I begynnelsen var ordet, og ordet er utrolig!

Vi har diskutert hva som gjør oss til mennesker i flere artikler både her på WebFilosofen, men også på søstersiden WebPsykologen. Det er vanskelig å gi et godt svar på dette spørsmålet, og sannsynligvis handler det om mange faktorer. Likevel er det en del åpenbar evidens og språkfilosofiske argumenter som peker på at språket antakelig spiller en viktig rolle. Det har vi også resonnert oss frem til i artiklene ”Mennesket som psykologisk vesen”, ”Hva gjør oss til mennesker?”, ”Religion som et arvelodd”, ”Hvorfor er mennesket så spesielt?” og ”Menneskets psykologiske programvare”.  

Den fremragende filosofen Daniel Dennett er blant dem som forfekter at språket er en forutsetning for bevissthet. Og det er klart at menneskets fyndige kognitive ressurser langt på vei formidles og videreutvikles gjennom språket. Evnen til abstraksjon og språk gjør oss fleksible og tilpasningsdyktige i mange forskjellige miljøer. Fordi det fostrer evnen til et usedvanlig godt samarbeid, fostrer det også evnen til overlevelse. Spørsmålet er i hvilken grad våre kognitive evner er avhengige av språket som et slags mentalt medium som forvalter representasjonene av den ytre virkeligheten.

De som er spesielt opptatt av sammenhengen mellom bevissthet og språk, vil altså mene at språket er selve nøkkelen til den særegne menneskelige bevissthet eller psyke. Alt vi vet om oss selv og verden kan vi ikke kommunisere uten språk. Vi kan verken formidle den indre eller den ytre verden uten å bruke symboler og tegn. Og det er ikke bare i kommunikasjon vi er avhengig av språket, men det spiller også en viktig rolle i tenkning. Til og med innenfor områder som matematikk og kunst er vi avhengig av en form for symbolbruk for å ”snakke til os selv” eller visualisere den verden vi forsøker å begripe.

På et personlig nivå bærer språket til en viss grad vår indre monolog og besørger en kontinuerlig forståelse av oss selv. I tidligere artikler har jeg også nevnt hvordan språket binder tiden. Med det mener jeg at symbolbruk og språk gjør fortiden tilgjengelig slik at tidligere erfaringer kan bringes videre til nye generasjoner. Det betyr at nye generasjon supplerer menneskets mentale bibliotek med stadig nye kategorier og konsepter, noe som videre impliserer en slags kreativ dimensjon ved språket.

Man kan betrakte språket som byggesteiner i våre mentale modeller av oss selv og virkeligheten. Vi kan sette sammen ulike konsepter og dermed utvikle nye tanker. I språket kan vi forestille oss en egenkomponert virkelighet eller plutselig befinne oss på en indre reise til Paris, selv om vi aldri har satt våre ben i Frankriket. Vi kan forestille oss Eiffeltårnet selv om vi ikke har sett det verken på bilde eller i virkeligheten. Det holder at noen har forklart oss hvordan det ser ut ved hjelp av superlativer og kanskje noen tekniske uttrykk.

I tillegg til å fungere symbolsk som representasjoner for virkeligheten, kan språket skape en sosial virkelighet eller en fantasiverden som er vesensforskjellig fra virkeligheten. Gjennom språket har vi mulighet til å engasjere oss i en fiktiv verden. Det gir oss en ”tilleggsverden” hvor vi kan teste ut hypoteser, sette sammen ulike konsepter og til en viss grad ”forutsi” fremtiden gjennom mentale anstrengelser på vår ”indre lekeplass”. I følge Schilhab (2000, p. 199) finnes det ikke andre organismer som spontant viser tegn på fantasi og kreativitet.

Gjennom forskjellige språkspill deler vi den fiktive verden med våre medmennesker, og ikke så sjelden setter vi nye ideer ut i livet. Det betyr at vår nisje i tilværelsen, som langt på vei baserer seg på kognitiv kapasitet og språkevne, har mye større konsekvenser for det resterende livet på planeten enn det vi finner hos andre arter og organismer. Evolusjonært sett har språket overlevd fordi det er en egenskap med en grad av suksess som fordrer overlevelse. Suksessen ligger i det faktum at språket er et nesten utrolig nyttig redskap i håndteringen av en kompleks verden. Man kan nesten si at vi erobrer verden ved hjelp av språket. Den religiøse fortellingen åpner også med at ordet har en viktig plass i den menneskelige tilværelsen og skapelsen av virkeligheten (Johannes-prologen, kap.1 vers 1). Det første mennesket på jorden, Adam, fikk beskjed om å sette navn på alt i verden, og ved å navngi virkeligheten betvinger han den. Det vi ikke har ord for, kan vi til en viss grad heller ikke begripe, i alle fall ikke med et rasjonelt intellekt. Dermed kan vi si at virkeligheten først åpner seg når vi fanger den i språket.

