Kan optimisme kurere depresjon?

Optimisme er ikke noe man har eller ikke har, men noe man kan lære seg. En optimistisk fortolkningsstil kan forbedre både helse, velstand og følelsen av velbehag eller lykke.

Martin Seligman er kjent som frontfiguren for en retning som kalles positiv psykologi. Han poengterte at over 90 % av det som er skrevet om psykisk helse handler om patologi og mennesket på ”minussiden”. Det vil si at det er lite fokus på menneskets positive potensial for vekst og utvikling. Hva vet vi egentlig om de menneskene som er over middels lykkelige og tilfredse?

Seligman sin vei mot den såkalte ”positive psykologien” begynte da han studerte et fenomen som kalles ”lært hjelpeløshet”. Han ga hunder små elektriske støt, og hundene hadde ikke mulighet til å komme seg unna. I starten vil en normal hund forsøke å stanse ubehaget, men etter hvert vil de gi opp. Han overførte eksperimentet til mennesker ved å erstatte elektriske støt med høye lyder, og dette studiet skulle vise at det var like lett å konstruere ”lært hjelpeløshet” i et menneske som i dyr. Seligman sine forsøk viste at både mennesker og dyr resignerer, men det var noen unntak. Blant menneskene viste det seg at 1 av 3 ikke gav opp. I forsøket ble menneskene satt foran et panel med mange knapper, og mens noen gav opp å stoppe de ubehagelige lydene, var det altså enkelte som fortsatte å trykke på knappene i ulike kombinasjoner. Hva var det med disse menneskene?

Dette spørsmålet tok Seligman med seg ut av forskningslaboratoriet. Hva er det med de menneskene som kommer seg raskt på bena etter å bli avvist av en partner, eller de menneskene som fortsetter å jobbe selv om deres livsverk viste seg å være mislykket. Noen mennesker takler nederlaget på en svært god måte, mens andre går ”ned med flagget”. Tidligere har man tenkt at de som aldri gir opp i møte med motstand er enestående representanter for ”viljens kraft” og dermed besitter noen unike karaktertrekk. Seligman fant ut at disse menneskene ikke nødvendigvis hadde medfødte kvaliteter som gjorde dem immune mot å bli oppgitte, men at de snarere hadde utviklet en forklaringsmodell hvor de ikke tolket et nederlag som permanent eller noe som påvirket deres egenverdi. Denne fortolkningskunsten var heller ikke noe man ”enten var utstyrt med eller ikke”, men snarere noe man kunne lære seg, og dermed skrev Martin Seligman den svært innflytelsesrike boken; “Learned Optimism” i 1991.

The traditional view of achievement, like the traditional view of

depression, needs overhauling. Our workplaces and our schools operate

on the conventional assumption that success results from a combination

of talent and desire. When failure occurs, it is because either

talent or desire is missing. But failure can also occur when talent and

desire are present in abundance but optimism is missing.

 

En positiv fortolkningsstil

Raushetens psykologiPessimistiske personer har en tendens til å tenke at mangel på suksess er deres egen feil. De lykkes ikke fordi de er dumme, mangler talent eller har et lite fordelaktig utseende. De forklarer med andre ord sin ulykke ut i fra mer eller mindre permanente egenskaper ved seg selv, og slik blir følelsen av håpløshet og fiasko en permanent tilstand som er umulig å endre. De færreste av oss er gjennomførte pessimister, men de fleste av oss vil gi pessimismen fritt utløp i møte med enkelte situasjoner og vanskeligheter. Innenfor psykologien har man regnet en viss andel pessimistiske reaksjoner som normalt, men Seligman mener at det ikke trenger å være slik. Han mener at vi kan lære oss å tolke nederlag på en annerledes måte, og nye fortolkningsmetoder vil beskytte oss slik at en krise ikke fører oss inn i tungsinn. Selv de menneskene som er omtrent gjennomsnittlig pessimistiske, vil ligge langt under sitt egentlige potensial for ”suksess” både på hjemmebane, jobb og i relasjon til andre mennesker, mener Martin Seligman. Her er det altså mye å hente for de fleste av oss.

 

The commonness of being knocked flat by troubles, however, does

not mean it is acceptable or that life has to be this way. If you use a different

explanatory style, you’ll be better equipped to cope with troubled

times and keep them from propelling you towards depression.

