”Jeg er ikke sint, men skuffet”. Det er en setning mange har hørt i en eller annen sammenheng. Å belemre noen med en følelse av skyld er et velkjent og effektivt middel for å kontrollere andre. Det er en del av fenomenet som kalles for følelsesmessig utpressing. I en familie kan det utspille seg på den måten at eksempelvis foreldrene aldri blir direkte sinte, men isteden reagerer med å bli lei seg og skuffet.
Skyldfølelse er noe som binder mennesker på en langt mer ettertrykkelig måte enn en mer likefrem eller oppriktig innrømmelse av underliggende følelser. Dermed er skyld ofte en mye ”verre» psykologisk straff enn sinne eller andre kraftige følelser eller dirkete utspill. Det familiemedlem som har evnen til å pålegge andre skyld, er alltid den som har mest «makt» og kontroll i en familie. Det kan godt være at det er en annen i familien som får gjennomslag for sine ønsker og tanker, men den som fordeler skyld har altså den egentlige makten: ”Ja da, vi reiser på ferie dit du vil, men sommeren er likevel ødelagt.” 
På denne måten er skyld noe av det mest effektive som finnes når det handler om å kontrollere andre mennesker.
Dette er også et godt eksempel på følelsesmessig utpressing. En tydelig straff kan man gjerne ta, og dermed gjøre opp for seg. Eksempelvis må barnet gå på rommet til det kan oppføre seg skikkelig. Her er det en årsak og en virkning som er ganske lett å forholde seg til. Dersom foreldrene isteden reagerer med en stilltiende skuffelse, risikerer de å anstifte en stor skyldfølelse i barnet som på sikt kan fungere som en nådeløs indre dommer i barnets psykologiske landskap. Resultatet kan bli at barnet vokser opp med en diffus dårlig samvittighet som legger beslag på mye av selvfølelsen og hemmer en sunn utvikling.
Susan Forward (1997) har skrevet boken, “Emotional Blackmail: When People in Your Life Use Fear, Obligation, and Guilt to Manipulate You”. Denne boken er skrevet for deg som på et eller annet tidspunkt har følt deg presset til å gjøre noe du ikke ville. Ofte gjorde du dette fordi det virket som om relasjonen ville bli ødelagt eller brutt dersom du ikke adlød den andres krav og forventninger. Forward skriver at følelsesmessig utpressing er et forholdsvis vanlig fenomen, og som regel er det et tegn på mer dyptgripende problemer, både i utpresseren og i offeret. Spørsmålet er hvorfor noen mennesker føler at de må bruke trusler og maktspråk for å få det som de vil. Det neste spørsmålet er hvorfor offeret for utpressing lar seg styre og kontrollere. Hvordan kan vi komme til å føle oss skyldige eller ha dårlig samvittighet, uten at vi egentlig har gjort noe galt?
Hva er følelsesmessig utpressing?
De fleste av oss har hatt noen i livet vårt som vi har føyet oss etter for å unngå at relasjonen skal bli trøblete. Alternativt er vi i en konstant konflikt med disse menneskene fordi vi nekter å føye oss eller gjøre ting som ikke føles greit. Følelsesmessig utpressing kan oppsummeres i følgende setning: «Hvis ikke du gjør sånn som jeg vil, kommer du til å lide for det». Dette er ikke noe som blir sagt rett ut, men noe som ligger i «underteksten». Det er en følelse man får i møte med en utpresser, og som regel vil det være litt vanskelig å oppdage hvorfor man føler seg beklemt eller presset av dette mennesket.
Det er ikke uvanlig at 
følelsesmessig utpressing foregår i nære relasjoner til mennesker vi kjenner godt. I situasjoner hvor utpresseren kjenner våre sårbare sider, blir dette ofte brukt i et finurlig spill hvor vi føler oss kontrollert og ute av stand til å sette nødvendige grenser eller hevde egne behov. I normale forhold foreligger det en balanse mellom det vi gir og det vi får tilbake, men en følelsesmessig utpresser bryr seg ikke om hva vi føler, men utelukkende om hvordan de kan få det som de vil og beholde makten i relasjonen. I gode relasjoner kan man uttrykke seg fritt uten å føle seg utrygg, men i relasjon til en utpresser får man behov for å veie sine ord for å beskytte seg mot subtile «emosjonelle angrep».
