Gjør det du er redd for, eller så..

Susan Jeffers var mor til to da hun bestemte seg for å studere psykologi. Etter utdannelse begynte hun å jobbe på en båt, et flytende hospital, i New York. Hun har også skrevet en bok om frykt som ble refusert flere ganger, men til slutt ble den utgitt, og i dag er Jeffers en kjent inspirator som blant annet gjester Oprah for å snakke om hvordan frykt begrenser vårt liv. Det er denne boken, «Feel the Fear and do it Anyway», som er utgangspunktet for denne artikkelen. Boken har som hoved hypotese at frykt er en indikator som forteller oss at vi utvikler oss og møter livets utfordringer med mot og selvhevdelse.

Susan åpner med å mimre litt fra sitt eget liv. Hun husker spesielt godt en periode hvor hun var redd for nesten alt. Hun hadde mål og drømmer for fremtiden, men hun var livredd for å mislykkes, og dermed ble hun værende hjemme som et slags offer for sin egen usikkerhet. Hun forteller videre at det var en TV reklame som fikk henne ut av huset. Det var en reklame for et flyselskap med følgende slagord: «Get into this world». Med denne enkle setningen gikk det opp et lys for Susan Jeffers; Hun hadde sluttet å delta i verden, og dermed også blitt en passiv passasjer i eget liv.

Susan Jeffers snakker mye om offerrollen og hvordan alt for mange mennesker sitter fast i eget liv på grunn av unødvendig mye bekymring. Hun påpeker at de fleste mener at de tar ansvar for eget liv, men i realiteten er det mange som ikke gjør det. Ansvarsfraskrivelsen kan være subtil og nesten usynlig, og offermentaliteten skjuler seg bak gode argumenter og en tilsynelatende fornuft. Boken til Jeffers viser oss hvorfor vi tror vi tar ansvar for eget liv når vi i realiteten «feiger ut» på alt for mange områder.

 

Hvorfor «feiger vi ut»?

Boken til Susan Jeffers omkranser et vanlig tema innenfor selvutviklingslitteraturen, nemlig hvordan vi i små øyeblikk har store visjoner og planer, mens i nesteøyeblikk har skrinlagt planene på grunn av tilsynelatende rasjonelle argumenter som i virkeligheten løper fryktens tjeneste. Vekst og utvikling krever at vi forandrer oss og strekker oss mot nye mål, noe som kanskje høres attraktivt ut, men for de fleste er det slik at «forandring IKKE fryder». Vi faller lett tilbake i gamle rutiner og vante mønster fordi forandring krever noe av oss. Forandring setter oss på prøve, dytter oss ut av komfortsonene i en periode, og uansett hva slags forandring det er snakk om, er det nesten alltid forbundet med ubehag og usikkerhet fordi vi må tilpasse oss noe nytt. Forandring krever at vi skrur av autopiloten og tar styringen selv i en periode, og spørsmålet om vi egentlig kan «klare dette», dukker opp som en ondartet svulst på våre ambisjoner. I dette momentet, hvor forandringen er like forestående og ubehaget høyt, er det alt for mange av oss som kommer på gode argumenter for å la være, og dermed vende tilbake til det «kjente og kjære». Susan Jeffers advarer oss mot dette, og anmoder om at vi kjenner på frykten, men gjennomfører uansett!

 

Hvordan håndterer vi frykt?

Frykt kan være så mangt, men Jeffers er spesielt ute etter én bestemt type frykt, og det er den frykten som får oss til å tro at vi kommer til å mislykkes. Her er noen eksempler: «Jeg klarer meg ikke hvis partneren min forlater meg», «Vi kommer ikke til å klare oss dersom vi ikke tjener så og så mye», «Jeg tror nok at andre kan gjøre dette bedre en meg», og så videre. Den litt krasse og svært profilerte TV-kjendisen, dr. Phil, er kjent for å si at vinnere gjør det taperne ikke tør, og noe av den samme beskjeden finner vi hos Susan Jeffers, men hun forklarer det på en mildere og mer sympatisk måte.

