Rasjonalisering som psykisk forsvar

Rasjonalisering er et psykisk forsvar som gjerne dukker opp når vi har handlet på motiver vi nødig vil erkjenne. Angsten og skammen dempes ved å tilsløre ”sannheten” i en mer akseptabel forklaring.

Har du noen gang fortalt en historie som har til hensikt å avlede oppmerksomheten på noe som virker beklemt? Noen kaller det å ro seg vekk. Kanskje har man selv gjort noe som forekommer flaut eller uakseptabelt, eller noen andre har gjort noe som forstyrrer det emosjonelle klima i en sosial situasjon, og man anstrenger seg for å lage en forklaring som dekker over ubehaget i situasjonen. Når vi snakker om psykiske forsvarsmekanismer, kaller man dette for rasjonalisering. Perry (1989) definerer rasjonalisering som følger:

Personen håndterer emosjonelle konflikter, indre eller ytre stressfaktorer, ved å tenke ut beroligende eller egennyttige, men ukorrekte forklaringer på sin egen eller andres atferd.” (p. 45, oversatt av Kjølbye).

Vårt psykiske forsvar beskytter oss mot følelser som virker truende eller overbelastende. Rasjonalisering er en forsvarsstrategi som gjerne dukker opp når vi har handlet svært egoistisk, eller handlet på grunnlag av et motiv vi nødig vil erkjenne, hvorpå ”sannheten” tilsløres av en mer plausibel forklaring.

La oss si at en voksen spiser opp en is som ligger i frysen. Isen var egentlig tiltenkt barna, og når det oppstår en situasjon hvor barna ber om is, og man oppdager at isen er borte, forklarer den voksne at han eller hun smakte på isen med en mistanke om at den var fordervet, og derfor er det ikke noe mer is. Det var for å skåne barna fra dårlig is, og ikke fordi ens impulskontroll sviktet i et øyeblikk av behov for noe søtt.

Av og til benyttes rasjonalisering når det underliggende motivet er av selvisk karakter, men rasjonalisering forekommer også for å tildekke mer kjærlige eller varme følelser. Spesielt kan menn føle det ubekvemt å avsløre at de handler på en agenda av ømhet, nærhet eller kjærlighet. I slike situasjoner begrunner man sine handlinger i praktiske motiver for å unngå en åpenhet rundt en omsorgsfull eller kjærlig hensikt.

Man snakker om rasjonalisering når personen i liten grad er bevisst om det egentlige motivet. Personens historie er ikke en direkte løgn, men noe vedkommende skyver frem som det ”virkelige”, rett og slett fordi det på et subtilt nivå ligger tettere på det som for eksempel er sosialt akseptabelt. Man unngår dermed ikke sannheten med viten og vilje, og man lager ikke en rasjonell forklaring for personlig tilfredsstillelses skyld, men skjuler de reelle motiver og impulser fordi man psykisk sett ikke makter å identifisere seg med de faktiske og emosjonelle årsakene.

Løgn og rasjonalisering er kanskje i slekt, men det er også vesentlige forskjeller. Å lyve er noe man gjør bevisst for å skjule en sannhet for andre. Ved rasjonalisering er man i det akutte øyeblikket uvitende om det skjulte motivet og den indre konflikten som undergraves av en mer sosialt akseptabel forklaring. Rasjonalisering brukes for å skjule det underliggende motivet for personen selv, mens løgn skal holde andre mennesker uvitende. Sånn sett kan man si at rasjonalisering er å lyve for seg selv. Forholdet mellom løgn og rasjonalisering kan kanskje best beskrives på et kontinuum hvor man er mer eller mindre bevisst om unndragelse av sannheten. Når det gjelder løgn snakker man gjerne om tre typer. Vi har direkte løgner, der folk forteller ting som overhodet ikke er sant. Så har du overdrivelser, som svekker eller forsterker en historie. Den tredje er den subtile løgnen. Ved subtil løgn kan man ikke tas i løgn, fordi man skyter det inn under en annen forklaring. Subtil løgn nærmer seg rasjonalisering, men rasjonalisering innebærer også en fordunkling av det egentlige motivet for personen selv.

