2. juni har blitt til det man kaller «emotional awareness day», altså en dag man oppfordres til å være oppmerksom på sine følelser. Som psykolog vil man nok innvende at oppmerksomhet på egne følelser er noe man bør tilstrebe resten av året også, men det er fint med en dag som setter følelsene i fokus. På SinnSyn har jeg nærmere 30 episoder om følelser, og det er et tema som vil dukke opp her på det mentale helsestudioet i all overskuelig fremtid. I dagens episode skal jeg fokusere på det jeg mener er det viktigste ved oppmerksomhet på følelser.
Jeg vil påstå at mange følelser forsøker vi å unngå da de av ulike årsaker kan forekomme oss litt ubeleilige eller ubehagelige. Hvis vi undertrykker dem over lengre tid, ignorerer dem og later som om de ikke er der, mister vi etterhvert kontakten til vårt «følelsesmessige kompass», og da blir det uhyre vanskelig å orientere seg rent psykologisk og mellommenneskelig. Undertrykte følelser er kanskje ute av syne, men som regel er de ikke ute av sinn. Følelser som undergraves kan komme til å opponere mot behandlingen vi gir dem, og da kan de skape revolusjon og opprør, altså en slags borgerkrig i vårt indre liv, noe vi ofte merker som stress eller panikkangst. Følelser vi vi ikke tar ansvar for eller gir noen oppmerksomhet, kan også skyves helt ut av vår egen bevissthet og projiseres over på andre. Da havner i vi krig med omverden, kolleger, ektefelle og så videre, og vi sier setninger som «Det er ikke jeg som er sint, det er du».
Hvis ikke vi har en viss orden og kontroll på vårt følelsesliv, vil vi på sikt oppleve en form for symptomer og ubehag. Vi risikerer å ryke uklar med våre omgivelser, bli unødvendig skeptiske og samarbeid kan bli vanskelig. Derfor er oppmerksomhet på følelser ikke noe som er forbeholdt privaten, men også helt avgjørende på jobb.
Det er mange studier som viser at mennesker som lykkes godt i arbeidslivet er de med høy emosjonell intelligens. Noen steder er det viktig med spisskompetanse, lang erfaring og mye kunnskap, men de færreste jobber helt alene og uten behov for samarbeid og kontakt med kollegaer, og det er nettopp den biten hvor følelsene våre spiller en viktig rolle.
Det er en vanlig misforståelse som sier at vi alle ville ha et bedre grep om livet og vært mer produktive hvis vi bare kunne få følelsene våre ut av veien og sette vår logiske sans i førersetet. Årevis med erfaring og forskning innenfor psykologi viser at dette ikke er tilfelle.
En av verdens mest kjente professorer i nevrovitenskap, Antonio Damasio, har beskrevet en pasient ved navn Elliot. Han fikk fjernet en svulst på størrelse med en baseball fra frontallappen i hjernen. Svulsten ble borte, men følelsene til Elliot gikk med i samme dragsug. Nå hadde han sine kognitive evner i behold, men ikke følelsene. Han ble ikke en kaldblodig, rasjonell effektivitets-maskin uten følelser, snarere tvert imot. Han droppet et viktig ledermøte for å kjøpe en bedre stiftemaskin til kontoret. Han hoppet også over barnas baseballkamp for å se på TV. Han sluttet kort sagt å bry se om noe eller noen.
Dette kostet Elliot jobben og familien, men legene var usikre på hva som foregikk før de undersøkte hans følelsesmessige reaksjoner. Da Elliot ble vist grufulle krigsbilder av døde barn, erkjente til og med han at han burde ha fått en følelsesmessig reaksjon – men det gjorde han ikke.
Idealet om å skru av følelser for å fungere rasjonelt og effektivt er ikke veldig godt begrunnet. Men evnen til å sette ord på sine følelser, tåle dem, forstå dem, ta anafor for dem og bruke dem aktiv i eget liv er kjennetegnet på en en emosjonelt intelligent person. Det er også forbudet med gode relasjoner og god psykisk helse.
Det er mange andre grunner til å være mer oppmerksom på de emosjonelle aspektene ved det å være et menneske, men jeg tror dette for holde som innledning til dagens episode.
I dag skal jeg nemlig markere 2. juni og «Emotional awerness day» med et foredrag jeg holdt 27. mai 2023 på Filosofifestivalen i Kragerø. Arrangørene ville at jeg skulle snakke om det jeg selv anså som viktigst hva angår menneskets følelsesliv. Følelseslivet er et stort tema, og jeg endte med overskriften: «I krig med seg selv». Kort sagt skal jeg snakk om krig i menneskesinnet, og nettopp her spiller følelsene våre en helt sentral rolle. Hypotesen er at undertrykte følelser blir til borgerkrig i menneskesjelen, mens avviste følelser blir til krig med omverdenen.
Vi tror kanskje vi har full oversikt over det vi tenker og føler, men der tar vi feil. Over 95 % av alt som skjer i psyken foregår utenfor vår bevissthet, og kanskje er de nettopp de følelsene vi ikke merker, eller påstår at vi ikke har, som kan skape mest indre uro og «mental krig». Det viser seg for eksempel at de som påstår at de ikke er styrt av følelser, i realiteten er mer styrt av følelser enn de som faktisk anerkjenner at følelser er med på å styre dem. De som nekter for dette er fortsatt påvirket av følelser, men uten at de er klar over det, og nettopp det setter dem i følelsenes vold på en mer kronglete og uoversiktlig måte.
Dette er noe som er like viktig på arbeidsplassen som på hjemmebane, og du er herved velkommen til et dypdykk i de ubevisste krokene i mennesket åndsliv for å konfrontere en del av de følelsene vi kanskje helst vil unngå. Klokken er 16.00 og det er sommer i Kragerø. Jeg står på scenen, litt nervøs, men klar for å oppsummere hva jeg anser som det viktigste ved menneskers følelser.
