Ytre tegn på familieproblemer del II

I kategorien Familie og samliv har vi hatt en artikkelserie om strukturer og tegn på dysfunksjonelle familier. Vi har sett på lukkede familiesystemer, familier som ikke kommuniserer følelser, hvordan noen familiemedlemmer får rollen som syndebukk, hvordan skyldforedling kan være et maktmiddel for å kontrollere andre og hvordan barn av og til fungerer som meglere eller samtalepartnere for sine foreldre på en uheldig måte.

I denne artikkelen skal vi følge opp dette tema og se litt mer på ytre tegn på familieproblemer. Hvordan kan man oppdage eller kjenne igjen tegn på familier som sliter? I Ytre tegn på familieproblemer del I så vi på hvordan noe familier bagatelliserer sine problemer, hvordan overinvolverte foreldre undergraver barns utvikling av selvstendighet og hvordan følelsesmessig distanserte foreldre påvirker barns utvikling. I denne artikkelen skal vi fokusere på konsekvensene av dobbelkommunikasjon og hvordan fokus på fysisk sykdom kan kuppe familiekommunikasjonen på en uheldig måte.

Dobbeltkommunikasjon

Doble eller tvetydige budskaper er et avgjørende tegn på dysfunksjonelle familiemønstre. Dobbelkommunikasjon handler om at det man verbalt sett uttrykker ikke henger sammen med det man generelt sett utrykker i sin holdning eller kroppsspråk. Eksempelvis kan man pakke aggresjon inn i en vennlig tiltale: ”Kjære venn, hvorfor kan du aldri være ferdig i tide?” Her er det kjære venn som indikerer en vennlig innstilling, men resten av setningen inneholder kritikk. For barn kan et slikt budskap skape forvirring: ”Er du sint på meg eller glad i meg?”

Noen teoretikere har lagt vekt på tilstedeværelsen av dobbelkommunikasjon i familier som har et psykotisk barn. Blant andre har Laing og Bateson snakket om dobbel-bind som en utslagsgivende faktor i utviklingen av schizofreni. En dobbel bind er på sett og vis et følelsesmessig dilemma i kommunikasjon der en person (eller gruppe) mottar to eller flere motstridende meldinger, der én melding negerer den andre. Dette skaper en situasjon hvor en vellykket reaksjon på en del av beskjeden resulterer i en mislykket respons til den andre delen av beskjeden eller holdningen og det motstridende kroppsspråket til den som gir beskjeden. På den måten vil personen ha en opplevelse av å gi en gal respons, uansett hva han velger. Doble binde oppstår når personen som får en motstridende beskjed ikke kan konfrontere det iboende dilemma, rett og slett fordi dobbeltbudskapet er til stede på en skjult eller følelsesmessig måte. Dermed er personen fanget i en situasjon som blir ugrei uansett.

Det var Gregory Batesons (denne utg. 2000) som først utviklet double bind hypotesen. Laing videreutviklet Batesons konsept i forhold til schizofreni. I den sammenhengen hevder hypotesen at schizofreni er et symptom på motstridende og paradoksale krav, frastøtninger og tiltrekninger, som både emanerer fra personen selv og fra omgivelsene. Slike situasjoner oppstår alminneligvis uten at de innblandede er seg eksplisitt bevisst forholdet (Laing, 1969, p. 86), noe som forhindrer metakommunikasjon og dermed umuliggjør en forløsende oppmerksomhet på dobbeltheten. Dobbelheten ligger på en skjult måte innbakt i kommunikasjonen, noe som avstedkommer uro, usikkerhet og forvirring, også hos voksne, men skadeeffekten vil være størst hos barn. Barn har mindre muligheter for å avkode de motstridende kreftene i foreldrenes kommunikasjon, og dermed ender de i en uavklart posisjon preget av indre usikkerhet og forvirring. I denne sammenheng forstår Laing schizofreni som et naturlig forsvar mot en uutholdelig livssituasjon (p. 87).

Laing (1968) påpeker at det mennesket som opplever sitt nærvær i verden som en virkelig, levende, hel, og i temporal forstand kontinuerlig person, er ontologisk trygg og besitter derfor en urokkelig følelse av egen og andre menneskers virkelighet og identitet. Sagt på en litt enklere måte betyr det at mennesker som føler sammenheng og helhet i sin livssituasjon og sitt forhold til andre vil oppleve seg som trygge og selvsikre. I følge Laing, er det en slik primær trygghet den schizofrene mangler, og derfor vil den syke ”under vanlige omstendigheter føle seg mer uvirkelig enn virkelig, i bokstavelig forstand mer død enn levende, diffust atskilt fra resten av verden – slik at identiteten og selvstendigheten alltid er tvilsom” (1968, pp. 36-37).

