Kjennetegn på kreative mennesker?

«Flyt» og kreativitet kommer ikke av seg selv, men som følge av iherdig innsats og entusiasme. De kreative er ikke en egen elite, men et potensial som ligger i de fleste av oss. Hva skal til for å bli kreativ?

Slektskapsforskning i evolusjonær ånd kan vise til overbevisende sannsynlighet for at mennesket er i familie med gorillaer og sjimpanser. Forskningen antyder videre at vi står nærmere sjimpansen enn gorillaen. Uansett har vi fettere og kusiner i dyreriket som ligner oss på mange måter. En fascinerende måte å undersøke dette familieforholdet på er gjennom molekylære analyser av DNA-sekvenser. Her finner man at det foreligger 99 prosent identitet mellom det samlede arvematerialet hos sjimpanser og mennesker. Betyr det at forskjellen mellom mennesker og aper ikke er mer enn 1 prosent? Svaret på dette spørsmålet er forbløffende nok ”ja”(!) Sagt på en annen måte betyr dette at mennesket og menneskeapen kun skiller seg fra hverandre på cirka 30.000.000 nukleotid-posisjoner. Det tallet kan virke stort, men når vi legger til at mennesker normalt sett atskiller seg fra hverandre ved 5.000.000 nukleotid-posisjoner, får vi raskt en fornemmelse av at tallet likevel ikke er så kjempemessig (Schilhab, 2001, p. 61). Konklusjonen er at vi relativt sett ligner ganske mye på sjimpanser, men på tross av dette vil de fleste av oss likevel påstå at forskjellen mellom aper og mennesker er enorm. Vi er blant annet intellektuelt skarpere og på mange måter kvalitativt annerledes enn apekatter, og det har vi en kulturell virkelighet full av beviser på. Spørsmålet er således hva som egentlig utgjør denne store forskjellen, som genetisk sett er så liten?

Hva gjør mennesket så spesielt?

Hva-gjor-oss-til-mennesker

Personlig ville jeg rent intuitivt anta at det er språket og evnen til å formidle erfaringer gjennom symboler som utgjør mye av forskjellen. Jeg assosierer altså menneskets tilsynelatende suverene kvaliteter med bevissthet og tankekraft. Psykologiprofessor, Mihaly Csikszentmihalyi, påstår at det er kreativitet som er selve adelsmerket på mennesket, og han begrunner antakelsen sin ganske godt. Språk, kreativitet, tenkning og bevissthet er på sett og vis relaterte fenomener. Det handler om menneskets evne til å sette sammen informasjon og konsepter på en måte som skaper noe helt nytt.

Mihaly Csikszentmihalyi

 

Mihaly Csikszentmihalyi
Mihaly Csikszentmihalyi

I denne artikkelen skal vi ta for oss Csikszentmihalyis bok; ”Creativity: Flow and the psychology og optimal experience”. Dersom kreativitet er en av de egenskapene som setter mennesket i en ”eksistensiell særstilling”, vil det være interessant å finne ut hva kreativitet egentlig er for en størrelse. Csikszentmihalyi påstår at kreativitet ikke er noe som enkelte individer har fått som en slags ”nådegave”, men et fenomen som oppstår som en synergieffekt basert på flere faktorer og innsatsen til flere personer. En genuin kreativ prosess eller nyvinning er sjelden noe som iverksettes på grunn av en plutselig innsikt, men snarere noe som oppstår etter årevis med hardt arbeid.

 

Flyt

Et annet viktig begrep i boken til Csikszentmihalyi er ”flow” eller ”flyt”. Csikszentmihalyi er et navn man assosierer med den såkalte ”positive psykologien”, og han er opptatt av hva som gjør mennesket lykkelig. På dette punktet er han ganske tydelig og sier at ”lykke” ikke er noe man kan jage etter på en eksplisitt måte. Man må snarere legge merke til (ofte i retrospekt) hva som har gitt oss glede. Hva har gjort deg genuint tilfreds? Hva har fått deg til føle deg sterk og ekte? Når du finner svaret på disse spørsmålene, må du simpelthen gjøre mer av det.   Csikszentmihalyi argumenterer for at ”flyt” er en tilstand hvor man er selvforglemmende til stede i det man holder på med. Flytaktiviteter er noe man gjør fordi det føles godt, gøy eller intellektuelt tilfredsstillende. Dette står i motsetning til det man gjør for å oppnå en gevinst eller belønning i fremtiden. Det kan hende man ønsker å vinne et sjakkparti, men man spiller først og fremst fordi spillet oppsluker en. At et ego kan briljere ovenfor et annet ego ved en eventuell seier, er med andre ord underordnet dersom man spiller spillet i ”flytmodus”. Likeledes kan en danser drømme om å bli profesjonell, men dersom dansingen er en flytaktivitet for vedkommende, danses det for selve opplevelsen av å danse.

