Om å følge sine drømmer

Drømmer er kilden til troen på at det finnes noe bedre. Ved depresjon og livslede er drømmene idébasen som kan redde oss når vi føler at vi har nådd bunnen.

Mange av oss ser på realisme som en vitenskapelig og fornuftig livsorientering eller valg. Imidlertid vil det ofte komme tider hvor mange av oss lurer på om en realistisk innstilling ovenfor tilværelsen hjelper oss å utvide våre opplevelser og leve livet eller om realismen snarere begrenser våre opplevelser av livet.   En politiker med et godt internasjonalt rykte hadde en sjåfør han skattet høyt og stolte på. Det var en dyktig sjåfør som han etter hvert fikk både tillit til og respekt for. En dag delte sjåføren en av sine drømmer med politikeren. Sjåføren fortalte at han alltid hadde ønsket å bli lærer. Politikeren så på han og sa: ”Hvis det er lærer du vil bli, så burde du følge den drømmen. Ikke sett deg fast i det samme sporet om og om igjen. Ikke la din nåværende situasjon eller bakgrunn hindre deg i å følge en drøm.” Sjåføren syntes dette var kloke ord og bestemte seg for å gjøre ferdig utdanningen sin. I dag er han i ferd med å starte en skole for vanskeligstilte barn.  

Sjåføren hadde vokst opp i en familie med lav sosioøkonomisk status, en del rusmisbruk og fattigdom. Han hadde hatt mange søsken, ustabile foreldre og mangel på støtte gjennom hele oppveksten. Sjåføren hadde opplevd livets harde realiteter på kroppen helt til han en dag ble hentet ut av familien og plassert på et ungdomssenter. Der hadde han lært seg å kjøre bil og deretter gått i lære som sjåfør. Han var veldig glad den dagen han fikk jobb som sjåfør for den anerkjente politikeren. Når han tenkte på sin egen fortid, innså han at han tross alt hadde vært heldig i det momentet han havnet på ungdomshjemmet og derfra fikk sertifikatet og kontakt med en sjef som var både varm og støttende. Mange av ungdommene han hadde reket gatelangs med var nå døde eller slet med rusmisbruk, noe som gjorde livet deres miserabelt. Hvis de hadde fått rådgivning og veiledning hadde de kanskje hatt en sjanse, tenkte sjåføren, og det var nettopp den muligheten han ville gi dem ved å starte en skole med spesielt fokus på mennesker i en vanskelig situasjon.   De få menneskene som vinner mot alle odds har noe spesielt ved seg, nemlig troen på at man kan realisere drømmene sine. Når vi sitter fast i en vanskelig situasjon, begynner vi sakte men sikkert å akseptere situasjonen som den er; som en realitet vi må leve med. I disse tilfellene er kapasiteten til å drømme hemmet, meningen med livet blekner, håpet begrenser seg selv og personen slutter å strebe etter et bedre liv og muligheter for å komme seg ut av den negative situasjonen. Få personer har evnen til å drømme, og enda færre har evnen til å leve ut drømmene sine. For å kunne tro på drømmene kreves det oppmuntring, og det er viktig å motta oppmuntring fra de riktige personene. Ofte er første skritt på veien mot et bedre liv evnen til å finne tilbake til sine drømmer og ønsker.   

Å drømme

  Drømmer er kilden til troen på at det finnes noe bedre. Drømmer bringer oss til et høyere nivå langt unna elendighet og fortvilelse. Drømmer er idébasen som kan redde oss når vi føler at vi har nådd bunnen. Verdien av drømmer ligger i muligheten til å vise oss nye veier, antenne håp og engasjement og tydeliggjøre muligheter. Drømmer motiverer oss til å finne en vei ut av helvete.   Av og til bør man være forsiktig med hvem man deler drømmene sine med. Hvis man deler dem med feil type mennesker, kan de raskt miste sin indre glans og den egenskapen som gjør at de lyser opp livene våre. Dersom man deler sine drømmer med feil personer risikerer man tilbakemeldinger som dreper drømmen og forandrer dem til verdiløse fantasifostre. Hvis sjåføren hadde snakket med en frustrert likesinnet med håp om å få oppmuntring, men isteden hadde høstet negative bemerkninger og tvil, er det sannsynlig at drømmen hadde mistet sin kraft. Negative kommentarer om hvorvidt drømmen er mulig eller ikke (en slags dyster realisme) vil ofte ende med at drømmen ikke finner veien ut i livet og blir virkeliggjort.  