 

Se artikkelen

Hva sier egentlig dr. Phil? Dr. Phil sier blant annet at vinnere gjør det tapere ikke tør. Han er direkte, brutalt ærlig og han har en helt klar terapeutisk filosofi. Hva slags psykologi formidler egentlig denne Tv-kjendisen? Les mer

 

 

 

Folk må lære seg at de kan takle hva som helst, både på godt og vondt. Den setningen høres både overfladisk og ignorant ut for de fleste lesere, men Susan Jeffers underbygger sine påstander på en ganske overbevisende måte. Hun sier at frykt ikke er et psykologisk problem, men et naturlig fenomen vi må endre holdning til. Vi må lære oss at frykt er en naturlig del av vekst og utvikling, og deretter akseptere og overkomme frykten. De fleste terapeuter vil være enige i mye av det Jeffers sier. I mitt virke som psykolog møter jeg mange mennesker som forventer at terapi er noe som vil føre til større grad av velbehag og ro fra første time. Slik er det ikke. Forandring i terapi krever at vi erkjenner vanskelige følelser og identifisere negative mønster og deretter jobber beinhardt for å bryte gamle uvaner. Hvis ikke psykoterapi gjør litt vondt, og ikke minst øker vår angst og usikkerhet i en periode, er jeg usikker på om det egentlig har noen effekt. Derfor refererer jeg ofte til Susan Jeffers når jeg møter nye pasienter, og forteller dem at frykt og økt angst er en naturlig del av endringsprosesser, og de må være villig til å forsere mange vanskelige hinder for å skape positiv vekst. Mange må stå ansikt til ansikt med «psykiske spøkelser», og selvutvikling kan være en dramatisk reise i sitt indre liv.

 

Se artikkelen

(Selv)utvikling kan være vanskelig: Biologien og miljøet drar oss gjennom utviklingsfaser frem til vi er midt i 20-årene. Deretter må man gå veien videre på egenhånd, og mange krefter holder oss tilbake og hindrer videre vekst. Les mer

 

 

Si «ja» til ditt univers

Jeffers hevder ikke at du kan ta fullstendig kontroll og styre alt i livet. Hun anerkjenner at det skjer ulykker som ligger utenfor vår kontroll. Hun mener imidlertid at vi må akseptere alt som «kommer vår vei». Smerte er blant annet et eksempel på noe vi må akseptere istedenfor å stritte imot. Her kobler Susan Jeffers inn tanker fra positiv psykologi og poengterer at positive tanker ikke vil fjerne smerten, men hvis du aksepterer smerten som en del av deg og ditt personlige univers, og ikke fornekter eller fordømmer dens eksistens, vil den miste mye av sin destruktive kraft.   Lidelse er altså noe som forsterkes i det vi «stritter imot», og dermed vil mange psykologiske skoler snakke varmt om å akseptere smerte og anerkjenne den som en del av livet. Dersom vi bevisst eller ubevisst ikke møter smerten med aksept, og det gjelder både fysisk og psykisk smerte, er det flere farer som lurer rundt neste sving.

I verste fall blir den fornektede lidelsen noe som fester seg til livet som en vampyr. Det finnes også mange ulykkelige sjeler som klamrer seg til lidelsen, og bærer den som en byrde på sine skuldre livet igjennom. De våger ikke å sette den fra seg eller se lidelsen i hvitøyet. De møter ikke lidelse med oppmerksomhet, men lever i pakt med lidelsen på en måte som gjør livet til en lang martyraktig og selvfornektende krampetrekning. Lidelse er med andre ord noe vi verken bør ignorere, unngå, forrakte, glorifisere, klamre oss til eller dramatisere. Når lidelsen blir en fastlåst fiksering, eller en del av oss selv og vår innstilling til livet, fungerer lidelsen som en flukt fra livet og ansvaret. I et slikt tilfelle kan lidelsen bli kronifisert.

Susan Jeffers refererer til Viktor Frankls enestående holocaust klassiker «Man´s search for meaning». Frankl satt i konsentrasjonsleir under krigen og har dermed førstehånds kjennskap til grusomhetene. Boken hans viser oss noe viktig om de som overlevde, og det var nettopp de som sa «ja» til alt sammen. Det var de som aksepterte situasjonen sånn som den var og tok ansvar, istedenfor å gi opp eller henfalle til lidelsen.

 

Se artikkelen

Lidelse som mulighet: Ken Wilber påstår at mennesker som begynner å merke på ubehaget ved livet, samtidig er i ferd med å våkne opp til en dypere erkjennelse. Fordi vi unnviker lidelse eller tolker den feil, blir vi sittende fast i smerten. Les mer

 

 

Hva betyr det å ta ansvar?

