Dalai Lama i psykologisk perspektiv

Som åndelig leder er Dalai Lama en liberal skikkelse. Han snakker ofte på tvers av ulike religioner og visdomstradisjoner, og han hevder at det viktigste er å utvikle våre grunnleggende menneskelige egenskaper.

Elefantlignelsen

Elefantlignelsen handler om at blinde menn skal føle og ta på en elefant. De tar på hvert sitt område av elefanten og blir bedt om å beskrive det de oppfatter. Den ene merker benet og beskriver en søyle, mens den andre tar på snabelen og beskriver en slange og den tredje tar på haledusken og beskriver en kost. Det blir en voldsom diskusjon med store uenigheter. Slik er det med mennesker som bare har sett ett aspekt av virkeligheten, men likevel påstår å ha sett alt.

Evnen til å se det store bilde

Denne artikkelen er på mange måter inspirert av Dalai Lamas bøker og livsfilosofi. Dalai Lama er en forbløffende mann som gjennom sin posisjon som åndelig leder på sett og vis utøver en viss innflytelse på verdenssamfunnet. 10. mars 2011 forteller han imidlertid at han vil gå av som politisk leder for den tibetanske eksilbevegelsen, men det hindrer ikke at han blir stående som en anerkjent og respektert åndelig leder. Når vi har mennesker i sentrale posisjoner, som bare har sett noen få deler av elefanten, men oppfører seg som om de forstår hele bildet, har vi et problem. For hele menneskeheten og klodens ve og vel, er det avgjørende at mennesker med innflytelse har evnen til å innta et større perspektiv. Jeg trekker her frem Dalai Lama fordi jeg mener at dette er et menneske som faktisk besitter en slags innfølende forståelse for ”hele elefanten”. I et forsøk på å undersøke hvorvidt dette medfører riktighet, vil jeg dra veksel på en psykologisk og sosiologisk utviklingsteori om menneskets bevissthet.

Den nevnte teorien kalles spiraldynamikk og den antar at menneskets bevissthet utvikler seg gjennom forskjellige nivåer, og hvert nytt nivå representerer et større tilfang av perspektiver på tilværelsen. Dersom mennesket evner å bevege seg langt opp i ”bevissthetshierarkiet”, forekommer det et slags kvantesprang hvor det åpenbarer seg en dyp innsikt i menneskets natur og beveggrunn. På dette nivået har man evne til en genuin innlevelse i andre mennesker og utviser en finfølende forståelse for ulike perspektiver. Samtidig evner man å uttrykke seg på en måte som ikke borger for konflikt og uvennskap, men snarere legger grunn for forståelse og forsoning. Mennesker som har slike ekstraordinære evner, har, i følge spiraldynamikken, beveget seg fra førstegenerasjonsbevissthet til andregenerasjonsbevissthet.

La oss gjøre dette litt klarere før vi vender oss til hans Hellighet, Dalai Lama. Jeg vil også gjøre oppmerksom på at det selvfølgelig ikke går an å lage noen bæredyktig analyse av Dalai Lama på bakgrunn av en teori som denne, og i så henseende er overskriften av en fleipete karakter. Dog vil jeg mene at blant annet teorien om bevissthetsutvikling eller menneskets mentale evner i forhold til å sjonglere mange perspektiver og hensyn på en gang, er en god innfallsvinkel til en litt annen forståelse av mennesket. Jeg har dessverre aldri møtt Dalai Lama, og derfor må jeg selvfølgelig basere meg på hans opptreden i media, hans handlinger og uttalelser. Da håper jeg at det var tilstrekkelig med forbehold, og fortsetter med en svært kort presentasjon av teorien til Clare Graves om spiraldynamikk.

Første og andregenerasjonsbevissthet

At mennesker med ulik bakgrunn fra ulike kulturer i mange sammenhenger tenker forskjellig, er ganske innlysende for de fleste av oss. Det som kanskje ikke er fullt så innlysende og vidkjent er at måter å tenke på ofte lar seg gruppere i verdisystemer forankret på et bestemt psykologisk utviklingsnivå. Don Beck og Christopher Cowan (1996) har videreutviklet en modell som nettopp anskueliggjør menneskets bevissthetsutvikling i en skarpsindig psykologisk og sosiologisk modell som kalles spiraldynamikk. Jeg skal som nevnt ikke presentere denne modellen i sin helhet, men kort nevne at det er snakk om et titall ulike bevissthetsnivåer med ulike karakteristika. Disse nivåene deles også inn i to hovedgrupper som jeg har valgt å kalle førstegenerasjonsbevissthet og andregenerasjonsbevissthet.