Susan Forward (1997) forklarer hvordan følelsesmessig utpressing skaper en slags tåke av frykt, forpliktelse og skyld. For den som blir presset er det vanskelig å få et klart bilde av situasjonen. Det vil være vanskelig å oppfatte eller avsløre utpresserens teknikker og egentlige agenda, og resultatet er at utpresseren lykkes, i den forstand at offeret føler seg som årsaken til problemet. Susan Forward setter opp en liste over mulige tegn på at man er utsatt for en som bedriver følelsesmessig utpressing:
- Trusler om å gjøre ting vanskelig dersom vi ikke lever opp til utpresserens krav. I parforhold er det ofte snakk om trusler om å avslutte forholdet. Hvis ikke man gjør sånn og sånn, eller oppfører seg slik utpresseren forlanger, vil forholdet avsluttes
- En utpresser vi ofte antyde at deres vanskeligheter eller vonde følelser er et resultat av noe den andre har gjort eller ikke gjort
- En utpresser kommer ofte med store lovnader dersom vi oppfyller personens krav, men lovnadene blir sjelden overholdt
- En utpresser ignorerer eller overser andres følelser eller meninger.
- Utpresseren har lett for å fortelle oss at vi på en eller annen måte er slemme, hensynsløse eller egoistiske dersom vi ikke gir etter for deres ønsker
- Utpresseren bruker penger eller skryt som belønning. Belønningen er noe de gir eller trekker tilbake avhengig av om den andre gjør det de vil
Desto mer motstand vi gjør ovenfor en utpresser, desto mer tåkelegger de sitasjonen og får oss til å føle forvirring og usikkerhet. Selv om vi misliker det som skjer, oppleves det vanskelig å handle konsekvent eller sette nødvendige grenser. Vi nøler fordi vi har en følelse av å være urimelige, men vi ser ikke hvordan denne følelsen skyldes de subtile mekanismene i følelsesmessig utpressing. Susan Forward beskriver seks trinn i følelsesmessig utpressing:
1 – Utpresseren stiller et krav eller fremmer et ønske
2 – Offeret gjør motstand
3 – Utpressingen starter med utsagn av typen: «Jeg vil bare det som er best for oss» eller «Elske du meg ikke?»
4 – Etter hvert som offeret gjør mer motstand, begynner utpresseren med trusler. Følgende eksempel er ikke uvanlig: «Hvis ikke du kan forplikte deg til dette, kan det hende at vi bør vurdere å gå fra hverandre»
5 – For å unngå å sette forholdet i fare, går offeret med på utpresserens krav.
6 – Utpresseren har nå sett at teknikken fungerer, og grunnlaget for senere manipulering er lagt.
Vi kan utsettes for manipulering av partner, søsken, foreldre, venner eller barn. Fra barns side er dynamikken litt mer forståelig og uskyldig, og de fleste kjenner fenomenet igjen fra barneoppdragelse. I listen over er det spesielt det siste punktet som er avgjørende. I det momentet vi gir etter, innser utpresseren at vi lar oss manipulere, og dynamikken kommer til å gjenta seg. I det vi gir etter for barns krav, kan man være sikker på at kraven vil dukke opp på nytt med mer kraft på et senere tidspunkt.
Hvorfor følelsesmessig utpressing?
Hvorfor er det så viktig for en utpresser å vinne andres føyelighet? Noen ganger blir det så viktig at de er villige til å straffe andre for å vinne frem med egne behov. Psykologisk sett er det åpenbart at disse menneskene er frustrerte. Man kan si at de selv lider under et slags emosjonelt underskudd eller mangel på god selvfølelse, og dermed oppstår et behov for å få noe fra andre for å føle seg tilfreds. De opplever et slags «psykisk underskudd», ofte akkompagnert av en følelse av urettferdighet, og de mener at de fortjener å utligne ubalansen ved å få det som de vil i nære relasjoner. De er egosentrisk orientert, og istedenfor å tilpasse seg kompromisser, blir de dogmatiske og kontrollerende. 
