Hør episoden her

Placeboeffekten er et velkjent fenomen, men også et kontroversielt fenomen. Kan psyken påvirke kroppen? Har måten vi tenker på en reell innflytelse på tilværelsen? I følge studier på placeboefekten er menneskets innstilling til behandlingen svært avgjørende for utbytte. Tviler man på behandlingen, har den som regel dårlig effekt. Dette gjelder ikke bare innenfor mental helse og samtaleterapi, men også innenfor medisin og kirurgi. I positiv psykologi fokuserer man på tankens kraft, og spørsmålet er om vi kan dra veksel på placeboeffekten i behandling av mennesker på en mer systematisk måte, og kanskje kalle det noe sånt som kontekstuell helbredelse?En undersøkelse foretatt av amerikanske leger i 2008 sjokkerte mange: Over halvparten av amerikanske leger innrømmer å bruke placebo i behandling av pasienter. Dette og internasjonale studier har påvist at behandling basert på placeboeffekten er svært vanlig, noe som har ført til en viss oppstandelse både blant menige og fagfolk. Hvorfor? Det skyldes i alle fall ikke mangel på studier av placeboeffekten. Placebo er et veletablert fenomen, og effektivitet har vært kjent gjennom mange år i medisinsk historie. Her er et kortfattet sammendrag av noen av de mest kontroversielle studiene på placeboeffekten.

• Pasienter har kvittet seg med vorter når leger malte dem lilla og svulster har vært krympet ved hjelp av saltvann.

• Dr. Henry Beecher brukte sukkerpiller for å lindre smerten til sårede soldater under andre verdenskrig.

• På 1970-tallet oppdaget Dr. Leonard Cobb at ”liksom” kirurgi helbredet angina smerte like godt som den reelle prosedyre.

• Pasienter som gjennomgikk kirurgi for pacemakerimplantater opplevde forbedring allerede før enhetene var aktivert.

• Folk som gjennomgikk tannkirurgi fikk like mye smertelindring fra en saltvannsoppløsning som de fikk ved bruk av faktisk morfin.

• Parkinsonpasienter som fikk falsk kirurgi i stedet for ekte implantering av menneskelige embryonale dopamin nerveceller opplevde de samme fordelene som de som hadde den virkelige operasjonen.

• Små inngrep i huden for å gi inntrykk av en ekte operasjon isteden for artroskopisk kirurgi helbredet pasienter med kne osteoarthritis like bra som en reell operasjon.

Dagens teknologi tillater forskere å sette fokus på det fysiologiske grunnlaget for placebo: hvordan forventninger, tanker, forutinntatte forestillinger og andre mentale prosesser kan påvirke forandringer i hjerneopiater, hjernens impulser og andre kroppslige prosesser.

• En nevrolog ved University of Michigan oppdaget, ved bruk av fMRI skanninger, at en placeboinjeksjon presentert som smertelindring igangsatte aktivitet i et område av hjernen som kalles nucleus accumbens (NACC). Dette er det samme området av hjernen som styrer vår forventning om belønning.

• I en annen studie ved University of Michigan brukte forskerne molekylær avbilding for å måle opiat aktiviteten i hjernen. Mens de induserte muskelsmerter på frivillige deltakere, ga de samtidig saltoppløsning som en falsk smertelindrer.Saltvannet sørget for aktivitet i de hjerneregionene som hemmer smerte og stress med hjernens naturlige opiater, nemlig endorfiner.

• Hjerneforsker Donald Pris brukte fMRI teknologi til å skanne hjernen til pasienter med fordøyelsesbesvær (irritable bowel syndrome). Mens de gjennomgikk en smertefull prosedyre, fikk pasientene det de trodde var smertelindrende preparater. Placebo medisinen reduserte smerten, og i tillegg oppdaget Donald Pris en redusert hjerneaktivitet i fem av de regionene som registrerer smerte.

En rekke studier antyder også hvilke faktorer som påvirker effektiviteten av placebo. Falsk kirurgi virker bedre enn injeksjoner; injeksjoner fungerer bedre enn falske piller, kapsler er mer effektivt enn tabletter, større piller fungerer bedre enn mindre piller, mange piller fungerer bedre en få piller, dyre ”medisiner” fungerer bedre en billige ”medisiner” etc.

Det største problemet med placebo er de etiske overveielsene man bør gjøre seg i forhold til bruk av placebo som intervensjon. Er det moralsk og etisk forsvarlig av en lege å feilinformere eller villede en pasient?

Her er det åpenbare etiske utfordringer, men kan det tenkes at vi kan vinne en del helse for egen maskin ved å dra veksel på placeboeffekten som fenomen? Jeg mener at en del meditative teknikker og mindfulness kan finne mange av sine helsegevinster i en variant av placeboe. Ikke bare det at meditasjon kan fungere fordi vi tror på det, men også fordi meditasjon handler om å innta en ikke-dømmende, eller ikke-fortolkende holdning til det som viser seg i bevisstheten. Når vi hele tiden tenker at en følelse er feil, situasjonen vi befinner oss i burde vært annerledes, vi selv burde mestret jobben bedre og andre mennesker burde tenkt mer som oss, og andre tanker som hele tiden fortolker enhver situasjon som mindre tilfredssrtillende, er kanskje hovedårsaken til psykiske plager, misnøye og indre mentale spenninger. I mindfulness lærer man seg å akseptere det som er sånn som det er, og man lærer seg å innta en ikke-fortolkende eller ikke-fordømmende holdning til seg selv og livet for øvrig. I en slik setting drar man egentlig ikke veksel på placebo-effekten, men men unngår noceboeffekten, altså den effekten som virker motsatt av placebo-effekten. Nocebo-effekten dreier seg om at man tror at noe går galt, at man har pådratt seg en bivirkning fra en medisin eller har havnet i ett eller annet ufør, og siden man forventer smerte og ulykke, er det nettopp det man til en viss grad opplever.Begrepet nocebo er et latinsk ord og betyr «jeg skal skade». I medisinsk faglitteratur ble begrepet introdusert av Walter Kennedy i 1961. Han brukte det for å beskrive motsatsen til placeboeffekten.

I likhet med placebo er også nocebo definert ved at det skyldes noe som i seg selv er uvirksomt, for eksempel en biologisk virkningsløs sukkerpille. Selve noceboeffekten oppstår ved at informasjonen som gis sammen med sukkerpillen skaper negative forventninger til effekten av behandlingen, eller utløser en lært respons som gir negative kroppslige reaksjoner som for eksempel følelse av angst, stress, eller økt smertefølelse.

I dagens episode skal jeg se på hvordan våre holdninger og fortolkninger kan forme alle våre opplevelser av livet. Vår innstilling til livet spiller en enorm rolle, og dersom man går rundt med mye selvkritikk eller pessimisme installert i sitt psykiske fortolkningssystem, kan det forpeste livet på en ganske inngripende måte. Å lære seg en teknikk hvor man inntar en mer åpen og mindre fordomsfull holdning, kan vise seg å ha enorme helsegevinster.