Hva ville ha skjedd dersom sjåførens utsagn om at han ville bli lærer hadde blitt motarbeidet av politikeren? For det første, siden sjåføren satte politikerens mening høyt, ville drømmen sannsynligvis ha blitt knust eller glemt fullstendig. Sjåføren ville ha sett på drømmen som tåpelig, og derfor fortsatt med livet som det var. Enda verre; sjåføren kunne få en idé om at alle drømmer er meningsløse og naive, og dermed ville han kanskje aldri komme til å følge en drøm resten av livet.  

Gode drømmere foretrekker ofte å dele tankene sine med kun et lite antall utvalgte som de stoler på.   Det er en sammenheng mellom vårt håp for framtiden og handlingene vi foretar oss i nåtiden. I sjåførens situasjon var det umulig å følge drømmen uten å fortsette i fast jobb som sjåfør. Arbeidstiden var variende og ugunstig, men samtidig var det mulig for ham å lese mellom turene. Sjåføren måtte være realistisk og fortsette og jobbe samtidig som han fulgte et fulltidsstudium med lite hjelp utenifra. Motivasjonen som gjorde dette mulig var drømmen om det han kunne oppnå.   

Depresjon og drømmer

  Noe av det viktigste i kampen mot depresjon og livslede er evnen til å installere mening i eget liv. Både Nietzsche, Sartre og andre eksistensielle filosofer har påpekt at mennesket er dømt til å skape sine egne liv. Det betyr at vi ikke finner noen mening utenfor oss selv eller at livet kommer med en iboende mening som åpenbarer seg for oss uten videre. Meningen med livet er noe hver enkelt av oss må etablere på egenhånd, og først når vi makter denne store oppgaven, vil vi oppleve ekte frihet i følge Sartre. Vi kan velge! Vi må bestemme oss, på nytt og på nytt hele livet igjennom. Vi er ”dømt til frihet”, men vi er også frie til å dømme, mente Sartre. Poenget i denne artikkelen er delvis at vår lykke ofte handler om å forfølge drømmer. Dersom man er deprimert og nedstemt er imidlertid ett av symptomene at man opplever livet som håpløst og man kan ikke huske eller gjenfinne sine egne drømmer for livet. Dersom man spør en deprimert person om ønsker for fremtiden, vil han som regel svare at han ikke vet. Desto mer personen besvarer spørsmål om fremtiden med ”vet ikke”, desto mer deprimert kan man regne med at vedkommende er. I slike tilfeller må personen hjelpes til å kjenne etter på egne følelser og snu blikket innover i seg selv. Hva er lystbetont, hva virker litt bedre enn noe annet, har jeg noen ønsker eller målsetninger? Vedkommende er i alle fall nødt til å finne rudimentene av en livsdrøm og deretter gripe fatt i den. Å overvinne depresjon handler blant annet om å lytte til seg selv, sine egne behov og følelser, og deretter finne en ny vei gjennom livet. En vei hvor man sakte men sikkert kan finne mening og dermed livsgnist og nye drømmer. Mulighetene for å bekjempe depresjon har vi drøftet mer inngående i artikkelen Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi.  