Dersom vi skal tro på blant andre Wittgenstein, og anta at språket er en forutsetning for tanken og vice versa, er det sannsynlig at evnen til å håndtere symboler spiller en avgjørende rolle for vår menneskelighet. Hvorvidt språket er noe som har utviklet seg over tid, eller om denne evnen er noe som ble installert i mennesket av en guddommelig skaper for 6000 år siden, er fremdeles et kontroversielt tema (!) Det faktum at vi synes å stamme fra apene, og at vårt arvemateriale er så påfallende likt, kan kanskje tyde på at det nettopp er den enorme kraften i språket, og den symbolske verden hvor menneskene møtes, som utgjør den lille (men enormt store) forskjellen mellom mennesker og aper. Videre vil man i denne sammenheng kunne tenke seg at evnen til å utvide vår horisont og bevissthet dreier seg om å utvide språket slik at det kan romme stadig flere perspektiver og erfaringer. Språket er i så henseende en kreativ mulighet (se artikkelen: Hva er et geni? og Marquis de Sade – Grotesk & genial), men på en annen side kan språket konstruere dogmer og forestillinger som låser mennesket fast til destruktive livsmønster med krig som konfliktløsning.

Dogmer er dermed en av språkevnens uheldige bivirkniner, men dersom evolusjonen tjener sin konstruktive hensikt, kan man tenke seg at fundamentalister i siste ende kommer til å utrydde hverandre, hvorpå vidsyn og perpsektivpluralisme vil favoriseres i ”tankegangens evolusjon”, simpelthen fordi det er en klokere og mer overlevelsesdyktig egenskap enn fundamentalisme. Det er et slikt budskap, eller håp, som forfektes av de fleste ”opplyste” ateister. Sam Harris (2005) poengterer dette ved å kalle boken sin The End of Faith: Religion, Terror, and the Future of Reason. Richard Dawkins mener at det er naturvitenskapen som utforsker virkeligheten på en slik måte at vi utvikler den menneskelige tilværelsen, og han påstår at religion gjør det motsatte, altså stagnere utvikling ved å påtvinge mennesker en bibelsk sannhet. Personlig vil jeg mene at han har rett i de tilfellene hvor det dreier seg om ”bibelsk tro”, men muligens finnes det ”religiøse” eller ”kontemplative” tradisjoner som ikke tvinger mennesket inn i trangsynte og tyranniserende myter, men formidler en praksis som sikter på konstruktivt åndsarbeid i utkanten av menneskets språklige erkjennelsesevner.

Vi vet at slike bedrifter kan være vågale (eksempelvis antenne psykose og forvirring), men også forfriskende og videreutviklende for menneskerasen, som jo har basert sin overlevelse på symbolbruk og tankevirksomhet. Jeg er usikker på om det er hensiktsmessig å gi naturvitenskapen monopol på den menneskelige utviklingen, men jeg er samtidig overbevist om at dogmatisme er et direkte misbruk av det som i begynnelsen var Ordet, og sannsynligvis må forstås som nøkkelen til vår menneskelighet.

 

Kilder

 

Darwin, Charles (1998). Om artenes opprinnelse gjennom det naturlige utvalg eller de begunstigede rasenes bevarelse i kampen for tilværelsen. Bokklubben dagens bøker.

Dawkins, Richard (1987). The Blind Watchmaker: Why the Evidence of Evolution Reveals a Universe without Design. W. W. Norton & Company, Inc., USA.

Dawkins, Richard (1989): Put Your Money on Evolution. I: The New York Times  9. april seksjon VII.

Dawkins, Richard (1993). Viruses of the mind. Pp. 13-28 i: Dahlbom, Bo (ed.) (1997). Dennett and His Critics: Demystifying Mind, Blackwell Publisher Ltd., UK.

Dawkins, Richard (2004). A Devil’s Chaplain: Reflections on Hope, Lies, Science, and Love. Mariner Books.

Dawkins, Richard (2006). The God Delusion. Bantam Press a division of Transworld Publishers, Great Britain.

Dennett, Daniel (2006). Breaking the Spell: Religion as a Natural Phenomenon. Viking Adult, USA.

Harris, Sam (2005). The End of Faith: Religion, Terror, and the Future of Reason. W. W. Norton & Company, Inc., USA.

Harris, Sam (2008). Letter to a Christian Nation. Vintage Books, USA.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

 

Copyright © 2010 WebFilosofen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here