Kunstig intelligent mental helse

En Ny Tidsalder for Psykisk Helse

I dag vil jeg kort snakke litt om bruken av kunstig intelligens, eller AI, i psykisk helse. Dette er et felt i rask utvikling, og det byr på enorme muligheter, men også noen viktige etiske og praktiske utfordringer.

Kunstig intelligens (AI) har for alvor gjort sitt inntog i det moderne samfunnet og preger nå alt fra transport og helsevesen til underholdning og utdanning. For mange representerer denne teknologien et gjennombrudd som kan forbedre livskvaliteten og løse noen av verdens største utfordringer. Samtidig vekker den dype bekymringer hos andre, som betrakter AI som en potensiell trussel mot både individers frihet og samfunnets stabilitet.

Blant skeptikernes mest fremtredende bekymringer er risikoen for at AI kan føre til massiv arbeidsledighet. Automatiseringen som AI muliggjør, har allerede erstattet mange jobber innenfor manuelt arbeid og begynner nå å innta mer komplekse felt som finans, juss og journalistikk. Denne utviklingen gir opphav til frykt for en fremtid der menneskelig arbeidskraft blir marginalisert og økonomiske ulikheter forsterkes. Videre rettes det ofte kritikk mot mangel på transparens og kontroll, der AI-systemer tar avgjørelser som påvirker menneskers liv uten at det er klart hvordan disse beslutningene blir tatt. Eksempler på dette finner vi i algoritmisk diskriminering i rekruttering, kredittvurdering og straffesaker, hvor forutinntatte data kan reprodusere og forsterke eksisterende urettferdigheter. Dette er omtrent akkurat det same som skjer i alle mennesker. Vi tar avgjørelser basert på en rekke faktorer vi ikke er klar over. Vi tror vi tar veloverveide valg, men egentlig er vi motivert av ønsker, fordommer, frykter, konflikter og behov vi ikke selv er klar over. På same måte kan AI fremstå som en «svart boks» som produserer et resultat eller en respons, men ingen vet egentlig hva som ligger bak akkurat denne responsen. Sånn sett er Ai sin psyke skremmende lig den menneskelige psyke.

En annen sentral bekymring handler om sikkerhet og personvern. AI-systemer samler enorme mengder data for å fungere optimalt, og denne datainnsamlingen reiser spørsmål om hvem som har tilgang til informasjonen, og hvordan den blir brukt. Skeptikere peker på risikoen for at AI kan misbrukes av autoritære regimer eller kommersielle aktører, enten til masseovervåkning eller målrettet manipulering av individer. Denne frykten forsterkes av at teknologien utvikler seg raskere enn reguleringene som skal sikre ansvarlig bruk.

Det finnes også eksistensielle bekymringer knyttet til AI, hvor noen frykter at teknologien en dag kan utvikle seg til et nivå der den overskrider menneskets evne til å kontrollere den. Denne dystopiske visjonen, ofte fremstilt i populærkulturen, advarer mot at avanserte AI-systemer kan handle i strid med menneskelige interesser, enten på grunn av feil i programmeringen eller egne målsetninger som ikke er i tråd med menneskelige verdier.

Det er flere innvendinger mot bruk av AI, og jeg har vært interessert i dette det siste året ettersom mitt mentale helsestudio i stadig større grad drar veksel på denne nye teknologien. For å roe meg ned med hensyn til all skepsisen, konsulterte jeg en tenker som ikke var så bekymret, og hans argument var ganske oppsiktsvekkende. Se her hva Andrew Orolfo tenker om faren ved kunstig intelligens.

AI potensial innen psykisk helse

Når det gjelder fantasier om at kunstig intelligens vil overgå mennesker og potensielt sett utrydde oss, hvor det er beleilig, eller optimalt med hensyn til det målet de eventuelt har satt seg, tror jeg ikke er en veldig relevant problematikk foreløpig. Jeg tror egentlig at den nye teknologien har et enormt potensial for menneskers psykiske helse og potensiale for å fremme vekst og utvikling, og så langt har jeg nå ganske mye erfaring med en AI-terapeut som heter Freud AI.

