Positiv psykologi & hva er lykke?

Positiv psykologi handler om velvære, tilfredsstillelse, flyt, vekst, lykke, optimisme og håp. Forskning på området spør; Hva er lykke, hvordan finner man den, og varer den evig om man først har funnet den?

De fleste av oss har vel ved ulike tidspunkt fundert på hva som gjør oss lykkelige. Er det morgenkaffen, å stryke et barnekinn, å bli lottomillionær eller kanskje det å oppleve noe nytt som er selve lykken i livet? Utallige selvhjelpsbøker har blitt skrevet og utallige selvutviklingskurs har blitt holdt, så det er ingen tvil om at interessen for dette temaet har vært stor. Nå har også vitenskapen kastet seg på bølgen, forskerne vil hjelpe oss med å kartlegge hva som gjør oss lykkelige og hvordan vi skal leve det gode liv. For ca 11 år siden ble det nye fagområdet positiv psykologi født, og i løpet av disse årene har forskningen utviklet flere interessante teorier som kan føre oss nærmere svaret på de store spørsmålene: Hva er lykke, hvordan finner man den, og varer den evig om man først har funnet den?       

Hva er positiv psykologi?

  Positiv psykologi er en forholdsvis ny retning innenfor psykologien som utfordrer det tradisjonelle synet på psykologi som et fagområde som først og fremst kartlegger sykdommer og mangler ved mennesket og samfunnet. Forskere innenfor den positive psykologien vil imidlertid ikke erstatte, men utfylle forskningsfeltet innenfor psykologi ved å fokusere på menneskets sterke sider, og på hvordan man kan oppnå en bedre livskvalitet og styrke mental helse.  

Dette fagområdet søker å være forebyggende og ikke bare helbredende, i den forstand at man fokuserer på positive faktorer ved individet og målsetningen er selvfølgelig å styrke menneskers mentale helse, og ikke bare reparere den ved skipbrudd. Positiv psykologi handler blant annet om positive subjektive opplevelser som velvære, tilfredsstillelse, flyt, vekst, lykke, optimisme og håp (Seligman, 2004). Et grunnleggende spørsmål innenfor positiv psykologi er hva som kjennetegner det optimalt fungerende mennesket.  

Det kan virke som om jakten på lykken og det gode liv er et nytt fenomen, som oppsto da Martin Seligman på slutten av 90tallet erklærte at en ny retning hadde oppstått i psykologien, nemlig positiv psykologi. De grunnleggende tankene i positiv psykologi er imidlertid ikke nye, de oppsto allerede tidlig i filosofiens historie. Aristoteles (384-322 f. k) hevdet bl.a. i The Nicomachean Ethics at lykke var å oppfylle sitt høyeste potensiale, og han hadde således en eudaimonisk tilnærming til lykken.   Videre kan man i positiv psykologi merke innflytelsen fra romantikken, eksistensialismen og humanismen. Forskerne innenfor denne fagretningen søker å utvikle de historisk grunnleggende tankene til å bli konkrete, levedyktige teorier.   I følge Brudal (2006) er målsettingen i positiv psykologi å finne frem til enkeltmenneskets styrke, å utvikle teorier og metoder som frigjør potensialet i menneskesinnet og å utvikle kunnskap om de områdene i livet som kan fungere som ”buffere” mot psykisk ubalanse.  

Hvis positive faktorer skal brukes som en ressurs i praktisk arbeid, for eksempel i skoler, behandling, og arbeidsliv, må det først utvikles et grunnleggende teoretisk rammeverk, og deretter passende måleinstrumenter. Siden positiv psykologi er en forholdsvis ny fagretning, er både det teoretiske grunnlaget og forskningsmetodene ennå i startfasen og langt i fra ferdig utviklet. Likevel er mye forskning utført på kort tid da oppslutningen og interessen for dette fagområdet har vært voldsom, særlig i USA som er kjent for å være opptatt av selvutvikling og livskvalitet. Innenfor positiv psykologi forskes det på humor, vennskap, flyt, mestring og positive karaktertrekk for å nevne noen faktorer blant mange, men det grunnleggende spørsmålet, som de fleste for øvrig funderer på i løpet av livet, er: Hva gjør mennesker lykkelige?    

Emosjonelt og psykologisk velvære – to dimensjoner av subjektivt velvære

 

Emosjonelt velvære

  Flere har foreslått to ulike tilnærminger til det gode liv; hedonistisk velvære og eudaimonisk velvære (Selnes, Marthinsen & Vittersø, 2004; Waterman, 1993). Ordet hedonisme stammer fra det greske hedone som betyr lyst. Forskere innenfor den hedonistiske retningen mener nettopp at all adferd handler om streben etter behag og unngåelse av ubehag, og at man derfor følger lystprinsippet i jakten på det gode liv (Kahneman, Diener og Schwarz, 1999). Hedonisme i forbindelse med psykologiske aspekter blir også kalt emosjonelt velvære, da det er følelsene som står i sentrum i denne retningen. Man oppnår høy emosjonell velvære ved å være positiv innstilt til livet og ved å føle en generell tilfredshet ved tilværelsen. Betrakter man glasset som halvfullt fremfor halvtomt, har man kommet langt i så måte.   Betegnelsen emosjonelt velvære kan imidlertid være noe mangelfullt da kognitive elementer også inkluderes. Det kognitive aspektet handler om individets evaluering av sin sinnsstemning og tilstand, noe som betyr at tankene påvirker følelsene. Diener og Suh (2000) definerer emosjonelt velvære som de kognitive og affektive konklusjonene mennesker trekker når de evaluerer sin eksistens.  

