Psykedeliske stoffer og selvutvikling

Man mener at psykedeliske substanser forandrer tankeprosessene og påvirker vår persepsjon på helt spesielle måter. Det impliserer videre at slike stoffer kan åpne for psykens uante evner. Slike stoffer endrer våre opplevelser på en slik måte at psyken rett og slett hensettes til en bevissthetsmodus som er kvalitativ annerledes enn den vi normalt sett orienterer oss etter. I boken The door of perception av Aldous Huxley (1954) introduseres en antakelse om at psykedeliske medikamenter på sett og vis lammer de mekanismene som filtrerer våre inntrykk. På denne måten tar vi altså innover oss aspekter ved opplevelsene som ellers ville unndratt seg vår oppmerksomhet. Under påvirkning av slike stoffer blir ikke inntrykkene sensurert av ”sosiale føringer” i samme grad som før, men oppleves snarere på en direkte og umediert måte. De Ropp (1968) oppsummerer stoffenes evne til å fjerne eller ”frigjøre” mennesket fra den konvensjonelle opplevelsesverden og koble dem inn i en såkalt ”opplyst” modus.

All this evidence leads to the conclusion that these drugs, so different in chemical composition, operate through a common mechanism and bring into action a capacity present in the human psyche but not ordinary used. This power can be defined as the power to transcend temporal limitations, verbal definitions, the limitations of name and form. When P.D. Ouspensky was gathering the material for his chapter “Experimental Mysticism” in A New Model of the Universe, he too used psychedelic drugs (mainly opium). He expressed the essence of this experience in a single sentence: “Think in other categories.” This is the hallmark of the state of higher consciousness. Somehow these chemicals release the awareness from certain fetters that ordinarily bind it. The doors of perception are cleansed. The taste of the infinite is obtained. The isolated awareness, imprisoned in the illusion of its ego-sense, is suddenly liberated from its fetters. Ecstasy is the result, for ecstasy means nothing more or less than standing outside of oneself. A man dies at one level and is reborn on another.” (1968, denne utg. 1974, p. 41).

Dersom narkotiske stoffer åpner døren til høyere bevissthetsformer med spirituelle kvaliteter, noe som ligner den tilstanden buddhistiske munker tilstreber gjennom et helt liv med meditasjon og streng selvdisiplin, så vil det være vanskelig å argumentere mot bruken av slike stoffer. Dersom en kjemisk nøkkel kan stimulere menneskets uforfalskede psykologiske egenskaper, og således hjelpe oss opp på et slags ”overmenneskelig” nivå av selvutvikling, uten at dette krever årevis med psykoterapi og tempelvirksomhet, må man kanskje akseptere de psykoaktive stoffene som et revolusjonerende verktøy for menneskelig selvrealisering? I så fall står vi ovenfor medikamenter med egenskaper som aksellererer den samme prosessen som østlig filosofi har brukt tusenvis av år på å utvikle, og dette kan man hensettes til ved noe så enkelt som å svelge en pille. Mystikerne snakker om å dø og gjenoppstå som opplyste individer. Det handler om å se verden i sin enesteånde prakt uten å hemmes av de kollektive ”vrangforestillingene” som binder oss fast til utilfredsstillende måter å leve livet på. 

The Tibetan book of the Dead (Padmasambhava. Denne utg. 2006) handler nettopp om kunsten å dø (uten å dø). Det er en slags dobbeltmetafor som både handler om død og gjenfødsel (reinkarnasjon), men det handler også om å dø i den forstand at man frigjør seg fra sitt eget ego og gjenfødes som en opplyst person som ikke lenger er like fastlåst i de normative og determinerende føringene som ligger innleiret i oss selv og kulturen. Psykedeliske preparater skal angivelig ha den samme funksjonen. Ouspensky brukte stoffet for å utvide sin bevissthet og tenke i andre kategorier. Dette er avantgardismens prosjekt og det bærer klare likhetstrekk med mye av målsetningen i Østlig filosofi, noe som motiverer Leary og hans kolleger til å koble sitt psykedeliske program til den Tibetanske ”dødsboken”.

Det er flere spørsmålet som naturligvis følger i kjølevannet av ovenstående. Hvorfor er psykoaktive stoffer listet som illegale rusmidler, og hvorfor er forskningen på området  hjemsøkt av konspiratoriske antakelser og statlig motstand?

