I dag skal vi dykke ned i det store spørsmålet om rettferdighet – Ordet som får enhver advokat til å smile og enhver filosof til å rive seg i håret. Denne gangen gjør jeg det lettbeint og litt flåsete som en del av underholdningen på filosofifestivalen i Kragerø.

Hør hele episoden (og hele kvelden) her

Vi skal altså utforske rettferdighetens forviklinger. Hva er egentlig rettferdighet? Og enda viktigere, hvordan i all verden kan vi føle sterkt for noe eller dømme noen hvis vi ikke engang er sikre på at vi har fri vilje? Det er jo som å bli bedt om å dømme en bakekonkurranse uten smaksløker!

La oss si at du sitter der, godt plantet i sofaen, med en kopp kaffe i hånden og katten din, som ikke bryr seg om rettferdighet, krøllet sammen i fanget. I en slik situasjon er det lite sannsynlig at du tenker på fri vilje, men la oss si at du gjør det. Kanskje er det selvfølgelig for deg at du har fri vilje, men hva om du ikke har det? Hva om hver gang du velger å spise en ekstra sjokoladebit, er det egentlig din hjerne som har planlagt det hele veien utenfor din bevisste oppmerksomhet? Noen ganger føles en del filosofiske problemstillinger helt håpløse, og men ikke mindre spennende. Jeg er på filosofifestivalen i Kragerø for syvende eller åttende året på rad, og denne gangen er tema rettferdighet.

Jeg sitter i en bar på kveldstid for å reflektere litt uanstrengt om rettferdighet, og det er naturlig å utfordre konseptet opp mot spørsmålet om fri vilje.

Hvordan kan vi egentlig bedømme noe som rett eller urettferdig hvis vi ikke engang er sikre på om vi har kontroll over våre egne handlinger? Det er som å prøve å dømme en fotballkamp hvor spillerne er marionetter, og vi er bare de forvirrede tilskuerne som prøver å finne ut hvem som trekker i trådene.

I denne episoden skal vi grave dypere i disse spørsmålene med en spade av naivitet. Klokken nærmer seg 20.30 på en lørdagskveld i Kragerø. Det er sommer og varmt, og baren i Victoriahaven er fullsatt med filosofi-entusiaster. Mitt bidrag denne kvelden skal være underholdene, og dermed kan jeg ikke behandle tematikken med altfor mye seriøsitet. Velkommen til en hyggelig kveld i Kragerø 1. juni 2024.

Og siden jeg nå inviterer deg til fjordårets filosofifestival i Kragerø via denne episoden, kan jeg jo også minne deg på at denne festivalen holdes hvert år i månedsskifte mai/juni. Og hvis du liker å tenke på ting du ikke har tenkt på før, og få hjelp til å tenke nytt om ting du har tenkt på lenge, så kan det hende at du burde ta turen til idylliske Kragerø om noen uker. Sannsynligvis er jeg der, fordi det er slik jeg liker å starte sommeren. Hvert år i Kragerø blir jeg litt brun og litt klokere, og det legger grunnlaget for en god sommer. Velkommen til en av de mer lettbeinte episodene av SinnSyn.

Avslutning

For deg som hører dette på den åpne podcasten, er vi snart ved veis ende. Men kvelden i Kragerø slutter ikke her. Vi skal nemlig ha årets runde med filosofisport, og denne gangen kjemper jeg blant annet mot Kalle Moene. Karl Ove «Kalle» Moene er en norsk økonom og professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er vel sannsynligvis Norges mest kjente økonom og en fantastisk tenker. Han er hyggelig, klok og en viktig stemme. Jeg har stor respekt for Kalle Moene, og jeg liker at en økonom er så frittalende og tydelig som han. Økonomi er noe jeg selv har problemer med å forstå, og interessere meg for, men tematikken blir super-interessant når Kalle snakker om det. Denne kvelden skal vi imidlertid ikke snakke om økonomi, men vi er på hvert vårt lag i kampen om de beste «ideene». Det skal arrangeres filosofisport, og det kommer i kjølvannet av mitt innlegg som du akkurat hørte. Hvis du vil være med oss videre, og høre hvordan jeg og andre filosofer takler å måtte forsvare et standpunkt, eller takler å komme opp til muntlig eksamen på en scene foran et stort publikum uten å vite hva vi skal eksamineres i, så kan du fortsette å høre denne episoden i sin fulle lengde via medlemskap i mitt mentale treningsstudio, enten via SinSyn-appen eller via Patreon.com/sinnsyn. Som medlem hos SinnSyn via min app eller Patreon, kan du altså bli med oss videre inn i den filosofiske natten i Kragerø. Håper du dukker opp til neste innslag, og hvis ikke, vil jeg bare si takk for i dag og på gjenhør her på den åpne podkasten , neste uke, eller i en tidligere episode.

Hør ele epsidoen via SinnSyn-appen: https://www.sinnsyn.no/download/

Eller via Patreon: https://www.patreon.com/sinnsyn

Men for deg som allerede hører denne episoden via Patreon eller SinnSyn-appen, så er du på rett sted og du er en lytter som sørger for at denne podcasten lever. Tusen takk for det! Nå skal vi altså til filosofisport, og jeg vil begynne med å forklare hva det egentlig er for noen.

Filosofisport:

Når vi tenker på sport, ser vi ofte for oss fysiske aktiviteter som krever styrke, utholdenhet og smidighet. Men filosofisport handler mer om mentale muskler enn fysiske? Det er ret og slett en lek med tankens grenser der de stakkars utvalgte på scenen i Kragerø skal bryner seg på livets store spørsmål uten å være forberedt.

Hva er filosofisport?