For dersom man er deprimert i en periode, er det situasjonen man er i, eller måten man tenker på situasjonen som gjør at man er nedtrykt og lei seg? I klinisk terapi der den kognitive innfallsvinkelen eller tanken står sterkt, mener man at det hovedsakelig er måten man selv evaluerer situasjonen på som avgjør den emosjonelle tilstanden. Derfor er det viktigste i en slik behandlingsform å endre tankemønsteret. Kort sagt; tenk positivt, og du føler deg bedre. Dette er også grunntanken bak loven om tiltrekning som er blitt svært kjent i det siste, bl.a gjennom boken The Secret av Rhonda Byrne. Denne teorien sier at om man tenker på det man ønsker seg og visualiserer drømmene sine, vil man handle slik at drømmene vil bli oppfylt, og man vil bli et lykkeligere menneske.   

Psykologisk velvære

  Tilhengere av den eudaimoniske retningen mener derimot at lykke ikke handler om kun å oppnå velbehag og unngå ubehag. De fremhever at det viktigste er selvaktualisering, kreativitet, personlig vekst og det å oppfylle menneskers høyeste potensiale. Ordet eudaimonia kommer fra den greske forstavelsen ”eu” som betyr ”godt,” og det greske ordet ”daimon” som kan oversettes med ”indre potensial.” Dette begrepet utspringer fra filosofen Aristoteles, som mente at det høyeste av alle tilgjengelige goder for mennesket var lykke, basert på livslang selvutvikling.  

Eudaimonisk forskning setter altså mer likhetstegn mellom psykologisk velvære og lykke (Keyes, Shmotkin & Ryff, 2002). En måte å oppnå psykologisk velvære på er i følge denne tradisjonen å utføre altoppslukende aktiviteter hvor man glemmer både tid og sted. Tilstanden man er i ved en slik opplevelse, kalles flyt og er en bevissthetstilstand (Csikszentmihalyi, 1999). Mennesker er ikke alltid klar over at de gjennomgår en kreativ prosess. Opplevelser som gir flyt, er verdifulle for sin egen del og er indre motiverte. Slike opplevelser kan være arbeid, kreative aktiviteter, bilkjøring, musikk, sport, spill eller religiøse ritualer. Flyt kan også ha utspring i andre aktiviteter som man opplever som involverende og meningsfulle. Csikszentmihalyi mener at opplevelser av flyt bidrar til bedre livskvalitet ved at man lever i øyeblikket og i pakt med evner, konsentrasjon og iherdighet. Likevel er ikke sammenhengen mellom flyt og livskvalitet selvsagt, i og med at mennesker ikke nødvendigvis er lykkelige i løpet av hendelsen. Årsaken kan være at de i flytprosessen er for involverte i oppgaven til å reflektere over om de er lykkelige. Etter at hendelsen er over, kan de derimot rapportere om en følelse av altoppslukende positiv tilstand (Csikszentmihalyi, 2002).   Ryan og Deci (2000) tar utgangspunkt i disse to tilnærminger til det gode liv, og deres selvdetermineringsteori (SDT) opererer innenfor den psykologiske velværetradisjonen. De antar likevel at selvrealisering og personlig vekst ofte medfører og opptrer samtidig med hedonistisk/emosjonelt velvære. Ryan og Deci (2000) hevder at mennesket har en iboende tendens til å søke å oppnå psykologisk vekst, og de studerer hvilke behov som er basis for en indre motivasjon, og dermed for psykologisk velvære. Disse behovene er, i følge Ryan og Deci, autonomi, kompetanse og tilhørighet.  

Noen tilhengere av den eudaimoniske tradisjonen, blant annet Ryan og Deci, mener altså at selvrealisering både kan medføre og opptre samtidig med emosjonelt velvære.   Vittersø (2005) argumenterer derimot for at emosjonelt velvære og personlig vekst er to separate dimensjoner i en dynamisk livskvalitetsmodell. Gjennom personlig vekst og selvaktualisering opplever man følelser av engasjement, inspirasjon og interesse, mens man gjennom emosjonelt velvære opplever glede og tilfredshet. Slik behøver man ikke å være lykkelig i ordets bredeste, hedonistiske forstand, selv om man opplever personlig vekst. Emosjonelt velvære kan oppleves som øyeblikkslykke, mens psykologisk velvære gir en senere effekt; og først ved senere kognitiv oppfattelse knyttes gjennomførelsen av de indre motiverte aktivitetene til positive følelser.   Hjerneforskning kan også støtte teorien om at velvære består av ulike positive følelser. I 1954 oppdaget Olds og Mildner gjennom et eksperiment på rotter et nytt senter i hjernen. Med målet om å lokalisere lærestrukturer i det sentrale nervesystemet påførte Olds og Mildner (1954) rottene elektriske sjokk, men gjorde det tilfeldigvis i feil del av hjernen. De fant ved denne feiltagelsen at dersom rottene fikk mulighet til selv å stimulere hjernen med elektriske sjokk ved å trykke inn en tapp som ga elektriske signaler tusenvis av ganger på rad, ville rottene heller gjøre dette enn å spise, drikke eller ha sex. Den oppdagede hjernestrukturen har senere blitt betegnet som lystsenter (pleasure center) noe som viser at forskere i ettertid har koblet stimuleringen til lystbasert adferd.  

Panksepp (1998) hevder imidlertid at rottene ikke føler tilfredsstillelse når de stimulerer seg selv, men heller nysgjerrighet og intens interesse. Panksepp betegner hjernestrukturen som er involvert i slik adferd, for SEEKING senteret og anser denne hjernestrukturen for å være annerledes enn lystsenteret, hvor systemet for likevekt mellom glede og smerte ligger.   I følge Vittersø et al. (2005) underbygger lokaliseringen av to ulike hjernesentre teorien om at følelser som engasjement og interesse knyttes til indre motiverte aktiviteter og forventninger om måloppnåelse, mens følelser som tilfredshet og glede knyttes til utbytte og direkte måloppnåelse.    