Forskjellen på disse to bevissthetsnivåene kan forklares på en enkel måte med henvisning til elefantlignelsen. Førstegenerasjonsbevissthet blir delt inn i omtrent syv nivåer, hvorav hvert nytt nivå representerer et tilfang av nye perspektiver på tilværelsen. Bevisstheten utvikler seg i takt med evnen til å innta stadig flere perspektiver. Når man fanges i følelsesmessige konflikter, blir man ofte ensporet og rigid. Dersom man har gode evner til refleksjon, klarer man ofte å innhente nye perspektiver selv i emosjonelt pressede situasjoner, noe som er “psykologisk klokt”. Desto flere perspektiver vi klarer å sjonglere på en gang i våre livsprosjekter, desto flere nyanser og veloverveide avgjørelser klarer man å ta.

Når vi snakker om førstegenerasjonsbevissthet kan man ha flere ulike perspektiver tilgjengelig, men man ser ikke hele elefanten. Ved overgangen til andregenerasjonsbevissthet stiller det seg imidlertid annerledes. Her har man virkelig et stort arsenal av livsperspektiver tilgjengelig, og man klarer å håndtere dem på en integrert måte. Andregenerasjonsbevissthet har dessuten en enorm innsikt og finfølelse for andres perspektiver, noe som gjør at de unngår konflikt. De kan forstå og inkludere mange innfallsvinkler, og samtidig evner de å rangere og handle ut i fra et komplekst bilde. Det er også en åndelig komponent ved andregenerasjonsbevissthet som skiller seg fra åndelighet på førstegenerasjonsnivå. Mennesker med bevissthetskapasitet på andregenerasjonsnivå har evnen til å se hele elefanten, eller i alle fall en dyp innsikt i at livet består av et flettverk av ulike systemer som krever ulike innfallsvinkler.

Noen vil kalle overgangen til andregenerasjonsbevissthet for et kvantesprang i menneskets åndsevner. På verdensbasis regner man med at omtrent 1 prosent av befolkningen har et gravitasjonspunkt i andregenerasjonsbevissthet, og denne lille eliten har omtrent 5 prosent av makten. Dette rapporteres av Wilber i boken A theory of everything (2001, p. 13). Blant annet nevnes navn som Gandhi, Pierre Teilhard de Chardin og Dalai Lama, som er omdreiningspunktet for de neste avsnittene.

Med referanse til filosofen Daniel Goleman vil jeg oppsummere det tilfanget av mental kapasitet som dukker opp i andregenerasjonsbevissthet. I boken Destruktive følelser skriver han følgende:

Enhver kan kort sagt lære at have opmærksomheden udelt rettet mod en enkelt genstand – og andvende den opnåede egenskab til et hvilket som helst menneskelig formål, fra barnepleje til krigsførelse. Men mod til sand indføling og universell medfølelse vidner om en godhed, der ikke alene er spirituelt beundringsværdig, men også kendetegner en person som i sandhed usædvanlig.” (Goleman, 2003, p. 49).

Etikk for et nytt millennium

Det er etter å ha støtt på boken Ethics for the new millennium (1999) av Dalai Lama at jeg kommer i tanker om spiraldynamikk i forhold til denne åndelige lederen. Flere av hans bøker har gitt meg en forståelse for hans genuine vesen, men etikk for ett nytt millennium var den boken som virkelig ga assosiasjoner til bevissthetsutvikling. Noe av det viktigste ved denne boken er tankene om en høyere form for etikk basert på det som kanskje kan kalles en universell form for rettferdighet. Dersom man ser tilbake på verdens religiøse eller åndelige overbygning de siste 5000 årene, er det påfallende hvordan mange religioner synes å tviholde på sin egen kulturelle og sosiale etikk basert på diverse gudfryktige doktriner. Dette kan lett forkludre den mer universelle, krysskulturelle, fellesmenneskelige og overgripende etikken som nødvendigvis transcenderer de mer spesifikke etiske kodeverkene innenfor et bestemt religiøst system. Ved førstegenerasjonsbevissthet forholder man seg til mer eller mindre fastlåste kodeverk og nedfelte regler i forhold til justis og alminnelig livspraksis. Problemet er at disse kodeverkene ofte kan være fordømmende og ekskluderende i forhold til noen grupper, og nettopp dette aspektet borger for krig og konflikt. Mentaliteten på andregenerasjonsnivå er angivelig av et helt annet kaliber. Her har man evnen til å forstå alle de ulike perspektivene, kodeverkene og beveggrunnene for mennesker på ulike nivåer, men forståelse og innlevelse må også suppleres av evnen til å ta stilling eller beslutte noe. Jeg har lenge lurt på hvordan man kan se for seg generelle ”leveregler” i følge andregenerasjonsmentalitet, og det var i møte med Ethics for the new millennium (1999) at jeg tenkte at disse ideene muligens kunne stå for en type etikk og moral som beveger seg langt over alle de middelmodige etiske regelverkene vi opererer med i verdenssamfunnet per i dag.