Dette er et viktig poeng som ofte blir misforstått. Gjennom hele livet får vi beskjed om å ta ansvar: Vi kobler dette til ganske konkrete ting som å gå på skole, ta utdannelse, få seg en jobb, ta opp et lån, betjene dette lånet, bygge et hus og gifte oss. Jeffers har en litt annen forståelse av ansvar, og hun kobler det opp mot hvordan vi velger å tolke oss selv og de omstendigheten vi møter på vår vei. Hvis du hater jobben din, må du gjøre et bevisst valg og bli værende (et empatisk «ja» til jobben) eller si opp. Vi må ikke bli sittende som et offer for omstendighetene. Livet kaster av og til tragedier i trynet på oss (slik er livet), og det møter vi best med aksept etterfulgt av nye løsninger og nye veier, fremfor bitterhet og resignasjon. Vi kan ikke unngå alle tragedier, men vi kan velge hvordan vi forholder oss til dem, og det er her ordet «ansvar» får sin viktigste betydning i følge Jeffers.

Se artikkelen

Følelsesmessig ansvarsfraskrivelse: På et primitivt nivå kan det psykiske forsvaret skape problemer. Når vi feilaktig tilskriver andre våre egne uakseptable følelser, og ubevisst fraskriver oss ansvaret, forvirrer og skader det våre relasjoner. Les mer

 

 

Hvorfor fungerer positiv tenkning?

Kritikken mot ”tenk-positivt-bølgen” er at det virker overfladisk og lettvint. Noen vil også hevde at positiv tenkning mangler realisme. Positivitet reflekterer rett og slett ikke virkeligheten, og dermed blir det falskt. Susan Jeffers kontrer denne kritikken ved å påpeke at studier viser oss at over 90 % av det vi bekymrer oss for aldri skjer, og hvordan kan man da si at negativitet er mer ”realistisk” enn positivitet? I følge Jeffers er ”realisme” noe vi selv er med på å bestemme, avhengig av hvordan vi velger å vinkle våre holdninger og tenke våre tanker.

Se artikkelen

Fanget i egen virkelighetstunell: Hjernen er en dirigent som tolker nye opplevelser i lyset av tidligere erfaringer og kulturelle føringer. Vårt eget fortolkningsapparat begrenser vår opplevelse og forståelse av oss selv og verden. Les mer

 

 

Et positivt blikk på verden fungerer ikke som en vaksine mot dårlige nyheter, men din reaksjon på dårlige nyheter kan bli annerledes. Dersom man endrer ”det var helt forferdelig” med ”det var i alle fall lærerikt”, har man kommet langt. Her melder det seg en ny innvending som sier at positiv tenkning muligens er vel og bra når det gjelder bagateller, men når det kommer til skikkelig alvorlige situasjoner blir det noe annet. Jeffers baserer seg på egne erfaringer i sitt svar på denne kritikken. Hun har selv hatt kreft og hevder at hennes holdning til sykdommen har hatt enormt stor betydning. Og dersom en positiv innstilling viser seg å ha effekt i ekstremsituasjoner, er det i alle fall ingen gode grunner til å tviholde på en grunnleggende skepsis i hverdagslivet. Jeffers mener at vi mennesker elsker å fordømme ting og agere som ”Drama Queens”, men det gjør oss svake og sykelige.

Se artikkelen

Kan optimisme kurere depresjon?: Optimisme er ikke noe man har eller ikke har, men noe man kan lære seg. En optimistisk fortolkningsstil kan forbedre både helse, velstand og følelsen av velbehag eller lykke. Les mer

 

 

 

Praktiser positiv tenkning hver dag

Et siste poeng Susan Jeffers trekker frem i forhold til positiv tenkning dreier seg om kontinuitet. Det vil si at det ikke hjelper å tenke en positiv tanke fra tid til annen. Positiv tenkning er noe man må praktisere som en form for trening, og det må tilstrebes hver dag for å ha noen effekt. Når det gjelder fysisk aktivitet er vi inneforstått med at to turer i treningsstudioet i løpet av året (ofte januar) ikke er nok for en sunn livsstil. Trening er noe man må forplikte seg til og opprettholde minst 30 minutter om dagen for å høste helsegevinstene. Jeffers sier at mange av oss med stor grad av selvfølge spiser frokost, kysser barna ”god natt” og holder et visst aktivitetsnivå med tanke på helsa, og hvorfor skulle det forholde seg annerledes med positiv tenkning? Med andre ord må man etablere en aktiv holdning til positive tanker, hvor man på sett og vis lager seg et program som skal bli en del av hverdagen på lik linje med å spise frokost.