Realisme

  Det er en tid for realisme og en tid for drømmer. Relisme er kraften som gjør det mulig å se for seg framtiden og planlegge handlinger i nåtiden. Realisme må til for å vurdere hvorvidt en drøm er oppnåelig eller ikke. Realisme lar oss avgjøre om en situasjon krever forandringer samtidig som vi tar hensyn til våre følelsesmessige behov.   En ung mann gjorde ferdig sin universitetsgrad i økonomi ved et anerkjent universitet, men bestemte seg for å leve ut drømmen om å starte et rockeband. Han studerte musikkbransjen og analyserte sjansene sine for suksess. Han innså at han skulle ha startet karrieren sin mye tidligere. Dersom han hadde forfulgt drømmen på et tidligere tidspunkt, måtte han imidlertid utsatt planene om ekteskap, og dessuten kan man aldri være helt sikker på om livet som rockestjerne fører til suksess eller fiasko. De få menneskene som hadde startet sent med en musikkarriere hadde vært innom musikkindustrien på en eller annen måte i ung alder, og dermed var de på sett og vis allerede akseptert i musikkmiljøet. Likevel slet de og hadde liten inntekt på musikken. Derved bestemte den drømmende økonomen seg for å sette til side drømmen om å bli en rockestjerne, fortsatte sin karriere innen økonomi og tilfredsstille behovet for å ha et stabilt familieliv. I dag spiller han med bandet sitt i ferier og i helgene for at han ikke skal miste eller glemme talentet sitt.  

Dette var et eksempel på at en drøm ble fulgt for så å bli droppet på grunn av realitstiske vurderinger i forhold til suksess. Mannen valgte en vei som tillot ham å dyrke et familieliv og få med seg fordelene med en jobb relatert til utdannelsen. Etter å ha veid fordelene og ulempene mot hverandre, ble rockestjernekarrieren altså lagt på hylla. Det finnes mange som ville valgt bort alle andre deler i livet for å nå målene sine. Denne mannen vurderte sine personlige prioriteter og muligheter før han var villig til å gi opp målet om musikalsk suksess.   På tross av dette finnes det mennesker som mener at det er bedre å følge drømmene sine uten å la seg begrense av realisme og ”fornuftige” forbehold. Disse menneskene driver ofte et litt høyt spill hvor de har muligheten til å vinne mye, men det er selvfølgelig også en stor risiko for tap.   

Planlegging

  En ung voksen kan drømme om suksess uten å ha den minste anelse om hvordan man skal komme seg dit, mens en annen bruker tid på å forberede en plan som inkluderer en rekke vurderinger med ulike alternativer og muligheter. Disse altrnativene inkluderer personlige preferanser, nåværende realiteter (den finansielle situasjonen, utdanning) og framtidige mål. Livet medfører en mengde ulike hendelser for forskjellige individer. Når vi ser på disse to eksemplene, han som drømmer uten hemninger og han som foretar en kritisk vurdering av drømmene, så betrakter vi kanskje den andre (fornuftige) personen som den mest kapable av de to. Livet følger ikke alltid disse formlene. Det er mulig for den første personen å finne en passende vei i livet som gjør drømmen til virkelighet. Kanskje blir vedkommende dratt i mange retninger først, men likevel føres han gradvis inn på en sti som fører ham mot en virkeliggjøring av drømmen. Kanskje lever den andre og mer fornuftige personen et liv med suksess og stabilitet, men samtidig er det mulig at han lever et liv uten så mye indre verdi. Det kan hende han mistet noe viktig i det han gav opp sine drømmer på grunn av realistiske vurderinger. Dette gjør livet spennende og føyer individets skjebne inn i et mystisk slør.   Det er ikke mulig å si hvilken vei som er den beste, det viktigste er å velge en retning som passer for den enkelte personen. Hvor passende en retning er, blir klart kun etter at vi har prøvd oss fram og kan bruke våre erfaringer til å ta kloke avgjørelser i pakt med våre egne ønsker, behov og muligheter.

 

Av Sondre Risholm Liverød
& Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

10 KOMMENTARER

  1. «Dersom man deler sine drømmer med feil personer risikerer man tilbakemeldinger som dreper drømmen og forandrer dem til verdiløse fantasifostre.»

