Sjalusi og forfølgelse av ekskjærester

Lars ble svært opprørt da kjæresten hans bestemte seg for å bryte forholdet. Han ble så oppskaket at han begynte å følge etter henne over alt. Han visste akkurat når hun forlot huset for å gå på jobb. Ofte stod han ubemerket i skyggen av et tre og betraktet henne da hun forlot leiligheten på vei til arbeid. Innerst inne vet Lars at han burde bruke tiden sin på en annen måte enn å forfølge sin ekskjæreste. Hun hadde foreslått at han burde finne seg en jobb, og antydet at de muligens kunne forsøke på nytt hvis han fikk mer orden på livet sitt. ”Dersom du kan finne deg en jobb og bidra med en stabil  inntekt, er jeg villig til å gjøre et nytt forsøk”, hadde hun sagt før hun gikk.  

Dersom Lars tenker seg om, innser han at han mister dyrebar tid når han forfølger sin kjæreste dagen lang og bruker all sin tid på å spore opp de hun snakker med og hvem hun omgås. Likevel klarer han ikke å stoppe. Han er fanget av intense følelser han ikke klarer å utforske på en konstruktiv måte. Dermed blir han utilgjengelig for familie og venner. Han mister søvnen, og i perioder er han sikker på at han blir totalt fortørnet og gal i hodet. Lars innrømmer at han ikke elsker henne. Faktisk er han usikker på om han noensinne har elsket henne. Han likte den oppmerksomheten hun gav ham, og den følelsen han hadde når de lo sammen. Hun satte pris på de små tingene han gjorde. Han hadde følt seg smart, intelligent, vittig og attraktiv da hun ble hodestups forelsket i ham. Det er disse følelsene Lars lengter etter, og det er dem han forfølger.  

På engelsk vil man kalle Lars sin oppførsel for stalking. Stalking eller forfølging er rett og slett en sykelig og til dels tvangsmessig opptatthet eller besatthet av en annen person. Besettelsen er så altoppslukende at den fører til at denne andre personen blir forfulgt og utsatt for uønsket oppmerksomhet og annen plagsom atferd. Personen som forfølger folk, kan kalles en stalker eller en plageånd på godt norsk. Det finnes egentlig ikke noen god norsk oversettelse for stalking på norsk, men Nair (2003) definerer stalking som ”belastningen av uvelkommen og fryktskapende kommunikasjon og tilnærming”.  

I tiden etter bruddet har tanken på at hun kan velge å gå ut med noen andre enn ham fått ham til å føle seg ukomfortabel og ille til mote. Når han ser tilbake på forholdet, var det riktignok perioder hvor han følte at hun bremset ham og liksom la beslag på mange sider ved hans personlighet. I starten hadde hun vært klengete og holdt seg mye til ham, men nå hadde hun en flott jobb i en stor bank hvor hun møtte mange nye og interessante mennesker. På den måten ble hun mer selvstendig og mindre avhengig av Lars, noe som fikk Lars til å føle seg langt mindre attraktiv enn før. Hun ville ha ham til å arbeide i et godt selskap, i en god posisjon, slik at han også kunne oppleve utvikling og positiv selvbekreftelse i livet. Sannsynligvis ønsker Lars seg også dette, men akkurat nå er han kun fokusert på henne – Ekskjæresten som gjorde det slutt med ham.  

Planlegger Lars å skade henne? Han tror ikke det. Vil Lars ha forholdet tilbake? Kanskje, dersom det blir slik som i gamle dager. Tror Lars at den måten som han overvåker alle hennes bevegelser på formidler at han bryr seg om henne? Det har han ikke tenkt på. Alt han vet er at han ikke kan utstå tanken på at hun snart vil finne noen andre som er mer attraktive enn ham. Han er livredd for den dagen hvor hans utseende og karakter ikke lenger vil ha noen verdi i hennes øyne.   Hva er problemet her? Er dette kjærlighet?   Sjalusi er sannsynligvis et uttrykk for selvusikkerhet. Sjalusi blir dermed et forkludrende element som blander seg inn i kjærligheten, og når kjærligheten opphører, hender det ofte at sjalusien fremdeles forblir. Peter Salovey (1991) forklarer at denne følelsen bunner i et behov for å være nødvendig. ”Et forhold som involverer slike mellommenneskelige interaksjoner er, blant mange andre ting, en konstant kilde til selvdefinisjon.” Vi bekreftes gjennom vår partner, og når disse bekreftelsene plutselig opphører, kan vi få en følelse av å gå i stykker. Noen får en slags panikk hvor man nærmest har en idé om at man slutter å eksistere dersom partneren ikke kommer tilbake. Selv om forholdet har vært dårlig og manglet mange viktige elementer, kan følelsen av å bli latt alene skape en eksistensiell angst som fører til irrasjonell atferd og i verste fall sjalusi og forfølgelse av sin ekspartner.  