Hun foreslår blant annet at man skaffer seg noen inspirerende lydbøker som man lytter til daglig. Man kan også skrive ned noen oppløftende sitater og heng dem på kjøleskapet, ved PC`n, i bilen og ved siden av senga. Poenget er å influere hverdagen med positive innspill, og på den måten vil det positive legge seg tettere på ”virkeligheten” enn før. Noen forteller at deres tidligere liv, i pakt med negative mønster og uvaner, gradvis fremstod som et liv levd i tung tåke. Etter hvert som de omga seg med ”positive post-it lapper” lettet tåka. Det kan være verdt et forsøk.

Se artikkelen

Positiv psykologi & hva er lykke? Positiv psykologi handler om velvære, tilfredsstillelse, flyt, vekst, lykke, optimisme og håp. Forskning på området spør; Hva er lykke, hvordan finner man den, og varer den evig om man først har funnet den? Les mer

 

 

Affirmasjoner

I forhold til en ”positiv praksis”, foreslår Susan Jeffers også såkalte affirmasjoner hvor man ”mater” sin egen ”psyke” med positive mantra. ”Jeg skal slutte å la meg overkjøre” er et eksempel på et dårlig mantra. Det vil ikke fungere fordi det har en negativ undertone. ”Jeg er en selvsikker person i enhver situasjon” er en bedre setning, og i følge Jeffers spiller det ingen rolle om du tror på det eller ikke. Innenfor mange av de kognitive tradisjonene viser både studier og praksis at hjernen reagerer på det den får av informasjon, uavhengig av om det er sant eller ikke. Poenget er at mange mennesker styres av ”mentalt støy”, negative tanker og forventninger som går på autopilot uten at vi legger merke til det i hverdagen. Å bekrefte seg selv på en positiv måte er ikke noe som faller helt naturlig for de fleste av oss, og derfor krever det en bevisst innsats. Når vi gjør det, trener vi på å ta en mer bevisst rolle i eget liv, og dermed flytter vi en del av kontrollen fra ”ubevisst negativitet, frykt og skepsis” til bevisst positivitet. Nesten alle former for selvutvikling baserer seg på en eller annen variant av økt bevissthet og tilstedeværelse i eget liv.

Affirmasjoner kan høres ut som litt magisk populærpsykologi med referanser til bøker som ”The Secret” som åpenbart ligger langt utenfor akademia og flørter med ”kvakksalver avdelingen” innenfor alternativindustrien. Man kan absolutt ikke oppnå hva som helst ved hjelp av affirmasjoner, men det betyr ikke at slike teknikker ikke har noen effekt. Maxwell Maltz har skrevet en svært interessant bok om dette tema hvor han er blant de første som leggger et langt mer vitenskapelig fundament for effekten av å sette seg mål og utvikle seg selv ved hjelp av blant annet såkalte affirmasjoner.

Se artikkelen

Vi styres av vårt selvbilde: Selvbildet er et slags psykologisk kompass som bestemmer forholdet mellom suksess og fiasko i ditt liv. Hva er selvbildet? Og kan vi påvirke eller justere vårt selvbilde? Maxwell Maltz mener at det er mulig! Les mer

 

 

Du har alltid nok tid

Jeffers er klar over at mennesker ofte føler at de har for dårlig tid. Dette karakteriserer hun som en farlig fallgruve som sørger for at vi lever livet som utålmodige. Utålmodighet regner hun som en slags selvstraffende holdning som skaper stress, misnøye og frykt. Man er alltid redd for å komme for sent til livet, og på den måten går man glipp av de verdifulle øyeblikkene som alltid oppstår her-og-nå. Man må rett og slett stole på at det man gjør er riktig.

 

Ta et valg

Mange mennesker sliter med ambivalens og usikkerhet i forhold til små og store valg. Valg betyr fravalg og de er livredde for å ta feil valg og miste goder eller muligheter. Her er Jeffers rett på sak: Slutt å tro at det er én ”riktig” og én ”gal” måte å gjøre noe på. Verden er full av endeløse muligheter for å nå våre mål. Hvis du tror at hvert valg er altavgjørende i forhold til en tenkt fremtid, blir du en slags fryktsom fange i ambivalensens klør. Kierkegaard sier at angst er det som oppstår i sekundene før man tar et valg. Når man er redd for å velge feil, kvier man seg for å velge i det hele tatt, og resultatet er at man setter seg selv i en posisjon preget av kronisk angst.