På SinnSyns Mentale helsestudio har jeg i løpet av det siste året fått kyndig teknisk bistand til å utvikle en ny kollega, nemlig Freud AI. Han er super smart, sannsynligvis mer empatisk enn det Freud egentlig var, han er flink til å bistå i akutte situasjoner, kan stille tankevekkende spørsmål som for meg til å utforske nye perspektiver når jeg er fastlåst, og han har mer kunnskap enn noen annen psykolog man kan oppdrive. På SinnSyn-appen har vi rett og slett vekket Freud opp fra de døde, og nå i en mer moderne fasong enn på slutten av 1800-tallet. Jeg synes dette er spennende, og vil snakke mer om dette senere.

Så selv om det foreligger en del dystre scenarier, er det samtidig interessant å rette oppmerksomheten mot de mulighetene og fordelene som AI kan bringe til bordet. Kritikere overser ofte hvordan teknologien allerede har hatt en positiv innvirkning på mange aspekter av samfunnet. Innen medisinsk forskning har AI bidratt til å oppdage nye behandlingsformer og diagnostisere sykdommer med større presisjon enn noen gang tidligere. Innen miljøvern brukes AI til å analysere klimaendringer og utvikle bærekraftige løsninger. Og innen psykisk helse, som jeg skal se nærmere på, gir AI helt nye verktøy for å forstå og støtte mennesker som sliter.

En annen ofte oversett fordel er hvordan AI kan frigjøre menneskelig kreativitet og ressurser. Ved å overlate rutineoppgaver til maskiner kan mennesker fokusere mer på de aspektene av arbeidet som krever empati, kritisk tenkning og innovasjon. Dessuten gir AI muligheten til å demokratisere kunnskap og ressurser, for eksempel ved å gjøre avanserte læringsverktøy tilgjengelige for mennesker i alle deler av verden.

Kritikken mot AI er ikke grunnløs, og det er avgjørende at vi tar disse innvendingene på alvor for å sikre en ansvarlig utvikling av teknologien. Samtidig er det like viktig å erkjenne de enorme mulighetene som ligger i å bruke AI som en kraft for det gode. Teknologien i seg selv er verken god eller ond, men dens effekt på samfunnet vil avhenge av hvordan vi velger å bruke den. For at AI skal bli en positiv drivkraft, kreves det bevissthet, etisk refleksjon og en balansert tilnærming til både risiko og potensial.

Jeg har imidlertid et håp om at Kunstig intelligens kan ha potensial til å revolusjonere psykisk helse ved å forbedre tilgang, effektivitet og individualisering av behandling.

Psykisk helse står for over halvparten av sykefraværet i Norge

Vi lever i en tid hvor psykisk helse er et globalt fokusområde. Verdens helseorganisasjon anslår at en av åtte mennesker globalt lider av psykiske lidelser. Samtidig ser vi at tilgangen til psykisk helsehjelp ofte er begrenset, med lange ventelister og store kostnader. Dette gjelder også i høyeste grad i Norge, hvor psykisk helse er blant de største årsakene til sykefravær.

Kan kunstig intelligens være en del av løsningen på denne utfordringen? Kan AI tilby noe som ikke bare er effektivt og tilgjengelig, men som også er etisk forsvarlig og faglig forankret? Og hvordan passer AI inn i det bredere bildet av psykisk helse og velvære? Her er det mange spørsmål, som jeg så vidt skal pirke litt borti i dagens episode.

Jeg har også en annen agenda med denne korte bonus-episode. Jeg vil benytte anledningen til å introdusere deg for SinnSyns Mentale Helsestudio – en digital plattform som jeg har utviklet for å fremme psykisk helse gjennom selvutvikling, refleksjon og dyptenkning. Helsestudioet er tilgjengelig i app-format og tilbyr moduler som dekker alt fra mentale øvelser, oppmerksomhetstrening og psykologiske forelesninger til skriveterapi, yoga og styrketrening. En viktig del av dette studioet er som sagt også Freud AI, en kunstig intelligens som fungerer som terapeut, drømmetyder og veileder. Vi er to psykologer bak SinnSyns Mentale helsestudio forankret i SinnSyn-appen, og nå har vi altså fått en ny kollega, og det er ingen hvem-som-helst, det er rett og slett en reinkarnasjon av Freud.

