Nissen på lasset er et uttrykk fra en fortelling om en bonde som ville rømme fra en ondskapsfull nisse. Så han pakket sammen tingene sine og flyttet fra gården. Men det hjalp ikke, for nissen satte seg på flyttelasset (han kunne gjøre seg usynlig) og ble med bonden overalt hvor han dro. I dag bruker vi derfor dette uttrykket om folk som prøver å flykte fra problemene sine, men ikke klarer det.
I psykologi tenker man på lignende vis at man ikke kan rømme fra sine mentale disposisjoner. Man kan endre omgivelser, men så lenge man lever med en underliggende mistillit, pessimistiske fortolkninger eller andre ubevisste komplekser, vil problemet dukke opp igjen og igjen.
I dagens episode skal jeg snakke om hvordan man forstår nissen som er med på lasset i et psykologisk perspektiv, samt en del om forholdet mellom fornuft vs følelser og psykiske forsvarsmekanismer.
Velkommen til en ny episode av SinnSyn!
Avslutning
Takk for følge. Mot slutten av dagens episode ble det snakk om sublimering. Det er en såkalt moden forsvarsmekanisme.
Personer som hovedsakelig håndterer livets utfordringer på en moden måte, vil også ha evnen til å kanalisere energien som er bundet opp i ubevisste forestillinger på en konstruktiv måte. Det vil si at impulser som kanskje er sosialt uakseptable, eller erkjennelser som er følelsesmessig smertefulle, finner et uttrykk som ikke ødelegger for personens mentale balanse, mellommenneskelige eller private liv. Sterkt sinne blir ikke fortrengt for deretter å dukke opp i en voldsom eksplosjon på grunn av et mindre irritasjonsmoment i en kø utenfor et utested eller i kassa på Rema. Denne typen sinne blir derimot håndtert på en måte som virker styrkende og positivt på personens liv. I denne sammenheng snakker man for eksempel om sublimering som en forsvarsmekanisme hvor indre eller ytre stressfaktorer og overveldende følelser kanaliseres ut i ett eller annet givende prosjekt. Sinne er en følelse som kan brukes for å skape forandring. I politikk eller i andre kampsaker kan sinne være en viktig drivkraft, og i en slik kontekst kommer aggresjonen til uttrykk i form av engasjement.
Det innvendes at dette også høres ut som en måte å tilpasse seg på, altså ikke være autentisk og oppriktig med egne følelser, men snarere maskere følelsen i en mer produktiv aktivitet.
Jeg mener imidlertid at vårt ubevisste liv bebor en rekke drivkrefter som kan drifte våre små og store livsprosjekter.
Jeg synes kanskje det ligner energiforvaltning i fysisk forstand. Man kan ikke lade telefonen sin i en foss. For å bruke energien i fossefallet må man omforme den til strøm, og først da kan den gi smarttelefonen nødvendig energi. Jeg tror at vi på samme måte er et slags lokalt «Norges energi» i oss selv hvor vi må få tilgang på drivkreftene, men omforme energien slik at den bli brukbar til det formålet vi investerer i.
Og det var kanskje en del av hovedpoenget i dagens episode. Jeg var innom psykisk forsvar, nissen som er med på lasset og forholdet mellom fornuft og følelser. Takk for følge og velkommen tilbake i neste episode!
