For mange valg gjør oss ulykkelige

Valg gir frihet og muligheter, men eksplosjon i antall valg vi er nødt til å ta, og antall muligheter som ligger foran oss, kan også være det moderne menneskets viktigste kilde til angst, stress og misnøye.

Barry Schwarts skrev boken «The paradox of choice: Why more is less» i 2004. Hver dag utsettes vi for uhyre mange valg. Enten vi skal kjøpe en ny bukse, bestille en kopp kaffe, ta en utdannelse, skifte fastlege eller sette oss på en buss med mange ledige seter, må vi ta noen valg. Noen valg er store og noen valg er små, og moderne tider tilbyr oss stadig flere valgmuligheter. Flere valg betyr kanskje større frihet, flere muligheter og mer tilfredshet med det vi velger, men Schwarts argumenterer godt for at det ofte forholder seg motsatt. Mange valg kan få deg til å tvile, det kan føre til urealistisk høye forventninger og det øker sannsynligheten for at du klandrer deg selv for de feilene som begås. I lengden kan mange valg føre til paralysering, angst og stress.

I motsetning til følelser som sinne, tristhet, skuffelse eller sorg, er anger en emosjonell tilstand som martrer oss med det faktum at vi kunne valgt annerledes for et bedre utfall. I millioner av år har vi basert vår overlevelse på simple avgjørelser, og muligens er vi rett og slett dårlig biologisk utrusta for å håndtere den mengden valg vi utsettes for i vår tid.

Paradox_of_Choice_coverBoken til Schwarts åpner med en demonstrasjon over alt vi må velge i løpet av en dag. Forfatteren forteller oss hvor mange ulike typer morgenblanding det finnes i en middels stor dagligvarebutikk, hvor mange forskjellige TVer som finnes på markedet og hvordan det er umulig å gå inn i en klesbutikk å be om en «vanlig dongeribukse». Ansatte på Carlings eller Bik Bok vet ikke hva du mener med en «vanlig dongeribukse» fordi det finnes så uhyre mange varianter at ingen av dem kan klassifiseres som «vanlig» lenger. For de fleste har livet blitt et enormt koldtbord av muligheter, og spørsmålet er om det er bra for oss. Personlig liker jeg ikke koldtbord da jeg har en tendens til å ta litt av alt og ende opp med en dårlig sammensetning og for mye mat, men boken til Schwarts er jeg begeistret for. Det gjør det tydelig for meg at vi lider under «valgets kvaler».

 

More is less…

choiceBoken beskriver en studie hvor en gruppe studenter blir bedt om å rangere smaken på ulike typer sjokolade. Den første gruppen får utdelt en liten boks med 6 sjokoladebiter, mens den andre gruppen får en stor boks med 30 biter. De som fikk den lille boksen var langt mer fornøyde med sine sjokoladebiter enn de som fikk den store boksen. De opplevde rett og slett at sjokoladebitene smakte bedre. Dette resultatet er egentlig ganske overraskede fordi man skulle tro flere valg ga mer tilfredsstillelse, eller i alle fall at de med mange sjokoladebiter skulle skåre enkelte biter høyere enn det de gjorde. Flere studier peker i samme retning, og konklusjonen er at mennesker er mer fornøyde i situasjoner hvor de tilbys færre valg. Schwarts hevder videre at dette kan antyde en slags «anger angst» som rammer mennesker i rike land. For mange valg reduserer graden av «lykke». De gir oss ikke bedre kvalitet eller mer frihet, men mer tvil, usikkerhet og grubling i “destruktivt etterpåklokskap”.

