#505 – Sosial sammenligningsteori

Sosial sammenligning er en naturlig del av menneskelig adferd som kan ha både positive og negative effekter. Mens det kan hjelpe oss med selv-evaluering og motivasjon, kan overdreven sammenligning føre til betydelige psykiske helseproblemer.

Når vi sammenligner oss til dårlig psykisk helse

Sosial sammenligning er en universell menneskelig tendens som har dype røtter i vår evolusjonære historie. Ifølge sosial sammenligningsteori, først formulert av Leon Festinger i 1954, sammenligner vi oss selv med andre for å evaluere våre egne evner, prestasjoner og selvverd. Denne prosessen kan gi oss verdifull innsikt og motivasjon, men kan også ha negative konsekvenser når den blir overdreven. Dagens episode skal fokusere mest på overdreven sosial sammenligning, og hvordan det å sammenligne seg med menneske man anser er bedre, har mer suksess eller andre fordeler, kan føre til en kronisk følelse av å komme til kort, være mindre verdig, noe som igjen er driveren i blant annet lavt selvbilde, angst og depresjon. Det neste spørsmålet er hvordan man eventuelt kan slutte å sammenligne seg selv med andre på en måte som skaper dårlig livskvalitet. Her er det flere tiltak man kan gjøre, og det jeg fokuserer mest på er hentet fra såkalt metakognitiv psykologi. Det handler om å tenke på hvordan man tenker. Å tenke er en handling, ikke noe som bare skjer på automatikk, og hvis man anerkejner tenkning som en aktiv handling, kan man kanskje velge noe andre tanker enn de som fører oss inn på mentale blindveier. Det høres litt for enkelt ut, og jeg vil forsøke å overbevise deg om at det er ganske enkelt, men likevel en ferdighet få mestrer – Ikke fordi det er så vanskelig, men fordi man sjelden trener på det.

Velkommen til en ny episode her på SinnSyn!

Fordeler med Sosial Sammenligning

  1. Selv-evaluering: Ved å sammenligne oss med andre kan vi få en realistisk vurdering av våre egne ferdigheter og prestasjoner. Dette kan hjelpe oss med å sette mål og forstå hvor vi står i forhold til våre jevnaldrende.
  2. Motivasjon: Å observere andres suksesser kan inspirere oss til å forbedre våre egne ferdigheter og prestasjoner. Dette kan drive oss til å arbeide hardere og oppnå mer enn vi kanskje ellers ville gjort.
  3. Sosial tilhørighet: Sammenligning kan også hjelpe oss med å føle en følelse av tilhørighet og forståelse for de sosiale normene og forventningene i våre miljøer. Dette kan styrke vår følelse av identitet og fellesskap.

Negative Konsekvenser av Overdreven Sammenligning

Mens sosial sammenligning kan være nyttig i moderate mengder, kan overdreven sammenligning ha betydelige negative effekter på vår mentale helse.

  1. Lav selvfølelse: Hyppig sammenligning med andre, spesielt i sosiale medier, kan føre til følelser av utilstrekkelighet og lav selvfølelse. Dette er spesielt tydelig når vi sammenligner oss med idealiserte versjoner av andres liv, som ofte er urealistiske og selektivt presentert.
  2. Depresjon og angst: Overdreven sosial sammenligning kan også føre til økt stress, angst og depresjon. Når vi konstant måler oss mot andre, kan vi bli overveldet av følelser av mislykkethet og håpløshet.
  3. Nedsatt livskvalitet: En studie fra 2018 publisert i Journal of Social and Clinical Psychology viste at reduksjon av tid brukt på sosiale medier kan forbedre den generelle livskvaliteten og redusere symptomer på depresjon og ensomhet. Dette understreker hvordan sosial sammenligning, drevet av sosiale medier, kan ha en negativ innvirkning på vår psykiske helse.

Metakognitiv Teori og Sosial Sammenligning

Metakognitiv teori, utviklet av Adrian Wells, tilbyr innsiktsfulle perspektiver på hvordan vi kan håndtere de negative effektene av overdreven sosial sammenligning. Denne teorien fokuserer på våre tanker om tanker, eller «metakognisjoner». En nøkkelidé i metakognitiv teori er at mange av våre psykologiske problemer stammer fra måten vi tenker om og reagerer på våre tanker, snarere enn tankene i seg selv.

Sosial Sammenligning som en Aktiv Mental Handling

I følge metakognitiv teori er sosial sammenligning en aktiv mental handling som vi kan ha kontroll over. Det er ikke noe som skjer utenfor vår kontroll, men snarere en prosess vi kan regulere gjennom bevisste strategier.

  1. Bevisstgjøring: Det første steget er å bli bevisst på når og hvordan vi sammenligner oss med andre. Dette innebærer å gjenkjenne mønstre i våre tanker og følelser som utløses av sosial sammenligning.
  2. Kognitiv distansering: Ved å utvikle evnen til å distansere oss fra våre tanker, kan vi redusere deres innflytelse på vår emosjonelle tilstand. Dette kan oppnås gjennom teknikker som mindfulness og metakognitiv refleksjon, hvor vi observerer våre tanker uten å identifisere oss med dem.
  3. Reduksjon av sammenligningsatferd: En praktisk strategi er å begrense eksponeringen for situasjoner som fremmer sosial sammenligning, for eksempel ved å redusere tid brukt på sosiale medier. Dette kan hjelpe med å bryte mønstre av negativ sammenligning.
  4. Fokus på egne verdier og mål: Ved å skifte fokus fra sammenligning med andre til å vurdere egne verdier og mål, kan vi utvikle en mer intern kilde til selvverd. Dette innebærer å sette personlige mål og jobbe mot dem, uavhengig av andres prestasjoner.

Selv-hjelpstips fra Metakognitiv Teori

Metakognitiv teori tilbyr flere selvhjelpstips som kan bidra til å redusere de negative konsekvensene av overdreven sosial sammenligning:

  1. Mindfulness-praksis: Ved å øve på mindfulness kan vi bli mer bevisste på våre tanker og følelser uten å bli fanget i dem. Dette kan bidra til å redusere negativ sammenligning og fremme en følelse av indre ro.
  2. Metakognitiv refleksjon: Øv på å reflektere over dine tanker uten å dømme dem. Spør deg selv hvorfor du sammenligner deg med andre, og om dette er nyttig eller skadelig.
  3. Sett personlige mål: Fokuser på dine egne mål og verdier, og arbeid mot dem i stedet for å bli distrahert av andres prestasjoner.
  4. Søk støtte: Snakk med en terapeut eller rådgiver om dine erfaringer med sosial sammenligning. De kan tilby veiledning og strategier for å håndtere disse tankene på en sunn måte.

Konklusjon

Sosial sammenligning er en naturlig del av menneskelig adferd som kan ha både positive og negative effekter. Mens det kan hjelpe oss med selv-evaluering og motivasjon, kan overdreven sammenligning føre til betydelige psykiske helseproblemer. Metakognitiv teori tilbyr verdifulle verktøy for å regulere denne prosessen, og ved å bli bevisste på våre tankemønstre og fokusere på våre egne mål og verdier, kan vi redusere de negative effektene av sosial sammenligning. Dette gir oss muligheten til å leve mer tilfredsstillende og autentiske liv.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.