Den svenske psykiateren Johan Cullberg advarer imidlertid mot å forstå dobbelkommunikasjon som en direkte årsak til utviklingen av schizofreni. Han mener double-bind hypotesen er viktig, men forklaringsmodellen er for enkel til å gjøre regnskap for de psykiske forutsetningene for schizofreni, og her er de fleste nyere teorier om schizofreniens etiologi enig med Cullberg.

Cullberg påpeker at familier med et akutt psykotisk barn er under så mye press og fortvilelse, kanskje lamslått av angst, at det vil være helt naturlig at foreldrenes kommunikasjon preges av dobbelthet, rett og slett som en forståelig konsekvens av den villfarelse de opplever ovenfor sitt barn. I møte med familier med et psykotisk medlem, må man alltid huske på at psykosen kan ha en svært destruktiv kraft på hele familiesystemet og det enkelte familiemedlem.

Somatiske vanskeligheter

I noen familier opplever man en slags fattigdom i forhold til følelsesmessig kommunikasjon. Et resultat av dette kan være at familien kommuniserer all form for smerte på en fysisk måte. Noen kaller det for sykdomsspråk. Barn eller andre familiemedlemmer kan ha mye vondt i magen, hode, søvnproblemer, muskelsmerter og så videre. I noen tilfeller kan denne typen smerte være et tegn på underliggende emosjonelle konflikter eller mangler. Det er ikke dermed sagt at de fysiske smertene ikke er reelle, de føles og oppleves som fysisk smerte, men i noen tilfeller er dette en vikarierende smerte for et psykisk ubehag som ikke finner noen annen utvei. Det er primært gjennom språket vi kan regulere og uttrykke oss følelsesmessig, men dersom et slikt språkspill ikke er tilgjengelig i familien, betyr det ofte at emosjonelle problemer får en fysisk fasong.

Et annet problem man kan se hos dysfunksjonelle familier er en inadekvat holdning til fysiske sykdommer. Hvilken holdning vi har til sykdom er som regel veldig avgjørende i forhold til sykdommens forløp. En offerposisjon eller resignasjon, med lite tro på at man selv kan påvirke sin psykiske og fysiske helse, forbindes med dårligere prognoser.

Ennå et element i forhold til fysisk sykdom, dukker opp i familier hvor vedkommende med sykdom vinner en stor kontroll over hele familiesystemet ved å misligholde medisinering eller oppføre seg uvørent. I noen tilfeller kan diabetes fungere som et godt eksempel på dette. Dersom man slurver med insulin risikerer man i verste fall koma, noe som kan belemre familien med en stadig usikkerhet og skrekk i forhold til vedkommendes helse. I boken Dynamisk psykiatri påpeker Cullberg at mange tilfeller av ”vanskelig diabetes” nettopp handler om dysfunksjonelle familiestrukturer, hvor sykdommen spiller en vesentlig rolle i forhold til den følelsesmessige balansen i familien.

Et siste aspekt i forhold til fysisk sykdom og dysfunksjonelle familier handler om barn som plutselig blir syke på en slik måte at hele familien må omorganiseres. Dette setter foreldrenes lojalitet og omsorgsevne på en alvorlig prøve. I slike tilfeller ser man ofte en tendens til at dysfunksjonelle familier erklærer barnet som kilden til all ulykke. Hvis ikke han hadde vært syk så… Generelt sett er det ofte ved store kriser i familien at eventuelle dysfunksjonelle familiestrukturer kommer til overflaten.

Denne artikkelen skrives i forlengelse av flere andre tilsvarende artikler om familieproblemer. Artikkelen bygger på boken Dynamisk psykiatri av Johan Cullberg. Du finner flere artikler om dette tema under kategorien Familie og samliv.

Kilde

Bateson, Gregory (2000): Steps to an ecology of mind. The University of Chicago Press, Chicago.

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)

Laing, R. D. (1968): Det spaltede selv. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo.

Laing, R. D. (1969): Oplevelsens politik og paradisfuglen. Rhodos, København. 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no