Sosialt velvære

  Forskning på velværefeltet skiller altså mellom emosjonelt velvære og psykologisk velvære som to dimensjoner av subjektivt velvære. Begge disse dimensjonene peker på individuelle kvaliteter, som emosjoner, måloppnåelse, selvaktualisering, frihet og autonomi. Dersom man skal være lykkelig, må man enten oppnå noe, eller være noe i seg selv. Mennesker lever imidlertid ikke alene i eget univers, de lever i konstante relasjoner til andre mennesker. Mennesker har i likhet med andre pattedyr et grunnleggende behov for tilhørighet, og allerede fra spedbarnstadiet knytter man nære relasjoner til viktige tilknytningspersoner. Lykke er sterkt korrelert med å ha nære personlige relasjoner, og fravær av relasjoner er assosiert med ulykkelighet og depresjon (Baumeister & Leary, 1995).  

Utallige studier i sosialpsykologien handler om individers forhold til hverandre og til den sosiale gruppen, i form av gruppepress, evaluering og konformitet. Ofte blir slike sosiale fenomener sett på som noe negativt i sosialpsykologiske studier, og mye dreier seg derfor om hvordan man kan rette på dette. Markus og Kitayama (1994) mener imidlertid at et slikt negativt syn på sosiale fenomener skyldes en vestlig tankegang, som springer ut i fra et individualistisk perspektiv. De hevder at man i mer kollektivistiske kulturer ser annerledes på det vi kaller gruppepress og konformitet ved at man verdsetter sosiale aspekter og harmoni i den sosiale gruppen. Flere studier innenfor selvpsykologien peker på slike kulturelle forskjeller i hvordan man definerer selvet. Individualistiske kulturer, som Nord-Amerika og Europa, definerer gjerne selvet som autonomt og selvstendig, mens kollektivistiske kulturer, som f. eks østasiatiske land, definerer selvet ut i fra relasjoner til andre mennesker og tilhørighet i grupper. Det er mulig at studier om subjektivt velvære og lykke også er påvirket av vestlig individualisme, og at man derfor fokuserer i høy grad på individuelle mål og prosesser, uten å inkludere sosiale prosesser.  

Ryan og Deci (2000) inkluderer riktignok tilhørighet som et basisbehov som må dekkes for optimal psykologisk velvære. Men de oppfatter sosial tilhørighet som en sosiokontekstuell ramme rundt individet, som individet kan utfolde sin autonomi og frihet innenfor. Dette er i tråd med vestlig tankegang hvor sosiale faktorer kun blir et rammeverk. Dersom de sosiale faktorene er tilfredsstillende og man har en tilhørighet til gruppen, er individet fri til å utøve sin autonomi og kompetanse og således oppnå en optimal psykologisk velvære. I denne teorien blir altså den sosiale faktoren hovedsaklig et verktøy for å oppnå optimal psykologisk velvære. Dette kan for øvrig sammenlignes med Maslows (1968) behovsteori, hvor et laverestående behov (sosial tilhørighet) må tilfredsstilles for å oppnå et høyerestående behov (selvaktualisering).  

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som ”en komplett tilstand av fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller svakelighet” (WHO, 1948). I likhet med dette definerer Keyes (2005) mental helse som en komplett tilstand hvor individer er fri for psykopatologi, de er blomstrende og har høy grad av emosjonelt, psykologisk og sosialt velvære. Dersom det sosiale aspektet er avgjørende for en slik definisjon av mental helse, kan mangel på sosialt velvære i ytterste konsekvens føre til en patologisk tilstand. Flere studier har også vist at sosial ekskludering fører til depresjon, dårligere fysisk helse og lavere grad av livskvalitet (MacDonald & Leary, 2005).  

Sosiale relasjoner som gir sosial støtte gjennom informasjon, hjelp og uttrykk for omsorg, bedrer derimot helsen ved at de synliggjør at noen bryr seg, at man er verdsatt og at man tilhører et gjensidig nettverk (Oppedal, Røysamb & Sam, 2004). Ved å bare fokusere på individualistiske faktorer, som selvrealisering, egne mål og konsumering av livets goder, kan individet til slutt fylles opp av seg selv og oppleve tomhet og meningsløshet.    

Det individualistiske selvet = det tomme selvet?

  Selvpsykologien er nært relatert til positiv psykologi. Når det gjelder hva som gjør oss lykkelige, må vi se bak det universelle og også vurdere personlige faktorer.   Selvpsykologer har vært uenige om selvet er enhetlig og konsistent eller om det er mer komplekst og oppdelt i flere selv. Noen psykologer har snakket om selvet som flere selv, blant annet William James og Carl Rogers.  

James (1890/1950) betegner selvet som det materielle selvet, det sosiale selvet og det spirituelle selvet. Dette er en teori som sammenfaller i stor grad med eksistensialistenes ulike opplevelsesverdener, samt med teorier innenfor positiv psykologi som også legger vekt på flere dimensjoner av velvære. Rogers (1961) derimot bruker begrepet idealselvet om det en person vil være, og det virkelige selvet om den personen man egentlig er eller kan bli. Rogers teori sammenfaller mer med eudaimonisk tilnærming til velvære, hvor nettopp selvrealisering og personlig vekst står i fokus. En slik oppfatning av selvet som individualistisk og selvaktualiserende, er blitt kritisert av blant annet Cushman (1990) for å være et utslag av vestlig tenkning og således ikke overførbart til andre deler av verden. Han kritiserer også dette synet på selvet fordi det mangler relasjonelle aspekter og kun fokuserer på individet i den private sonen.  

Cushman hevder at selvet etter andre verdenskrig har utviklet seg mot et tomt selv i vår vestlige kultur. Dette skyldes i stor grad at man fokuserer på individualisme, og at man opplever fravær av sosiale aspekter som fellesskap, tradisjoner og delt mening.   Han fremhever at individet i sin søken av seg selv konsumerer goder, kalorier, opplevelser, partnere og terapeuter for å unngå fremmedgjøring. Han mener det er beklagelig at mennesker som føler en indre tomhet, blir møtt av psykoterapeuter som vil forsterke nettopp de tingene som har forårsaket problemet i utgangspunktet; nemlig individets autonomi og uavhengighet, samt evnen til mestring. Cushman (1990) beskriver konsumering og fokus på individualitet som medvirkende årsak til mentale sykdommer som narsissisme og borderline. Dette er sykdommer som blir stadig mer utbredt, og som muligens reflekterer tiden vi lever i.  

