SinnSyns TenkeTank

Kan vi lage en digital møteplass for rødvinsfilosofering og filosofisk ettertanke? Kan vi lage en psykologisk TenkeTank sammen på Patreon?

I tidligere bøker har jeg forklart at jeg samler på ideer. Jeg har ikke så mange originale ideer selv, men jeg samler på andres kloke tanker. Som idé-samler forsøker jeg å sette ideene sammen på nye måter, og da hender det at det oppstår spennende kombinasjoner. Jeg forsøker med andre ord å sette ideer oppå hverandre, og jeg er ganske sikker på at dere som hører på SinnSyn har en haug av ideer vi kunne kombinert med hverandre på morsomme og innsiktsfulle måter. I dagens podcast-episode (som kun ligger på min Patreon-Side) kommer jeg med et ganske konkret forslag: Kan vi lage en arena hvor vi utveksle ideer? Er det interesse for dette, og hvilken form kan en slik arena ha? Jeg brygger på en tanke om en tenketank her å SinnSyn.
Biblioterapi er et konsept jeg har snakket om i flere episoder på SinnSyn. Det er noe jeg praktiserer på jobb, men det er også noe jeg har arrangert i privat regi ved flere anledninger. Poenget er at man setter seg inn i en tematikk, og deretter drøfter den samme tematikken i en gruppe med likesinnede og interesserte mennesker. Min opplevelse er at grupper kan utforske temaer på en måte som stadig bidrar med flere perspektiver, og jeg føler meg ofte klokere, eller litt mer undrende, etter at jeg har vært i biblioterapi på jobb. For meg er dette en ganske konkret mental treningsform, og derfor noe jeg lurer på om kan gjennomføres på Patreon. Jeg er usikker på om dette er en bærekraftig idé, men jeg har lyst til å prøve. Hvis denne ideen ikke er helt på jordet, så vil jeg i løpet av sommeren sette opp noen temaer, gjerne basert på tidligere podcastepisoder fra SinnSyn, og invitere dere som støtter SinnSyn via Patreon til å bidra i en refleksjonsrunde via Zoom. Gruppen kan ikke være for stor, så jeg må finne en måte å fordele plasser på dersom mange vil være med. Samtalen vil jeg ta opp, både med lyd og bilde, og legge ut på SinnSyn, slik at andre kan følge tankene våre og indirekte ta del i utforskningen av den aktuelle psykologiske tematikken. Foreløpig er dette bare en løs idé, men etterhvert som jeg gjør meg flere erfaringer med digitale møterom som Zoom, Google Hangouts, Teams, Pexip etc., så ser jeg store mulighet for interessante sammenkomster her på SinnSyns mentale helsestudio. Hvis denne ideen materialiserer seg, vil jeg sannsynligvis sette opp noen møter i Zoom med ulik tematikk, og deretter invitere dere til å delta. Jeg tror at 10 deltakere kan utgjøre en grei gruppestørrelse for en slags digital paneldebatt. Målet vil være å tenke sammen om ting som er psykologisk og filosofisk interessant, lære av hverandre og etablere en slags «psykologisk tenketank» hvor vi trener mentale muskler i en leken utveksling av ideer og assosiasjoner.
Jeg vet at dere som hører på SinnSyn er full av gode refleksjoner og tanker som mange kunne hatt glede av. Nesten hver dag får jeg mail fra dere som illustrerer nettopp dette. Her er et eksempel på en mail som kom for noen dag side. Den kom fra Tor Nilsen og denne forsterket og fasiliterte mer tenkning rundt muligheten for å arrangere en digital møteplass hvor SinnSyns mentale treningsutøver slår seg sammen og danner en psykologisk tenketank. Denne mailen er full av interessante problemstillinger jeg selv har diskutert mange ganger, men selv om jeg har drøftet disse spørsmålene ved flere anledninger, er det åpenbart at jeg kun har skrapt i overflaten på tematikken. Her er det muligheter for å dykke langt dypere ned enn det jeg har gjort i tidligere episoder, og tenk om vi kunne gjøre det sammen her på SinnSyns Patreon
Her kommer mailen, og jeg legger den inn som et eksempel på gode refleksjoner fra dere lyttere som er verdt videre ettertanke, og som sagt tror jeg at tenketanker er perfekte arenaer for denne typen videre refleksjon. 