Flyt og kreativitet

business man turn on hith bulb headCsikszentmihalyi baserte seg på sine ideer om ”flyt” for å undersøke kreativitet. Han var ikke interessert i kreativitet med liten ”k”, altså den typen kreativitet hvor man pynter en kake på en original måte eller tapetserer en vegg i forbløffende farger, men den typen kreativitet som endrer et helt domene. Han var interessert i den kreative kraften bak de virkelig store endringene. De særskilte kreative mennesker har evnen til å initiere fundamentale endringer i hvordan vi oppfatter, forstår, verdsetter eller gjør ting, enten ved å finne opp en ny maskin, skrive en helt spesiell sang eller tenke tanker som ikke er tenkt fra før. Csikszentmihalyi var interessert i hva som kjennetegner de virkelig innovative og kreative menneskene. Hva gjør dem annerledes?

Studier av kreativitet

Det finnes mange bøker om ”flyt” og ”hvordan bli en kreativ person”, og mange av dem er baserer seg på forfatterens mer eller mindre kvalifiserte synsing om tema. Mihaly Csikszentmihalyi er i en annen kategori. Bak hans bok om kreativitet og flyt ligger 30 års studier av fenomenene. Han har blant annet intervjuet 91 personer som på omfattende vis har hatt en dyptgripende innflytelse på sitt felt. Han er altså ute etter de menneskene som har stått for paradigmeskifter og banebrytende nyvinninger for å lete etter komponentene i det kreative sinnelag. Han har studert fenomenet på tvers av nesten alle mulige disipliner fra kunst, business, lov og rett, politikk, medisin, vitenskap (14 av hans intervjuobjekter innenfor vitenskap har vunnet nobelprisen) og mange andre. Listen over kreative mennesker Mihaly Csikszentmihalyi har studert er imponerende og inneholder navn som: filosof Mortimer J. Adler, fysiker John Bardeen, økonomen Kenneth Boulding, Matematiker Margaret Butler, astrofysiker Subrahmanyan Chandrasekhar, biolog Barry Commoner, historiker Natalie Davis, poeten Gyorgy Faludy, forfatter Nadine Gordimer, paleontolog Stephen Jay Gould, økonom Hazel Henderson, artist Ellen Lanyon, zoolog Ernst Mayr, psykolog Brenda Milner, kjemiker Ilya Prigogine, bankmannen John Reed, biologen Jonas Salk, musiker Ravi Shankar, barnelege Benjamin Spock og kjeramisk designer Eva Zeisel. Nesten alle intervjuobjektene var over 60 år, noe som gav Csikszentmihalyi muligheten til å studere et ”kretivt livsløp”. Han kunne undersøke hele karrieren til sine intervjuobjekter, og dernest identifisere den kreative modningsprosessen. Mange av navnene på listen over er verdensberømte, mens andre er mest kjente innenfor sitt område. Uansett er det et imponerende persongalleri.

Kreativitet i kontekst

Csikszentmihalyi påpeker at kreativitet sjelden er noe som kan tilskrives eksklusivt til et enkeltindivid. Albert Einstein har selv sagt at dersom han har nådd langt, er det fordi han stod på skuldrene til sine forgjengere, og det er poenget til Csikszentmihalyi. Kreativitet er et resultat av et komplekst samspill mellom individet, kulturen, omgivelsene og timing. Eksempelvis kunne verken Ghiberti eller Michelangelo skapt sine kunstverk dersom de var født 50 år tidligere, rett og slett fordi utstyret og materialet ikke hadde vært tilgjengelig på det tidspunktet. Store oppdagelser innenfor astronomi er heller aldri uavhengig av tiår med akkumulert og videreutviklet kunnskap.