 

Seligman tok på seg en vanskelig oppgave i et forsikringsbyrå. Det var et firma som solgte livsforsikringer, og de brukte millioner av dollar på å trene opp sine medarbeidere, men de ansatte ble ikke værende. Salg av livsforsikringer er en krevende jobb fordi 9 av 10 personer vil avvise selgeren, og noen avviser på en ganske ufin måte. Selgerne fikk opplæring, ble avvist i noen uker eller måneder, og så sa de opp jobben. De ble rett og slett deprimert av alle avvisningene, og en del teorier antyder at avvisninger er det vi mennesker frykter og misliker mest av alt. Firmaet ville altså ha hjelp av Seligman for å finne folk som holdt ut i denne typen jobb over lengre tid, og Seligman tok utfordringen. Han forandret rett og slett opptakskriteriene for nyansettelser. Istedenfor å se på CV, erfaring, utdanning og lignende, skåret han folk i forhold til grad av optimisme og bruk av optimistiske fortolkningsstrategier. De som skåret høyt på optimisme ble ansatt, de ble værende i jobben og i løpet av det første året var resultatene i denne gruppen 20 % høyere enn tidligere gjennomsnitt. Andre året var resultatene 57 % bedre. Det var med andre ord tydelig at optimistene taklet 9 av 10 avvisninger bedre enn de som gav opp jobben etter kort tid. Studiene antyder også at de var bedre selgere.

Optimisme og suksess

selvutvikling er vanskeligTradisjonelt sett har man tenkt at suksess fostrer optimisme, men Seligman sin forskning viser at det ofte forholder seg motsatt; En optimistisk holdning fører til suksess. På det punktet hvor ”mannen i gata”, med en gjennomsnittlig pessimistisk holdning, gir opp, fortsetter optimisten og bryter gjennom en slags ”usynlig barriere”. De som gir opp lett, tviler i liten grad på sine indre resonnementer, mens optimisten tar ikke sine begrensende tanker for ”god fisk”. Optimisten revurderer sine tanker og holdninger når de ansporer han eller hun til å gi opp, og dermed holder de ut lenger. I selvhjelpslitteraturen finner man stadig sitater som oppfordrer oss til å ”tvile på våre tanker og følelser”. Ideen er at det mentale kartet vi har i hodet ikke alltid stemmer overens med terrenget. Vi tolker verden gjennom et filter av gamle vaner og tidligere erfaringer. Optimisten kan ha negative tanker og kanskje føle seg fristet til å gi opp, men han forsøker å justere og revurdere sitt mentale kart og prøver på nytt. Pessimisten stoler blindt på sitt mentale kart, noe som ofte peiler ham inn på en vei som ikke fører til suksess.

Depresjon og pessimisme

Siden Freud har man antatt at depresjon ofte handler om aggresjon ”vendt innover”. Man tenker seg at sinne er en drivkraft som sørger for at vi hevder oss, forserer hinder på vei til målet og kan brukes som en viktig drivkraft i livet. Sinne kan være en kraftig følelse og mange opplever den som uakseptabel og sosialt sett uønsket. I mange tilfeller undertrykkes sinne eller vendes innover mot egen person, og da legger man på sett og vis lokk på den drivkraften vi hadde trengt for å skape bevegelse og vitalitet. Dette er på sett og vis en kortversjon av én mulig forståelse av depresjon. En mer biologisk forklaringsmodell vil hevde at en depresjon skyldes en nevrokjemisk ubalanse i hjernen som kan justeres med medisiner. Og det finnes selvfølgelig enda flere forståelser av den melankolske sinnstilstanden vi av og til kaller depresjon.

Albert Ellis og Aron T. Beck er kjente pionerer innenfor kognitiv psykologi og de presenterte en ny forståelse av depresjon. De bestemte seg for å ”bevise” at negative tanker ikke bare er et symptom på depresjon, men faktisk er det som forårsaker en depresjon. Som psykolog og psykoterapeut har jeg ofte en fornemmelse av at mennesker opplever depresjon som “noe de får”, på lik linje med en forkjølelse eller omgangssyke. Manantar også at depresjon varer mye lenger enn andre “sykdommer” man kan rammes av. Det er som om vi stilltiende aksepterer at depresjonen ligger utenfor vår kontroll, og som terapeut har jeg en tendens til å akseptere denne holdningen, noe som i alle fall ikke ser ut til å ”booste” terapien. Når jeg leser Martin Seligman og andre mer kognitivt orienterte terapeuter, minner de meg på at tankene våre spiller en avgjørende faktor i utviklingen av depresjon, og boken ”Learned optimism” hevder videre at våre fortolkningsstrategier er noe vi kan endre på i regi av egen vilje. På den måten er man ikke lenger fanget av en depresjon eller et offer for melankoli, men en selvstendig aktør som kan gå aktivt inn for å endre sine holdninger.

 

Depresjon og kjønnsforskjeller

Seligman har forsket mye på kjønnsforskjeller ved depresjon. Han kan fortelle oss at menn og kvinner rammes omtrent like ofte av milde depresjoner, men at kvinner har dobbelt så stor sjanse for å utvikle mer alvorlige depressive tendenser. I følge Seligman ligger noe av forklaringen i måten vi tenker på. Han sier at kvinner har en tendens til å tenke på en måte som forsterker depresjonen. De dveler lengre ved negative tanker og bekymringer og de assosierer problemene til et ”uforanderlig” aspekt ved seg selv. Oppskriften på dypere og langvarige depresjoner er tolkninger som knyttet egenskaper ved oss selv til problemer.