I sin bok om forsvarsmekanismer, angir Perry hvordan man kan kjenne igjen de ulike mekanismene, og i forhold til rasjonalisering nevner han 7 punkter.

  • Når en person gjentatte ganger forklarer seg på nytt om den samme situasjonen, uten at det virker nødvendig å begrunne sine handlinger flere ganger, kan det hende at det dreier seg om en form for rasjonalisering. Hensikten med å gjenta seg elv, eller repetere en forklaring, kan være et forsøk på å komme eventuell kritikk i forkjøpet. Man kan ha en fornemmelse av at man er for sårbar eller ute av stand til å ta imot innsigelser eller kritikk i den pågjeldende situasjonen, og dermed gjentar man en bestemt forklaring for å gjøre den ”mer gjeldende”.
  • Hvis man påpeker eventuelle svikt, feil eller uheldige handlinger hos en person, og vedkommende unnslipper ansvaret ved å peke på andre utenforliggende årsaker til problemet, kan det også dreie seg om rasjonalisering. Her er det vesentlig at forklaringene, som nå hviler på ytre omstendigheter, ikke inkluderer personens personlige motiver.
  • Denne mekanismen kan også være på spill i situasjoner hvor en person legger ut en overdrevent detaljert forklaring rundt en spesiell hendelse. Man får gjerne en fornemmelse av at personen forsøker å glatte over eller skjule et egennyttig motiv, kanskje forankret i grådighet, avsky, lyst eller andre følelser som kan virke sosialt uakseptable. Den detaljerte forklaringen har altså til hensikt å undergrave den egentlige motivasjonen, og fokuserer derfor på helt andre aspekter.
  • Mer generelt sett kan det hende at rasjonalisering som psykisk forsvar er til stede når en person forklarer seg og konsekvent unnlater å si noe om sine egne motiver, men isteden fokuserer på mer allmenne og aksepterte begrunnelser for en bestemt handling.
  • I beskrivelse av sine gjøremål og hensikter kan man av og til fornemme en slags manipulerende kvalitet hos personer som henfaller til rasjonalisering. Selv om det er åpenbart at personen har sviktet, dummet seg ut eller handlet svært egoistisk, forteler vedkommende om dette uten den angsten eller skammen man kunne forvente.  Isteden er det aspekter ved situasjonen som ”tvang” ham eller hun til å handle akkurat slik, og ingen personlige feil eller ansvar.
  • Rasjonalisering er ofte på spill i sosiale situasjoner når en person ikke tar ansvar for antisosiale handlinger eller impulser. Man kan gjerne høre begrunnelser som ”Han provoserte meg så mye at jeg slo ham. Det er hans feil at han presset meg slik, og derfor er det også hans egen feil at han ligger på bakken og blør”.

Psykisk sunnhet handler i stor grad om å ta ansvar for egne følelser, tåle egne følelser, forstå det og uttrykke de på en sosialt akseptabel måte. Når man møter mennesker som hele tiden legger skylden på ytre faktorer, hemmes i sitt eget liv av noen andre enn seg selv, og stadig glatter over egne handlinger med forskjellige bortforklaringer, er det sannsynlig at vedkommende tyr til rasjonalisering som forsvar mot alle de uakseptable følelsene man ikke makter å ta innover seg.

Videoen under gir et svært godt, og til dels morsomt, eksempel på rasjonalisering. Hovedpersonen foreslår faktisk at rasjonalisering er viktigere enn sex (!)

Kilder

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)

Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per: De psykiske forsvarsmekanismer. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.)

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

  1. Hei. Det kunne vært interessant å lese litt om hvorfor/hvordan mennesker utvikler de forskjellige strategiene. Som rasjonalisering. Hva er årsaken til at denne personen har “valgt” denne strategien. Og hvordan kan man som den andre part best forholde seg til denne strategien ?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here