Mennesker som oppfører seg klamrende, er sinte, eller stadig tester oss, er på denne måten fordi det er en strategi de har adoptert for å beskytte seg mot tap. De får andre til å føle at de har gjort noe galt, men i bunn og grunn er det som regel vonde erfaringer fra utpresserens fortid som kommer tilbake og utspiller seg i nye relasjoner.
En utpresser har ofte erfaringer på at viktige personer har sviktet dem gjennom oppveksten, at de blir forlatt eller avvist, og for å unngå denne situasjonen på nytt, blir manipulering av andre metoden for å beholde trygghet. Det er en viss desperasjon over dette, samtidig som man ser at en utpresser er så sårbar og selvsentrert at de mangler overskudd til å innta andres perspektiver og utvise empati ovenfor sine omgivelser. På folkemunne er det ikke uvanlig at denne typen oppførsel assosieres med psykopati. Når en utpresser «straffer» sitt offer, gjøres det med en følelse av at offeret får som fortjent eller får seg en viktig lærepenge. De rettferdiggjør sin oppførsel ovenfor seg selv, og deres rigide og ufleksible væremåte gjør at de føler seg bedre. Innerst inne er utpresseren redd for å miste andre mennesker eller bli behandlet urettferdig, avvist eller forlatt. Den desperate strategien de bruker for å beholde kontrollen, fører i siste ende til at de blir forlatt og avvist, noe som ofte gjør at deres manipulerende tendenser forsterkes.
Mye følelsesmessig utpressing er et resultat av avhengighet eller «eisesyke». I parforhold er dette veldig vanlig. Man kan se for seg at den ene parten skal på et helgekurs eller reiser vekk noen dager med gamle venner eller lignende. Partneren som blir hjemme lar det komme frem at de føler seg ensomme, kjeder seg eller må jobbe dobbelt så mye med barna og huset fordi den andre «svikter», og den som reiser vekk føler seg forferdelig skyldig. Det er naturlig å få dårlig samvittighet i det vår partner ikke har det greit, og særlig dersom vi opplever at det er på grunn av våre prioriteringer, men Susan Forward skriver at vi ikke bør gi etter for denne følelsen. Når vi gir etter, forsterker det den manipulerende dynamikken. For å beholde forstand og frihet i et slikt forhold, er det viktig at vi innser at våre behov er ganske normale, og at partneres subtile press er urimelig, selv om partneren bedyrer at det kommer fra et kjærlig sted. Det kan være at de elsker oss så høyt at de helst vil beholde oss hjemme, men den typen kjærlighet er preget av eiesyke. Ete kjærlighet vil generere et ønske om at den andre parten har det bra og er fri til å utfolde seg uten dårlig samvittighet. Ekte kjærlighet er raus.
Forskjellige former for følelsesmessig utpressing
Det finnes mange varianter av utpressing, med følgende er de vanligste:
- Aggressive trusler
- En mer stilltiende formidling av hva som vil skje dersom utpresseren ikke får det som han eller hun vil
- En siste variant er stillhet eller det som også kalles å sette opp en «steinvegg». Utpresseren oppfører seg taust og innesluttet. Partneren forstår at noe er galt, men vet ikke hva. Partneren anstrenger seg for å finne ut av hva den andre ønsker, slik at det blir mulig å gjenopprette en god relasjon. Noen ganger uttrykker mennesker seg kraftigere gjennom stillhet enn skrik
I nære relasjoner er vi mer sårbare og utsatte for følelsesmessig utpressing. For de fleste av oss er det vanskelig å holde på sitt i situasjoner hvor vi blir truet. Utpressingen kan handle om økonomi, trusler om skilsmisse eller rett og slett aggressivt press, og i verste fall fysisk vold.