I tillegg nevner han populærkulturens fokus på konsumering, politiske valgkamper hvor man fremhever karisma fremfor kritisk tankegang og økningen av oppløste relasjoner. For å forebygge slike lidelser kan det være hensiktsmessig å fokusere på menneskets tilhørighet og dets relasjon til andre mennesker.   Det sosiale selvet; altså selvet slik det blir oppfattet av andre mennesker gjennom hvordan man oppfører seg i sosiale situasjoner, har blitt skjult bak fokuseringen på det individualistiske selvet. Sosiale dimensjoner ved tilværelsen blir mindre vektlagt i dagens vestlige samfunn. Dette kan man observere i ulike sammenhenger, som for eksempel gjennom språket. Nafstad (2005) gjennomførte en systematisk kartlegging av det norske språket som ble brukt i media mellom 1984 og 2004, og hun kartla hvilke begreper som økte i frekvens og hvilke begreper som gikk ned i frekvens.  

Begreper som ble mer brukt i løpet av disse tyve årene, var blant annet utbrenthet, kunde og kjøpe, mens ord som omtanke, samhold og tilhørighet ble redusert. I følge Nafstad kan språket bidra til å skape en ideologi hvor individet og dets interesser står i fokus, mens sosiale relasjoner kommer i skyggen. Man kan imidlertid heller ikke se bort i fra at språket reflekterer en endring som har funnet sted i samfunnet, og at språket fungerer mer som speil enn som våpen.    

Subjektive definisjoner av begrepet lykke

  Det kan virke som om det er langt mellom forskernes definisjoner av lykke/velværebegrepet, og den vanlige mannen i gatas definisjon på hva lykke er. Begreper som emosjonelt og psykologisk velvære blir fjerne og vanskelige å finne essensen i, dersom de ikke blir delt opp i mindre og mer dagligdagse begrep.   Det er ikke gjort så mange undersøkelser hvor enkeltindivider selv definerer hva de ser på som lykke. Men det er viktig å gå å ut i fra at mennesker har ulik oppfatning om hva man legger i begrepet, og man må derfor undersøke deres kognitive referanser.  

Rojas (2004) studerte i en stor undersøkelse i Mexico hva mennesker legger i begrepet ”det lykkelige liv.” 1540 respondenter skulle i spørreskjemaet vurdere åtte ulike begreper og deres relevans for et lykkelig liv. Disse åtte begrepene er utsprunget fra en filosofisk tilnærming og representerer ulike tankeretninger om hva lykke er. Rojas fant at mennesker har ulike oppfatninger om hva et lykkelig liv er, avhengig av blant annet sosioøkonomiske forhold og demografiske variabler som alder, kjønn og utdannelse. I tillegg er menneskers oppfatninger av det gode liv basert på individuelle kognitive referanser. Men til tross for ulikheter i begrepstolkningen fant Rojas at omtrent en fjerdedel av respondentene relaterte til definisjonen ”lykke er å være tilfreds med det man har og den man er.”Denne definisjonen tilhører den filosofiske retningen som vektlegger tilfredshet i lykkebegrepet. Definisjonen som tilhører en utopisk tankeretning (”lykke er et uoppnåelig ideal som vi bare kan forsøke å nå”) oppnådde dårligere oppslutning i undersøkelsen. Det ble også funnet at individer som hadde en utopisk referanse, gjennomsnittlig oppga lavere grad av subjektiv lykke.  

I undertegnedes masterundersøkelse fra 2006, hvor respondentene besto av studenter fra NTNU, ble de samme definisjonene på lykke brukt, men i tillegg var det definisjoner som omhandlet den sosiale velværen, den psykologiske velværen og en definisjon som omhandlet materiell velstand.  

I denne undersøkelsen ble det funnet at den sosiale definisjonen ”å elske noen og bli elsket tilbake” veide tyngst for studentenes lykkefølelse. Flesteparten av respondentene forbindte altså lykke med kjærlighet. Definisjonen ”å føle seg glad og tilfreds med tilværelsen” skåret også høyt, etterfulgt av ”å være sammen med familie og venner.” Definisjonene ”et uoppnåelig ideal som vi bare kan forsøke å nå” og ”å oppnå materielle goder” oppnådde lavest oppslutning i undersøkelsen. Disse resultatene tyder på at sosialt velvære og generell tilfredshet er høyt forbundet med lykke for studenter.  

Er lykkenivået stabilt eller avhengig av situasjon?

  Er det slik at en gang lykkelig, betyr alltid lykkelig? Har mennesker en grunntone som enten går i dur eller moll, eller er lykkenivået situasjonbestemt?   Når det gjelder disse spørsmålene, strides forskerne innenfor den positive psykologien. I tillegg til Rojas (2004) mener flere velværeforskere at mennesker har et relativt stabilt subjektivt velværenivå, som følge av stabile personlighetsdisposisjoner (Diener et al., 2005). Disse hevder at genetiske komponenter påvirker menneskers disposisjon for lykke. Selv om hendelser i livet kan påvirke individets subjektive velvære, mener de at individet tilpasser seg disse endringene og returnerer til sitt biologiske tilpasningsnivå.  

Andre velværeforskere hevder derimot at individets subjektive velvære vil endres med betingelsene i individets liv. Disse hevder blant annet at mennesker som oppfyller personlige mål og som deltar i meningsfulle aktiviteter, oppnår et bedre velværenivå. Dersom de samme menneskene stagnerer i forhold til mål og deltagelse i ulike arenaer, vil velværenivået likeledes reduseres.    

