#161 – Regulering av Korona-Angst

En fobi kan være knyttet til en spesifikk hendelse tidligere i livet, den kan gå i arv fra foreldre eller være den synlige siden av et problem som stikker dypere og knytter seg til selvfølelse eller eksistensielle dilemmaer.

En fobi er en intens frykt for noe som i realiteten utgjør liten eller ingen fare. De fleste med fobier innser at frykten er irrasjonell, men likevel klarer de ikke å kontrollere følelsene. For å skape mer kontroll og dempe unødvendig frykt, kan det hjelpe oss å forstå våre reaksjoner på en ”dypere måte”. I denne episoden dykker jeg ned i fobienes psykologi. Som vanlig er hensikten å lage en episode som er relevant i lang tid, men også denne gangen vil jeg relatere det litt til den pågående koronavirus-problematikken. Fobier og angst handler stort sett om frykt som er overdreven, sett i forhold til den aktuelle situasjonen. Verden befinner seg nå i en litt uavklart situasjon med hensyn til koronaviruset. Man vet strengt talt ikke helt konsekvensen og omfanget av den såkalte epidemien. I så tilfelle er det ikke nødvendigvis rasjonelt å reagere som om vi plutselig befinner oss i 1349 og det er svartedauen som lurer i kulissene. Dette inntrykket kan man imidlertid få dersom man følger med i enkelte nyhetssendinger. Det verste jeg har sett hittil, bortsett fra alle klikk-kåte nyhetssendinger i suspekte medier, er debatten på NRK med Fredrik Solvang som lar legen Gunhild Alvik Nyborg ved Oslo Universitetssykehus uttale seg i voldsomme ord og bilder i langt over en halvtime uten andre fagfolk som kunne nyansere hennes skrekkinnjagende retorikk. Det var forferdelig å se på, og som psykolog fikk jeg nesten et behov for å ringe flere av mine pasienter og advare dem mot dette programmet. Nyborg var direkte unyansert, full av frykt og ensporet i sin kritikk av helsemyndighetene. Folk som henne burde virkelig ikke få sendetid på en seriøs kanal som NRK. Kanskje burde hun få plass fordi ytringsfrihet er en verdi vi må sette høyt, men hun fikk monopol i beste sendetid og fikk holde på helt uforstyrret i over en halvtime uten andre innspill enn Solvang som kun fyret henne opp. 

Det er ikke dermed sagt at vi ikke står midt i en vanskelig situasjon, og at vi må handle konsekvent og klokt i henhold til det vi vet om viruset og spredning. Jeg synes direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog og overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet svarte rolig og godt på Nyborgs heseblesende skremselspropaganda da de endelig fikk anledning til å kommentere Nyborgs dommedagsprofetier. 

Ingen vet vel egentlig helt sikkert hvor stor risiko vi står i nå, og jeg vil ikke spekulere i dette, men jeg vil forsøke å si noe om angst og fobier generelt, men også knytte det til korona-situasjonen. Poenget er at menneskers frykt har en del ingredienser som til sammen skaper en panikkartet-cocktail. Desto flere ingredienser vi blander sammen, desto større sannsynlighet er det for hysteri og panikk. Spørsmålet i dagens episode blir altså som følger: Finnes det generelle elementer i menneskers frykt? Her er det mange teoretikere som mener at fobier og frykt nettopp er satt sammen av ganske bestemte komponenter, og hvorvidt frykten blir invalidiserende og overmannende på oss mennesker, handler om hvor mange komponenter som skjuler seg i den aktuelle situasjonen eller cocktailen. Det neste spørsmålet er hvor mange fryktingredienser som er innbakt i koronaproblematikken. Jeg vil påstå at av til sammen 5 fryktkomponenter, er den aktuelle situasjonen med karantene og Koronasmitte beheftet med fire av dem. Med andre ord en ganske kraftig cocktail. Hvor farlig situasjonen reelt sett er, vil jeg blande utenom denne analysen, men poenget er å vise at sjansen for å bli overveldet av angst og uro knyttet til det som foregår rundt oss akkurat nå, er ganske stor. En gitar har fem strenger: Hvis man spiller på alle, kan man lage en komplisert melodi. Min påstand er at korona-utbruddet er en situasjon som spiller på fire strenger, noe som også borger for en ganske fryktsom melodi. Da gjelder det å holde hodet kaldt, og ikke spille seg helt vekk i skrekkscenarioer som holder oss våkene om natta og rastløse om dagen, og sånn sett svekker immunforsvaret hos alle mann. 