I tillegg må en kreativ prestasjon ha et publikum. Det må anerkjennes av andre for å bestå. Her introduserer Csikszentmihalyi ”memer” som begrep. ”Memer” er en slags psykologisk parallell til gener. Memer er informasjonsenheter som blir spredt mellom mennesker i form av ideer og forestillinger. Memer kan også være sanger, vaner, kutymer, lover, teorier og verdier. Gener er vårt fysiske arvemateriale, mens memer er vårt ”psykologiske eller kulturelle arvematerialet”. De virkelig innflytelsesrike menneskene er med andre ord de som har skapt eller påvirket våre memer på en så ettertrykkelig måte at det går i arv til kommende generasjoner og tåler ”tidens tann”.

Elsk det du gjør

Negative leveregler & avvisningDe kreative menneskene drives ikke av et ønske om å bli berømte eller høste masse oppmerksomhet, men snarere av genuin interesse. De elsker sitt arbeid og engasjementet er ektefølt. De blir eksperter på sitt område, og gradvis får de et intuitivt forhold til det de gjør. Det blir tiltagende vanskelig for dem å redegjøre for det de kan. Ofte sier man at det ”ligger i blodet”. Kunsteksperter kan ofte avgjøre hvorvidt et kunstverk er «ekte vare» eller en forfalskning ganske raskt. Noen beskriver en slags fysisk fornemmelse som hjelper dem å avgjøre autentisiteten i et kunstverk. Verdensmester i sjakk, Magnus Karlsen, angir at han som regel bestemmer seg for det riktige trekket ganske umiddelbart, og at tiden han bruker på å vurdere sitt neste trekk handler om å dobbeltsjekke egen intuisjon. Han kan ikke alltid redegjøre for hvorfor dette trekket er det beste i en kompleks situasjon, men han «har det på følelsen». Man sier at gode fotballspillere har ballfølelse eller «sans for spillet». Ofte handler det om deres umiddelbare evne til å lese spillet og se de beste mulighetene på et øyeblikk.

Kreative gjennombrudd kommer ikke som lyn fra klar himmel, men som et resultat av årevis med hardt arbeid og perfeksjonering. Noen kreative oppdagelser er heldige og utilsiktet, men de oppstår som regel på grunn av mange års innsats på det området hvor oppdagelsen plutselig gjøres. Majoriteten av de kreative menneskene på listen til Csikszentmihalyi jobbet for jobbens skyld, og når de ble berømte og anerkjente, kom det som en bonus (eller en forstyrrelse for noen av dem). De drives med andre ord ikke av behovet for berømmelse, men av behovet for å skape innsikt og orden der det foreløpig mangler.

Du må være mester før du kan skape noe nytt

vekst og selvutviklingDet vi forstår av oss selv og verden trenger vi et språk på, og det vi ikke har ord for faller ofte utenfor vår fatteevne, eller blir liggende i skyggen av vårt intellekt som en vag fornemmelse.   Det ”kreative geniet” er på mange måter den som evner å bevege seg ut over vårt språklige begrepsapparat og se verden med nye øyne, og deretter returnere til den fellesmenneskelige meningshorisont med nyformulerte perspektiver som kan begripes av andre og dermed etableres som akseptert ny innsikt (mem). På den måten er vår lingvistiske praksis en forutsetning for forståelse og tenkning, men på en annen side utgjør den en begrensning for den menneskelige erkjennelse. Mange nyskapende ideer og tanker kommer ikke til, fordi de begrenses av den eksisterende forståelsen. Mange tanker som eksistensielt sett er tenkbare, er sosialt sett utenkbare fordi kulturen deler en bestemt forståelse som vanskelig lar seg rokke. Disse forståelsene forsterkes daglig gjennom nesten mekaniske antakelser som vi tar for gitt. Slike antakelser ligger innbakt i vårt språkspill og forblir ”sannheter” som i mange sammenhenger innskrenker vår forståelse og forhindrer en utvidelse av språkspillene (og dermed virkeligheten, dersom vi skal være ordentlig sosialkonstruksjonistiske).   Innbakt i ovenstående ligger en antakelse om den kreative personen som en banebryter. Kreative mennesker trosser normer, dogmer og den generelle habitus for å pløye ny mark. Det er noe opposisjonelt og friskt over dette bilde av den kreative personligheten, men sannheten er litt mindre glamorøs i følge Csikszentmihalyi. De virkelig kreative sjelene har først lært seg sitt domene fullt og helt. De har lært seg å mestre alt innenfor sitt område og utviklet ekspertkompetanse. Det er først når de kjenner sitt felt ut og inn, at de kan begynne å eksperimentere, bøye regler eller sjonglere med den kunnskapen de har på nye måter. Poenget er at man må kunne det ”gamle” til fingerspissene for å skape noe nytt.