På et mer subtilt plan finner vi de truslene som spiller mer på skyldfølelse og samvittighet. Det er vanskelig å avslå et krav som hevdes med setningen: «Men elsker du meg ikke?». Forward (1997) beskriver også en familie hvor datteren har slitt med rusmisbruk. Hun ber foreldrene om et lån for å kjøpe seg en leilighet, og foreldrene har ikke så mye valg, ettersom det hele tiden ligger en trussel om at hun går tilbake til sitt gamle liv dersom foreldrene ikke oppfyller hennes krav. Når du utsettes for følelsesmessig utpressing, oppleves det som om det handler om deg, og du får en følelse av at det er du som er vanskelig, men som regel handler det ikke om deg i det hele tatt. Faktum er at denne typen mellommenneskelig dynamikk stammer fra utpresseren og vedkommendes behov for å stabilisere en opplevd ubalanse i seg selv.
Effekten av følelsesmessig utpressing
Det er en forskjell på vanlige krangler og følelsesmessig utpressing. I en sunn relasjon forekommer det også krangler, men konflikten vil avvikles forholdsvis raskt, og partene går tilbake til et mer stabilt emosjonelt klima. I en god relasjon finner vi ikke konflikter av manipulerende karakter, hvor den ene parten stadig forsøker å underminere den andres selv og selvfølelse. Følelsesmessig utpressing foregår når den ene parten følger et mønster med det formål å øke sin egen makt og innflytelse på bekostning av den andre. Selv om vi kan komme i en konflikt eller krangle med vår partner, er det ikke nødvendig med kraftige fornærmelser og personangrep. De fleste av oss har likevel opplevd denne typen konflikter, men innser at det representerer en skadelig og destruktiv kraft som truer relasjonen. Når en av partene fortsetter i et slikt spor, og gradvis ser at det medfører mer makt og kontroll, risikerer man en relasjon preget av følelsesmessig utpressing. Når det går denne veien i et forhold, forutsetter det som regel at utpresseren sliter med psykisk ubalanse i utgangspunktet. De fleste av oss kan vippes av pinnen og si noe vi ikke mener, men siden kommer vi til å angre og innse hvordan våre harde ord kan skade den andre. En utpresser kommer ikke til den dårlige samvittigheten, nettopp fordi personen har hele sitt fokus bundet opp i seg selv og hva de selv trenger for å ikke føle på mangler, tilkortkommenhet og mindreverd. Utpressere vil alltid argumentere for at deres motiver og meninger er overlegne og bedre enn motpartens. De vil fortelle oss at det er noe galt med oss, og gjerne påstå at vi er egoistiske og lite hensynsfulle. De er flinke til å fremsette sine urimelige krav på en måte som gjør at de ikke virker fullt så urimelige, men er noe som gagner det «felles beste». Den som mener noe annet enn utpresseren, er enten dum eller gal.
Følelsesmessig utpressing forvrenger virkeligheten på en litt uhåndgripelig måte, og det gjør oss forvirret. Det er ofte slik at en del av utpresserens vanskelige følelser projiseres ut på omgivelsene, og plutselig kan vi komme til å føle oss helt udugelige uten at vi forstod hva som skjedde. I et «psykologisk fagspråk» vil man si at det her foreligger en grad av projeksjon. Projeksjon er betegnelsen på et sett av psykiske forsvarsmekanismer hvor personen håndterer indre konflikter, impulser og følelsesmessig ubehag ved å «avskrives seg ansvaret» for dette «belastende psykiske materialet». Isteden vil man oppleve at det psykiske ubehaget stammer fra en annen person eller er plassert utenfor en selv. Vårt psykiske forsvar skal beskytte oss mot følelsesmessig overlast, og når vi ikke makter å ta ansvar for viktige sider ved oss selv og ubehagelige følelser, må følelsene «flyttes over på omgivelsene og andre mennesker», og det krever at de faktiske forholdene forvrenges for å opprettholde psykisk balanse. «Det er du som er sint, ikke jeg», er en vanlig setning i en krangel hvor partene opplever at følelser, som egentlig har opphav i dem selv, stammer fra noen andre. I konfliktfulle ekteskap forekommer det ikke så sjelden en slags gjensidig skyldfordeling eller følelsesmessig utpressing. Da er det ikke alltid bare den ene parten som presser den andre følelsesmessig, men en mer gjensidig drakamp hvor begge partene forsøker å «banke hverandre opp følelsesmessig»