Andregenerasjonsbevissthet handler ikke om moral i religiøs forstand, men om moral i en universell, levende og bevisst fasong. Den er ikke betinget av eksterne regler som de ti bud, men baserer seg på betraktninger som tar hensyn til mennesket inkludert den konteksten mennesket opererer ut i fra. Er man ond dersom man flyr inn i World Trade Center, eller forholder man seg til en virkelighetsforståelse hvor denne handlingen faktisk er edel? Poenget ved andregenerasjon er en dyp innsikt og forståelse for idégrunnlaget eller det kulturelle bakteppe mennesker handler ut i fra.

Mentaliteten ved andregenerasjonsbevissthet er ikke tuftet på selviske motiver (eksempelvis unngå straff fra Gud), men baserer seg på genuine velgjørende og verdenssentriske hensikter. Med verdenssentrisk mener jeg å uttrykke et psykologisk utviklingstrinn som har stor kapasitet til å forstå mange perspektiver. Mye forskning og teori tyder på at mennesket beveger seg fra å være egosentrisk til etnosentrisk og eventuelt opp mot verdenssentrisk. På egosentrisk nivå er man opptatt av egne behov (barnet), mens i en etnosentrisk modus (konformitet) evner man å innta flere perspektiver, men kun de perspektivene som holdes av kulturen (Etnosentrisme kommer fra gresk/latin og betyr sentrert om sitt eget folk.). Dersom man er et ganske enestående menneske, og klarer å kaste et kritisk blikk på de ledende ideene og holdningene i sin egen kultur, er det mulig at man evner å innta et verdenssentrisk ståsted. Det er først på et slikt nivå at man kan øyne en menneskelig etikk som transcenderer den enkelte religionens påbud og ”moralske regler” eller den enkelte kulturs særegne normer.

Noe av dette er også Dalai Lamas budskap i Ethics for a new millennium (1999). Som åndelig leder er Dalai Lama en svært liberal skikkelse. Han fremhever på den ene siden de store visdomstradisjonene som en åndelig vei til menneskelig lykke, men han påpeker også at mennesket ikke nødvendigvis trenger et religiøst system for å finne veien til lykke. Det avgjørende i følge Dalai Lama er at vi utvikler det han kaller våre grunnleggende menneskelige egenskaper. Den første av disse er kjærlighet og medfølelse, men han snakker også mye om tålmodighet, toleranse, sjenerøsitet og ydmykhet. Disse egenskapene forutsetter en grad av indre disiplin og selvtillit, og det er en slik åndelig disiplinering Dalai Lama gjør seg til talsmann for. Hvordan man utvikler sin indre styrke spiller ingen rolle for Dalai Lama. Man kan praktisere kristendom, islam, jødedom, hinduisme, buddhisme, psykoterapi, yoga, meditasjon eller noe annet, men det viktigste er at man utvikler sine velgjørende egenskaper og menneskelige bevissthet. Dalai Lama (2008) har blant annet skrevet en bok som heter Det gode hjerte – en buddhistisk synsvinkel på Jesu lære. Boken er en dialog mellom kristendom og buddhisme hvor Dalai Lama avviser antydninger om at buddhismen og kristendommen har forskjellige eller uforenelige språklige uttrykk for de samme vesentlige sannhetene.

På mange måter er Dalai Lamas filosofi i tråd med spiraldynamikken og teorien om bevissthetsnivåene. Han er opptatt av at mennesker utvikler sin bevissthet nettopp fordi det fordrer mer livskvalitet og større grad av medmenneskelighet. Buddhismen er kanskje også et av de mest sofistikerte systemene for åndelig utvikling? I følgende sitat er det verdt å merke seg de ”religionsrelativistiske” holdningene til den åndelige lederen, og jeg vil berømme hans inkluderende spirituelle bestrebelser.

