Empati som terapeutisk metode

Som psykolog møter man mennesker som er sinte, usikre, redde, nedtrykte, desperate og paniske, og det eneste som åpner situasjonen for forandring, er terapeutens evne til å forstå pasientens virkelighet.

For å fungere som samtaleterapeut, er det en forutsetning at man har gode evner til empatisk innlevelse. Den viktigste treningen man gjennomgår som psykolog og psykoterapeut, handler sannsynligvis om evnen til å forstå forskjellige språkspill og virkelighetsoppfattelser, noe som på sett og vis er forutsetningen for empati. Empati er evnen til å sette seg inn i en annen opplevelsesmodus eller en annen livsorientering, hvorpå det blir mulig å forstå andres handlingsgrunnlag og dermed sympatisere med de reaksjonene som kommer i ulike situasjoner, selv om disse virker både skadelige og irrasjonelle.

Som psykolog arbeider man med mennesker i krise og mennesker som sliter med blant annet angst og depresjon. Når jeg sitter i samtale med en deprimert person kan jeg til en viss grad sette meg inn i vedkommendes følelsesmessige matthet og den tilhørende negative tankegangen og vise versa. Dette har jeg muligheten til fordi pasienten forteller meg litt om sin situasjon og sin historie, og fordi jeg selv kan finne en resonans til mitt eget liv når det kommer til melankoli og opplevelser av maktesløshet og mistvil. De fleste har opplevd tunge perioder i livet og kan derfor til en viss grad relatere seg til den depressive grunnstemningen. På bakgrunn av dette kan jeg forsøke å være empatisk til stede for pasienten.

Når man blir usikker som terapeut

Utfordringen kommer når pasientens fortvilede frustrasjon angriper noe vi har felles, nemlig terapiprosessen. Pasienten synes ikke at terapi hjelper og våre konsultasjoner er like meningsløse som resten av tilværelsen. Som terapeut kan man bli indignert av slike uttalelser som på sett og vis trekker både terapeutens kompetanse og behandlingen i tvil. ”Forteller du meg at jeg er en dårlig psykolog?” Det er flere mulige svar på dette spørsmålet.

Muligens er jeg en dårlig psykolog, noe jeg ikke kan forandre der og da, men må arbeide med på et senere tidspunkt. En annen mulighet er at pasientens følelse av håpløshet har angrepet min virkelighetsoppfattelse, hvor jeg for så vidt betrakter meg selv som en rimelig kompetent utøver av psykoterapi. Det springende punkt er hvordan man besvarer en slik devaluering. Man kan forsvare sin egen virkelighet og argumentere for at det vitterlig ikke er noe galt med behandlingen eller den psykologfaglige kompetansen i dette terapiforløpet, noe som impliserer at pasienten får ta den miserable behandlingsprosessen på sin egen kappe. Et slikt svar er neppe kurativt, og det synes å komme fra et ståsted som ikke evner å sette seg inn i det depressive eksistensnivået. Sannsynligvis vil pasienten utebli fra neste samtale og situasjonen har kanskje blitt ytterligere forverret.

En depresjon bader hele livet i negative skygger, noe som er lidelsens uhyggelige vesen. Dersom man forstår og anerkjenner det, vil behovet for å forsvare sin egen virkelighet avta. Isteden kan man støtte pasientens opplevelse på en omsorgsfull måte og bekrefte at det må være forferdelig å føle at hele verden er meningsløs, og enda mer forbitret må det være at ikke engang behandlingen har noen velgjørende effekt. Min erfaring er at en slik kommentar gir behandlingen den effekten pasienten etterlyser. Å føle seg forstått og akseptert er det absolutte utgangspunktet for vekst i den terapeutiske prosessen.

Som psykolog møter man mennesker som er sinte, truende, farlige, nedtrykte, desperate, paniske og hysteriske, og det eneste som åpner situasjonen for forandring, er terapeutens evne til å forstå pasientens virkelighet. Dersom man klarer dette, vil man også være i stand til å uttrykke denne forståelsen på en måte som ikke er fordømmende, forsvarende eller på annet vis tilknappet og verdiladet. En slik aksept er ofte det avgjørende utgangspunkt for pasientens evne til å se seg selv og verden fra nye perspektiver, altså egge bevisstheten til nivåer av supplerende orienteringer, noe som i langt de fleste tilfeller er veien ut av psykiske problemer.