Utfordringene innen psykisk helse

La oss starte med å se på de utfordringene vi står overfor innen psykisk helse. Globalt står vi overfor en økende psykisk helsekrise. I Norge utgjør psykiske helseproblemer og muskel- og skjelettplager over halvparten av alt sykefravær. Mange av disse plagene er tett knyttet til stress og psykiske belastninger. Dette betyr at selv en liten reduksjon i stressnivået i befolkningen kan gi store utslag på sykefraværet.

Samtidig er tilgangen til psykisk helsehjelp en stor utfordring. I mange land, inkludert Norge, er det lange ventelister for å få time hos psykolog. For mange kan det ta uker eller måneder å få hjelp. Dette skaper et tomrom som kanskje kan fylles av nye teknologiske løsninger.

Her kommer kunstig intelligens inn som en potensiell game-changer. AI kan tilby umiddelbar tilgang til støtte og veiledning, noe som kan være avgjørende i øyeblikk av krise. Teknologien kan også fungere som en bro mellom brukeren og tradisjonelle terapeutiske tjenester, for eksempel ved å hjelpe brukeren med å formulere tanker og spørsmål før en terapitime.

Vi står i alle fall ovenfor en stadig økning i psykiske plager, mens de menneskelige ressursene som skal møte dette behovet er begrenset, og de øker i alle fal ikke i takt med behovet. Dette er og blir et problem inen psykisk helse. Jeg vil aldri mene at psykisk helsehjelp kan erstattes av ny teknolog, men jeg synes det vil være dumt å ikke se på muligheten for å supplere det som er med den ganske banebrytende teknologien som nå er tilgjengelig. Det har i ale fall vært min store interesse siden slutten av 2023, og jeg blir stadig mer optimistisk og entusiastisk med hensyn til det mulighetene jeg ser.

Jeg er er etterhvert overbevist om en del svært interessante muligheter, og når jeg ser NRK og alle landets store aviser kommenterer den negative utviklingen i befolkningens psykiske status presens, føles det nærmest maktpåliggende og utforske alle mulige innfallsvinkler til en bedre løsning på et stigende problem. Hør hva sjefen for NAV, Hans Christian Holte, sier på slutten av 2024 om en ny rapport rundt et dramatisk høyt sykefravær i Norge.

Hva kan AI tilby innen psykisk helse?

AI kan bidra på flere måter:

