#456 – Oppmerksomhetssvikt

Stadig flere opplever oppmerksomhetssvikt og problemer med en viljestyrt kontroll over kropp og sinn. Er det noe galt med hjernen, eller er det snakk om skranten «mental kondis»?

Jeg er en forkjemper for å se på hjernen som en muskel. Sønnen min har akkurat lært seg å løse en Rubiks kube i en voldsom fart. Han har hatt med seg kuben overalt gjennom en hel sommeren, og nå løser han den på under 30 sekunder. Hvis man kunne se inn i hjernen hans før og etter all treningen, vil man se noen endringer i områder som har med vissospatial kognisjon å gjøre. Han har forandret hjernen sin ved å spesialisere seg på Rubiks kube. Datteren min er ikke like rask som broren, men hun er heller ikke like dedikert. Hun lærte seg å løse kuben fordi hun tror man blir smartere av det. Sønnen min gjorde det fordi det var gøy.

Vi endrer hjernen vår hele tiden avhengig av hvordan vi bruker den. Ny informasjon vil også gjøre noe med strukturene i hjernebarken, og derfor vil du også være litt annerledes i etterkant av denne episoden.

Vi vet at vi kan trene bakkeintervall og langkjøring for å opparbeide oss bedre kondisjon, og vi kan løfte vekter for å styrke muskulaturen. Jeg mener at man bør ha samme holdning til sin mentale muskel. Egenskaper som konsentrasjon, problemløsning, kreativ tenkning, emosjonsregulering, hukommelse, selvdisiplin og mange andre egenskaper har sitt utspring i vår mentale muskel. Men når vi sliter med eksempelvis hukommelse, tenker vi sjelden at vi er dårlig trent. Vi tror at hjernen vår har en skavank, er svak eller eventuelt syk og på vei til å degenereres mot en tilstand av kognitive svikt. Når vi sliter med å holde konsentrasjonen på en viktig oppgave, tenker vi helle rikke at vi har forsømt oppmerksomhetstrening og bør legge oss i selene for å holde tritt på skole, jobb eller på alle andre arenaer som stiller krav til et skarpt fokus. Det er heller ikke sikkert at vi reflekterer over sammenhengen mellom mobiltelefonens ustanselige jag og forstyrrelser, og hvordan det eventuelt korrumperer vår evnen til å holde fokus over lengre tid. Å holde et intenst fokus på noe som interesserer oss dypt og inderlig er som regel ganske lett, og her kan utfordringen være å zoome ut for å håndtere parallelle oppgaver i tillegg til det vi er oppslukt av. For mange mennesker i et moderne samfunn er det ikke alltid nærliggende å tenke at man er dårlig trent med henblikk på kunsten å forvalte egen oppmerksomhet. Man tenker heller ikke at man er under digitale mediers innflytelse, og at vår oppmerksomhet er under konstant angrep fra smarte algoritmer som fanger oppmerksomheten vår i et digitalt fengsel vi kaller en smarttelefon. Isteden tenker mange moderne mennesker at manglende kustus på egen oppmerksomhet handler om en utviklingsforstyrrelse og en defekt i hjernen som må utredes, diagnostiseres og medisineres med et amfetamin derivat. Nesten halvparten av alle henvisninger til psykisk helsevern handler om folk som opplever manglende evne til konsentrasjon og et viljestyrt eierskap til viktige kognitive evner.

Istedenfor å trene oppmerksomhet, får mange en medisin som vil fasilitere et skarpere fokus, og det representerer kanskje en beleilig løsning på problemet, men de fleste medisiner har bivirkninger.

Dersom det ikke var snakk om oppmerksomhet, altså en mental evne, men snarere kondisjon, som en fysisk fasett, hadde vi ikke forstått problemet på denne måten. Det er få mennesker som går til fastlegen og ber om henvisning til hjerte- og lungeavdelingen på grunn av dårlig kondisjon. I alle fall vil man forsøke å trene opp kondisjonen før man konkluderer med en sykdom i lungene.

Hjernen er plastisk og det betyr at den kan forandre seg avhengig av hvordan den brukes. For å finne ut av hvordan vi bruker vårt eget hodet, hvordan hjernen forfatter nye opplevelser i lyset av gamle erfaringer, hvordan stress eller kraftige følelser påvirker våre tanker, valg og handlinger, hvordan mobiltelefoner forstyrrer vår konsentrasjonsevne og hvordan man kan gjenerobre kontroll på egen oppmerksomhet, må vi observere vårt eget indre liv. Vi må se vårt eget sinn, og det er som kjent det jeg kaller for SinnSyn her på podcasten.

Med bakgrunn i denne podcasten har jeg også etablert et mentalt treningsstudio på en plattform som heter patreon, men også i appen som heter «SinnSyns mentale treningsstudio». Psykologi kan gi oss innsikt og aha-opplevelser, men hvordan omsetter vi denne kunnskapen i levd liv? Hvordan trener vi mentale muskler for å styrke vår oppmerksomhet, hukommelse, tålmodighet eller andre mentale egenskaper vi trenger for å leve et velfungerende liv? På det mentale treningsstudioet har jeg fokus på øvelser som skal forankre de beste ideene fra psykologi og filosofi i livet vi lever. Gjennom et planlagt treningsprogram, eksklusive episoder av podcasten, innføring i mindfulness meditasjon og meditasjonsveiledning kan du trene «mentale muskler» sammen med meg, når som helst, hvor som helst og da via din smarttelefon. For at noe slikt skal fungere og motivere, må det være morsomt, fengende, lekent, interessant, nyttig, gjenkjennelig og litt utfordrende, og det er nettopp dette jeg mener å tilby på SinnSyns mentale treningsstudio.

Jeg er ikke syk fordi jeg har dårlig kondisjon, men jeg kan bli det dersom jeg ikke tar affære og forbedrer mine treningsrutiner. Jeg har også en skrantende oppmerksomhet i perioder, og det samsvarer med overforbruk av sosiale medier, mange oppgaver i løpet av en dag, litt for lite søvn og for lite oppmerksomhetrening og mental restitusjon. Jeg er ikke syk fordi jeg tidvis sliter med både hukommelse og konsentrasjon, men jeg kan bli det dersom jeg ikke tar affære og gjør noe helsebringende for mine mentale muskler.

I dagens episode skal jeg nok en gang utbasunere min bekymring for samfunnets holdninger til psykisk helse. Det er ikke den vanlige bekymringen knyttet til tabu, stigmatisering og lite åpenhet om psykisk helse, men snarere en bekymring knyttet til en alt for passiv holdning til våre mentale muskler. Istedenfor å å innse at vår mentale helse krever vedlikehold og sunne rutiner, blir det lett å anta at man på en eller annen måte er syk og trenger en medisin. Det er en farlig tendens som brer rundt seg i vår verden, og her er det gigantiske medisninfimaer som tjener milliarder på at vi har nettopp denne holdningen til vår psykiske helse.

Velkommen til en ny og litt moraliserende episode av SinnSyn.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.