Valgene kan virke paralyserende

Bestille matTeknologien skulle avlaste oss, men isteden bidro den til å stille oss ovenfor stadig flere valg. Nå må vi vurdere hudrevis av muligheter før vi finner frem til det vi egentlig trenger. Jeg er selvfølgelig, som alle andre, personlig berørt av dette. Jeg skifter ikke telefonabonnement, selv om jeg vet at jeg ikke har det billigste, rett og slett fordi jeg ikke orker å sette meg inn i alle alternativene som fins. Hvis jeg først bestemmer meg for å skifte abonnement, bør jeg ta et velinformert valg, og det finnes så mange operatører at jeg må sette av flere timer for å finne den beste. Det har jeg ikke kapasitet eller vilje til å gjennomføre, og derfor blir jeg værende hos det samme selskapet som jeg har vært hos i 10 år. Jeg er redd for at de faktisk kan doble prisen og fortsatt beholde meg som kunde fordi jeg vil vegre meg for å skifte. Det samme gjelder forsikringer. Hvis du virkelig skal sette deg inn i alle mulighetene, forskjellene, fordelene og ulempene ved ulike typer forsikringer og ulike typer forsikringsselskaper, må du si opp jobben og engasjere deg på fulltid i flere måneder.

SubWayFor noen dager siden var jeg innom en takeaway restaurant som heter SubWay. Jeg var på vei til bussen med litt dårlig tid. Jeg trengte en rask lunsj på veien, og hadde til hensikt å kjøpe et smørbrød. Den hyggelige damen bak disken tok min bestilling, men deretter begynte hun å stille meg spørsmål om detaljer rundt maten. Tilsammen måtte jeg svare på over 20 spørsmål vedrørende type dressing, grovhetsgraden i brødet, ulike varianter av salat og så videre. Jeg hadde i utgangspunktet veldig få preferanser, noe som gjorde det vanskelig for meg å ta de riktige avgjørelsene. Etterhvert måtte jeg bare gjette meg frem til det jeg trodde  kom til å ende opp som den beste smørbrødvarianten. Jeg forsøkte også å spørre damen til råds. Hva er mest vanlig å velge? Hva ville du valgt? Hvilke kombinasjoner av kjøtt og dressing fungerer best sammen? Det tok lang tid, og jeg tror ikke jeg kommer til å besøke SubWay neste gang jeg er på farten og trenger mat. Sannsynligvis antar denne restaurantkjeden av mange valg er tilfredsstillende for kunden, men i mitt tilfelle virket det motsatt.

Jobb og valgmuligheter

Schwarts legger frem tall som viser at moderne mennesker skifter jobb etter 2-5 år. Tidligere var det vanlig å bli værende i samme jobb gjennom en hel karriere. Det ble utdelt gullklokker for lang og tro tjeneste, noe som er mer sjeldent i dag. Vår generasjon skifter stadig beite, og det kan virke som om vi alltid er på utkikk etter noe bedre og mer lukrativt, selv om vi egentlig trives der vi er. Det er sannsynlig at slike tendenser skaper en slags rastløs grunntone som hindrer ro og tilfredshet. Dersom man hele tiden ser etter nye muligheter, går man kanskje glipp av det gode ved det man har. Det kan virke som om “gresset er grønnere på den andre siden”-fenomenet sørger for at vi får problemer med å slå oss til ro. Det kan kanskje fungere som en “psykologisk lykketyv” som sår tvil ved det vi egentlig kunne vært veldig tilfreds med.

Og enda flere valg…

Kjærlighetslivet er heller ikke fritt for valg. I dag har man tjenester som Tinder og andre sosiale kanaler som sørger for at mennesker får en stor kontaktflate med potensielle partnere, noe som øker våre mulighet til å «velge den rette», eller…

Dersom man klarer å slå seg til ro med en partner, dukker det selvfølgelig opp enda flere valg; Skal man velge å gifte seg eller la være? Man må velge hvilken familie man skal bosette seg i nærheten av, hvorvidt man skal ha barn, og eventuelt hvem som skal være mest hjemme med barna.

relworldReligion er et annet område som tidligere representerte en slags fasthet og stabilitet for mange. Gud er den samme uansett, og sannsynligvis søker en del mennesker mot kirken for en pause fra resten av verden som hele tiden forandrer seg og krever våre vurderinger og vår tilpasning til nye omstendigheter. Mange adopterer foreldrenes tro og forholder seg til dette uten å stille for mange spørsmål. Det viser seg at tilhørighet i et religiøst fellesskap er en faktor i forhold til menneskets opplevelse av «lykke». Men i vår tid er det ikke like sikkert at vi overtar foreldrenes overbevisninger fordi vi kommer til å møte mennesker med helt andre synspunkter. Gjennom hele menneskets historie og opp til 1900-tallet kunne en mann eller kvinne leve et helt liv i sin “lokale virkelighetstunell” uten å støte på forstyrrelser. I dag kolliderer vi hele tiden med mennesker som lever i følge helt andre perspektiver enn oss selv, og for noen fører det til fiendtlighet, for andre skaper det etiske dilemmaer, noen blir metafysisk forvirret og stadig flere risikerer å bli gradvis desorienterte, og situasjonen gir oss åpenbart flere valgmuligheter. I dag kan du velge hvilken Gud du skal tro på, og bare det faktum at man har en valgmulighet på dette området, kan vel anstifte en del tvil i de fleste av oss.

