Å feie følelser under teppet

Når vi forsøker å stenge følelser ute, skaper vi også en avstand til oss selv og omverdenen. Familier med lite følelsesmessig åpenhet, risikerer store psykiske spenninger og ubehag.

Ideelt sett skal familien fungere som en trygg base for barnet. Omsorg, empati og føringer er ingredienser som inngår i en god oppvekst. Etter hvert som barnet blir eldre, vil barnet utforske seg selv og verden på egenhånd. Det kan barnet klare på en god måte dersom det vet at den trygge familiebasen hele tiden er innenfor rekkevidde. Barn som ikke opplever den nødvendige tryggheten på hjemmebane, vil heller ikke få tilstrekkelig anledning til å utforske egne evner og utvikle selvstendighet. Det er fordi et utrygt barn må bruke all sin energi på å søke etter trygghet. Dessverre er det ikke alle familier som tilbyr et oppvekstmiljø som gir barnet nok støtte til å utvikle seg på en fri og uhindret måte.

En viktig del av psykisk helse handler om å tåle, forstå og uttrykke sine følelser. (Se artikkelen om “følelsespsykologi“). Barnet blir kjent med sine gen følelser i samspill med foreldrene. Noen familier og noen mennesker har dårlig erfaring med følelser, og bruker derfor mye energi på å holde kraftige følelser på avstand. Menneskets følelser kan forstås som et slags ”psykisk termometer” som gir oss viktig informasjon om oss selv og vår relasjon til omgivelsene. Når vi forsøker å stenge følelser ute, skaper vi også en avstand til oss selv og omverdenen, og i mye av litteraturen på området beskrives det som eksistensiell isolasjon eller ensomhet. I neste avsnitt ser vi på den isolerte familien.

Den isolerte familien

I artikkelen Dysfunksjonelle familier snakker vi blant annet om den lukkede familien. Det er en familie som har satt opp en usynlig mur som ikke slipper utenforstående inn. En litt annen, men lignende variant, finner vi hos familier som har lite samhandling og informasjonsutveksling. Her foreligger det som regel også lite kontakt med omverdene, men i tillegg er det lite følelsesmessig kontakt mellom familiemedlemmene, og det kan virke som om de har lite interesse for hverandre. Her lever familiemedlemmene sammen, men likevel på siden av heverandre og på siden av resten av verden. Et slikt system vil helst ikke ha ny informasjon inn fordi det virker forstyrrende.

Når vi relaterer oss til hverandre oppstår det følelser. Noen ganger kan vi se på følelser som bølger på et hav. Det er disse bølgene som gir livet bevegelse og mening. Noen mennesker forsøker å unngå følelser. Kanskje har de opplevd at følelsesmessige behov ikke dekkes. Kanskje har de opplevd at følelser er smertefulle eller at følelser lett kan bli overbelastende. Slike mennesker har en tendens til å unnvike følelsesmessige situasjoner, og på samme måte finner vi familier som forsøker å ”feie følelser under teppe”. Følelsesmessige bevegelser eller ”bølger på livets hav” kan også oppleves som forstyrrelser og belastninger. I slike familier, hvor følelser undermineres, vil en utviklingskrise hos et av familiemedlemmene ryste hele systemet og bli veldig smertefullt. Enkeltindividet i familien har en slags stilltiende forståelse for at kriser vil takles dårlig i familien, og det kan medføre at de også trekker seg unna selve livet for å unngå risiko. Dersom familien likevel kommer opp i en krisesituasjon, blir det ofte så vanskelig at det kommer til å betegnes som en psykisk lidelse.

Livskriser er vanlig, og man bør ikke nødvendigvis klassifisere livets motbør som psykiske lidelse, men hos familier som har en dårlig følelsesmessig kontakt til hverandre og lav toleranse for emosjonelt ubehag, får livskriser ofte en slik styrke at det kommer til uttrykk (eller forstås) som psykisk sykdom hos en eller flere familiemedlemmer.

I familier som frykter følelsesmessige utfordringer og psykologisk ansvar, ser man også at ulike symptomer ”bortforklares” på en eller annen måte. Med lav toleranse for følelsesmessige eller psykologiske anliggende i familiesystemet, er det også sannsynlig emosjonelt ubehag kommer til uttrykk på en langt mer konkret måte. Når familien på en stilltiende og subtil måte ikke har rom eller åpenhet for følelsesmessige vanskeligheter, vil denne typen problemer komme til uttrykk som kroppslig smerte, uro, søvnløshet etc. Som individ og familie er det derfor nærliggende å søker en forklaring på problemet innenfor en fysisk ramme. Man er ute etter medisiner eller andre konkrete tiltak for å løse vanskelighetene, noe som dermed opprettholder en avstand til følelser, og familiens mangel på følelsesmessig kommunikasjon kan fortsette som før.

I slike familier er det sannsynlig at mange problemer kan avhjelpes eller dempes ved å åpne kommunikasjonen og bli mer vågale og ærlige i forhold til vanskeligheter av følelsesmessig karakter. Sterke følelser kan være ubehagelige, men de tar ikke livet av oss. Som enkeltmennesker og som medmennesker er det uhyre viktig at vi er med på å tilrettelegge for en kultur av åpenhet og toleranse i forhold til temaer som handler om psyken. Trolig foreligger det fortsatt en del stigma knyttet til ”psykiske problemer”, noe som kanskje forsterker vårt behov for ikke å assosiere egne problemer til følelsesmessige konflikter. Resultatet er et mellommenneskelig klima som anstifter en underliggende følelse av ensomhet, og mangel på følelsesmessig kommunikasjon vil før eller siden komme til uttrykk på en eller annen ubehagelig måte i form av en diffus sykdom, overvekt, svettetokter, følelse av meningsløshet, søvnløshet, indre uro etc. Med andre ord er det mange bivirkninger av å feie følelser under teppe.

Kilde

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

4 KOMMENTARER

  1. Og nogle gange bliver den – der tør – bærer af familiens fortrængte følelser…

  2. […] depresjon, irritasjon, følelsesmessig ustabilitet og lignende (Se eksempelvis artikkelen som heter Å feie følelser under teppet). Man kan si mye om dette tema, men noe av det mest vesentlige er at evnen til å opprettholde gode […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here