Ett mulig svar på dette spørsmålet tuftes på en generell magefølelse. Dersom opplysning og transcendentale bevissthetstilstander er livets gjeveste målsetning, og måloppnåelse kan erverves ved inntak av et psykedelisk stoff, så virker det nesten for enkelt. Mystikerens eller munkens vei til selvrealisering er lang og vanskelig, og innenfor psykologi er det heller ingen enkel oppgave å nå til topps i Maslows behovshierarki, noe som gir undertegnede en vag fornemmelse som antyder at bruken av psykedeliske stoffer konstituerer en slags ”kriminell handling” på et spirituelt nivå. Det er lett å forstå at de psykedeliske pionerene, som gjorde LSD, meskalin og psilocybin til sitt forskningsprosjekt, glødet av entusiasme når de mente å finne en snarvei som levnet yogienes, sufienes og mystikernes langdryge bevissthetsutvidende bestrebelser overflødige. Det eneste man trenger å gjøre er å svelge en pille. Konseptet virker mistenkelig enkelt, som om man jukser seg gjennom alle de lavere nivåene i tradisjonelle selvutviklingshierarkier og plasserer sin egen bevissthet direkte inn på et overordnet nivå. Indiske opiumrøykere har et ordtak som oppsummerer denne forestillingen: ”If heaven can be obtained for a piece, why should you be so envious” (sitert i De Ropp, 1968, p. 43). Moralen er selvfølgelig at åpenbaringer ikke er noe man oppnår ved å inhalere opium eller svelge en pille.

 

Andre artikler om Psykedeliske stoffer

 

Denne artikkelen tilhører en serie på fire artikler om psykedeliske stoffer i forhold til psykologi. Artiklene fokuserer på ulike aspekter og kontroverser i forhold til bruk av psykedeliske preparater. Både WebPsykologen.no og WebFilosofen.no har engasjert seg i dette tema. Artikkelen Kreativ psykologi, LSD og psykose handler om hvordan sosiale konvensjoner låser oss fast til stereotype verdensanskuelser som ikke stimulerer selvutvikling og kreativitet. I så henseende mener noen at psykedeliske stoffer kan ”åpne bevisstheten” for nye dimensjoner, men samtidig kan bivirkningene ved for eksempel LSD kan være alvorlige. Noen forfekter at faren for psykotisk gjennombrudd og varige psykologiske skader er overhengende ved ubetenksomt bruk av psykedeliske preparater. Artikkelen som heter Psyken og psykedeliske stoffer tar for seg hvordan enkelte forskere på 60-tallet mente at psykedeliske stoffer kunne åpne den menneskelige bevissthet for åndelige åpenbaringer. Blant andre Timothy Leary påstod at LSD var en slags kjemisk nøkkel som kunne ”frigjøre” psyken. I denne artikkelen ser vi på forherligelsen av kjemiske nøkler til åndelige åpenbaringer, og eventuelt problematiske aspekter ved en slik holdning. Slipp psyken fri drøfter den såkalte ”myten om den gale kongen”. Dette er en fortelling som formidler at menneskets dagligdagse bevissthetstilstand ligger langt under våre egentlige evner. Vi lever vårt liv i det dunkle lyset fra våre ureflekterte rutiner (Freuds tvangsrepetisjoner) og kollektive vrangforestillinger (Jungs arketyper). O g spørsmålet i denne artikkelen er simpelthen hvordan vi kan frigjøre oss fra tilværelsen som sosiale marionetter.

 

Kilder:

 

De Ropp, Robert S. (1974). The Master Game. Picador edition, Pan Books Ltd., London.

Huxley, Aldous (1954). The doors of perception. Harper and Brothers, U.S.

Padmasambhava (forfatter), Coleman, Graham & Jinpa, Thupten (Ed.) (2006): The Tibetan Book of the Dead: First Complete Translation. Overs. Dorje, Gyurme. Penguin Classics Deluxe Edition, USA.

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebFilosofen.no

 

Copyright © 2010 WebFilosofen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

13 KOMMENTARER

  1. Det er for enkelt å ty til medisinering for å bli fri i tanken. Det er arbeide med seg selv på et annet plan som gir varige resultater. hvis man bli avhengig av et stoff for å få de gode tankene er man inne på en farlig vei. De gode tankene kan man frembringe med gode opplevelser som kan legges in i minnebanken. Dette kan man trekke på i tunge stunder. -ta fra minnekontoen. Typisk er dette for eldre ektepar som kan memoerere sammen og kose seg over forgangne tider sammen. Fra tid til annen er det nødvendig å få påfyll i denne minnebanken. Nye måter å se ting på kan oppnåes i kontakt med fremmede, barn er impulsive og kan være øyeåpnere. også dyr har sine måter å formidle følelser. Det er på denne måten en kan frigjøre seg fra behovet for å innta kjemiske midler for å oppnå lykke. Lykkepillen er ikke lykkebringende, snarere tvert imot. Hvis man utnytter kroppens og dets egne muligheter er det uendelig mye bedre, billigere og sikrere. Alle de 5 sansene + den 6 kan stimuleres på naturlige måter er min påstand, og det er ikke nødvendigvis tidkrevende eller slitsomt!