 

This, then, is my true religion, my simple faith. In this sense, there is no need for temple or church, for mosque or synagogue, no need for complicated philosophy, doctrine, or dogma. Our own heart, our own mind, is the temple. The doctrine is compassion. Love for others and respect for their rights and dignity, no matter who or what they are: ultimately these are all we need. So long as we practice these in our daily lives, then no matter if we are learned or unlearned, whether we believe in Buddha or God, or follow some other religion or none at all, as long as we have compassion for others and conduct ourselves with restraint out of a sense of responsibility, there is no doubt we will be happy.” (Dalai Lama, 1999, p. 234).

 

Dalai Lama påpeker at mange barn i dagens samfunn er brakt opp til kunnskaper, men at de i alt for liten grad får opplæring og trening i medfølelse. En negativ konsekvens av dette mener han er en mer aggressiv rivalisering blant elever i skolen, grådighet og i verste fall en slags forakt mot vanskeligstilte.

Dalai Lama er svært interessert i vitenskap, og han er kjent for uttalelser som antyder at han gjerne inkluderer vitneskapen i sin livspraksis. Det er også lett å kalle ham en kulturrelativist, og et av hans hovedpoeng er at fornuft og følelser kan forenes i en større helhet. Dermed er det mulig han strekker seg opp mot andregenerasjonsbevissthet, men jeg vil påpeke at slike ”psykologiske” antakelser ofte er premature eller i beste fall tilsynelatende.

Dalai Lama er i mine øyne en usedvanlig åpen person. Han tilstreber hele tiden en genuin forståelse og innlevelse i andres perspektiver, og jeg er sikker på at han blir stadig ”rikere” på denne måten. Som nevnt vil han eksempelvis gjerne integrere vitenskap for å videreutvikle sin livsfilosofi, men han vil aldri oppgi sin åndelighet til et smalt vitenskapelig perspektiv som reduserer livets mysterier til statistikk. Man kan kanskje betrakte førstegenerasjonsbevissthet som forskjellige noter tilfeldig spredt utover et ark. Postmodernismen, som det siste ”mentale nivået” ved førstegenerasjonsbevissthet, har virkelig gjort en hederlig og inkluderende innsats for å samle alle notene, mens det er først ved overgangen til andregenerasjon at man er i stand til å lage en melodi. Igjen er vårt håp at verdensledere og fremtredende organisasjoner er gode komponister som kan dirigere et ”ustemt orkester”. Vi er ikke tjent med mange instrumenter som kjemper om å lage den høyeste lyden. Vi er tjent med et orkester som kan skape vakre melodier. Når jeg hører Dalai Lama snakke, hører jeg spor av slike melodier.

Intet problem, ingen mental lidelse eller destruktiv følelse kan fordrives gennem en enkelt ting. Man er alltid nødt til at bruge mange forskjellige indfallsvinkler, mange forskjellige mentale faktorer, mange forskjellige måder at forstå sagen på. Det er mer kompliceret end blot ´Her har vi problemet, og her er modgiften.´” (Dalai Lama i: Goleman, 2003, p. 221,).

Under har jeg lagt til noen videoer med Dalai Lama. Ta en titt, og bedøm selv hvorvidt denne mannen evner å lage etikk og musikk i kraft av sin åpenhet for andre perspektiver og innfallsvinkler til livets mysterier.

Anbefalt litteratur

Å lese Dalai Lama kan av og til virke litt banalt. Mange av hans grunnprinsipper er enkle og likefrem: Ha medfølelse og empati med andre. Sorg og lidelse er en naturlig del av livet. Ytterligheter er ikke av det gode. Alle har rett til lykke. Mitt råd er likevel å gi det en sjanse. Etter hvert som han setter sin livsfilosofi inn i praksis, åpenbarer det seg en sofistikert og velbegrunnet livsholdning som kan være til nytte for de fleste av oss. Når hans enkle prinsipper får lov til å utfolde seg gjennom hans bøker, forstår vi langsomt at dette er filosofi som kan hjelpe oss å bekjempe sinne, sjalusi, angst og bekymring. Han viser oss gang på gang hvordan vi kan utvikle en genuin medfølelse, og hvordan dette er springbrettet for å kunne utvikle større sinnsro og bli lykkeligere. Jeg vil først og fremst anbefale boken som er skrevet av den amerikanske psykiateren Howard C. Cutler, M.D. basert på samtaler med Dalai Lama. Boken heter Kunsten å være lykkelig – en håndbok i å leve.

Kilder

Beck, Don & Cowan Christopher (1996). Spiral Dynamics : Mastering Values, Leadership, and Change (Developmental Management). Blackwell Business.

Dalai Lama (1999). Ethics for the new millennium. Riverhead Books A member of Penguin Putnam Inc., New York.

Dalai Lama (2008). Det gode hjerte – en buddhistisk synsvinkel på Jesu lære. Arneberg Forlag.