Moderne mennesker kan velge sin identitet. De kan konstruere og rekonstruere sitt «offentlige selv» i sosiale medier. Før var vi i langt større grad bestemt av en del fastlåste faktorer. Familiebakgrunn, etnisitet og tilhørighet i en bestemt «samfunnsklasse» fortalte mye om et menneske, men i dag kan man ikke anta noe som helst basert på slike forhold.

Poenget til Schwartz er at faktorer som tidligere var relativt stabile parametere som vi ikke kunne gjøre så mye med, har blitt omgjort til valg. Fordelene er mer frihet og mindre «sosial determinisme» som skaper urettferdig fordeling av goder. Folk er ikke lenger låst fast til sin bakgrunn, men står fritt til å velge sin egen kurs. Dessverre har medaljen også en bakside.

Det er ikke sikkert at mennesker er så gode til å ta valg, og det er én av ulempene ved flere valgmuligheter. I møte med mange valg kan vi lett ta feil. Konsekvensen av feil valg er ikke alltid så store, men noen valg kommer til å forme resten av livet vårt. Flere muligheter gir større sannsynlighet for å trå feil, og mange kommer til å tenke som følger: «Hvordan kunne det gå så galt når jeg hadde så mange muligheter?» Her er det spesielt tre psykologiske forhold som spiller inn i følge Schwartz:

  • Hvert valg krever mer innsats. Vi bruker mer tid og opplever at det er mer på spill, noe som gjør valgprosessen mer anstrengende.
  • Det er større sjanse for å gjøre feil
  • De psykologiske konsekvensene av feil er større fordi vi lett klandrer oss selv.

 

Når bare «det beste er godt nok»

Rent matematisk øker sjansen for å gjøre feil i møte med flere alternativer. Når dette er situasjonen, og vi i tillegg må velge stadig mer i løpet av en dag, er det en bedre strategi å søke etter «godt nok» enn «det beste». I denne sammenhengen deler Schwarts inn mennesker i to kategorier: Det er såkalte «maksimerere» (maximizers) og de mer «tilfredse» (satisficers).

Maksimerere er altså de menneskene som ikke slår seg til ro med «nest best». De må ha det beste i enhver situasjon. Det krever at de vurderer et hvert valg svært nøye, kalkulerer alle faktorer, grubler over mulige og umulige utfall, før de velger. Det kan bety at de prøver 15 gensere i en butikk før de kjøper noe, eller er sammen med 15 partnere før de etablerer seg. Etter at de har tatt et valg, martres de også av tvil: Skulle jeg gjort det annerledes? Denne «postvalg-tvilen» sørger for at de ikke er så flinke til å sette pris på det de har.

De som Schwarts karakteriserer som mer tilfredse, har evnen til å slo seg til ro med «godt nok» uten å dvele ved valget de har tatt. De tenker mindre på hvorvidt de skulle gjort det annerledes, og dermed er de generelt sett mer fornøyde med det de har. Denne typen mennesker forholder seg gjerne til bestemte kriterier eller standarder. Når noe tilfredsstiller den standarden de har satt, tar de et valg og blir fornøyde, selv om et annet alternativ kunne slått enda bedre ut. Med andre ord bruker de ikke unødvendig mye kapasitet på å lete etter bedre muligheter.

Hvem tar de beste valgene?

