Dysfunksjonelle familier del II

Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.

Noen mener at psykiske lidelser svært sjeldent opptrer som et isolert fenomen i individet. Tradisjonelt sett har psykodynamisk orientert psykologi beskjeftiget seg med konflikter og psykiske spenninger i individet, og individets evne til å inngå i relasjon med andre. Det handler om hvordan vi psykologisk sett står i forhold til oss selv, og ikke minst hvordan vi relaterer oss til andre. Det er med andre ord et vesentlig fokus på individet.

Systemteori og familieterapi

I mye av den psykoterapeutiske praksis handler behandling ofte om individet, og faren er at man neglisjerer fokus på det sosiale systemet som påvirker individet på veldig mange måter. Systemteori har supplert vår forståelse for individet som en del av en større sosial sammenheng, og på bakgrunn av dette har en familieterapeutisk tradisjon vokst frem.

Tanken innenfor familieterapi er at det som regel er svært hensiktsmessig å se individet som en del av et system, hvor kjernefamilien spiller en vesentlig rolle. Effektiv behandling for psykiske problemer bør derfor inkludere et familieperspektiv. I følge systemteori har et system visse karakteristika som både påvirker og påvirkes av det enkelte familiemedlem:

  • Helheten er større enn summen av delene. En klokke forteller oss om tiden dersom alle delene samarbeider som de skall. Hvis vi plukker fra hverandre klokken, sitter vi tilbake med mange små deler, men egenskapen som tidsmåler er forsvunnet. Det er klokken som helhet som viser tid, men det krever at alle delene fungerer som de skal.
  • Spenninger eller problemer hos et individ påvirker hele systemet. Det kan også være slik at andre deler av systemet kompenserer for enkeltindividets problemer. Man kan også se at et problemer som tilhører hele systemet, kun kommer til uttrykk som symptomer hos ett familiemedlem. Sånn sett risikerer individet å bli bærer av psykiske spenninger som egentlig tilhører hele familien.
  • Kommunikasjon mellom familiemedlemmene foregår både på et verbalt og et ikke-verbalt plan. Ofte er det den stilltiende og ikke verbaliserte kommunikasjonen som har mest gjennomslagskraft. Ofte er mye usagt i en familie, og det kan skape bindinger, rollefordelinger og begrensninger som hemmer individets frihet eller utviklingsmuligheter. Så lenge problemet ikke er artikulert, eksisterer det som et bakteppe vi ikke unnslipper. Derfor vil familieterapi, på samme måte som individualterapi, ofte handle om å sette mer språk på det som foregår i ”underteksten”. Så lenge man ikke definerer problemstillinger og konflikter, noe man ofte unnviker fordi det er emosjonelt krevende, vil man heller ikke klare å skape noen forandring eller positiv vekst, verken for enkeltindividet eller familien som helhet.

Strukturer i dysfunksjonelle familier

I artikkelen Dysfunksjonelle familier, tar vi for oss problemer som handler om et lukket familiesystem hvor familiens problemer holdes skjult for omverden. Her ligger det ofte innbakt et krav om at hvert familiemedlem begrenser sin kontakt med omverden for å holde på familiens “hemmelighet”. Denne typen isolasjon kan føre til store psykiske spenninger i hvert enkelt familiemedlem, nettopp fordi det er i en åpen og fortrolig kontakt med andre vi har mulighet til å bearbeide psykisk ubehag. I denne artikkelen snakker vi i tillegg om foreldre som bruker barna som partnersubstitutt, noe foreldre ofte forsvarer under overskriften ”et åpent forhold til barnet”, men som alt for ofte pålegger barna en voksenrolle og for mye ansvar for foreldrenes følelsesmessige problemer. Til sist tar vi for oss familier hvor kontakten er så tett at det blir vanskelig å finne sin egen identitet. I artikkelen Familier med rigid rollefordeling ser vi på hvordan subtile krav og fastlagte rollemønstre kan frarøve enkeltindividet muligheten til å utvikle seg fritt og selvstendig.

I denne artikkelen skal vi se på noen flere familiekonstellasjoner som kan hemme sunn vekst og utvikling i et familiesystem.

Dårlig kommunikasjon og lite følelsesmessig åpenhet

Et lukket familiesystem lager en usynlig mur mellom familien og omverden, og det kreves at familiemedlemmene ikke bryter den underforståtte ”taushetsplikten”. Da foreligger det ofte interne konflikter, følelser av skam, frykt, mistillit og lignende, noe som påvirker både familien og individet på negative måter. Istedenfor å åpne seg for løsninger, nye perspektiver eller annen hjelp utenfra, stenger familien problemene inn bak en form for sosial fasade. På den måten legger man også beslag på individets følelsesliv ved å kreve lojalitet og hemmeligholdelse. Psykisk sett vil det øke en negativ spenning i individet og familien, og veien til angst, depresjon eller andre symptomer er kort.

