Noen spiser chili av den typen som nesten brenner opp munnhulen og svelget. Noen kaster seg ut i iskaldt vann om vinteren og noen løper maraton med blodsmak i munn.
Høres ut som straff, men det er alltid en gevinst. Det er alltid tilfredsstillelse på slutten av disse prøvelsene.
Så hva er det med den følelsen – den blandingen av glede og smerte? Hvorfor mikrodoserer så mange av oss ubehagelige opplevelser av denne typen? Er dette vår måte å flørte med vår dødelighet på? Vi vet alle at på et tidspunkt vil vi møte døden, og så kanskje dette er en måte å tvinge oss selv til å huske at livet er ment å føles?
I dagens episode skal jeg snakke om smerte og ubehag. Jeg baserer meg en del på boka til Paul Bloom som heter «The Sweet Spot». Det handler om å finne en passe mengde av smerte og motgang i livet. Smerten setter velbehag i kontrast, og smerte kan ta oss ut av hodet og inn i nuet. Kanskje er det flere fordeler med smerte, og dersom man forsøker å arrangere livet sitt ved å unngå så mye smerte som mulig, kan det hende at man er på et svært uheldig spor. Det er ikke nødvendigvis umiddelbart intuitivt at det å utsette seg for smerte og prøvelser kan tilføre livet noe viktig og godt, men Paul Bloom argumenterer for at en viss porsjon smerte er viktig for å ikke havne i en monoton tilværelse med depressive symptomer. Velkommen til en smertefull episode av SinnSyn.
Før vi går til episoden om dosering av smerte, skal jeg si noe kort om en trend som er i vinden, nemlig isbading.
Det stemmer at kroppen inntar overlevelsesmodus under isbading. I likhet med dem som driver med ekstremsport, opplever isbadere et kick som gir økt tilstedeværelse. Det skyldes hormonene adrenalin og noradrenalin, som hjernen utskiller for å takle kuldesjokket.
En finsk studie som er publisert i International Journal of Circumpolar Health, tyder på at isbading kan redusere stress og hjelpe på utmattelse og tretthet. Etter fire måneder med jevnlige isbad, følte deltakerne i studien seg mer energiske i hverdagen. De opplevde også bedre humør og hukommelse.
I møte med det kalde vannet frigjøres endorfiner – kroppens naturlige smertestillende. Isbading virker derfor positivt på humøret.
– Virkningen av endorfiner inntreffer ganske raskt, men har en begrenset varighet på få timer.
Studier tyder imidlertid på at isbading kan ha en antidepressiv effekt.
Maja-Lisa Løchen er professor i forebyggende medisin ved UiT Norges arktiske universitet, og hjertespesialist og overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.
Hun tro at isbading kan brukes til behandling av depresjon, selv om studiene på dette foreløpig er få.
I en studie fulgte forskere en ung kvinne med fødselsdepresjon. Hun viste seg å være resistent mot antidepressiva og ønsket behandling uten medisiner. Et program med ukentlige kalde svømmeturer viste umiddelbar forbedring av humøret og en gradvis reduksjon av de depressive symptomene.
Løchen viser til en fersk oversiktsartikkel fra 2020, som tyder på at isbading kan være bra for livskvaliteten generelt.
– Det handler om følelser av velvære, mestring og glede. Dessuten vil det sosiale aspektet virke positivt på psykisk helse.
Det bør også legges til at opplevelsen av å bade i iskaldt vann er svært individuell.
– For noen gir dette kick og gode følelser. Andre opplever det som helt grusomt og vil aldri utsette seg for noe slikt igjen. Det er jo en ekstrem aktivitet. De fleste må prøve isbading noen ganger før de vender seg til det og opplever det som givende.
Risiko for hjerteinfarkt
Løchen peker også på fysiske helsefordeler av isbading.
– Forskning tyder på at isbading kan forebygge luftveisinfeksjoner. Det ser ut til at isbaderne herdes, på en måte, sier hjertespesialisten.
Men vinterbading er ikke for alle. Det øker nemlig risikoen for hjerteinfarkt og epileptiske anfall.
– Det gjelder dem som er predisponert for hjerte- og karsykdommer eller epilepsi. For friske mennesker kan isbading være godt for helsa så lenge man tar forhåndsregler. Løchen understreker at man aldri må isbade alene, ettersom det er mulig å få sjokk og besvime i det kalde vannet.
Isbading er altså et eksempel på en svært smertefull aktivitet som stadig flere har utbytte av. Hva er det egentlig med forholdet mellom smerte og livskvalitet? Det blir det sentrale spørsmålet i dagens episode. Velkommen skal du være.
