Vi styres av vårt selvbilde

Psyko-cybernetik er et begrep fra selvutviklingsboken til Maxwell Maltz fra 1960. Maltz hevder at mennesket drives av måloppnåelse. Hjernen og nervesystemet utgjør et enestående apparat som veileder oss mot suksess eller nederlag avhengig av hvordan vi opererer vårt psykiske maskineri. Boken har solgt over 25 millioner eksemplarer, og selv om ”dataterminologien” i tittelen kan virke litt avskrekkende, har Maltz skrevet en virkelig klassiker innenfor selvutviklingslitteraturen.

Maltz er i utgangspunktet fasinert av sofistikerte maskiner, og han ser åpenbare sammenhenger mellom ny teknologi og menneskets hjerne. Likevel påpeker han at mennesket har en slags kjerne eller livskraft som ikke kan forstås som en maskin eller reduseres til hjernens fungering og nevrokjemi. En person kan med andre ord ikke defineres i kraft av sin kropp og hjerne, akkurat som elektrisitet ikke kan defineres i kraft av kablene som bærer strømmen. Mennesket er et system i stadig forandring. Maltz lager et skille mellom hjernen og menneskesinnet og hevder at mennesket ikke er en maskin, men snarere defineres som den livskraften som kan bruke hjernen som en maskin. Her tegner han opp en dualisme som man ofte assosierer med Descartes, og det ender i en forståelse av mennesket som «spøkelset i maskinen». Dette er en mye omdiskutert og kritisert posisjon, men i Maltz`s bok er dette et godt utgangspunkt for hans viktigste tema som knytter seg til en dyp forståelse av selvbildet.

Selvbildet

Maltz var en dyktig og anerkjent plastisk kirurg. I jobben sin ble han etter hvert opptatt av at enkelte pasienter ikke ble mer tilfreds etter en operasjon. Selv svært vellykkede inngrep, som fjerning av arr eller andre unormaliteter, gav ikke alle pasienter en følelse av å ha det bedre. Dette førte Maltz inn i en relativt ny selvbildepsykologi som hevdet at mennesket styres i tanker og handlinger av et underliggende selvbilde. Hvis man ikke kunne justere noe på de indre bildene, ville pasientene fortsatt føle seg lite attraktive etter vellykkede kosmetiske inngrep. Maxwell Maltz konkluderte med at nøkkelen til et bedre liv er selvbildet. Uten en god forståelse av selvbilde, kunne man fortsette å ”justere” på overflaten uten at det gjorde noen vesentlig forandring. Den psykologiske tradisjonen som anbefaler positiv tenkning ville heller ikke ha noe for seg dersom de positive tankene bare relaterte seg til ytre omstendigheter. Man kan si til seg selv at ”Jeg kommer til å få den jobben”, men så lenge man innerst inne ikke kan forestille seg selv i jobben, eller har et selvbilde som preges av ideer om å være mislykket, har positive tanker ingen innflytelse.

Relatert artikkel

Plastisk kirurgi og psykologi: Plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep blir mer og mer vanlig. Spørsmålet er om man kan justere på utsiden for å få det bedre med seg selv. Hvordan er forholdet mellom utseende og selvfølelsen? Les mer

Hvordan fungerer selvbildet?

Vårt selvbilde er en sammensetning av stilltiende forestillinger vi har om oss selv. Disse forestillingene har vi utviklet på bakgrunn av tidligere erfaringer med suksess og nederlag, og vårt selvbilde er gjerne sterkt influert av hvordan andre har oppfattet oss. Andres tilbakemeldinger har altså en tungtveiende innflytelse på hvordan vi ser oss selv. Maltz hevder at både erfaringer og andres meninger ikke bør få lov til å bestemme og utforme vår grunnleggende «psykologiske mal».

Maltz argumenterer videre for at selvbildet er verdinøytralt. Det vil si at selvbildet ikke bryr seg om det fungerer som en styrke eller har destruktiv kraft på oss. Selvbildet tar ikke stilling til sin innflytelse på vår person, men formes i takt med den ”psykologiske maten” det fores med. Vi kan skape et selvbilde som borger for velstand, stolthet, fred og styrke, eller vi kan ta til takke med et defekt selvbilde som ikke får oss opp om morgenen i det hele tatt. Her ligger det implisitt at vi kan være med på å forme vårt eget selvbilde, men et selvbilde, som hjelper oss å nå våre mål og utvikle våre drømmer, kommer ikke av seg selv. Det er noe vi aktivt må konstruere gjennom måten vi tenker på. Det sentrale spørsmålet er altså hvorvidt selvbildet kan endres, og ikke minst om vi selv kan være aktivt med på å rekonstruere et selvbilde med vesentlige defekter.