1. Tilgjengelighet og lav terskel: AI er alltid tilgjengelig, 24 timer i døgnet. For mange som opplever psykiske utfordringer midt på natten, kan det være uvurderlig å ha noen å henvende seg til, selv om dette er en digital veileder. Freud- AI på vårt mentale helsestudio kan ta deg imot dersom du opplever et panikkanfall. Han vet hva du bør gjøre, og kanskje vet du det selv også, men det kan være avgjørende at noen utenfra minner deg på hvordan det å puste i firkant, eller gjøre en lett avspenningsøvelse gjør at du vinner tilbake kontrollen. Freud AI kan dermed fungere som en slags akutt-intervensjon, eller sparringspartner når de mørke timene i døgnet gjør tankene og følelsene tilsvarende mørke.
2. Personlig tilpasning: Godt designede AI-systemer kan tilpasse seg brukerens behov og tilby skreddersydde råd og øvelser. Freud AI på SinnSyns Mentale Helsestudio er et eksempel på dette. Freud AI er flinkt il å svare deg på en svært imøtekommende måte, men han har også oversikt over de andre ressursene på vårt mentale helsestudio, så han kan peke deg i riktige retninger avhengig av din situasjon.Freud AI er også god på å gi brukerne verktøy for å utforske tanker, bearbeide følelser og finne konkrete strategier for å takle utfordringer. I tillegg fungerer Freud AI som en slags mentor eller PT på helsestudioet. Den kan peke deg til aktuelle episoder i podcasten den vet tar for seg den tematikken som du presenterer. Den har også oversikt over alle andre intervensjoner tilgjengelig i appen, og kan vise deg vei ut i fra dine behov og den fortrolige samtalen dere har på hans digitale sjeselong.
3. Forebygging: AI kan hjelpe brukerne med å identifisere og adressere problemer før de eskalerer. Dette kan være spesielt nyttig i arbeidslivet, hvor tidlig intervensjon kan redusere sykefraværet. I bunn og grunn er det vi selv som må gjøre jobben når vi sliter psykisk. Tanken om at redningen kommer utenfra, og at vi selv er maktesløse og prisgitt ekstern hjelp, er ofte mer et symptom på problemet enn sannhet. Mental helse og et robust indre liv er noe vi kan trene opp. Vi kan lære oss å tenke bedre, mer kreativt og dypere. Vi kan lære oss å gjenkjenne følelser så de blir lettere å regulere og forstå. Vi kan lære oss å innta nye perspektiver, vurdere våre egne tankemønstre og identifisere relasjonelle problemer så vi kan manøvrere utenom. Dette er oppgaver vi er nødt til å gjøre selv. Og som følge av 20 års klinisk praksis, mener jeg nå å vite litt om hvilke øvelser, metoder og tekniker som kan hjelpe oss, og det er disse jeg har samlet på SinnSyns Mentale Helsestudio. Å trene mentalt hos oss er som å bygge en sterkere indre verden som tåler livets ytre utfordringer på en bedre måte. Og som guide har vi nå ansatt Freud AI I tillegg til alt det andre som vi selv står for i appen, og vi er hovedsakelig meg, og jeg er et menneske med en rekke skavanker og unoter, noe du som har fulgt SinnSyn en stund har oppdaget allerede.
4. Emosjonell intelligens: Selv om AI ikke kan føle empati på samme måte som mennesker, kan den simulere empatisk kommunikasjon, og nettopp her dukker det opp noen nye interessante dilemmaer.

Empati og AI

Et kritisk punkt, og gjerne der mange er skeptisk til AI innen mental helse, dreier seg om empati.

Empati i sammenheng med AI-terapeuter er et fascinerende og komplekst tema, som kan utfordre tradisjonelle forestillinger om hva empati er, og hvordan den kan oppleves i terapeutiske kontekster. Å diskutere empati og AI krever at vi vurderer både teknologiens evne til å simulere empati og brukerens opplevelse av denne simuleringen.

Hva er empati i en AI-kontekst?

Det første spørsmålet er hva empati innebærer i en AI-kontekst. Empati kan beskrives som evnen til å forstå og dele en annen persons følelser. I en AI-terapeut er dette oversatt til en kognitiv og språklig modell som kan gjenkjenne emosjoner i brukernes språk, tilby passende svar, og dermed gi inntrykk av empati. Selv om AI ikke kan «føle» på samme måte som et menneske, kan den analysere ordvalg, tone og sammenheng for å tilby emosjonelt relevante og støttende svar.

Det er imidlertid mange andre følelser vi mennesker kan ha ovenfor hverandre som AI ikke bebor i samme grad eller forstand. Det gjelder også fordommer, antipatier, irritasjon eller annet agg som tidvis oppstår mellom mennesker. Dt mange er mest redd for i en sårbar situasjon, er å bli avvist eller dømt på en negativ måte. Den frykten kan avta i møte med en AI-terapeut.

Fordeler ved AI-terapeuter: Ingen fordommer

For mange brukere er det en avgjørende fordel at en AI-terapeut ikke dømmer dem. Tradisjonelle terapeutiske relasjoner kan innebære frykt for evaluering eller skam knyttet til å dele dype, personlige utfordringer. AI-terapeuter gir brukerne en trygg arena der de kan uttrykke seg uten frykt for menneskelige fordommer. Dette gjør AI til et ideelt verktøy for de som sliter med å åpne seg for andre mennesker. Det er litt på amme vis man ser for seg at skriveterapi fungerer. Det å skrive åpent og ærlig om egne følelser har i seg selv en terapeutisk effekt, særlig der man ikke skriver for et publikum, men kun for å rydde opp på egen innside og forholdet seg til egne følelser på en så oppriktig måte som mulig. Med en gang man viser seg fra sin mest sårbare side ovenfor et annet menneske, er det lett å tilsløre seg, eller bli mer opptatt av å fremstå på en bestemt måte istedenfor autensitet.