Filosofisport er en intellektuell konkurranse hvor deltakerne utfordres til å løse komplekse filosofiske problemer, diskutere etiske dilemmaer, og bryne seg på abstrakte begreper. Tenk på det som en blanding av en debattklubb, en skrivekonkurranse, og en mental hinderløype. Det handler om å bruke logikk, kritisk tenkning, og kreativitet til å utforske dype spørsmål. Og man har kort tid på seg, stort sett bare ett minutt.

Historisk bakgrunn

Selv om begrepet filosofisport kan virke nytt, har ideen røtter tilbake til antikken. I antikkens Hellas holdt filosofer som Sokrates, Platon og Aristoteles diskusjoner og debatter som en form for intellektuell trening. Disse diskusjonene var ikke bare akademiske øvelser, men også en måte å forstå verden på og forbedre samfunnets moral og kunnskap.

I moderne tid har akademiske konkurranser som debattmesterskap og logikk-olympiader bidratt til å formalisere denne formen for intellektuell konkurranse. Filosofisport tar det et skritt videre ved å inkludere elementer fra både filosofi og andre disipliner som psykologi, sosiologi og litteratur.

Hvordan fungerer filosofisport?

En typisk filosofisport-konkurranse kan være strukturert på ulike måter. Her er noen vanlige formater:

1. Debatter: Deltakere diskuterer et gitt tema, for eksempel «Er fri vilje en illusjon?» eller «Er det moralsk forsvarlig å lyve under visse omstendigheter?» Dommerne vurderer deltakerne basert på deres argumentasjon, logikk, og evne til å svare på motargumenter.
2. Essaykonkurranser: Deltakere skriver essays om komplekse filosofiske emner. De vurderes på klarhet, originalitet, og dybden i deres analyser.
3. Problemløsing: Deltakere får presentert et filosofisk problem eller dilemma som de må løse eller analysere på en kreativ og innsiktsfull måte.
4. Logiske gåter: Konkurranser der deltakerne må løse logiske og matematiske problemer som krever dyp tenkning og kreativ problemløsning.

Fordelene med filosofisport

Filosofisport kan virke som en nisjeaktivitet, men det har mange fordeler som strekker seg utover det akademiske. Her er noen av dem:

1. Utvikling av kritisk tenkning: Deltakere lærer å analysere komplekse problemer, veie ulike perspektiver, og utvikle klare, koherente argumenter.
2. Forbedret kommunikasjon: Gjennom debatter og essays blir deltakerne bedre til å uttrykke sine tanker klart og overbevisende.
3. Økt kreativitet: Filosofisport oppmuntrer til å tenke utenfor boksen og finne nye måter å forstå og løse problemer på.
4. Etisk bevissthet: Ved å diskutere etiske dilemmaer og filosofiske spørsmål, blir deltakerne mer bevisste på de moralske implikasjonene av sine handlinger og beslutninger.
5. Mentalt velvære: Å engasjere seg i dyp tenkning og intellektuelle utfordringer kan være berikende og gi en følelse av prestasjon og tilfredsstillelse.

Hvordan komme i gang med filosofisport?

Hvis du er interessert i å prøve filosofisport, finnes det flere måter å komme i gang på:

• Bli med i en debattklubb: Mange skoler og universiteter har debattklubber som regelmessig arrangerer konkurranser og diskusjoner.
• Delta i skrivekonkurranser: Se etter essaykonkurranser på nett eller i akademiske tidsskrifter.
• Start en filosofigruppe: Samle noen venner eller kolleger og arranger regelmessige diskusjoner om filosofiske temaer.
• Utforsk online ressurser: Det finnes mange nettbaserte plattformer og forum hvor du kan delta i filosofiske diskusjoner og utfordringer.

Avsluttende tanker

Filosofisport er en spennende og berikende aktivitet som kombinerer intellektuell utfordring med personlig vekst. Enten du er en erfaren filosof eller bare nysgjerrig på livets store spørsmål, kan filosofisport gi deg nye perspektiver og en dypere forståelse av verden rundt deg.

I Kragerø gjør vi det først og fremst som underholdning, og mye av målet er å kaste ett så skrått blikk som mulig på temaene vi får servert. Imidlertid mener jeg at øvelsen er uhyre interessant. Særlig når man blir bedt om å argumentere for et bestemt synspunkt, og deretter skal argumentere for motsatt synspunkt i neste runde. Jeg mener at det kan avstedkomme en slags mental fleksibilitet som jeg tro er en viktig egenskap for psykisk helse. Jeg har jo ved gjentatte anledninger påstått at psykisk helse ligner en form for fundamentalisme, hvor man har låst seg fast i en snever og bombastisk oppfattelse av seg selv, sin verdig og sin kompetanse som menneske. Når man tviholder på en bestemt oppfattelse av seg selv, og sørlig hvis den er dyster og negativ, blir man låst fast i et mentalt fengsel hvor det er vanskelig eller umulig å manøvrere. Evnen til å tenke mer fleksibelt, annerledes, motsatt eller i revers, er ofte det man trenger for å komme seg ut av mentale blindgater. Av den grunn tenker jeg at filsosofisport er en øvelse de fleste kan ha nytte av. Jogging gir oss bedre kondis, mens filosofisport gjør oss mer mentalt fleksible.

Så hvorfor ikke prøve det ut? Hvem vet, kanskje du finner ut at tankens lek er den mest givende sporten av alle! Og er kommer et eksempel på hvordan det kan gjøres. Klokken er snart 21.30 og deltakerne kalles opp til scenen for dysts. Alle er like nervøse, for her er det mulig å drite seg ut på svært mange måter. Velkommen til filosofisport i Kragerø 2. juni 2024.