Spiller alder, kjønn og sivil status noen rolle for hvor lykkelig man er?

  Velværeteoretikere som mener at lykkenivået er situasjonsbestemt, mener også at demografiske variabler spiller inn på individets velvære.  Ryff & Singer (2005) fant eksempelvis i den amerikanske undersøkelsen ”MacArthur Foundation national study of successful midlife” (MIDUS) forskjeller i subjektivt velvære i forhold til alder. De fant imidlertid at alder påvirket de ulike komponentene av subjektivt velvære forskjellig. Betydningen av aspekter som mestring av miljøet og autonomi/frihet viste seg å øke med alderen, mens målsetning i livet og personlig vekst skåret høyest i yngre år og avtok med alderen. Når det gjaldt positive relasjoner til andre mennesker, var det liten aldersvariasjon.  

Ryff og Singer (2005) studerte også kjønnsforskjeller i MIDUS-undersøkelsen, og resultatene indikerte at kvinner opplever høyere subjektivt velvære enn menn. Særlig gjelder dette i forhold til sosialt velvære. I masterundersøkelsen fra NTNU (Føll, 2006) ble det også funnet at kvinner opplever noe høyere sosialt velvære enn menn. Dette er viktige motpoeng til undersøkelser som viser at kvinner er mer disponerte for depresjon enn menn. Det tilbakeviser imidlertid ikke kjønnsforskjellene når det gjelder depresjon, men det utvider helhetsbildet ved å indikere at psykologiske svakheter kan eksistere side om side med psykologisk styrke (Ryff & Singer, 2005).   Kanskje er det slik at kvinner er mer åpne når det gjelder psykisk helse og søker mer sosial støtte? Dette kan i så fall gi utslag på både undersøkelser som måler depresjon og undersøkelser som måler sosialt velvære. Teorien om at kvinner og menn har ulik måte å kommunisere på, støttes også av at menn i åpne intervjuer vurderer relasjoner som en nøkkelkomponent til velvære (Ryff, 1989).  

I spørreundersøkelser med lukkede svaralternativer oppgir menn at sosiale faktorer ikke er så avgjørende for velvære, mens de altså i andre sammenhenger vektlegger sosialt velvære i like stor grad som kvinner. Kanskje kan det være slik at menn har forholdsvis lett for å snakke om positive faktorer i intervjuer, mens de finner det vanskelig å rapportere om dårlig psykisk helse.   Det er også studier som tyder på at sivil status, påvirker individets velvære. I følge den norske levekårundersøkelsen for studenter (Statistisk sentralbyrå, 2006), er det mer sannsynlig at enslige studenter har nedsatt psykisk helse enn de som lever i parforhold. Resultatene fra  masterundersøkelsen fra NTNU (Føll, 2006) viser også at mennesker som lever i etablerte forhold, opplever høyere grad av subjektivt, emosjonelt og sosialt velvære enn enslige mennesker. I en undersøkelse utført av Hendrick og Hendrick (2000) om lykke og kjærlighet ble det funnet at mennesker som var forelsket, var lykkeligere enn andre mennesker. Likeledes var mennesker i kjærlighetsforhold mer lykkelige enn enslige. Det kan tyde på at vennskap og positive relasjoner er viktig for individets velvære og helse, men at kjærlighetsrelasjoner gir størst utslag for den subjektive velværen. Når det gjelder korrelasjoner, kan sammenhengen imidlertid gå begge veier. Det kan være slik at mennesker i forhold er lykkeligere, men det kan også være at mennesker som er lykkelige også lettere tiltrekker seg partnere enn andre mennesker.    WebPsykologen har postet flere artikler om dette og relaterte temaer under kategorien som nettopp heter Positiv psykologi. Spørsmålet om lykke og velvære er dessuten tema i flere artikler, blant andre i innlegget som handler om Å følge sine drømmer samt i flere tilsvarende artikler som er postet i kategorien Livsfilosofi.  

Kilder

Aristoteles (384-322 f.kr, utgave 1995). Den nikomacheiske etik. Danmark: Det lille Forlag.

Baumeister, R. F. & Leary, M. R. (1995). The need to belong: Desire for interpersonal attachment as a fundamental human motivation. Psychological Bulletin, 117, 497-529.

Brudal, L. F. (2006). Positiv psykologi. Bergen: Fagbokforlaget.

Csikszentmihalyi, M. (1999). If we are so rich, why aren’t we happy? American Psychologist, 54, 821-827.

Csikszentmihalyi, M. (2002). Flow. London, Sydney, Auckland, Johannesburg: Rider.

Cushman, P. (1990). Why the self is empty. Toward a historically situated psychology. American Psychologist, 45, 599-611.

Diener, E., & Suh, E. M. (Eds.). (2000). Culture and subjective well-being. Cambridge, US: The MIT Press.

Diener, E., Lucas, R. E., & Oishi, S. (2005). Subjective well-being. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s.63-73). Oxford: Oxford University Press.

Føll, M. T. (2006). Emosjonelt, Psykologisk og Sosialt Velvære: Tre Dimensjoner av Subjektivt Velvære.Masteravhandling i sosial og samfunnspsykologi. Trondheim: NTNU.

Hendrick, S. S & Hendrick, C. (2000a). Linking romantic love and sex. Texas Tech University: Lubbock.

James, W. (1950). The principles of psychology (2 vols.). New York: Dover. (Originalt publisert i 1890 av Holt).

Kahneman, D., Diener, E., & Schwartz, N. (1999). Well-Being: The foundations of hedonic psychology. New York: Russell Sage.

Keyes, C. L. M., Shmotkin, D. & Ryff, C. D. (2002). Optimizing well-being: The empirical encounter of two traditions. Journal of Personality and Social Psychology, 82, 1007-1022.