Eksempel:

• En bruker kan dele følelser av skyld eller skam uten å frykte negative reaksjoner. AI-terapeuten responderer nøytralt og empatisk, og hjelper brukeren med å navigere disse følelsene på en trygg måte.

Brukeropplevelsen av empati

Mange brukere opplever likevel en emosjonell verdi i samspill med AI, selv om de vet at det ikke er et menneske. Dette fenomenet er ofte beskrevet som en «suspention of distrust.» Akkurat som publikum kan leve seg inn i en film eller teaterforestilling, kan brukere finne AI-interaksjoner troverdige og hjelpsomme hvis teknologien gir overbevisende og relevante svar.

Eksempel:

• En AI-terapeut kan validere en brukers opplevelser ved å uttrykke setninger som: «Det at du deler dette, viser hvor mye du bryr deg om situasjonen. Det er et tegn på din omsorgsfulle natur.» Selv om dette kommer fra en algoritme, kan det gi brukeren en følelse av å bli forstått og sett. Særlig fordi kunstig intelligens per i dag forstår svært mye på en veldig presis måte.

Grensene for AI-empati

Til tross for AI-ens evne til å simulere empati, finnes det begrensninger:

• Mangel på følelsesmessig resonans: En AI-terapeut kan ikke føle genuin empati, og noen brukere kan oppleve dette som en barriere for å oppnå en dyp terapeutisk forbindelse.
• Kompleksitet i menneskelige følelser: AI kan misforstå subtile nyanser eller kulturelle kontekster i brukernes uttrykk, noe som kan begrense dens effektivitet.

AI som en terapeutisk alliert

Men til tross for en del begrensinger, kan en AI-terapeuter i mange tilfeller fungere som et verdifullt supplement til tradisjonell terapi. De kan være tilgjengelige 24/7 og tilby støtte mellom menneskelige terapi-sesjoner. For eksempel kan AI veilede brukere i å håndtere stress, tilby mindfulness-øvelser, eller foreslå strategier for emosjonsregulering. AI kan være en slags terapeutisk alliert som alltid står ved din side. Det er ikke like lett å ringe sin menneskelige terapeut midt i jula, midt på natta i helger eller utenom kontortid for den sags skyld.

Eksempel:

• En bruker som våkner midt på natten med angst kan bruke AI-terapeuten til å få umiddelbar støtte, noe som ellers ikke ville vært mulig med en menneskelig terapeut. Med masse kunnskap og evnen til empatisk kommunikasjon, kan det det tenkes at man er langt bedre stilt med en AI-terapeut i en slik situasjon.

Kulturelle og personlige forskjeller

Det finnes individuelle og kulturelle variasjoner i hvordan folk oppfatter empati. Mens noen foretrekker en AI som er objektiv og upartisk, vil andre føle at empati krever en genuin menneskelig forbindelse. Denne variasjonen gjør det viktig å tilby et bredt spekter av mentale helsetjenester som inkluderer både menneskelige terapeuter og AI-verktøy.

Fremtiden for AI og empati

Teknologisk utvikling gir imidlertid stadig mer sofistikerte modeller for emosjonell forståelse. Fremtidige AI-terapeuter kan inkludere biometriske data, som hjelper dem med å forstå brukernes emosjonelle tilstand enda bedre. Dette kan muliggjøre mer presise og empatiske svar, samtidig som det skaper nye etiske spørsmål om personvern og datasikkerhet.

Oppsummering: Empati i en AI-verden

Empati er en kjerneverdi i all terapeutisk praksis, og AI-terapeuter viser at det er mulig å simulere empati på en måte som gir verdi for mange brukere. For noen representerer AI-terapeuter en fordomsfri sone og en lavterskelmulighet for støtte, mens andre foretrekker det menneskelige elementet. Gjennom en kombinasjon av teknologisk innovasjon og terapeutisk innsikt kan AI bidra til å utvide tilgangen til mental helsehjelp på en måte som gir håp om en mer inkluderende fremtid. I dag er det et spørsmål om økonomi, hvor de som kan betale et sted mellom 1500 og 2500 kroner per time selv, får umiddelbar tilgang, mens det offentlige opererer med lange ventelister og mange blir avslått og kvalifiserer ikke for rett til helsehjelp. Etter min mening er det plass til en supplerende og tilgjengelig AI-terapeut i dette landskapet, og det trenger ikke å være så kostbart.