I litteraturen debatteres det hvorvidt sjalusi er en «lært» reaksjon eller noe som styres rent instinktivt. Her er det foreløpig ingen entydige konklusjoner. Grunnlaget for vår sosiale natur er uansett relasjonen til andre mennesker, og de bekreftelsene vi høster fra andre er med på å skape vår egen identitet. Spesielt viktig er bekreftelsene fra våre nærmeste, og når vi opplever brudd i relasjoner blir det også et brudd i det samværet som på sett og vis har definert oss som personer. Hvem er vi når kjæresten har forlatt oss? Noen ganger vil et samlivsbrudd ikke bare føre til tap av en partner, men en følelse av at vi har mistet oss selv. Det er i slike tilfeller man risikerer forfølgelse og langvarige destruktive samspillmønster som i noen få tilfeller ender katastrofalt.  

Tidligere i livet opplevde Lars å bli verdsatt for sin fysiske attraktivitet, omgjengelige stil og sans for humor. Han kunne forføre enhver jente med sine ekstravagante fakter for å gjøre henne interessert og glad. Da han gikk ut med denne jenta, hadde hun elsket intensiteten i hans følelser ovenfor henne. Over tid ble imidlertid intensiteten kvelende. Den fysiske attraktiviteten ble selvfølgelig og hverdagslig, og hun begynte å føle at Lars var overfladisk, hadde lave ambisjoner, manglet en rekke personlige egenskaper og når alt kom til alt betraktet hun ham stadig mer som en tankeløs person i en pen innpakning. Da han forsøkte å fornye gnisten i forholdet med en koselig middag, spurte hun ham om han trodde de kunne fortsette slik. Hun jobbet hver dag, mens han hele tiden vaklet mellom jobber. Hun ønsket ikke lenger å støtte ham økonomisk. Han hadde forsøkt å holde samtalen flyte ved å fokusere på romantikk dem imellom, men hun hadde ikke vært interessert, og hun lot seg heller ikke sjarmere. Det var da hun annonserte behovet for en pause.  

Lars hadde klamret seg til henne i et desperat ønske om nye bekreftelser. Han innyndet seg så godt han kunne med en fryktelig følelse av å forsvinne dersom han ikke gjenvant hennes kjærlige oppmerksomhet. I en periode smeltet hun litt og lot seg fange av hans bestrebelser, men så ombestemte hun seg plutselig og ble fullstendig kald og avvisende. Med ett stod det klart for henne at det aldri hadde vært forelskelse i forholdet deres. De var helt uegnet for hverandre. Til å begynne med syntes hun synd på Lars, men denne følelsen ble langsomt vendte til forakt og avsky. Følelsen av forakt kom snikende på henne i takt med Lars sin desperate og klyngende atferd etter bruddet.  

Vendingen fra medfølelse til forakt ble forferdelig for Lars. Han så seg selv i speilet. Han hadde en god fysikk og markerte ansiktstrekk. Det gyllne håret og det firskårne skulderpartiet gav ham et attraktivt utseende. Likevel ville hun ikke ha noe med ham å gjøre. Med sitt utseende kunne han sannsynligvis få nesten alle de jentene han ville. Lars var også klar over den effekten utseende hans hadde på folk. Til og med i store folkemengder skilte han seg ut og ble betraktet og til dels beundret i forhold til sitt utseende. Men akkurat nå betydde dette ingenting. Alt han merket var smerten i øyeblikket. Innvendig følte han seg tom, verdiløs og uten noe å tilby andre mennesker. Han ble helt oppslukt av tanken på å vinne kjæresten tilbake. På et slags grunnleggende og ikke erkjent plan var det som om det var hans eneste redning. Dermed ble alt hun foretok seg sammen med andre betraktet som en trussel mot hans mulighet for å gjenvinne en viss selvfølelse og betydning i livet. Her dukker sjalusien opp som en giftig aktør, og i noen tilfeller kjenner denne følelsen ingen grenser. For den sjalu personen kan det handle om å overleve, i alle fall på et eksistensielt nivå. Og når det kommer til egen overlevelse er mennesker i noen tilfeller villig til å gå ganske langt.   Finnes det en vei ut av denne følelsen? Vel, det avhenger helt av den enkeltes evne til å bære den intense, altoppslukende følelsen av sjalusi. Åpne samtaler, interesser, aktiviteter og fornuftige tanker ser ut til å opphøre når en person er fanget av sjalusi.  

Hva kan Lars gjøre for å hjelpe seg selv?   Det første han må gjøre er å stoppe forfølgelsen av sin ekskjæreste. Lars er nødt til å innse at denne typen oppførsel må stanses umiddelbart. Han kan forsøke å rettferdiggjøre forfølgelsen ved å kalle seg interessert i hennes ve og vel eller forklare forfølgelsen som et tegn på at han bryr seg. Uansett hvilke grunner han kommer opp med for å forsvare overvåkingen av ekskjæresten, er første skritt å etablere nok viljestyrke og kraft til å stoppe den urovekkende jakten på ekskjæresten. Hun ønsket seg ut av forholdet og det må respekteres. Hun vil oppleve Lars sin forfølgelse som skremmende og trakasserende. Dersom han oppfører seg klengete og pågående, vil det kun tjene som en bekreftelse på hennes egne begrunnelser for å gjøre det slutt med Lars. Denne veien vil altså med overveiende sannsynlighet ikke føre til noen forløsning for Lars uansett. Han må utvikle styrke og verdighet nok til å stanse sine desperate bestrebelser. Først da kan han skape rom til å utforske de destruktive følelsene som driver ham, og dernest arbeide med sin egen usikkerhet og verdi.  

