I moderne samfunn er spørsmålet om status og sosiale hierarkier både allment og avgjørende, formende for individuelle liv og kollektive strukturer. Likevel liker vi ikke å anerkjenne at det foreligger et mer eller mindre skjult hierarki mellom mennesker. Derfor er status og sosiale hierarkier et tabu – Noe vi helst ikke snakker om. Men trolig er mye av vår motivasjon forankret i en stadig forhandling om posisjoner og status i det mellommenneskelige landskapet, enten det er hjemme, på jobb, i et klubb eller et politisk parti. Makt, innflytelse, anerkjennesle og respekt er relasjonell kapital de fleste ønsker seg, enten man innrømmer det eller ikke. Dermed vil jeg i dagnes episode forsøke å belyse den sosiale statusens psykologi, og kanskje se på et fenomen som kalles for statusangst – Det kan være frykten for å tape verdi av den typen vi høster fra andres anseelse. Så lenge status er tabubelagt, er det kanskje en del dynamikker her som foregår på et subtilt nivå, og kanskje utenfor vår bevisste oppmerksomhet. Av den grunn mistenker jeg at fokus på de sosiale hierarkiene kan tre nok en måte å gjøre det ubevisste bevisst på, og nettopp det er jo en av hovedmålsetningene her på SinnSyn. Kanskje er mye av vår motivasjon, og mer enn vi liker å innrømme, forankret i kampen om status? I så fall ka vi forstå oss selv i et større perspektiv ved å utforske statusspillene som spiller overalt hvor mennesker flokker seg sammen.
Statusens psykologi
Status, definert som individets relative sosiale posisjon innenfor en gruppe, er et fenomen som påvirker de fleste aspekter av menneskelig interaksjon. Jordan Peterson, i sin bok «12 Rules for Life», adresserer direkte hvordan status påvirker vår selvoppfatning og oppførsel. Hans første regel, «Hold hodet høyt», understreker viktigheten av å vedlikeholde en sterk og respektfull selvoppfatning som et middel for å navigere og forbedre ens posisjon i det sosiale hierarkiet. Peterson argumenterer for at vår fysiske holdning og handlinger signaliserer vår selvsikkerhet og selvverd til andre, og direkte påvirker vår sosiale og profesjonelle suksess.
Kulturelle dimensjoner av status
Alain de Bottons «Status Anxiety» bidrar med en kulturell og filosofisk ramme for å forstå hvordan samfunnets forventninger og våre egne forventninger til suksess kan føre til en dyp angst. Han argumenterer for at dette behovet for anerkjennelse er dypt rotfestet i vår kultur, og at det skaper en konstant frykt for å mislykkes ikke bare i våre egne øyne, men også i samfunnets øyne.
Narrative konstruksjoner av status
Will Storr, i sin bok «The Status Game», tar et annet grep ved å betrakte status som et spill hvor individer konstant engasjerer seg i for å vinne «poeng» i form av sosial anerkjennelse. Han påpeker at våre liv og selvoppfatninger i stor grad er narrativt drevet. Hvordan vi forteller historien om oss selv, og hvordan disse historiene blir oppfattet av andre, kan ha en enorm innvirkning på vår sosiale status.
Sosial dynamikk og statusangst
Statusangst er ikke bare et personlig anliggende, men også en funksjon av sosiale dynamikker. Individets følelse av usikkerhet og utilstrekkelighet når det gjelder deres sosiale posisjon kan føre til en rekke psykologiske problemer, inkludert depresjon, angst, og sosial isolasjon. Denne angsten forsterkes i samfunn der det legges stor vekt på individuelle prestasjoner og synlighet, noe som kan observeres i høyt konkurransedrevne miljøer og i stor grad på sosiale medier.
Teoretiske og praktiske løsninger
Hver av de nevnte tenkerne tilbyr også løsninger for å håndtere statusangst. Peterson fremmer personlig ansvar og selvforbedring som nøkler til å overvinne følelsen av underlegenhet. De Botton foreslår en revurdering av våre verdier og hva som virkelig bør telle som suksess i våre liv. Storr oppmuntrer til en forståelse av at selv om vi spiller statusspillet, har vi makt til å definere reglene og målene for oss selv.
Konklusjon
Status og sosiale hierarkier er dypt innvevd i menneskelig samhandling. Mens kampen for status kan føre til psykologisk stress og angst, tilbyr en dypere forståelse av disse dynamikkene også veier til mer meningsfylte og tilfredsstillende liv. Ved å balansere våre ambisjoner med selvaksept, og ved å revurdere hva som virkelig gir livet verdi, kan vi finne veier ut av statusangsten og mot en mer autentisk eksistens.