Keyes, C. L. M. (2005). Mental illness and/or mental health? Investigating axioms of the complete state model of health. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 73, 539-548.

MacDonald, G. & Leary M. R. (2005). Why does social exclusion hurt? The relationship between social and physical pain. Psychological Bulletin, 131, 202-223.

Markus, H. R., & Kitayama, S. (1994). The cultural construction of self and emotion: Implications for social behavior. I S. Kitayama & H. R. Markus (Eds.), Emotion and culture (s. 89-130). Washington, DC: APA.

Maslow, A. H. (1968). Toward a psychology of being (2nd ed.). New York: D. Van Nostrand.

Nafstad, H. (2005). Forholdet mellom individualisme og fellesskap: En utfordring for positiv psykologi.Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 42, 903-909.

Olds, J. & Mildner, P. (1954). Positive reinforcement produced by electrical stimulation of septal area and other regions of rat brain. The Journal of Comparative Physiological Psychology, 47, 419-427.

Oppedal, B., Røysamb, E., & Sam, D. L. (2004). The effect of acculturation and social support on change in mental health among youth immigrants. International Journal of Behavioral Development, 28, 481-494.

Panksepp, J. (1998). Affective neuroscience. The foundation of human and animal emotions. Oxford: Oxford University Press.

Rogers, C. R. (1961). On becoming a person. A therapist’s view of psychotherapy. London: Constable.

Rojas, M. (2004). A conceptual – referent theory of happiness: Heterogeneity and its consequences. Social Indicators Research, 74, 261-294.

Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55, 68-78

Ryff, C. D. (1989b). Happiness is everything, or is it? Explorations on the meaning of psychological well-being. Journal of Personality and Social Psychology, 57, 1069-1081.

Ryff, C. D., & Singer, B. (2005). From social structure to biology. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s.541-555). Oxford: Oxford University Press.

Selnes, M., Marthinsen, K., & Vittersø, J. (2004). Hedonisme og eudaimonia: To separate dimensjoner av livskvalitet? Tidsskrift for norsk psykologiforening, 41, 165-179.

Seligman, M. E. P. (2004). Positive psychology, positive prevention, and positive therapy. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s. 1-8). Oxford: Oxford University Press.

Statistisk sentralbyrå (2006): Studenters levekår 2005. Rapporter 2006/22, Statistisk sentralbyrå.

Vittersø, J. (2005). Lykken er mangfoldig. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 42, 913-917.

Vittersø, J., Dyrdal, G. M. & Røysamb, E. (2005). Utilities and capabilities: A psychological account of the two concepts and their relation to the idea of a good life. Paper presented at The 2nd Workshop on Capabilities andHappiness, University of Milano – Bicocca, Italy.

Waterman, A. (1993). Two conceptions of happiness: Contrasts of personal expressiveness (eudaimonia) and hedonic enjoyment. Journal of Personality and Social Psychology, 64, 678-691.

World Health Organization. (1948). World Health Organization constitution. I Basic Documents. Geneva: Author.

Av Maria Therese Føll
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

21 KOMMENTARER

  1. Jeg syntes det ble brukt en god del for vanskelige ord underveis som gjør det litt problematisk og tungt for meg å følge helt med i teksten, men ellers så syntes jeg det var veldig bra skrevet av deg Maria :)

  2. Klipp fra artikkelen:”Den eudaimoniske tradisjonen, blant annet Ryan og Deci, mener altså at selvrealisering både kan medføre og opptre samtidig med emosjonelt velvære. ” Kjenner meg veldig igjen i dette og opplevelsen av at frihet, tilfredshet og kreativitet gjør meg lykkelig. Det er meditasjon på høyt nivå.. for meg.< :)

  3. Takk så mye for det, Franck:) Det er nok endel fagord og fornorskede ord som gjør det litt tyngre å lese, ja, så satser på en litt lettere tekst neste gang;)
    Eva: Det var nettopp dette jeg bl.a kom fram til i masterundersøkelsen min også; a…t flere faktorer tilsammen skaper høyest grad av velvære. Særlig var det de sosiale faktorene som betydde mye for folks lykkefølelse; kjærlighet og vennskap. Lykken er jo som kjent subjektiv, og det viktigste er hva som gjør DEG lykkelig? :)

  4. Det er et paradoks at i den tredje verden, med mye nød og elendighet, skinner mennesker som sola imot oss, mens i de industrialiserte land blir vi bare mer og mer misfornøyde, deprimerte og er hele tiden på krampaktig søken etter lykkefølel…se, og hvor ventelista, hos psykolog, er lang som et uår! Det er konkludert med at narssissisten, som jo er en kjent personlighetsforstyrrelse og høyst aktuell i tiden, ved aldring ofte ender opp som en deprimert og bitter person. Hva er det som gjenkjenner denne personligheten og som er så ødeleggende for livskvaliteten, i første omgang for de nærmeste og siden for personen sjøl, jo, mangel på empati som videre tar fra deg verdifølelsen, da alt handler om dennes behov mens dine aldri blir lyttet til. Livet består, som kjent mye av de valg vi foretar oss, kontinuerlig, og hvor flinke vi er til å tenke over konsekvensene disse vil få for de rundt oss. En narssissist tenker aldri over dette, men foretar impulshandlinger utfra øyeblikkets egne behov om han så må gå over lik. Det sies at dagens samfunn blir mer og mer narssissistisk og f. eks. uttrykket: ” Fordi jeg fortjener det! ” Er blitt veldig populært. Dermed har, jeg, mye godt , blitt erstattet med ordet, vi! Jeg tror det må være en balanse mellom selvrealisering og ivaretakelse av nærfam., venner og kolegaer, hvor empati og hensyn står i høysetet og at et symbiotisk samhold mellom mennesker er avgjørende for lykkefølelsen og velværet! En balanse mellom de fire dimensjoner som gjør mennesket til en helhet samt påvirkning begge veier av miljøet rundt, er altså avgjørende for tilfredshet og velværet som igjen fører til god kontakt med lykkefølelsen! Selvrealisering og mestring er nok viktig, men blir denne egoistisk er det ikke bra! Ei parasittær holdning er nedbrytende for alle involverte. Anerkjennelse for den man er, bare fordi man er til, og ellers som står i forhold til evt. tjenester man har utført, styrker følelsen av mestring og egenverd, noe som igjen gir det viktigste et menneske kan oppnå, en god selvfølelse, uten den har vi ingenting å bygge videre på! Altså, som jeg ser det, må et styrket egenverd til for at et menneske skal kunne kjenne og ha god kontakt med sin lykkefølelse som igjen kun kan oppnå`s i kjærlige, ivaretakende og inkluderende relasjoner! Vi er og blir sosiale vesener! ” Fordi vi trenger hverandre! ” Er et godt uttrykk i så måte!