11 kjennetegn på kreative mennesker

Noe av det interessante (og kanskje oppsiktsvekkende) ved Csikszentmihalyis bok er ”listen” over egenskaper hos kreative personer. Tidligere har man kanskje antatt at man må være briljant og langt over middels begavet for å skape noe kreativt, men Csikszentmihalyi sier at kreativitet handler mer om innsats enn om medfødte evner. Her er de 11 punktene som kjennetegner en kreativ person:

 

1 – Ideen om at de kreative menneskene er originale fordi de er martret av livet og befinner seg i utkanten av det sosiale landskapet, er for det meste en myte i følge Csikszentmihalyi. De fleste av hans intervjuobjekter var ikke ”lidende sjeler”, men snarere ganske tilfredse og fornøyde med sine kreative geberder.

2 – Kreative mennesker med suksess har gjerne to ting til felles: De er nysgjerrige og energiske. De er fascinert av sitt felt, og denne fascinasjonen driver dem fremover med enorm styrke. Det kan hende at mange andre mennesker kan ha bedre forutsetninger og bedre evner innenfor det aktuelle området, men den virkelig kreative personen overgår dem på grunn drivkraften i entusiasmen.

3 – Kreative mennesker har altså jobbet så mye med sitt felt at de har utviklet et slags intuitivt forhold til det de driver med. Dernest tar de sin intuisjon på alvor, og de ser etter mønster der andre ser kaos. Ved hjelp av intuisjon (som altså bygger på et stort erfaringsrepertoar) klarer de å finne subtile sammenhenger ved enkelte detaljer i et større kunnskapsfelt.

4 – Kreative mennesker kan fremstå som arrogante, men Csikszentmihalyi mener at det er fordi de prioriterer å bruke mesteparten av sin oppmerksomhet på den jobben eller det feltet de brenner for.

5 – Kreative mennesker kan stort sett være kreative hvor som helst, men de trives i miljøer som underbygger og stimulerer deres interesser. De søker mot likesinnede som kan verdsette de samme verdiene og interessene som dem selv.

6 – Det viser seg også at kreativitet er noe som trives i inspirerende omgivelser. Effekten av vakre omgivelser er større på et kreativt sinn enn et kurs i kreativitet.

7 – Skolegang har etter alt å dømme liten innvirkning på de ekstraordinære skaperne. Blant de Csikszentmihalyi intervjuet, var det kun et fåtall som hadde utmerket seg spesielt i folkeskolen. De skilte seg ikke nødvendigvis ut i barne- og ungdomsårene, men de var nok mer nysgjerrige enn ”folk flest”.

8 – Det viser seg at mange av de kreative menneskene vokste opp på barnehjem eller i en situasjon hvor de hadde lite kontakt med far. Til gjengjeld hadde mange av dem en kjærlig og involvert mor med høye forventninger.

9 – Virkelige kreative mennesker havner ofte i én av to kategorier: De var fattige og vokste opp med begrensede muligheter, men hadde foreldre som motiverte/presset dem til å ta høyere utdannelse eller prioritere karriere. Den andre kategorien av kreative folk vokste opp i mer bemidlede hjem. Familien var intellektuelt anlagt, foreldrene var ofte yrkesaktive som forskere, spesialister innenfor et fagfelt, forfattere, musikere og lignende. Her dreier det seg altså om de barna som fikk nysgjerrighet og en form for akademiske eller andre typer idealer og krav inn med ”morsmelken”. Kun 10 % av gruppen kom fra middelklassen. En nærliggende konklusjon: For å ende opp som en banebrytende og kreativ person, er det en fordel å oppdras i et miljø som verdsetter intellektuelle geberder, mens det vil være en ulempe å oppdras i et miljø som verdsetter middelklasse komfort.

10 – Kreative mennesker er ofte både ydmyke og stolte. De har en slags uselvisk innstilling til eget felt hvor egne behov forsakes til fordel for ”saken”, noe som gjør dem så dedikerte. Samtidig har de stor tro på at egne evner kan bidra på en verdifull måte.