Schwarts neste spørsmål er interessant: Er det slik at maksimerere tar bedre valg? Dette studerte Schwarts en god stund, og kom til at svaret var både «ja» og «nei». De tar bedre valg rent objektivt sett, men subjektivt sett er svaret «nei». Det vil si at energien de bruker på å velge fører til gode valg, men selv om de har gjort det objektivt sett beste valget, er de mindre lykkelige enn de som nøyer seg med «godt nok». Kanskje får de en litt bedre jobb med litt mer lønn, men de er sjelden fornøyde med sin situasjon. Maksimerere plages av heftig selvkritikk når de velger feil, og de har problemer med å slå seg til ro og nyte det de har.

Motsatt er det slik at de mer «fornøyde» lettere tilgir seg selv for feil. De aksepterer at de handlet etter beste evne ut i fra de valgene de hadde tilgjengelig. Denne gruppen mennesker har heller ikke så høye krav til livet, og de tror sjelden at de kan skape en «perfekt tilværelse» for seg selv, noe som gjør at de lettere aksepterer nederlag og motgang. Flere studier viser at maksimerere generelt sett er mindre lykkelige, mindre optimistiske og mer utsatt for depresjon enn sin mer «tilfredse søskenbarn». Dette er altså det paradoksale ved valg: Selv om du anstrenger deg for å ta de beste valgene, blir du ikke lykkeligere, snarere tvert imot (!)

Schwartz legger frem interessante tall som forteller noe om økt velstand i USA. I løpet av de siste tiårene har antall oppvaskmaskiner i private hjem økt fra 9 til 50 %. Antall luftkondisjoneringssystemer har økt fra 15 til 73 %. Folk er mer bemidlede enn noen gang, men samtidig viser studiene at folk ikke føler seg mer tilfredse. «Psykologisk velstand» eller «lykke» er altså ikke forbudet med materielle goder, men betinget av nære og gode relasjoner til familie og venner. Her oppstår det ennå et paradoks: Relasjoner innskrenker våre valgmuligheter og vår frihet, samtidig som det gjør oss lykkeligere. Å gifte seg, få barn, etablere seg og forplikte seg ovenfor venner og kollegaer er åpenbart ikke med på å gi oss mer frihet. Vi binder oss og sette oss dermed i en posisjon med langt færre valg. Når man gifter seg kan man ikke lenger velge fritt mellom flere romantiske partnere, og hva vi kan velge å bruke fritiden til blir kraftig redusert når man får barn. Likevel er det denne typen forhold som øker folks opplevelse av å være «lykkelige». Det må altså bety at lykke er forbundet med å ha mindre frihet og færre valg, ikke mer. Derfor har tittelen på boken til Schwarts følgende undertittel: «Why More is Less». Kanskje er det slik at all den energien vi bruker på å velge i løpet av en dag og et liv, er misbruk av energi? Kanskje vi bør tilstrebe og investere litt av denne energien i våre relasjoner, og heller ta litt lettere på alle valgene som møter oss?

Schwarts siterer en studie som sier at 65 % av deltakerne ønsket kontroll over hvilken type behandling de mottok dersom de fikk kreft. Når de spurte mennesker som faktisk hadde kreft, svarte 88 % at de ikke ville ha noe valg i forhold til behandling. Vi tror vi vil ha valg, men når vi faktisk får det, oppdager vi at de er mer belastende enn frigjørende.

 

Sammenligninger er et onde

Choices2Flere valg kan føre til at vi vegrer oss for å velge i det hele tatt. Dersom vi stilles ovenfor to attraktive tilbud, er det sannsynlig at vi ikke kjøper noe som helst. Flere valg er ubehagelig fordi det gir oss mer ansvar. I denne sammenheng viser Schwartz til forskning som antyder at mennesker har det bedre med valg som ikke kan endres. Reversible valg er mer problematiske fordi valget ikke oppleves som endelig. Vi kan angre oss, levere varen tilbake og eventuelt kjøpe noe annet. Når valget endelig er tatt, er det ikke tatt likevel, men krever at vi fortsetter å evaluere beslutningen. Tvilen hjemsøker oss og krever vår oppmerksomhet i ambivalensens tjeneste. Når vi tar et valg som ikke kan omgjøres, legger vi all vår psykologiske kraft bak valget og supplerer med argumenter som rettferdiggjør nettopp dette valget. Det er lettere å slå seg til ro. Dersom man for eksempel har litt «fleksible» tanker om at ekteskap ikke nødvendigvis skal vare livet ut, er det større sannsynlighet for skilsmisse. Tenker man at ekteskap er en livslang forpliktelse og anser skilsmisse som uaktuelt, har man tatt et valg man må forholde seg til, og det er større sjanse for at man jobber hardere for å få det til å fungere. Det er også større sjanse for å trives i ekteskapet fordi man ikke bruker ekstra energi på å lure på om man valgte rett partner, og man kaster ikke bort krefter på å vurdere andre potensielle kjærester opp mot den man har.