Mail fra Tor Nilsen:
“Er alt hjernekjemi?
Hvis alt er hjernekjemi, dvs at alt som skjer med meg, alle mine tanker, alle følelser, fysiske handlinger, blir styrt/ belønnet av biologiske prosesser i kroppen/hjernen, hva er da livet?  En jakt på kroppens beste dop?
Dopamin er vel det som visstnok er det beste. 
Sex/ forplantning/ avkom, mat, musikk, humor mfl er hendelser som gir oss dopamin. 
Frykt og angst utløser visstnok hormoner som produseres i binyrene og gir oss andre reaksjoner enn dopamin. 
Vi kan også ta farmakologiske preparater som utløser forskjellige biologiske reaksjoner jfr lykkepillen. 
Vi har også autonomi til å tenke på sex feks og bli kåt. Eller tenke på egen død og bli trist. Begge følelsene er en direkte konsekvens av biologiske reaksjoner i kroppen. 
Hvordan skal man da leve?
Hva vil jeg ha?
Er man egentlig en junkie i kroppens hjernekjemiske dopfabrikk?
Skal man bare prøve å få dopamin?
Lære seg teknikker for å unngå noen biologiske reaksjoner fremfor andre ved feks å drive med utstrakt planlegging og impulskontroll, noe som du ofte tar til ordet for?
Er poenget at frontalappen brukes for hva den er verd mtp å få noen andre, kanskje mer høyverdige eller hensiktsmessige biologiske reaksjoner basert på hva som gir best «rus»
Kvaliteten på det «dopet» du får er som regel likevel utenfor vår kontroll. Man har jo ikke så mye valg dersom man ikke vil sulte ihjel. Man må skaffe seg mat. Og da må man ta noen valg som ikke nødvendigvis gir deg dopamin. Og basert på valg man tok tidligere (feks egne barn)eller valg andre har tatt for deg, eller du blir født inn i et samfunn hvor man er låst, vil jo ting skje med deg som du ikke har kontroll over, med dertil egnede biologiske reaksjoner.
 
Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette, men det bunner vel ut i det med fri vilje. 
Og dette er vel antakeligvis deterministisk tankegods. Jeg merker at det gjør meg litt trist/deppa, men samtidig litt betryggende også. Betryggende på den måten at man må bare la det skje. Livet må skje. Du må surfe medstrøms og kan muligens navigere litt her og der. (Er vel din metafor). Og navigasjon i den forstand jakten på dopaminet. 
Så blir da spørsmålet hvor man vil navigere. Kan man avstå fra jakten på dopaminet og er det lurt/bedre?
Det er vel det fakirer og endel munkeordner prøver på. De kaller det vel ikke dopamin, men er vel samme greia (avstå fra kjødets lyst osv). 
I teorien burde man jo straks man blir født kobles til en dopaminmaskin og få den beste dosen dopamin hele tiden, litt sånn matrix bortsett fra at det var noen som ville deg vel som koblet deg til. Et liv i Eufori helt til hjernen din ble så gammel at den måtte kobles fra. Men dette høres jo ikke spesiellt fristende ut. Litt sånn kos deg ihjel følelse. 
Burde vi derfor mer aktivt søke lidelse for at det som kommer etterpå skal føles godt og ikke kvalmende?
Er variasjon meningen? Balanse? Yin/yang?”