Parterapeuten Dag

Atle Antonsen som DagBilde til denne artikkelen er hentet fra den norske TV-serien, Dag, hvor Atle Antonsen spiller en dekadent familieterapeut. Serien er full av sort humor, og jeg vil mene at den representerer et kostelig portrett av parterapi. Det morsomme ved serien er kanskje at Dag på sett og vis er ganske innskrenket i forhold til empatiske evner. Han er grunnleggende overbevist om at mennesker ikke bør leve sammen, og dette perspektivet legger han til grunn for det meste av sin terapeutiske virksomhet. Ettersom han har en ganske negativ og forutinntatt holdning til menneskets samliv, anbefaler han sine pasienter å gå fra hverandre. Istedenfor å leve seg inn i de ulike opplevelsene og problemstillingene, lar han sine egne oppfattelser diktere terapiforløpet, noe som er både etisk og moralsk uforsvarlig, men særdeles morsomt i Atle Antonsens skikkelse.

Anbefalt litteratur

Psykologisk sunnhet handler i visse henseende om å tåle, forstå og uttrykke sine følelser og behov på en måte som ikke ødelegger våre relasjoner til andre mennesker. Grovt sagt handler det om emosjonell intelligens. Daniel Goleman er en filosof og forfatter som virkelig evner å skrive om håndtering av følelser på en særdeles interessant og veloverveid måte. Han drar veksel på perspektiver både fra Østen og Vesten i sine bøker. Vitenskap og mindfulness, nevrologi og psykoterapi er bare noen få elementer i hans fortellinger om menneskets følelser og evne til sosial samhandling. Golemans bøker er interessante og frodige studier av menneskets vilkår, og for de som liker populærvitenskap, er dette berikende lesning. Jeg anbefaler spesielt følgende titler:

  • Destructive emotions: Her drar Goleman veksel på buddhistisk filosofi og praksis i kombinasjon med de nyeste teoriene innenfor psykologi, filosofi og nevrologi. Resultatet er en nyansert og høyst relevant studie av menneskets destruktive følelser. Hvordan og hvorfor oppstår de, og hvordan kan man hanskes med vanskelige følelser?
  • Emotional intelligence: Dette er en bok som lå på bestselgerlistene i lang tid, og det er ikke uten grunn. Daniel Goleman hevder at vårt syn på menneskets intelligens er sneversynt, og poengterer videre at følelser spiller en stor rolle både i forhold til refleksjonsevne, tankevirksomhet, beslutningsprosesser og individuell suksess. Selvbevissthet, impulskontroll, utholdenhet, motivasjon, empati og sosiale ferdigheter er kvaliteter som betinger vår livskvalitet og henger nøye sammen med våre evner til å håndtere følelser.
  • Social Intelligence: Med overraskende nøyaktighet forklarer Goleman hvordan førsteinntrykk spiller en viktig rolle, han drøfter grunnlaget for de vi kaller karisma eller utstråling, han er inne på ulike aspekter ved emosjonell kraft, kompleksiteten i seksuell tiltrekning adresseres og han diskuterer hvordan man avslører løgn samt mye mer. I tillegg beskriver han den “mørke siden ” av sosial intelligens, fra narsissisme til machiavellianisme og antisosial atferd eller ”psykopati”.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

  1. Evne til innlevelse i en annens situasjon og forståelse for hva dette gjør med den andre er vel alfa og omega for å kunne hjelpe den deprimerte videre på veien. Har man ikke empatiske evner har man heller ikke noe grunnlag for å utøve et te…rapeutisk arbeid! Desverre er det nok mange som er på feil plass og som aldri skulle fått lov å arbeide i terapi, en kan jo ” lure ” på hensikten med valg av utdannelse!! Ja,ja! Jeg lurer på om ikke tankemønsteret kan gjøre en person mer disponibel for depresjon, selv om alle selvfølgelig kan komme ut for overbelastninger som kan føre deg inn i lidelsen, for kortere og eller lengre tid. Da tenker jeg på en person som har en tendens til negativ tankegang i det daglige, som liker å fokusere samtalen inn på neg. hendelser og som lett ser mørkt på ting, eller tar jeg feil her?? Personlig tror jeg tankemønsteret til mennesket er viktig! Uansett, en dyp depresjon, depresjon er vel i 3 grader, er en handlingslammende og svart tilstand, nesten en psykisk død, ingen kontakt med gledesfølelse. Jeg husker så godt engang, mamma uttalte , etter at hun hadde opplevd en dypt deprimert person på nært hold: ” Herregud hvor fælt det må være! ” Mennesket var jo som om denne var levende død! ” Uttalelsen er vel ganske dekkende for hvor grusomt depresjon kan være for de som har den verste graden, men også den letteste formen er tung å slite med, men da klarer du å ta vare på deg selv og kan fungere i jobb og ellers. Samfunnsutviklingen er også her en stor syndebukk, avler depresjon med sitt stress og press ++ som det hele tiden utsetter mennesket for. En ser det da mer og mer hos barn også.

  2. […] i sine livsprosjekter. Noen regner Kohut som en av de mest sentrale teoretikerne i forhold til empati som terapeutisk metode. Empatisk innlevelse og støtte ble dermed et av de viktigste redskapene i Kohuts terapeutiske […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here