  5. “Dersom man skal være lykkelig, må man enten oppnå noe, eller være noe i seg selv. Mennesker lever imidlertid ikke alene i eget univers, de lever i konstante relasjoner til andre mennesker. Mennesker har i likhet med andre pattedyr et grunnleggende behov for tilhørighet, og allerede fra spedbarnstadiet knytter man nære relasjoner til viktige tilknytningspersoner. Lykke er sterkt korrelert med å ha nære personlige relasjoner, og fravær av relasjoner er assosiert med ulykkelighet og depresjon (Baumeister & Leary, 1995).”

  6. Rettelse: Ordet ,vi, er mye godt blitt erstattet med ordet, jeg!

  7. Artig å lese. Jobber selv i behandlingsapparatet et sted. Kanskje det kan være sånn at vi lever i en stadig mer individualisert virkelighet, hvor egen følelse av framgang og lykkethet får stadig større plass. Jeg for min del tar stadig aktive og positive valg; nå skal jeg snart hente varm kaffe ;)

  8. Så morsomt at flere engasjerer seg i debatten:) Jeg tror at det viktigste kanskje er at man er bevisst på slike spørsmål og tema, slik at man kan ta et standpunkt for hva man kan gjøre for at man selv og andre mennesker rundt seg kan leve i harmoni. Og kaffen er en god start; Hent en kopp til deg selv – og til noen du bryr deg om;)

  9. Bare en liten filosofi: Jeg tror balansegangen mellom alenestunden, hvor man henter seg en kopp kaffe, og det å ha anledning til å servere flere, er uhyre viktig for lykkefølelsen vår!

  10. Jeg tror at alee dere trenger skikklelig “to get a life”. Alt dette her er bare intellektuelle onani. Se hvor mye jeg vet, og se hvor delikat jeg forstår mennesker, og se hvor fint jeg ordlegge meg, og se hvor komplisert jeg vi egentlig er, og ikke minst se hvor dypt jeg forstår alt dette her og for dette fortjener jeg et spesiellt titel du kan gjerne kalle meg “Psykolog”. Enjoy, with all my love.

  11. Det er ja veldig nyttig for de, ,som klarer ikke seg alene på egen hånd, det er veldig nyttig for personer som vil tilate total fremmede å borre seg inn dems dypeste frykter og phobiaer, det er jo veldig nyttig for personer som har er GUDS/…Messiah komplex som følger at de helberder hele verden gjennom dems kompliserte analyse. Sannehten er slik “the best doctor for you,,,,is YOU” there is no fear there is only illusion, og psykologi er den største av alle illusjoner, fordi den fokuserer seg på ego-en, på selv, på hva er feil med meg, mens den bør fokusere seg på hva vi kan gjøre bedre, ikke bortfoklaringer av hva vi gjør feil. Håper det hjelper, og unnskyld meg hvis jeg svarer ikke din neste kommenter fordi jeg liker ikke å argumentere, eller bevise hva jeg står for på nettet jeg foretrekker debatt. Og debatt er det ikke akuratt plass her for. Smile the world is watching.

  12. Wow! Ja ja, alle har selvsagt lov til å ha egne meninger og dine synspunkter respekteres selvsagt. Men man trenger ikke være enig av den grunn. Jeg skal heller ikke utbrodere mye mer siden det er ikke min stil å diskutere ting bort. Men kan fortelle at psykologi er en etablert vitenskap og vitenskap er vel ikke en illusjon? Som du skriver: Smil og verden smiler tilbake. :)

  13. I noen kulturer var “shamanism” regent med som vitenskap. Kannelesering er også kalt vitenskap fra de som praktiserer den. Jeg smiler altid. .-)

  14. Det er et grenseland der selv vitenskapen kan komme til for kort og der starter superbevissthetens rolle. Så shamanisme er noe jeg har respekt for. Kanalisering kan forstås på mange måter. Mener du kanalisering i forhold til clairvoyance el…ler kanalisering av for eksempel følelser?

    Jeg etterlever dette “Det er ikke alt jeg forstår, men det betyr ikke at det ikke eksisterer”.

  15. Det har blitt en liten avsporing her i forhold til hva artikkelen gikk ut på. Først og fremst er dette en meget gjennomtenkt, innsiktrfull og velskrevet artikkel. Mye av det som opplyses om i teksten er ganske vesentlig for personlig velvær…e, altså det positivt tilnærmende menneskesinnet.

    Jeg vil legge til ordet betingelse. Betingelser er roten til de verste øyeblikken, følelsene og tankene hos mange mennesker vil jeg på stå. Jeg underbygger min påstand med at når man legger til grunn betingelser for noe så har man en forventning om et best resultat. Men når man derimot ønsker og gir slipp så er det da det magiske skjer. Når man ikke kan gi slipp så har man fremdeles fokuset rettet mot det man ønsker seg. Det er betydningsløst hvordan man får det man ønsker seg, man stiller ikke betingelser. Bare det å bli bevisst og unnlate å legge til grunn betingelser for alt fører ofte til forbedrede relasjoner med omverdenen og ikke et minst sinnsro.