I denne mailen er det mye å ta tak i. Det er antakelig stoff til 10 timer grupperefleksjon, og jeg forestiller meg at det er mange av dere som sitter på lignende tanker og ideer vi andre kunne ha god nytte av. I så fall er det kanskje liv laga for en online biblioterapeutisk Zoom session med et utvalg av SinnSyns supportere og kloke hoder. Jeg er ikke ferdig tenkt rundt dette, og SinnSyn er hele tiden et prosjekt i bevegelse, men jeg har lenge hatt lyst til å etablere biblioterapi et sted utenfor poliklinikken. Jeg lufter ideen med dere her, og tar gjerne imot innspill i kommentarfeltet. Jeg kan ikke love at dette blir realisert, og kanskje fungerer det ikke i det hele tatt, eller kanskje ingen av dere egentlig er interessert i en online møteplass for rødvinsfilosofering, men personlig er dette noe jeg gjerne kunne tenke meg å få til i en eller annen fasong. I alle fall gjøre et forsøk. 
Ideene rundt det som gradvis utkrystalliserer seg under betegnelsen «SinnSyns tenketank», er ideer jeg har hatt lenge, også før oppstart av Patreon. Imidlertid fikk ideene virkelig vind i seilene under Corona-krisen for jeg, som mange andre, ble tvangsdigitalisert over natten. Erfaringene var berikende, og jeg føler det åpnet nye dører, spesielt for SinnSyn på Patreon.
Jeg ønsker å lage et aktivt samfunn på Patreon, og akkurat som på et vanlig treningsstudio, må man selvfølgelig stå for mye av aktiviteten selv. Man løfter vekter og tar situps, og på tilsvarende vis ser jeg for meg at man løfter tyngre og tyngre selvinnsikt i den mentale ekvivalenten til fysisk trening, men det er kanskje mulig å lage noen arenaer for felles mentale treningsøkter.
I første omgang vil jeg lodde stemningen hos dere med denne episoden (som altså kun er tilgjengelig fra SinnSyns mentale helsestudio). Hvis dere er interesserte, vil jeg eventuelt gå videre med et lite pilotprosjekt hvor jeg setter opp noen møte-tidspunkter og en slags «pensumliste» hvor jeg foreslår tematikk for de ulike møtene. Dersom det viser seg at mange er interesserte, må jeg finne en løsning hvor vi fordeler deltakerplasser på en rettferdig måte. Mulig landslagsmedlemmene må få første prioritet. Kanskje kan vi ha 10 stykker i samtalen, men live-streame alt sammen på Twich eller YouTube slik at resten av interesserte Patreon-supportere kan kommentere på dialogen underveis. På den måten får vi høre stemmen til noen av dere, og se resten av innspillene skriftlig i kommentarfeltene til sendingen. Her er det mange muligheter, og detaljene får vi eventuelt komme tilbake til. 
Først må jeg vite om det er noen av dere som kunne tenke dere å møte opp på Zoom for psykologisk høyttenkning sammen med meg og andre likesinnede. For meg er det viktig at et slikt møte også blir tilgjengelig for alle lyttere av SinnSyn. Derfor vil opptak av møte være et premiss man må vær klar over dersom man melder seg på.
Hver uke sitter jeg sammen med et titalls mennesker på denne måten ved psykiatrisk poliklinikk, og disse møtene er utrolig fruktbare. Etter mange av møtene tenker jeg at dette burde flere ha hørt, men på grunn av taushetsplikt ved psykiatrisk poliklinikk er det selvfølgelig utenkelig å gjøre lydopptak. Jeg sitter sammen med pasienter i sårbare faser, og deres personvern er av høyeste prioritet. Likevel slår det meg som synd at ikke flere kunne fått tilgang til tematikken vi drøfter. Man trenger ikke være pasient for å være opptatt av meningen med livet, smerten ved sorg og ensomhet eller destruktive mønstre vi gjentar gang på gang. Jeg opplever at det er en fellesmenneskelige tematikk, og veldig viktig for alle mennesker å tenke på. I mange sammenhenger har jeg etterlyst arenaer for dette utenfor kirken og psykiatrisk poliklinikk, og kanskje kan vi lage den første digitale biblioterapien.
Hvis du tenker at dette ikke er noe du selv ønsker å være med på, så tror jeg likevel det kan bli spennende for alle sammen hvis vi får til gode dialoger om psykologisk kompliserte temaer. Derfor håper jeg at denne ideen potensielt sett kan komme alle til gode, fordi det kan generere verdifullt innhold til kommende episoder på SinnSyn.  
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here