  2. Hei Tor, og tusen takk for ditt engasjement på siden. Jeg synes virkelig du har mange gode og interessante innspill både her og på facebook siden. I forhold til selvutvikling og psykedeliske stoffer, skinner det vil igjennom at jeg er enig med deg. Jeg tror at man på lang sikt kommer best ut av det ved å gjøre seg uavhengig og selvforsynt. Som regel kompliserer man tilværelsen dersom man gjør seg avhengig av noe ”utenfor” seg selv når det kommer til selvutvikling og personlig ”lykke”. Likevel finnes det sannsynligvis en del mennesker som har brukt psykedeliske stoffer på en overveid og ”klok” måte, og dermed fått tilgang til nye opplevelser og livanskuelser som har virket berikende på deres liv, også på lang sikt. Men min magefølelse sier likevel at man skal være ytterst forsiktig.
    Takk for dine tips om å skape små forandringer i livet, dyrke nysgjerrighet og åpenhet i forhold til å ”fylle opp den eksistensielle tanken” som gjør livet fargerikt og spennende.
    Mvh Sondre Risholm Liverød
    WebFilosofen.no

  3. Spennende tema å ta opp. Og et tema som kan belyses fra veldig mange vinkler, der det er mulig å trekke historiske linjer langt forbi det forrige århundrets oppbluss av bruk av psykedeliske stoffer. Psykedeliske stoffer av naturlig slag, som psilocybin-holdige sopparter og andre planter, har vært i bruk i titusener av år. Jeg har ikke satt meg inn i hva vi konkret vet om bruk av psykedeliske planter, hvor utstrakt det har vært, hvilke problemer det har skapt for tidligere folkeslag osv.. Og ikke vet jeg om det er tilstrekkelig forsket på, eller blitt forbigått av historikere. Men uansett, det forundrer meg hvordan stoffer som har eksistert og blitt brukt kanskje så lenge menneskeheten har vært bevisst inntaket av mat, så ofte bare omtales i lys av den moderne tids forhold til de.
    Terrence McKenna, som var på nivå med Leary i å prøve fremme bruk av LSD, foreslo i boken “Food of the Gods” at psilocybin holdige sopparter er en nøkkel til menneskeartens ganske drastiske evolusjonære hopp i bevissthetsutvikling over kort tid. McKenna sa mye rart og hadde inntatt sin del av usa’s LSD-beholdning selv, men forslaget hans er ganske logisk: Små mengder av stoffet vil skjerpe sansene og dermed være en fordel for overlevelse. Inntak over tid vil påvirke hjernen, og i evolusjonshistorien har mye utviling skjedd ved mindre mutasjoner, som også slikt inntak kan ha forårsaket. Det viktigste spørsmålet hans innfallsvinkel stiller er uansett: Hvorfor har ikke evolusjonsteoretikere sett mer på betydningen av inntak av ulike stoffer i mat/planter?
    Selv har jeg også vanskelig for å tenke meg at å oppfordre til eller spre stoffene som bevissthetsuvidende quick fix vil gagne oss. Jeg tror 1) hoppet i bevissthet for mange øker fremmedfølelsen til den ‘normale’ bevissthet samfunnet baserer seg på, som kan 2) lede til psykisk og funksjonsmessig utmeldelse, evt 3)kan gjøre en så glad i å entre den andre sfæren (gjerne for å rømme fra sfæren folk flest tror på) at man sprenger grenser i inntak som går sterkt utover følelsen av et sammenhengende Selv. Vi har selvfølgelig også risiko for flashbacks, overile handlinger i rusen ++
    Det er mulig at urfolk med bruk av stoffer i sine tradisjoner hadde en større fintfølenhet med deres virkning, og en slags ærefrykt eller respekt ovenfor det de kan ha opplevd som gudelignende komponenter, som gjorde forholdet til stoffene totalt forskjellig fra det vi har utviklet i dagens vestlige kultur. Isåfall blir ikke spørsmålet om stoffene er dårlige for oss eller ikke noe konstant enten-eller, men noe som defineres av tid og kultur.
    Jeg har sett hva slike stoffer gjør med de som tar de ofte, bl.a. en venn som inntok sopp flere ganger ukentlig før han ble innlagt på psykiatrisk. Imidlertid beskriver samtlige jeg kjenner som har prøvd sopp eller LSD, at opplevelsen bringer en over en slags terskel i hvordan verden oppleves. Kjæresten min beskriver at han før disse opplevelsene hadde et standhaftig sinn, vitenskapelig oritentert på en ganske svart-hvit måte og med flere fordomsfulle holdninger. Møtet med psykedeliske stoffer innebar for ham en revolusjon i sinnet, der han opplevde at det ‘normale’ synet på verden er innsnevret og lite sant i forhold til en mer direkte erfaring. I lyset av slike erfaringer, og hvis ikke risikoene var der, ville jeg tenkt meg at samfunnet ville fått et løft om alle inntok en ‘bevissthetsutvidende pille’. Sannsynligvis også en nærere opplevelse av hvilke større sammenhenger vi alle inngår i, som kunne vært gunstig for overlevelse av arten vår. Slik ting er nå, imidlertid, ville et slkt bevissthetsløft vært noe av en utopi, enten det skulle skjedd med en pille eller 20 års meditasjon ser det ikke ut til at en helhetsorientert bevissthet vil spre seg i befolkningen med det første…

