Hver dag i livet vårt bruker og hører vi metaforer: enten vi beskriver dagens høydepunkt eller en vag følelse , hjelper metaforer oss å dele levende beskrivelser av hva vi går gjennom med andre.
Men metafor er langt mer enn bare et språklig virkemiddel og litterært verktøy. Det hjelper oss å kommunisere komplekse ideer og beskrive nye fenomener. Metaforer brukes av politikere, økonomer, forskere og annonsører – noen ganger for tvilsomme formål.
«Livet er en berg-og-dal-bane», «Amerika er en smeltedigel» og som Shakespeares kjærlighetssyke Romeo uttalte, «Juliet er solen».
Alle disse setningene er metaforer : de beskriver én ting ved å hevde at det er det samme som noe annet .
Selv om metaforen ofte brukes av poeter som Shakespeare, er rekkevidden langt større enn bare litteraturens verden. Metafor er en av de viktigste måtene vi har for å forstå verden rundt oss. Det forekommer i vår skrift og tale omtrent hvert 10. til 25. ord, eller i gjennomsnitt seks ganger per minutt.
Aristoteles definerte en gang metafor som «å gi tingen et navn som tilhører noe annet.» Det handler om å belyse en sak fra en annen vinkel ved å sammenligne den met noe som ligner, men ikke er det samme.
Fordi metaforer lar oss beskrive ting på andre måter, kan de hjelpe oss å forklare nye og ukjente opplevelser som vi ikke har navn på ennå.
Psykologen Erik Hørthe, som jeg følger via hans artikler på psykologisk.no, sier at han alltid er på jakt etter gode metaforer som kan lodde dybden i den menneskelige psyke. Et eksempel han har er den såkalte Djevelsnaren.
Djevelsnaren er en av de mest minneverdige skapningene fra boken Harry Potter og de vises stein (Rowling, 1997), det første bindet i det som skulle bli en av verdens bestselgende bokserier gjennom tidene.
Et av de mest fremtredende kjennetegnene ved djevelsnaren er at planten fanger sitt bytte ved hjelp av lange, slimete tentakler – nesten som et medusa-hode fylt med kvelerslanger. Jo mer byttet stritter imot, desto hardere og hardere strammer djevelsnarens tentakler seg rundt offeret.
Angstens fangarmer fungerer akkurat på samme måte!
Motstand er næring for angsten. Jo mer vi stritter imot, desto mer vil frykten bite seg fast inni oss. Således kan man påstå at Newtons tredje lov, kraft = motkraft, også gjelder for vårt indre liv: Jo mer vi forsøker å dytte vekk ubehagelige følelser, desto hardere vil disse ubehagelige følelsene dytte tilbake.
Hvis vi derimot aksepterer angsten, og forsøker å slappe av i situasjonen, vil de ubehagelige følelsene minske i intensitet og trekke seg tilbake, akkurat som en bølge som bryter mot stranden og sklir rolig ut mot havet igjen.
Metaforer kan brukes på mange måter, og innenfor markedsføring tjener de ofte som verktøy for manipulasjon, men de kan også tjene oss som verktøy for å beskrive et fenomen mer treffende og presist. I terapeutisk sammenheng er metaforer veldig viktig og det brukes i hver eneste sesjon. Noen ganger kaster mennesker metaforer rundt seg for å unngå å kjenne på vanskeligheter eller smertefulle følelser, og da er metaforene brukt i et slags psykologisk fluktforsøk. Andre ganger er metaforene noe vi bruker for å nærme oss et fenomen som er vanskelig, men lar seg behandle ved hjelp av metaforer. Og i noen sammenhenger er det en god metafor som kaster helt nytt lys over en tilstand eller et symptom. I et slikt tilfelle fungerer metaforen som et verbalt verktøy som virkelig gir oss større innsikt.
I dagens episode skal jeg snakke en del om metaforenes psykologi, men også en del om hvor og når de brukes. Metaforene brukes både kroppslig, verbalt, skriftlig, visuelt og stort sett på alle områder hvor mennesket uttrykker seg. Når vi skal forstå oss selv, bruker vi introspeksjon og kan kanskje belyse egne mønstre ved hjelp av treffende metaforer, men jeg skal også foreslå at man kanskje bør bruke penn og papir når man skal forstå seg selv.
Mye forskning viser nemlig at det å skrive dagbok har en rekke oppsiktsvekkende positive helseeffekter. Jeg avslutter dagens episode med «dagbokens psykologi» og ser på hvordan vi kan bruke språket og metaforene som en «psykologisk lommelykt» i oss selv for å oppdage elementer som ligger i skyggen av vår oppmerksomhet. Og ikke minst hvordan denne prosessen kanskje blir mer tydelig og nyansert hvis vi noterer ned det vi oppdager på vår ferd «innover». Velkommen til en ny episode av SinnSyn.