Et lignende problem oppstår når kommunikasjonen og graden av følelsesmessig åpenhet innad i familien er begrenset. Et lukket familiesystem har lite samspill med omverden, mens her er det i tillegg lite samspill mellom familiemedlemmene. Det er på mange måter lite følelsesmessig kontakt og interesse for hverandre i et slikt familiesystem. Ofte henger dette sammen med en frykt for sterke følelser, en slags affektfobi, som har rammet hele familiesystemet. Mange mennesker er redd for sterke følelser fordi det skaper bevegelse i vårt indre landskap. Å føle kan være mentalt krevende, og de som bebor mange følelsesmessige konflikter, kan reagere med å unnvike følelser så langt det lar seg gjøre. Resultatet er ofte depresjon, nettopp fordi det er evnen til å våge og føle som gir livet sin farge og retning. Familier som lider av en form for affektfobi, vil derfor helst ikke forstyrres av informasjon som krever en følelsesmessig reaksjon. På den måten sniker det seg inn en underforstått tendens som pålegger det enkelte familiemedlemmet en slags taushetsplikt i forhold til følelsesmessige anliggende. Mange klinter som oppsøker hjelp i psykisk helsevern forteller om en oppvekstfamilie hvor de ikke snakket om følelser. Følelsesmessige problemer fikk lite oppmerksomhet og lite språk, og når følelser ikke får komme til uttrykk, ender det ofte i symptomer, indre uro og psykisk ubehag.

Dersom et av familiemedlemmene i et slikt system opplever en utviklingskrise, vil det skake hele systemet ganske kraftig. Følelsesmessige problemer, som i en annen familie håndteres gjennom samtale, støtte og åpenhet, kan her bli veldig smertefullt og raskt karakteriseres som en psykisk sykdom. Slike familier vil gjerne forstå problemet som en isolert sykdom hos individet, gjerne noe som handler om hjernebiologi og fysikk, og ikke som et følelsesmessig problem i familien som helhet. Det betyr igjen at det ofte er vanskelig å komme i en terapeutisk dialog med hele familien, nettopp fordi familien vil oppleve det som en følelsesmessig overbelastning. Derfor styrer familien som regel fokuset mot enkeltindividet. Ansvaret blir lagt på det ”syke familiemedlemmet”, slik at resten av familien unnslipper ”følelsesmessig” eller ”psykologisk” ansvar.

Triangulering – Barn som stabilisator

Triangulering er et begrep med røtter i den strukturelle familieteorien. Egentlig refererer triangulering til matematikk og trekanter, men i denne konteksten handler det om at et tredje familiemedlem fungerer som stabilisator mellom to andre medlemmer på bekostning av sin egen sunnhet. Dette ser vi typisk i familier med uoverensstemmelser mellom mor og far, hvor barnet inngår i en posisjon som avleder denne konflikten.

Barn er avhengige av trygghet for å utvikle seg. Dersom foreldrene krangler mye, og barnet opplever en slags misstemning mellom foreldrene, truer dette barnets trygghet. Dermed bruker barnet mye mental energi på foreldrenes konflikt, rett og slett fordi det gjør familiesituasjonen utrygg. På den måten må barnet legge sine egne følelser, interesser og behov til side, og isteden investere mye av sin bevisste og ubevisste oppmerksomhet på jakt etter stabilitet og trygghet i sin kjernefamilie.

Dersom spenningen mellom foreldrene øker, kan det eksempelvis medføre at et tenåringsbarn gjentatte ganger forsøker å ta selvmord, begynner å ruse seg, skader seg selv eller slutter å spise. Det er lite sannsynlig at barnet gjør dette som en bevisst strategi, men likevel er det ofte en reaksjon på ubehaget i familien. Effekten av barnets selvdestruktive reaksjoner er en forflytning av foreldrenes oppmerksomhet. Når barnet lider, vil oppmerksomheten konsentreres på den tredje part og konflikten mellom foreldrene kommer i bakgrunn.

Dersom behandlingen i et slikt tilfelle konsentreres om barnet isolert sett, vil man sjelden oppnå gode resultater. Her er det helt avgjørende å innse at barnet fungerer som stabilisator for å dempe foreldrenes uvennskap.

Konklusjon

Selv om vi lever i en tid hvor selvstendighet og individualisme står i høysetet, er kjernefamilien fremdeles en uhyre viktig institusjon. Som mennesker er vi avhengige av sosiale relasjoner og vennskap, men kanskje enda mer avhengig av en tett og intim tilknytning til noen få personer i den innerste krets – familien. Når man arbeider med barn, er det spesielt tydelig at familien spiller en helt sentral rolle i langt de fleste tilfeller. Det er langt i fra slik at alle barn som sliter følelsesmessig kommer fra dysfunksjonelle familier, men når barn har vanskeligheter, er det ofte familien som kan gi den trygghet, støtte, omsorg og forståelse som er nødvendig for å hjelpe barnet videre i sin utvikling. Det er i relasjon til våre nærmeste vi formes som mennesker. Familien er på sett og vis hovedleverandør for våre utviklingsmuligheter gjennom oppveksten. På samme måte som individet kan utvikle psykiske problemer og følelsesmessig ubehag, kan familien som system rammes på lignende måter. Den strukturelle familieterapien, gjerne med utgangspunkt i Salvador Minuchins hovedverk, Familier og familieterapi, har gjort klinisk praksis oppmerksom på familiens sentrale funksjon i forhold til menneskets psykiske helse.

Bildet til denne artikkelen er hentet fra den populære TV-serien Six feet under. Den handler om en familie som driver et begravelsesbyrå med base i sitt eget hjem. Serien begynner med farens død, og deretter er det brødrene som overtar geskjeften. Mye sorg og en alvorlig stemning har preget husholdningen hvor tre søsken har vokst opp. I voksen alder er det mange impulser som lurer under overflaten, og langsomt spiller dette seg ut i et svært interessant og spennende drama.

Denne artikkelen skrives i forlengelse av flere andre tilsvarende artikler om familieproblemer. Artikkelen bygger på boken Dynamisk psykiatri av Johan Cullberg. Du finner flere artikler om dette tema under kategorien Familie og samliv.

Kilde

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here