TV og internett har åpnet en ny verden for sosial sammenligning. Tidligere bodde man kanskje i et lite nabolag og var rimelig fornøyd med det man hadde. Husene i gata var omtrent like, og det var ikke så store forskjeller på folk i samme strøk. I dag utsettes vi for ekstreme mengder informasjon om andres liv og deres grad av suksess og velstand. Det gir oss enorme muligheter for å sammenligne oss med andre, og i følge Schwartz fører dette til sjalusi, fiendtlighet, stress og lav selvfølelse. Han kaller fenomenet for «upward comparisons».

Motsatt kan vi sammenligne oss med mennesker som har mindre enn oss selv og er dårligere stilt: «downward comparisons». Det kan gjøre oss takknemlige, oppmerksomme på alt det gode i eget liv og kanskje anspore oss til medfølelse med de som lever i vanskeligere kår. Slike sammenligninger kan styrke vår selvfølelse og dempe angst. Mange selvutviklingsbøker anbefaler oss at vi skal tenke over gode ting i eget liv hver morgen, og at vi skal sette våre problemer i et større perspektiv. Setter man hverdagsproblemer inn i en større kontekst, eller sammenligner dem med folk som har langt verre utfordringer i livet, kan det skape en følelse av glede og takkskyldighet. Sjalusi, irritasjon, stress og misnøye er følelser som øker blodtrykket og skaper anstrengte forhold i hele kroppen. Over lengre tid kan et slikt “psykologisk klima” føre til en rekke symptomer, både fysiske og psykiske. Forskning viser at takknemlige mennesker er friskere, lykkeligere og mer optimistiske. Ettersom flere valg fører til flere muligheter for sammenligning, er oppskriften på et bedre liv ganske enkelt og todelt:

  • Gjør valgene du tar irreversible (stå fast ved det du velger)
  • Sett pris på det gode du har hver dag

Muligens er det sånn at en eksplosjon i antall valg vi er nødt til å ta, og antall muligheter som ligger foran oss, er det moderne menneskets viktigste kilde til angst, stress og misnøye.  Hvis du er en maksimerer, kan boken til Schwartz gjøre en viktig forskjell i ditt liv.

 

Flere valg gir mer stress

 

Ta et valg

Mange mennesker sliter med ambivalens og usikkerhet i forhold til små og store valg. Valg betyr selvfølgelig fravalg, og mange er livredde for å ta feil valg og miste goder eller muligheter. Susan Jeffers har skrevet en bok om frykt, og hun foreslår at frykt er en indikator på vekst og utvikling. Hun mener at vi må se på frykt som en nødvendig ledsager til livet. I forhold til frykt for å ta valg eller frykt for å ta feil valg, er hun rett på sak: Slutt å tro at det er én ”riktig” og én ”gal” måte å gjøre noe på. Verden er full av endeløse muligheter for å nå våre mål. Hvis du tror at hvert valg er altavgjørende i forhold til en tenkt fremtid, blir du en slags fryktsom fange i ambivalensens klør. Kierkegaard sier at angst er det som oppstår i sekundene før man tar et valg. Når man er redd for å velge feil, kvier man seg for å velge i det hele tatt, og resultatet er at man setter seg selv i en posisjon preget av kronisk angst.

 

Relatert artikkel

 

PersonlighetsforstyrrelserPersonlighetsforstyrrelse som moderne angst: Freuds hysteriske pasienter avløses av mennesker som lider av apati, relasjonsfattigdom, tomhet, depersonalisering, emsomhet og eksistensiell angst. Les mer

 

 

 

I videoen under kan du høre Barry Schwarts oppsummere boken sin på TED-talks. Det er både morsomt og interessant!

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here