 

Ikke vær redd for å gjøre feil

Frykten for å gjøre feil kan være svært hemmende. Mange mennesker går rundt med både lav selvfølelse og lav selvtillit og mater sin hjerne med forbehold og advarsler om at ting kan gå galt. Igjen er det slik at denne typen ”indre stemmer” taler fryktens sak og hindrer oss i å ta nye utfordringer. Vi unnviker utfordringer som kunne ført til positivt vekst og forandring fordi våre egne forbehold overbeviste oss om at sjansene for å mislykkes var store, og når vi unngår utfordringene, både bekrefter og forsterker vi følelsen av å være mislykka. Susan Jeffers legger frem statistikk som sier at de beste baseballspillerne bommer 6 av 10 ganger. Det er greit å mislykkes, men det er ugreit å ikke prøve. Jeffers forkynner at man er en suksess hvis man prøver, og når man mislykkes kan man være glad fordi man er en erfaring rikere.

Se artiklene

Jeg føler meg mislykket Noen føler seg mislykkede på jobb, sosialt eller i nære relasjoner. Ingen er født mislykkede, men mobbing, kritikk, kjeft eller avvisning kan gi oss denne opplevelsen. Depresjon kan bli ett av symptomene. Les mer

 

 

 

Jeg er ikke god nok Kollegaer og venner mener at Jørgen er meget dyktig i sin jobb. Selv føler han seg mislykket. Han føler seg falsk og forventer å ”bli avslørt”. Livet er en kamp mot følelsen av utilstrekkelighet. Hvorfor? Les mer

 

 

Frykt for å binde seg til andre

Her er Jeffers også veldig tydelig. Hun snakker nå til en gruppe mennesker som er redd for å binde seg til en partner. Denne frykten bunner også i en feilaktig forståelse av parforhold. Å inngå i et forpliktende forhold til et annet menneske, er ikke som å kjøpe en vase som må stå på stuebordet resten av livet. Et annet menneske vil hele tiden forandre seg, akkurat som du hele tiden forandrer deg, og denne forandringen har man mulighet til å påvirke selv. Å gå inn i et forhold handler om å satse på noe man ønsker å utvikle. Det betyr ikke at man går inn i en statisk situasjon som man forhåpentligvis kan trives i så lenge som mulig.

Se artikkelen

7 prinsipper for et godt ekteskap: Lykkelig gifte par er ikke smartere, rikere eller bedre psykologisk utrustet enn andre; De holder negative tanker og følelser for hverandre på et nivå som ikke overdøver de positive. Les mer

 

 

 

Tross din egen frykt, eller så vil frykten overta deg

Det er mindre fryktinngytende å trosse sin egen frykt enn å leve med den underliggende frykten som stammer fra følelsen av hjelpeløshet. Med andre ord betyr det at de som ikke tar en viss risiko ironisk nok lever med en større frykt for at noe kommer til å skje. De søker trygghet fremfor alt annet, men resultatet er kronisk usikkerhet. I følge Jeffers er det både enklere og mer tilfredsstillende å prøve nye ting. Hun oppfordrer leseren til å inkludere flere utfordringer i eget liv for å slippe ut av den passive sumpen av uvisshet som kommer av unnvikelse.

Se artikkelen

Dette bør du vite om selvutvikling: Man må våge å miste fotfestet, for ikke å miste seg selv. Endringsprosesser kan være vanskelig, og her presenterer vi åtte ”need to know” punkter i forhold til personlig vekst og selvutvikling. Les mer

 

 

Videoforedrag

Mental utvikling, selvrealisering og vekst krever innsats og mot. Det er ikke lett å forlate gamle vaner og orientere seg på nytt. Det er et ordtak som sier at forandring fryder, men slik er det altså ikke alltid med menneskets psykiske operativsystem. Vi lever på innlærte vaner, handler i tråd med automatiske tankemønstre og følger våre følelser uten tilstedeværelse og oppmerksomhet. På den måten er livet forutsigbart. Vi føler en viss trygghet i det vante, mens forandring og selvutvikling krever at vi både reflekterer over oss selv og skaper forandring. Når vi skal endre holdninger, selvfølelse, bekymringstanker og lignende, betyr det at vi må forlate våre gamle vaner og møte oss selv og livet på nye måter. Det er en utfordrende posisjon, og vi må regne med at det vil skape både uro og angst. Susan Jeffers sin bok handler om hvordan vi må forstå frykt på nye måter. Det er ofte en følelse som får oss til å trekke oss unna, men frykt bør kanskje forstås som en ledsager til vekst og utvikling. I videoen under snakker undertegnende om hvordan frykt i verste fall kan hindre personlig vekst.

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no