Ingredienser i frykt

Ordet ”fobi” stammer fra det greske ordet ”fobos” som betyr angst eller skrekk. Det dreier seg i bunn og grunn om en overdreven og irrasjonell frykt for visse situasjoner, aktiviteter, gjenstander, dyr eller mennesker. Det viktigste symptomet på denne lidelsen er et overdrevent og urimelig ønske om å unngå det som er gjenstands for personens intense frykt. En person som lider av en eller annen form for fobi, bruker som regel veldig mye energi på unngåelse. I behandlingsapparatet har man en tendens til å karakterisere fobier ut i fra det klienten er redd for. Det betyr at det finnes en uhorvelig stor mengde fobier fordi mennesker har en irrasjonell tendens til å frykte de merkeligste ting. Vi har eksempelvis slangefobier, dyrefobi, hundefobi, agorafobi (angst for åpne plasser), klaustrofobi (angst for lukkede rom), mysofobi (angst for skitt og bakterier), hydrofobi (angst for vann), erytrofobi (angst fort å rødme) og mange flere.

Alle er sannsynligvis kjent med følelsen av frykt. Noen kjenner det som sommerfugler i magen, noen blir tørre i munnen, hjertet dunker raskere, svette håndflater, svimmelhet, åndenød, hyperventilering, stotrende tale og manglende evne til å tenke klart, er bare noen få symptomer. Frykt er en respons som gjerne dukker opp på automatikk, og det kan være vanskelig for oss å overstyre den. Noen ganger er vi redde for ting som ikke er farlig, men selv om vi vet at frykten er irrasjonell, er den likevel vanskelig å overvinne. Det er også slik at hver gang vi kommer i kontakt med det vi er redde for, og reagerer med frykt og tilbaketrekning, forsterkes fryktresponsen.

Ut i fra en slik forståelse, kan nettopp frykt være en effektiv pedagog. Muligens er det det lege Gunhild Alvik Nyborg forsøker å dra veksel på i debatten på NRK med Fredrik Solberg. Poenget vil i så måte være å aktivere menneskers frykt, opp til et høyt nivå, og dernest håpe på at de, så langt det lar seg gjøre, unngår det de er redde for, og i dette tilfelle er det snakk om Covid-19. Problemet med å ta Nyborg på ordet, og la seg aktivere av frykt i fri flyt, er at det også har en del uheldige helsemessige konsekvenser. Dersom vi nå i ukesvis skal leve i frykt og aktivering av stress på et nivå som får pulsklokkene våre til å reagere med varseltrekanter, har vi ikke vunnet noe som helst. Vi skal være bekymret for Covid-19, men på en balansert måte slik at vi holder en viss grad av hvilepuls gjennom dagen. Frykten vi føler for koronaviruset er ikke nødvendigvis helt irrasjonell, men det er irrasjonelt å la det overvelde oss, noe helsemyndighetene er oppmerksomme på og synes å balansere på en god måte, mens Gunhild Alvik Nyborgs uttalelser fungerer som en katalysator på vår emosjonelle alarmberedskap. 

For å overvinne irrasjonell frykt og bli kvitt angst og fobier, kan første skritt på veien handle om forståelse og innsikt i de psykologiske mekanismene som er på spill i våre fryktresponser. I denne episoden skal jeg se på fobier og undersøke en teori som hevder at bak enhver fobi skjuler det seg en kombinasjon av fem underliggende redsler. Det er disse fem underliggende redselen jeg tidligere omtalte som komponenter i menneskers frykt. Kanskje kan man sammenligne dette med smaken av en bestem rett som er satt sammen av søtt, salt, bittert, surt og umami.

I forhold til fobier har man foreslått at de i bunn og grunn er sammensatt av følgende komponenter:

• Mutilasjon: frykt for å miste eller skade deler av kroppen, enten internt eller eksternt

• Separasjonsangst: frykt for å bli forlatt eller avvist, og i mangel av andres bekreftelser oppleve tap av egenverdi

• Ego-død: frykt for tap av integritet, enten gjennom ydmykelse, skam, eller følelsen av verdiløshet

• Selvopprettholdelse: frykt for å opphøre og eksistere (oftest beskrevet som en frykt for å dø)

• Tap av autonomi: frykt for å bli begrenset på en eller annen måte, enten midlertidig (fanget) eller permanent (lammet)

En fobi kan altså være et uttrykk eller en slags manifestasjon av én eller flere underliggende fryktkomponenter, akkurat som en middagsrett er sammensatt av ulike råvarer og smaker.

I denne episoden, som du altså kan høre i avspilleren øverst (eller i din favoritt podcast-app) skal jeg undersøke de ulike lagene i vår frykt for Korona-viruset. Som sagt mistenker jeg at Korona spiller på nesten alle våre emosjonelle fryktreaksjoner på en måte som i verste fall skader oss mer en den beskytter.