagens episode handlet om følelser, og ikke minst hvordan vi kan håndtere dem. Babyer gir ofte kraftig uttrykk for følelser. Selv uten ord forteller de oss nøyaktig hva de trenger. Hvis de ikke var i stand til frimodig å kreve mat, varme og berøring, ville de rett og slett ikke overleve.

Men etter hvert som vi vokser opp blir våre emosjonelle behov mer komplekse – og det samme gjør vår evne til å uttrykke dem. Vi kan ha språk og et mye større ordforråd enn en baby. Men vi har også evnen til å skjule følelsene våre.

Det er derfor psykologien minner oss på å uttrykke og regulere følelsene våre slik at vi kan fortsette å være i kontakt med egne behov, uttrykke oss, sette grenser og koble oss på andre på en oppriktig måte, uten å spille skuespill for å tilsløre våre egentlige behov og følelser.

Hovedpoenget i denne episoden kan formuleres som følger: Å uttrykke og regulere følelsene våre vil tillate oss å håndtere situasjoner som trigger oss mye bedre.

En studie blant mer enn 5000 skolelærere, avslørte at 70 prosent av følelsene de følte var negative. Men når de ble spurt offentlig, hevdet de fleste lærerne å være glade mesteparten av tiden.

Hvorfor skulle lærerene skjule sine sanne følelser? På grunn av frykt. Vi kan tro at andre vil dømme oss eller ikke lenger ønsker å være rundt oss hvis de vet sannheten om våre vanskelige følelser, så vi sier ingenting i det hele tatt. Men, som jeg har forsøkt å argumentere for gjennom denne episoden, vil undertrykkelse av egne følelser både forsterke og tilsløre dem på en måte som gjør at det blir vanskelig å orientere seg etter vårt emosjonelle kompass, og sjansen for å gå seg «psykologisk vill» i livet er overhengende.

Av denne grunn er presise og nyanserte følelsesuttrykk en avgjørende ferdighet. Å uttrykke en følelse er annerledes enn å utagere eller dumpe følelsene våre på folk rundt oss fordi vi er i dårlig humør. Det handler om å våge sårbarheten som skal til for å slippe andre mennesker inn, slik at de kan støtte, kjenne seg igjen og kanskje våge å dele egne følelser og erfaringer på en tilsvarende oppriktig måte.

Vi har alle forskjellige triggere som får oss til å føle sterke følelser. Å kunne forutse disse gjør at vi kan regulere følelsene våre bedre. For eksempel, når vi har identifisert en følelse, som å oppleve seg annerledes og utenfor på fest, kan vi lage strategier for å håndtere den følelsen når den dukker opp igjen.

Å regulere følelser handler ikke om å undertrykke dem. Det handler snarere om å akseptere dem fullt ut og lære å leve med dem på en produktiv måte.

Det var en kort oppsummering av dagens tematikk. Vi du har mer SinnSyn hver måned, og tene mentale muskler ved hjelp av psykologiske vekter, håpe jeg at du besøker mitt mentale treningsstudio på patreon.com/sinnsyn eller via SinnSyn-appen som kan lastes ned fra App Store eller Google Play. Søk på SinnSyn, last ned appen og få et mentalt treningsstudio rett i lomma!

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.