    Det er ikke gjort over natta å bli positiv. Ting tar tid og når grunntanker brukte sin tid til å slå rot så vil det kanskje ta dobbelt så langt tid å endre de.

    Dalai Lama hevder at betingelser er et onde. Begynner man å stille betingelser til seg så overfører man dette ubevisst til alle andre livets fasetter. Plutselig så kan man ikke gjøre det, hvis noe annet ikke skjer. Selv måloppnåelse er noe man bør gi slipp på. Har man godt etablerte målsetninger så er det å jobbe mot måloppnåelse, men ikke bli oppgitt om det kommer skjær i veien. Man smiler, endrer retning, drar med seg lærdommen og går videre.

    Et sinn som er plettfritt for betingelser vil klare å etablere signifikansen, roen og ikke minst opprettholdelse av lykkefølelsen. For å finne lykken tror jeg at den kan finnes ved å vende fokuset innover i oss selv. Det er jo der alt starter. Når man faktisk opplever lykkefølelse selv om man ikke har alt det man trenger så har man kommet langt.

    For i dette øyeblikket har vi den maten vi trenger. Vi har pengene vi trenger. Vi har klærne vi trenger. Vi har de relasjonene vi trenger. Vi har kunnskapen, harmonien, suksessen, freden og de materialistiske objektene vi trenger, i dette øyeblikk. Hvis man derimot sier til seg selv at man blir lykkelig om man får den nyeste telefonen, så har man gjort generaltabben: stilt betingelse.

    Jeg vil således mene at lykken er når man kan verdsette nuet. Og i nuet er vi skaperne av den kommende fremtiden. Men hvis lykkefølelsen ikke er tilstedeværende i nuet så vil den for all fremtid også være ikke-eksisterende. Man vil være på evig jag etter noe man ikke får tak i/på.

    Det er når vi vinner over egoets defensive mekanismer som ønsker å skjerme oss fra alt det andre sier til oss og som egoet ikke aksepterer at vi kan finne lykken. Det er når egoet blir fortalt at vi i kraft av vårt selv er fornøyde med det vi har nå, at vi er fornøyde med den vi er nå og at vi bestemmer og ikke egoet at veien til selvutvikling ligger åpen.

    Positiv psykologisk tilnærming vil i så måte være å rette fokus mot det som faktisk funker og ikke på det som ikke funker.

  16. Takk for det, bra at du likte artikkelen:)
    Jeg tror du har mye rett i det du skriver om betingelser som vi setter for oss selv og vår egen lykke. Dette med å fokusere på måloppnåelse kan også være skadelig for selvfølelsen, fordi man da tenk…er at man ikke er noe før man har oppnådd målet sitt. Og lykkes man da ikke med å oppnå målet på første forsøk, kan man lett gi opp og anse seg selv som mislykket.

    Om man derimot ser på livet og oppgavene man skal utføre som en læringsprosess, så tillater man seg selv å prøve og feile. Og når man til slutt lykkes vil selvfølelsen (og lykkefølelsen) styrkes. Det er nok avgjørende at man tror på seg selv, for å akseptere livet slik det er, og for å ikke bry seg om hva andre mener.

    Takknemlighet for det man har og det å leve i nuet, er helt sikkert også nøkkelord for å leve et liv i takt med seg selv. Det å ta seg tid til å se rundt seg, se trærne som gnistrer i høstfarger, se skyene som beveger seg og menneskene rundt deg, som er glad for å være sammen med nettopp deg.
    Men jeg tror det krever mye øving, man må være bevisst og tenke over det hele tiden. For det kommer ikke av seg selv…

  17. Jeg likte det nest siste avsnittet ditt. Det er ikke før noe når bevisstheten at noe kan gjøres, planer iverksettes og intervensjoner innføres. Utilfredshet mener jeg er en slik indikator som veileder oss. Man finner til slutt ut hva som er… den utilfredsstillende faktoren og kan ved å gjøre den konstant ta fatt i de flyrende faktorene og skape en koeffisient hvis fasit er vårt alle innerste indre.

    Den som virkelig ønsker å finne ut av denne bevisstheten kan begi seg på den reisen.

  18. Herregud lykke er en grunnleggende følelse som kun er en følelse du kan ha, eller ikke ha i alle situasjoner. Lykke er ingen av de tingene over.

  19. Veldig bra artikkel. Gratulerer!

    Jeg savner ofte Jiddu Krishnamurti opp i alt dette.

    “Når hjertet er fullt, og når sinnet er stille og levende, og når pusten er fri og spontan”. Er ikke det lykke og en følelse man har i kroppen?

    Angst og psykologisk frykt (tanker) dreper kjærligheten, omtanken, hengivenheten, gleden og skjønnheten – om vi tenker at skjønnhet er selve observasjonen av noe når sinnet er stille og levende.

    “Har du noen gang i fullt alvor spurt deg selv hvorfor ditt hjerte er tomt”, spør Jiddu Krishnamurti i sin bok “Frihet fra det kjente” (Freedom from the known).

    Angst er ikke noe man har, det er noe man er. Angst tømmer hjertet.

    Negative og destruktive tanker dreper kjærligheten.

    Og som Jiddu Krishnamurti sier. Alle tanker er i utgangspunktet negative, fordi tanken selv (en tankerekke) er i konflikt med seg selv, fordi tanker vil være i sentrum av mennesket, men er det ikke.

    Det er dypt og vakkert, og Jiddu Krishnamurti på sitt beste. Og jeg er enig der. Ellers så har jeg et komplekst forhold til alt som kommer under fanen TANKEGODS. Alt som ikke er tankegods fasinerer meg mer og mer.

    Klem til alle der ute og her inne. Tenk at vi er 99% genetisk identiske med apene og at egget kom milloer av år før høna. Tenk alt vi ikke lærer på skolen!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here