Goleman, Daniel. (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.

Wilber, Ken (2001b): A Theory of Everything: An Integral Vision for Business, Politics, Science and Spirituality. Shambhala Publications, USA.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

  1. Dette er aktuell kunnskap å legge seg på hjertet. Det er fint at wbpsykologen kan fungere som en “bro” til visdom ved å referere til litteratur som de ferreste av oss leter etter i bokhyllene på bibloteket eller i bokhandleren.
    De aller fleste av oss kommer opp i situasjoner i livet der vi føler oss hjelpeløse til å finne løsninger eller å forstå hva som skjer med oss. Grunnen til dette er ofte at vi ikke evner å se oss selv i et større perspektiv. En ny og ofte uventet livssituasjon kan derimot bringe oss inn i nye tankemønstere og gi helt andre nye perspektiver i våre liv. Tiden det tar å få avstand til den aktuelle hendelsen kan være høyst forskjellig og noen trenger hjelp til å få dette til. Uansett om vi greier det på egen hånd eller ei kan dette kan gi grobunn for dypere forståelse og økt livskunnskap. Likevel kan det hende at vår nye kunnskap i første omgang kun relateres til den spesielle situasjonen vi har vært midt oppe i. For å bringe denne kunnskapen opp på et høyere nivå fordrer det å se overføringsverdien vår opplevelse har for oss i andre sammenhenger. Den kan også ha relevans for andre som kommer opp i lignende situasjoner. Det å bry seg om hverandre og dele andres sorg og lidelse kan gi oss noe av denne kunnskapen om livet og hjelpe oss et stykke på vei før vi selv står midt oppe i det.
    Det er betryggende å vite at vi mennesker har de iboende anlegg for å kunne lære å komme høyere i bevissthetsspiralen. Som Dalai Lama sier: I vårt eget hjete og sinn har vi vårt tempel. “En lære om medfølelse.” Vise empati, respekt for andres verdighet uansett hvem de er og hva de er.
    Den gyldne regel er kanskje den “broen” vi trenger for å komme dit med oss selv og å forstå andre relgioner og trosretninger.
    Dalai Lama er utvilsomt en åndelig leder for menneskeheten. En leder som kan lære folket til å lede seg selv er en god leder.

  2. En flott og varm artikkel!

    Tre av mine favoritter er Dalai Lama, Gandhi og Martin Luther King.

    Når jeg leser art., er det flere ord som dukker opp i positiv forstand, som bl.a. : Livserfaring, medmenneskelighet, forståelse, helhetlig menneske…syn, sosiale antenner, innsikt, refleksjon, empati, sympati, rettferdighet, livsvisdom og respekt! Visdommen kommer med erfaringen. Jo yngre vi er jo mer påståelig er vi, men under levd liv kommer erfaringene, og forhåpentligvis gjør oss større som menneske, men det krever at vi er våkne,- har lært oss å se og lytte. Vi starter livet som ny, etterhvert blir vi kompetente, kyndig for så å bli mester, men dette krever en sunn og reflekterende utvikling – i det miljøet vi omgir oss med. Visdom handler om helhet, ikke ensidig fokusering og eller sort/hvit tenkning.

    Jeg tenker også på barn og mobbing, som det med rette, fokuseres veldig mye på for tiden, og viktigheten av å ikke tenke sort/hvitt. Det er positivt for utviklingen og la barna tåle litt erting og uskadelig motgang, for på denne måten å lære seg konfliktløsninger, da det vil gjøre barnet bedre rustet til å møte den virkelige verden og dette må da heller ikke blandes sammen med mobbing som er en gjentagende og ødeleggende atferd som ikke skal oversees. Alfabetet har flere, og skal ha flere,
    bokstaver enn A og Å og her gjelder det å finne en noenlunde balanse. Synes samfunnet i dag bærer mye preg av sort/hvit tenkning, noe som jo mangler sunne refleksjoner, og dette er skadelig for ikke å si farlig i de fleste sammenhenger!

    Vi er født med empatiske egenskaper, men trenger en sunn oppvekst – omsorgsfullt miljø, for å utvikle den. Hvis vi bare kunne forstå, i møtet med den annen, empatiens viktige budskap, sett utfra et helhetlig menneskesyn og ikke, i utgangspunktet, trekke en konklusjon før vi kjenner sammenhengen, tror jeg dette ville utviklet oss til medmenneskelighet i stedet for ei kampklar holdning og samarbeidet om verdensfred kunne kanskje øynet en mulighet!

Comments are closed.