Fra følelsesmessig utpressing til skilsmisse
Projeksjon som psykisk forsvar ser man mest i langvarige forhold, som for eksempel i et ekteskap. Først tilskriver den ene parten den andre sine egne følelser og fritar seg selv for dette ubehaget, men senere opplever vedkommende selv de samme følelsene, men nå som en naturlig reaksjon på den andre. ”Det er ikke min feil at vi er sinte på hverandre. Jeg bare svarer med samme mynt når hun/han oppfører seg slik”. I et slikt klima, hvor projektiv identifikasjon spiller en rolle i relasjonen mellom mennesker, blir det etter hvert veldig vanskelig å avgjøre hvem som først gjorde hva mot hvem(!) Et ekteskap som fanges av mye projeksjon, står selvfølgelig i fare for å gå i oppløsning. For å komme ut av en slik situasjon, krever det at alle parter tar ansvar for sine egne følelser og sin egen investering i forholdet. Det nytter ikke å reparere et ekteskap ved å forandre den andre. Hver og en må se innover og undersøke sine egne reaksjoner, tanker og følelser. Deretter kan man begynne å jobbe med parforholdet dersom begge parter går inn med større grad av emosjonell ansvarsbevissthet.
Den forvrengte virkeligheten
Når virkeligheten forvrenges som følge av utpresserens psykologiske spill, vil det skape stor utrygghet og forvirring. Det vil ødelegge forholdet fra «innsiden». Raushet, åpenhet, humor og velvilje dreneres ut av relasjon og erstattes av et følelsesmessig tyranni, og en pågående maktkamp hvor utpresseren har overtaket. Man kan ikke uttrykke seg fritt eller snakke om alle temaer i frykt for å bli «tatt», og det skaper en stadig større distanse mellom partene. All tillit og fortrolighet blir borte. Man må stadig være mer vaktsom og skjule sitt egentlige selv fordi relasjonen ikke lenger er en trygg base, men en «uoversiktlig psykologisk krigssone». Utpresseren får oss til å tvile på vårt «indre kompass». Tidligere kunne man kanskje bruke sine følelser og fornuft som en slags veileder i livet, men etter utpresserens tåkelegging, blir det vanskeligere og vanskeligere å stole på seg selv. Dette er et fenomen som virkelig ødelegger vår selvfølelse. I det vi begynner å tvile på intuisjon, fornuft og alminnelige standarder, har vi blitt et offer for utpresserens metoder, og den forvirrende tvilrådigheten vi kommer til å føle på, er noe av det som skader menneskers selvfølelse aller mest. Mennesker kan fungere utmerket på mange områder i livet, men likevel bli et offer for følelsesmessig utpressing, og deretter miste mye av seg selv i prosessen.
Som regel er det en underliggende frykt for å bli forlatt eller avvist som står sterkt i mennesket, og det er denne frykten de fleste utpressere må sikte mot for å få den makten de er ute etter. Men for å beholde vår integritet, selvrespekt og selvfølelse, må vi konfrontere våre frykter, og det er Susan Forwards sin appell i boken «Emotional Blackmail». For å unngå å bli et offer, må vi ha kjennskap til våre egne psykologiske disposisjoner. Vi må kjenne til vår egen sårbarhet, og legge merke til når noen angriper disse punktene i oss. Mer bevissthet rundt egne tanker og følelser og hvordan vi relaterer oss til andre, er på sett og vis den eneste måten å forebygge relasjoner hvor vi fanges av følelsesmessig utpressing.
Kilde
Forward, S. (1997) Emotional Blackmail: When the People in Your Life Use Fear, Obligation and Guilt to Manipulate You, London: Transworld.
Relatert artikkel
Slik lar vi oss påvirke, uten at vi vet det (!): Innsenderen stiller følgende spørsmål: Hvordan lar mennesker seg påvirke? Vi har mange automatiske reaksjonsmønstre som får oss til å handle uten å tenke oss om. De som vet hvordan mønstrene trigges, kan få mye kontroll over mennesker. LES MER
Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