11 – I følge Csikszentmihalyi er det en myte at det finnes en spesiell kreativ personlighet. Det sikreste fellesstrekket blant de kreative er kompleksitet. Csikszentmihalyi skriver at de “tend to bring the entire range of human possibilities within themselves.

 

Konklusjon

Det viktigste man kan ta med seg fra boken til Csikszentmihalyi er at kreative mennesker ikke nødvendigvis tilhører en privilegert elite. Det virker som om kreativitet er resultatet av iherdig innsats og entusiasme. Det betyr at de fleste av oss har muligheten for å finne jobb og interesser vi kan dyrke til et slags «kreativt nivå». Det virker som om mennesket har det godt når de er selvforglemmende til stede i det de holder på med. Vi trives når vi oppnår «flyt», og det er også i denne tilstanden kreativiteten kan komme til uttrykk. Csikszentmihalyi mener at vi faktisk er mer eller mindre «biologisk programmert» til å oppleve tilfredsstillelse ved å skape noe nytt. Når kreativitet fører til nyvinninger føler vi oss vel, og fra et evolusjonært perspektiv kan det hende at velbehaget handler om at nyvinninger er det som sørger for vår overlevelse og utvikling. Vi lever i en tid hvor nye ideer er viktigere enn noensinne dersom planeten skal overleve. Csikszentmihalyi skriver om kreativitet på en måte som lar oss forstå at det er en mulighet for de fleste av oss, selv om vi ikke har ekstraordinære evner, og det er inspirerende.

Relaterte artikler

 

Hva-gjor-oss-til-menneskerHva gjør oss til mennesker?: Det som utgjør vår eksistensielle særstilling handler ikke så mye om religiøs metafysikk, men snarere om det faktum at vi har utviklet et språk. Genetisk sett ligner vi aper, men symbolbruk gjør oss enestående. Les mer

 

 

 

Hands of God and Adam and DarwinHvorfor er mennesket så spesielt?: I følge skapelsesberetningen er mennesket spesielt fordi det er utstyrt med en sjel. Evolusjonsteori er ikke enig i denne konklusjonen. Spørsmålet er hva som gjør mennesket spesielt og hvordan vi kan forstå det. Les mer

 

 

Menneskets psykologiske programvareMenneskets psykologiske programvare: Hva gjør oss til mennesker? Genetisk sett ligner vi apene på en prikk, men likevel er vi ganske forskjellige. Muligens er det språket som gjør den store forskjellen. Les mer

 

 

 

Albert Einstein relativitetHva er et geni?: Geniet er en person som bryter ut av de eksisterende forståelsene og forlater den ”språklig inneklemte virkeligheten”. Han berører et landskap som ligger utenfor menneskelig erkjennelse og det kan være farlig. Les mer

 

 

 

Barack Obama og GudTalegaver og språk skaper verden: Sosialkonstruksjonisme betrakter virkeligheten som en sosial konstruksjon. Språket både åpner og tvinger våre virkelighetsoppfattelser i forskjellige retninger, og den som har ordet i sin makt, skaper verden. Les mer

 

 

 

Csikszentmihalyi på TED Talks

Professor Csikszentmihalyis livsverk har altså vært å studere hva som gjør folk virkelig lykkelig. Ved å dra veksel på årevis med systematisk forskning utviklet han begrepet “flow” som en metaforisk beskrivelse av den sjeldne mentale tilstanden forbundet med følelser av optimal tilfredshet og engasjement. Hans analyse av interne og eksterne forhold som gir opphav til “flyt”, viser at tilstanden kan oppstå ved store utfordringer hvor personens egenskaper utnyttes til det ytterste. Under en tilstand av ”flyt” vil folk vanligvis oppleve dyp glede, kreativitet og totalt engasjement i selve livet. I videoen under demonstrerer Csikszentmihalyi hvordan denne positiv tilstanden kan styres og kultiveres, og ikke bare overlates til tilfeldighetene.

Kilder

Csikszentmihalyi, Mihaly (1996) Creativity: Flow and the Psychology of Discovery and Invention.

Schilab, T. (2000): Den bio-logiske bevidsthed –en historie om bevidsthedens natur. Forlaget Fremad A/S, København.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here