En god måte å komme ut av denne potensielt farlige aktiviteten er å komme seg ut av byen. Man kan for eksempel delta på turer slik at man får en forandring i omgivelsene. En annen utvei er å engasjere seg i fysisk anstrengende aktiviteter eller bare bo hos familien eller gode venner i en periode. Den første og den andre dagen kan man godt drukne i vanskelige følelser, men sørg for at dag tre involverer konstruktive aktiviteter. De neste dagene blir det svært viktig å opprettholde et visst aktivitetsnivå slik at tankene og fokus får noe annet enn ekskjæresten å beskjeftige seg med.  

Den andre tingen Lars  sannsynligvis må gjøre, handler om erkjennelse. Han må anerkjenne at disse følelsene vitterlig er sterke og altoppslukende, men samtidig må han innse at de avtar og dempes over tid. Hvis Lars føler seg trist og krenket, er det en god idé å la følelsene få utløp gjennom gråt. Hvis han ønsker å snakke om det, bør han gjøre det med noen som vil være i stand til å lytte til ham på en ikke-fordømmende måte. Et alternativ er å skrive ut alle følelsene i en slags dagbok eller log. I første omgang er det naturlig at han merker på følelser av hat ovenfor ekskjæresten, rett og slett fordi hun fikk ham til å føle seg mindre verdifull. Det er følelsen av egenverdi Lars er på jakt etter, og det er den følelsen han dypest sett søker etter når han forfølger sin ekskjæreste.  

Den tredje tingen man kan forestille seg at Lars må gjøre, er å gjenoppta letingen etter en jobb. Lars sin avhengighet av bekreftelser på utseende og sjarme gjør det vanskelig for ham å forstå behovet for å utvikle andre og mer solide personlige egenskaper. Det er større mulighet for at han vil innse behovet for å utvikle nye evner når han begynner i arbeid. I en jobbsituasjon blir behovet for andre kvaliteter og nye verdier raskt synligere. Alternativt kan han finne arbeid som verdsetter hans evne til å sjarmere folk, en egenskap som er påkrevd i mange typer markedsføring, og på den måten kan hans evner komme til nytte og samtidig gi ham en arena for selvbekreftelse og besørgelse av selvtillit.  

Utviklingen av selvtillit er svært viktig for Lars. Han er nødt til å finne en indre plattform hvor han hviler i troen på seg selv uten alt for store bekreftelsesbehov utenfra. Dersom tapet av ekskjæresten ikke skal bli det endelige punktum i hans liv, er han nødt til å etablere mer trygghet i seg selv, noe han kun kan få til dersom han makter å avslutte forfølgelsen. Når sjalusien har makt over vår mentale økonomi, investerer vi som regel veldig feil i våre livsprosjekter. I slike tilfeller må vi etablere nok styrke til å investere i andre aktiviteter på tross av den panikken og den krenkelsen vi sliter med.  

Diverse selvhjelpsteknikker, terapi eller avslappingsteknikker kan også hjelpe Lars videre, men det vil sannsynligvis ha best effekt dersom han selv på forhånd har klart å etablere en daglig rutine som ikke involverer forfølgelse av ekskjæresten. Så lenge hans mentale energi er oppspist av sjalusi, kan det bli vanskelig å få overskudd til konstruktiv selvutvikling, fordi han verken ser sitt eget eller ekskjærestens beste, noe som altså kan være en farlig situasjon. Likevel er det sannsynlig at Lars sine problemer er ganske omfattende, og i dette tilfelle ville man etter all sannsynlighet anbefalt terapi og profesjonell veiledning for å hjelpe Lars på rett kurs. Det er ikke sikkert at Lars hadde fått noe direkte utbutte av behandlingen innledningsvis, men det kan være avgjørende at noen etablerer en allianse med Lars og dermed forsøker å skape en fortrolig kontakt som på sikt kan være både terapeutisk og kurativ.  

I artikkelen Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi har vi satt fokus på destruktive følelser på avveie. Samtidig har vi laget en liten «oppskrift» på hvordan man arbeider på egenhånd med seg selv og sine vanskelige følelser. Muligens kunne Lars fått noe ut av denne selvhjelpsartikkelen som et utgangspunkt for en utviklingsprosess.    

Kilder:

Nair, M. (2003). Stalking. I Rosner, R. (ed.). Principles & practice of Forensic psychiatry, 2. ed., Hodder Arnold, New York, 728 – 736.

Salovey, Peter, 1991. The Psychology of Jealousy and Envy. Guilford Press.    

Av Sondre og Janne Risholm Liverød
& Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no