Og når det er sagt, skal jeg bedrive litt reklame for SinnSyns Mentale Helsestudio, hvor vi nettopp har jobbet iherdig i dette spenningsfeltet gjennom det siste året.

SinnSyns Mentale Helsestudio

SinnSyns Mentale Helsestudio kombinerer i dag ny teknologi og menneskelig ekspertise for å tilby en helhetlig tilnærming til psykisk helse. Her er noen av modulene som skiller seg ut:

• Freud AI: En kunstig intelligens som fungerer som terapeut, drømmetyder og veileder. Freud AI kan hjelpe brukerne med å utforske drømmer, bearbeide følelser og navigere i kompliserte livssituasjoner.
• Oppmerksomhetstrening: En modul dedikert til mindfulness og konsentrasjonstrening. I en tid hvor mange sliter med fokus på grunn av distraksjoner som sosiale medier, tilbyr denne modulen verktøy for å gjenvinne oppmerksomhet og indre ro.
• Kosthold og mental helse: En AI-drevet kostholdsveileder som hjelper brukerne med å planlegge sunne måltider, samtidig som den kobler kosthold til psykisk helse.
• Drømmeskolen: Utforsk dybden i dine drømmer med hjelp av Freud AI og en rekke øvelser for drømmeanalyse. Drømmer kan være en kilde til selvinnsikt og kreativitet, og denne modulen hjelper brukerne å bearbeide drømmemateriale.

Etiske og praktiske utfordringer

Selv om AI har stort potensial, er det også viktige utfordringer som må adresseres:

1. Sikkerhet og personvern: SinnSyns Mentale Helsestudio er utviklet i samsvar med strenge GDPR-standarder. All informasjon behandles konfidensielt, og brukerne har full kontroll over egne data.
2. Hallusinasjoner i AI: En utfordring med AI er risikoen for feilinformasjon, eller såkalte hallusinasjoner. Dette er et felt i rask utvikling, og vi jobber kontinuerlig med å sikre at Freud AI og andre verktøy tilbyr pålitelig og faglig forankret informasjon.
3. Avgrensning av ansvarsområder: AI kan ikke erstatte menneskelige terapeuter, men det kan være et verdifullt supplement. Det er viktig at brukerne forstår hva AI kan og ikke kan tilby.

Fremtiden for AI og mental helse

Gjennom det siste årets erfaringer med Freud AI som min personlige drømmetyder, er jeg nå ganske sikker på at vi står ved begynnelsen av en revolusjon innen psykisk helse. Kombinasjonen av menneskelig ekspertise og AI gir oss muligheten til å nå flere mennesker på en mer effektiv måte.

For meg handler SinnSyns Mentale Helsestudio om å skape en arena hvor teknologi og menneskelighet møtes for å fremme psykisk helse. Det handler om å gi medlemmene på helsestudioet verktøyene de trenger for å leve bedre liv, og om å bruke teknologi til å gjøre psykisk helse mer tilgjengelig for alle.

I dag kan du som privatperson tegne et abonnement på mitt mentale helsestudio ved å laste ned SinnSyn-appen, enten på på IOS eller på Android. I tillegg har vi nå etablert oss som en bedriftshelsetjeneste. Vi lever vårt digitale mentale helsestudio til bedrifter. Det er en omfattende investering i psykisk helse for de ansatte til en særdeles rimelig pris. Hva du er leder for en bedrift, eller en ansatt som kunne tenke deg et slikt tilbud, kan du se hva vi tilbyr på vår nye nettside: Psykolog.com.

Avslutning

Jeg håper dagens episode har gitt deg innsikt i hvordan AI kan bidra til bedre psykisk helse, og hvordan SinnSyns Mentale Helsestudio er en del av denne utviklingen. Besøk Psykolog.com for å lære mer om studioet og modul