  4. Vikingene brukte i sin tid fleinsopp – når de gikk i sine plyndringstokter. Fomålet var vel å kunne fri seg fra samvittigheten og gjøre ting som de ellers ikke ville ha gjort. Senere har dop blitt brukt av tilvarende krigere under andre tider. Bevisthetsreduserende eller endrende stoffer er for meg negative virkemidler uansett. Når sannhetens øyeblikk etter en stund går opp for de som har ruset seg vil den psykiske helsen ikke bli bedre vil jeg tro.

  5. Jeg har ingen tro på psykedeliske stoffer og selvutvikling.
    Den selvutviklingen kan gå mange veier, og det er ikke sikkert den går din vei for å si det sånn.
    Selv har jeg brukt psykedeliske stoffer. Det var vanlig både med mescalin og LDS på …70-tallet da jeg “vokste” opp.
    Klart jeg så mye som ikke andre noen gang vil være i nærheten av å ha sett, men det var en pris som jeg ikke idag ville ha betalt.
    Den dag i dag er jeg så “åpen” at jeg tar inn det meste som skjer rundt meg. Det har ført til at jeg ofte må hvile psyken.
    Orker ikke for mange mennesker rundt meg, ei heller så mange opplevelser som kommer utenfra.
    Jeg har blitt bedre enn da jeg var i 30-årene. Da var det ganske ille.
    Da kunne et sosialt samvær sette meg helt ut i flere dager. Nå har jeg lært meg mer om hvordan jeg kan “stenge” av.
    Dette er farlige saker som er vanskeig å se rekkevidden av for individer.
    Noen kan kanskje mestre det, men andre gjør det ikke.
    En slags russisk rulett.

  6. Har aldri tatt dop, og har de samme problemene som deg Sølvi, men i ditt tilfelle har det sikkert en sammenheng:)

  7. Her er det viktig å holde tunga rett i munnen, og ikke havne i en slags “elitistisk hybris”på egne vegne.
    Og Timothy Leary er vel ikke et sannhetsvitne på noe som helst, snarere et symbol på et av hippiedrømmenes farligste sidespor?

  8. Mye gøy på boks! Er ikke dette kuriøs historie, hva er motivet for gjenoppliving av disse teoriene?

  9. Steinar: Jeg har også lurt på hvorfor disse teoriene stadig tas opp igjen ???

  10. Vel folkens, vi kan godt avslutte dette tema nå. Vi har heller ikke planer om å skrive flere artikler om psykedelisk optimisme blant blomsterbarn på 60-tallet. Dog tror jeg at vi kommer til å høre mer om dette i tiden fremover. Flere land h…ar åpnet for dette feltet på nytt, og med nye og langt mer moderne metoder tenker man seg at blant annet LSD kan brukes som terapeutisk redskap i forhold til avhengighet. Psykolog Pål-Ørjan Johansen påpeker at ”Forskning på medisinassistert psykoterapi kan åpne et nytt fagfelt, og muliggjøre et økonomisk og attraktivt alternativ til både eksisterende psykoterapier og daglig medisinering,” og her snakker han altså om hallusinogene stoffer og deres potensiale innenfor psykologi. (http://www.forskning.no/artikler/2006/juli/1152795908.06) Dessuten har dette feltet fascinert oss i WebPsykologen på grunn av koblingen til mystisisme og såkalte ”åndelige opplevelser”, og slik magisk og litt eventyraktig retorikk er mye av dagens akademiske psykologi blottet for, men kanskje det er på vei tilbake? Uansett kan vi si oss ferdig med dette i denne omgang, og vi har absolutt mange andre spennende temaer å ta tak.

  11. Men det er jo en saklig grunn. Hadde den kommet frem i utgangspunktet ville kanskje debatten sett anderledes ut?

  12. Ja, ja, men du hadde også en saklig innvending. Vi setter pris på alle som stiller spørsmål og engasjerer seg i sakene. Det er nysgjerrige og eventuelt kritiske spørsmål som kan skape bevegelse, oppklaringer og nye forståelser. Det setter vi høyt! Ha en fin kveld!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here