 

Depresjonsepidemien i moderne tid

I «Learned optimism» diskuterer Seligman hvorfor det er så mye depresjon hos det moderne mennesket. Han presenterer en hypotese som foreslår at en kultur som setter individualisme i høysete utvikler en bestemt type tankemessige forstyrrelser som anstrenger oss og fører til depresjon. Problemet er at vi stadig inviteres til å tro at vi har endeløse mulighet, noe som gjør at ethvert nederlag oppleves som skjebnesvangert. Vår egen suksess hviler på våre skuldre, og dersom vi ikke lykkes, er vi mislykkede. I tillegg mangler det moderne mennesket mye av den psykologiske støttet man kan få av tradisjoner, nasjonalfølelse, Gud og storfamilier. Det moderne menneske er «dømt til å velge sitt eget liv», noe som egentlig er en voldsom oppgave for de fleste av oss, særlig i tenårene og tidlig voksen alder hvor mange av de største valgene presser seg på. I tidligere tider var mennesker litt mer fritatt for alle valg og livspolitiske beslutninger. Det var familiære og kulturelle føringer som la mye av livsløpet, noe som sannsynligvis også førte til en del ubehag, men problemene var av en annen karakter. Seligman mener at individualisme i kombinasjon med færre psykologiske støttefaktorer resulterer i en depresjonsepidemi.

 

Medisiner eller kognitiv restrukturering

Psykoterapi eller psykofarmakaMedisiner kan avhjelpe depressive trekk. Det er sjelden en fullgod behandling for depresjon, men det kan gi mennesker den symptomletten som trengs for å restrukturere noe av måten personen tenker på. Seligman baserer seg på den kognitive psykologien og hjelper folk ut av depresjon med terapeutisk fokus på pasientens fortolkningsstil. En positiv fortolkningsstil innebærer at man ser på problemer som midlertidige, spesifikk og eksterne, mens en mer nedslående forklaringsmodell oppfatter problemer og nederlag som bevis på vår egen udugelighet. Seligman argumenterer for at Prozac og andre antidepressive preparater har en effekt på depresjon, men dersom man kan forandre noe av sin måte å tolke verden på, vil det ha en langt mer permanent effekt enn medisiner.

 

Mennesket i forandring

Før bølgen av positiv psykologi var mye av litteraturen på området forankret i en versjon av freudianske ideer eller den behavioristiske tradisjonen. Det vi si at man enten forsto mennesket som drevet av indre krefter eller trukket i ulike retninger som følge av en straff og belønnings justis diktert av samfunnsmessige forhold.

Meditasjon ved lav selvtillitKognitiv terapi foreslo en ny vei og viste oss at mennesker er i stand til å endre sine tankemønster på tross av ubevisste krefter og sosiale føringer. Seligman poengterer at moderne tider har stilt mennesket ovenfor nye krav, og rask omstilling til nye forhold er kanskje det som krever mest av oss. Masseimmigrasjon har forandret verden, og omstillinger er noe vi lever med på nesten alle områder. Det kan føre med seg nye former for lidelse og eksistensielle plager, samtidig som det fører med seg helt nye muligheter. Utvikling har som regel to sider. Boken til Seligman baserer seg mye på forskning og gir menneskets muligheter for vekst og utvikling et vitenskapelig grunnlag. Derfor har den vært et viktig bidrag til selvhjelpslitteraturen og videreutviklingen av kognitiv terapi.

 

Relaterte artikler

Positiv psykologiPositiv psykologi & hva er lykke? Positiv psykologi handler om velvære, tilfredsstillelse, flyt, vekst, lykke, optimisme og håp. Forskning på området spør; Hva er lykke, hvordan finner man den, og varer den evig om man først har funnet den? Les mer

 

 

Positiv psykologiPositiv psykologi – Spørsmålet er svaret Lykke er ikke rikdom, evig ungdom eller godt vær, men snarere evnen til å engasjere seg dypt i livsprosjekter og installere en større mening i sine daglige bedrifter. Les mer

 

 

 

Positiv Tenkning som SmertebehandlingPositiv tenkning & smertebehandling Kan positiv tenkning påvirker smerten? Ja, det er det mye som tyder på i følge positiv psykologi. Når alt kommer til alt er smerte en subjektiv opplevelse. Les mer

 

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

  1. Jeg tror ikke at depresjon kan kureres med å bare være positiv, hvis det er kjemisk ubalanse det dreier seg om, men det hjelper til å holde ut, og til en viss grad kunne leve med det, Og når en har lært å tenke positivt, samt å gjøre utfordrende og viktige ting i en depressiv tilstanden så har en utviklet en stor gevinst. Ja en kan bevare selvrespekteten og selvfølelsen i en slik tilstand, hvis en kan se det som en viktig opplæring, men en håper på noe bedre, men blir ikke bitter, eller skader andre, eller blir henfallen i rus misbruk eller alkohol, for da går selvrespekten og selv følelsen nedover.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here