    Er det ikke dette på mange måter «The Secret» (en bok?) også handler om. Er man positiv, så får man også positivitet tilbake. Når noen da sender negative tanker i din retning, enten man har bedt om det eller ikke, er også sjansen større for at det negative seirer. Så hvis man skal be om tilbakemeldinger av noe slag, lønner det seg kanskje å spørre de man vet kan komme med positive tilbakemeldinger?

    Problemet er jo da totalt urealistiske drømmer…

  2. Jeg tror du har rett Robin. Det finnes også mange varianter av denne ”ideen”. The Secret representerer vel en innfallsvinkel hvor tilværelsen på sett og vis er gjort om til en psykologisk affære hvor den menneskelige tanke eller bevissthet tillegges (kanskje) uforholdsmessig mye påvirkningskraft. Faren når vi snakker om slike ideer er at vi enten havner i en totalt idealistisk leir hvor verden betraktes med metafysiske briller, eller at vi i motsatt fall havner i en totalt materialistisk leir hvor det kun er den fysiske verden av årsakssammenhenger som tillegges noen verdi. Slik jeg forstår din kommentar, balanserer den godt mellom disse to posisjonene. Litt drøm og litt realisme… Pleier å være en god blanding.

  3. Til Robin:

    Jeg tror at hvorvidt det negative eller det positive har bakgrunn i hvor stødig ens drømmer er. Veien til selvrealisering er aldri enkel og et viktig budskap på veien er at man bør lytte til seg selv uansett hva. Selvsagt finnes det mennesker som vil prøve å fortelle en at drømmen ikke er realiserbar. Når man er dypt forankret i seg selv så preller slike «budskap» av en. Ser man dette fra et filosofisk ståsted så innser man at alle kommuniserer ut i fra deres eget ståsted. Mennesker som er drevet av frykt vil gjerne se de negative aspeketene ved drømmen mens mennesker som er positive og uredde heller vil opmuntre en. Men så er det også det at inntil man ikke tror på hva de andre formidler i sine negative budskap så vil ikke slikt påvirke en. Man kan ikke gardere seg mot noe eller noen. Selv mennesker du tror er nære deg kan bli misunnelige så slikt sett er det alfa og omega hvem man deler drømmen med. Alle vil ha en mening. Spørsmålet er om du blir konform eller går den veien du selv har valgt.

  4. En artikkel som kan brukes. Velsignelse å finne noe skrevet med rene, enkle ord og med god base. Anbefales.

  5. Det å drømme ble sett på som noe unyttig da jeg vokste opp. dagdrømmer ble en beskyldt for å være hvis en gav uttrykk for noe svevende, noe som var utenfor rekkevidde. det var veldig sårende, og jeg tror det var hemmende for ens mentale utvikling og det å tørre noe. det å følge sitt hjerte.

  6. Det står jo her det jeg har opplevd i oppvekstmiljøet: «Av og til bør man være forsiktig med hvem man deler drømmene sine med. Hvis man deler dem med feil type mennesker, kan de raskt miste sin indre glans og den egenskapen som gjør at de l…yser opp livene våre. Dersom man deler sine drømmer med feil personer risikerer man tilbakemeldinger som dreper drømmen og forandrer dem til verdiløse fantasifostre».

  7. Takk for gode ord og inderlig takk for deres egasjement her på siden. Jeg leser deres innspill og refleskjoner med stor interesse. Særlig takk til Tor for at du stadig deler dine synspunkter og innsikter i livets små og store problemstillinger.

  8. Hei Hans Jørgen. Jeg vil takke den for mange og flotte innspill her på siden. Vi er glad for mennesker som er så rause med tilbakemeldingene og deler sine erfaringer på denne måten. Det er synd at noen må oppleve å vokse opp i et miljø som undertrykker vitalitet og livskraft slik du beskriver. Dog er det aldri for sent å blomstre eller følge sine drømmer!

Comments are closed.