Hvordan kan vi endre selvbildet

Dett var selvfølgelig blant de viktigste spørsmålene til Maxwell Maltz, og samtidig det spørsmålet som gav ham ganske mye hodebry; Er det mulig å endre og påvirke sitt selvbilde, og hvordan gjør man det? Hva med de menneskene som bare har opplevd nederlag? Problemet var at selvbildet syntes å være et fenomen som forandret seg gjennom erfaring, og ikke som følge av en intellektuell manøver. Dersom man var avhengig av positive erfaringer, mestring og suksess for å utvikle et velfungerende selvbilde, var det mange som satt med dårlige odds. Maltz dykker ned i litteraturen og drar veksel på erfaring fra klinisk praksis, og etter hvert finner han mye evidens som peker på at hjernen ikke er så flink til å se forskjell på en faktisk opplevelse og en opplevelse man bare har forestilt seg i detalj. Det betydde at vinnende bilder av en selv kunne utkonkurrere de negative og dempe den makten tidligere erfaringer har på vårt selvbilde her-og-nå. Maxwell Maltz begynte å se at selvbilde var en størrelse som lot seg forandre, og det var svært gode nyheter siden selvbilde var den mest bestemmende faktoren i forhold til menneskets grad av suksess versus nederlag.

Hjernen adlyder selvbildet

Den grunnleggende innsikten i boken til Maltz er et hjernen tenker i kraft av bilder. Dersom du klarer å skape et ønsket bilde av deg selv, vil hjernen og nervesystemet automatisk tilføre feedback som sørger for at man lever opp til dette selvbilde.

Boken referer et velkjent psykologis eksperiment med basketballspillere. Den ene gruppen av spillere trente på å kaste ballen i kurven, mens den andre gruppen skulle visualisere situasjoner hvor de traff kurven. Selv om den andre gruppen ikke trente på å kaste en ball rent fysisk, men kun spilte basket ”mentalt”, viste de seg å være overlegne kontrollgruppen etter endt studie. Det vil altså si at visualisering hadde en bedre effekt enn faktisk trening, noe som selvfølgelig er ganske sjokkerende. Det åpner for at jeg kan ligge på sofaen hjemme og bli en habil basketballspiller (!) Fullt så enkelt er det nok ikke, men at visualisering har en faktisk effekt, er etter hvert anerkjent i mange fagmiljøer.

Maltz hever at hjernen, nervesystemet og musklene er trofaste tjenere av de (selv)bildene vi har i hodet. Men hvorvidt kroppen adlyder og manifesterer et attraktivt selvbilde, avhenger av hvor solid vi har klart å forankre et ønsket selvbilde. De må rett og slett «tatoveres inn i hjernen». Med et bunnsolid selvbilde blir det lett å leve ut alle de positive assosiasjonene. Istedenfor å ha mål, og kanskje ”krysse fingrene” for at vi når dem, blir vi målen, sier Maxwell Malt.

Mål og måloppnåelse

Mye av selvutviklingslitteraturen handler om å sette seg mål, men hvorfor mennesket bør sette seg mål og hvordan vi motiveres av måloppnåelse, er sjelden adressert på en så inngående måte som hos Maxwell Maltz. Han var den første som beskrev det psykiske maskinereiet på denne måten, og forklarte hvordan selvbildet styrer måten vi tenker, føler og handler på, men ofte uten at vi legger merke til det. Videre banet boken til Maltz veien for hundrevis av bøker om positiv tenkning og visualiseringsteknikker for å skape vekst og utvikling i eget liv. Spøkelset i maskinen er altså den instansen i oss selv som har mulighet til å mate hjernen (datamaskinen) med de bildene vi ønsker at den skal forholde seg til. Hvis vi ikke går bevisst inn for å konstruere vårt selvbilde, skjer det på autopilot og det vil være tilfeldige erfaringer og andres meninger som får bestemmelsesrett over vårt liv. Sistnevnte er en uheldig situasjon, og da er det befriende å lese Maxwell Maltz som argumenterer godt for at det er mulig å ta føringen i eget liv.

Maltz mener at vi styres mot de målene vi har satt oss, og dermed blir målene viktigere enn veien til målet. Det er frontallappene og vår bevisste tankekraft som har mulighet til å konstruere et bilde av den personen vi ønsker å være, og senere vil den ubevisste delen av oss automatisk forholde seg til dette bilde og styre alle våre krefter i riktig retning. Det er litt som å sette en kompasskurs på en avansert skute, og deretter ta lunsj fordi vi vet at hele maskineriet i båten jobber oss i riktig retning. Motsatt vil et destruktivt selvbilde føre oss inn i nederlag, og tilfeldige forsøk på å gjøre det bedre eller tenke positivt vil ikke ha noen effekt, nettopp fordi alle våre krefter styres av et underliggende selvbilde som drar i andre retninger.

Boken til Maltz gir en bekreftelse på at vi kan bli skipper på egen skute, men den gjør også oppmerksom på at et heldig selvbilde ikke kommer av seg selv, men krever vår aktive innsats. Datametaforene i boken er for lengst utradert, men det sentrale budskapet er fortsatt aktuelt.

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no