Opplever du hjertebank og pustevansker i enkelte situasjoner? Hvis du ellers har god helse, kan disse symptomene være forårsaket av angst.
Alle føler seg engstelige på et tidspunkt, men angst kan også ta mye mer alvorlige former.
Bare ta fobier, som de fleste er kjent med; de refererer til sinnstilstander der en spesifikk situasjon eller gjenstand, som en edderkopp, gir en overveldende følelse av frykt.
En annen type angstlidelse er posttraumatisk stresslidelse, eller PTSD, som kan være et resultat av traumatiske livserfaringer, som å bli misbrukt som barn eller voldsomme erfaringer fra krig.
Det man kaller obsessiv-kompulsiv lidelse, eller OCD, er en annen angstlidelse der frykt driver tvangstanker. Symptomene på OCD spenner fra et tvangsmessig behov for å berøre bestemte gjenstander til bestemte tider, til personlige tics som dramatisk begrenser daglige rutiner.
For mange mennesker er situasjonen kjent: du ligger i sengen, klar til å sovne, men klarer rett og slett ikke å slå av hjernen din.
Faktisk opplever mange mennesker mental frykt-drevet drøvtygging som kan holde dem våkne gjennom natten og til og med utløse panikkanfall. Så spørsmålet er: Hvor kommer denne angsten fra?
En vanlig kilde er katastrofe-tenkning, der angst bygger seg opp til det punktet at du forestiller deg en ellers vanlig situasjon som via fantasien kommer ut av kontroll.
Si for eksempel at du har en test i morgen. I stedet for å akseptere at du har forberedt deg godt, ser du for deg å stryke på eksamen. Du fortsetter å fantasere om at du ikke kommer inn på videreutdannelsen du ønsker deg, og til slutt forestille deg hvordan du aldri vil kunne få livet ditt på rett spor. Disse scenariene, hvor ting blir blåst langt ut av proporsjoner, er vanlige.
En annen form som angst ofte tar, er å forestille seg hva andre mennesker tenker om deg til enhver tid, og når man tenderer til å forestille seg at andre har et negativt inntrykk av deg, kan denne typen tankevirksomhet gi grobunn for ulike varianter av sosial angst.
For å illustrere, hvis partneren din kommer hjem i dårlig humør, tror du kanskje at det hele er din feil. Du frykter at du har gjort noe galt og ender opp i en nedadgående spiral av urolige følelser.
På disse måtene kan sinnet ditt forårsake angstanfall, men det kan kroppen din også.
Denne typen angst er et produkt av intens frykt og biologiske disposisjoner for visse symptomer, som hjertebank eller urolig mage. Kombinasjoner av slike symptomer kan føre til et panikkanfall, selv uten at tankene dine går ut av kontroll. Det som er verre er at panikkanfall forårsaket av kroppen tilsynelatende kan komme som lyn fra klar himmel.
I dagens episode skal jeg snakke om angst som kommer dirkete fra Amygdala og slår ned i kroppen, og den andre formen for angst som spinner ut av destruktiv tankevirksomhet. Velkommen til nok en engstelig episode her på SinnSyn.
Avslutning
I en Hollywood-film, når en karakter får et panikkanfall, prøver de ofte å bremse ned pusten for å gjenvinne kontrollen. Dette er tilfeldigvis en leksjon fra filmene som faktisk fungerer – bevisst pust er faktisk en fin måte å motvirke angst.
Ved å fokusere på pusten lar du kroppen roe seg ned, men pusten distraherer deg også fra det som utløste angsten. Forklaringen på dette er egentlig ganske enkel: folk kan bare ikke multitaske. Hvis du følger nøye med på pusten din, vil sinnet ditt slappe av siden det ikke kan fokusere på årsaken til angsten din også. Så selv om du opplever angst direkte fra Amygdala, som iverksetter alarmberedskap i hele kroppen, er det ofte slik at tankevirksomheten også blir engstelig og forsterker hele reaksjonen. Mer krisemaksimering avhjelper ikke et gryende angstanfall.
Det er en god idé å trene bevisst pusting for å sikre at du er forberedt på et panikkanfall. For å gjøre det, bare ta et dypt pust mens du teller til fire, hold det mens du teller til sju og pust sakte ut mens du teller til åtte. Du vil oppdage at du gradvis slapper av og gir slipp.
Pust kan bidra til å stoppe et panikkanfall på trappene, men hvordan forhindrer du det helt?
Vel, du kan redusere risikoen for å have i angstens klør ved å gi deg selv avslappende pauser. Dette er spesielt viktig siden vi i moderne samfunn har en tendens til å gjøre oss selv konstant tilgjengelige for andre. Telefonene våre mottar alltid meldinger, og fordi vi ofte samarbeider med folk fra hele verden, ender vi ofte opp med å jobbe sent.
Det konstante stresset på lavt nivå som dette fører til er forferdelig for vår mentale helse og øker sjansene for panikkanfall. Så for å motvirke det kan det hjelpe å gire ned.
Det er mange andre tips for å redusere frykt på avveie, og disse vil vi komme tilbake til her på SinnSyn. Hovedbudskapet i dagens episode handler om litt ulike typer angst som oppstår på litt ulike områder i hjernen.
I angstens vold reduseres vår evne til refleksjon og ettertanke. Derfor hjelper det ikke å be en engstelig person om å roe seg ned. Det betyr at vi ikke kan snakke oss ut av angsten. I stedet må vi lære å omprogrammere de dypere lagene i vår egen hjerne, i alle fall når det gjelder den typen angst som slår ned i kroppen som lyn fra klar himmel. Det er den varianten av angst som er drevet av Amygdala, en liten mandel-formet del av hjernen som håndterer kroppens alarmsentral. Den reagerer uten å konsultere den språklige delen av hjernen, og den setter hele systemet på full beredskap. Her hjelper det ikke å reflektere seg ut av ubehaget. Man må rett og slett identifisere hva som trigger reaksjoner, og deretter utsette seg for lignende situasjoner mens man jobber aktivt med å roe ned kroppen. På den måten kan man gå opp noen nye spor i hjernen, etablere noen andre reaksjonsmønstre, som er mer tilpasset farenivåer i situasjoner hvor vi reagerer overdrevent på automatikk.
Det finnes imidlertid en annen type angst som er driftet av Korteks, det skrukkete ytre laget av hjernen. Denne delen av hjernen operer på språk og bilder, og den kan avstedkomme mye uro dersom den henfaller til overdreven bekymring. Denne delen av hjernen forteller historier, og når historiene handler om at vi muligens har glemt å skru av komfyren, og videre at huset i så fall er i ferd med å brenne ned, og at katten trolig er i livsfare, så sender den signaler til Amygdala om å skru på full beredskap. Når angsten vår er driftet av uheldige tankemønstre, må vi håndtere den på en annen måte enn den typen angst som kommer direkte fra alarmsentralen. Dette er en viktig distinksjon, og det er viktig når vi skal forstå vår egen indre uro. Det var altså en oppsummering av denne episoden. Som sagt vil angst som tematikk dukke opp i senere episoder her på SinnSyn. Vi du ha mer SinnSyn allerede nå, så kan du selvfølgelig melde deg inn på mitt mentale treningsstudio, enten via SinnSyn-appen, som kan lastes ned både på App-Store og Google Play, eller via www.patreon.com/sinnsyn.
