Sosial fobi

Sosiale fobier er vanligvis forbundet med lav selvfølelse og frykt for kritikk, å bli flau, ydmyket eller skamfull som følge av sine handlinger eller prestasjoner i sosiale sammenhenger.

Frykt i møte med farer representerer en normalreaksjon. Men når vi reagerer med frykt på situasjoner som egentlig ikke er farlige, hender det at vi kaller det for angst. På sett og vis kan man si at angst er frykt på avveie. Fobi er et annet ord på malplassert frykt.  Ordet fobi stammer fra phóbos som betyr «frykt» eller «sykelig frykt». Det er med andre ord er en irrasjonell, intens og vedvarende frykt for visse situasjoner, aktiviteter, gjenstander, dyr eller mennesker. Det viktigste symptomet på denne lidelsen er et overdrevent og urimelig ønske om å unngå det man frykter. Det finnes mange ulike fobier, og i denne artikkelen skal vi se på sosial fobi.

Fra naturens side er vi sosiale vesener og sosiale situasjoner dominerer mange aspekter av livet. Derfor er sosial fobi en av de mest hemmende fobier man kan lide av. Å være engstelig i møte med sosiale situasjoner er ganske vanlig, og selv om man kan føle seg litt utrygg i samspill med andre, kvalifiserer det ikke nødvendigvis for en sosial angst diagnose. Å være sjenert eller tilbaketrukket i samvær med andre tilhører en del av normalvariasjonen blant mennesker. Det først når den sosiale angsten blir så sterk at man unngår sosiale situasjoner eller lider seg gjennom dem med et betydelig ubehag, at man kan snakke om diagnosen sosial fobi. I diagnosemanualen, ICD-10, beskrives symptombilde ved sosiale fobier som følger:

«Frykt for å bli kritisk gransket av andre mennesker, som fører til unnvikelse av sosiale situasjoner. Mer gjennomgripende sosiale fobier er vanligvis forbundet med lav selvfølelse og frykt for kritikk. De kan komme til uttrykk som rødming, skjelving på hendene, kvalme eller vannlatingstrang, og pasienten er av og til overbevist om at en av disse sekundære angstmanifestasjonene er det primære problemet. Symptomene kan gå videre til panikkanfall.»

Hvor mange sliter med sosiale fobier?

Om lag 7% av menn og 9% av kvinner lider av en slik ekstrem angst i forhold til sosiale situasjoner. Sosiale fobier er en av de vanligste fobier og påvirker 3-13% av vestlige befolkninger  (Merck Manual, 2009, Apr. 24). Det er mer sannsynlig at menn utvikler den alvorligste formen som etter hvert kan grense mot det man kan kalle en engstelig og unnvikende personlighetsforstyrrelse.

 

Selvkritisk og bekymret

Personer med sosial fobi er bekymret for å bli flaue, ydmyket eller skamfulle som følge av sine handlinger eller prestasjoner i sosiale sammenhenger. De blir smertelig sjenert og nærmest fortært av frykt. En overdreven selvbevissthet gjør at de ikke kan fungere som normalt. De analyserer og bekymrer seg i en slik grad at ingenting kan skje spontant eller uten grublerier og engstelse. Ved sosiale fobier har man mistet evnen til å kunne være seg selv, umiddelbart til stede og «flyte» med i det sosiale livet. Som mennesker næres vi i det sosiale når vi klarer å komme inn i en slags selvforglemmende tilstedeværelse sammen med andre, noe som selvfølgelig krever trygghet på mange plan.

Noen mennesker har bare fobi mot konkrete ting som offentlige taler eller å spise foran andre. Mens noen personer blir engstelige i enhver sosial interaksjon.

 

Ulike typer av sosial fobi

Grovt sett kan man kanskje dele sosiale fobier inn i to hovedkategorier. Den ene handler om samhandling med andre, mens den andre er mer prestasjonsorientert.

Sosiale fobier med bakgrunn i en slags prestasjonsangst inkluderer de som blir engstelige ved tanken på å gjøre noe foran andre, slik som å spise, snakke eller jobbe.

Interaksjonelle fobier omhandler de menneskene som er grunnleggende engstelige for å måtte snakke med eller på annen måte engasjere seg med folk.

Sosiale fobier kan også utvikle seg på grunn av andre forhold som ulike handikap, fedme, Parkinsons sykdom eller andre synlige skavanker (Benjamen, Marina PhD., 2005, Jan. 5). Å være annerledes eller føle seg annerledes kan ofte utvikle uro i mistrivsel i sosiale settinger (Se artikkelen Jeg føler meg annerledes og utenfor).

 

Kriterier for sosial fobi

Å være sky eller sjenert er ikke det samme som sosial fobi, men noen sjenerte mennesker kan utvikle en så sterk sosial angst at de kvalifiserer for diagnosen. Kriteriene for en sosial fobi diagnose inkluderer:

• En vedvarende frykt for at du vil bli studert og bedømt eller at du vil handle på en måte som gjør deg til latter ovenfor andre.

• Svært høye nivåer av angst i sosiale situasjoner

• De som lider av sosial fobi har selv en forståelse for at deres frykt er unormalt høy og overdreven.

• Man unngår sosiale situasjoner

• Forstyrrelser i dagliglivets aktiviteter på grunn av angst

(Mayo Clinic, 2009, Aug. 28)

Atferdsmessige symptomer på sosial fobi

• Unngåelse av sosiale situasjoner

• Unngåelse av øyekontakt

• Tilstrebe seg på ikke å snakke til andre

• Begrense normale aktiviteter for å imøtekomme angsten

• Sliter med lite selvsikkerhet i flere sammenhenger

• Negativ selvfølelse

• Dårlige sosiale ferdigheter

(Mayo Clinic, 2009, Aug. 28)

Fysiske symptomer på sosial fobi

• Rødming

• Kalde og klamme hender

• Forvirring

• Diaré

• Vanskeligheter med å snakke

• Hjertebank

• Muskelspenninger

• Kvalme

• Mye svette

• Vaklende stemme eller stamming

• Skjelving eller risting

• Urolig mage

(Mayo Clinic, 2009, Aug. 28)

Emosjonelle symptomer på sosial fobi

• Ekstrem og livsforstyrrende angst

• Intens frykt for å bli i sosiale situasjoner med fremmede

• Frykt for situasjoner der du kan bli dømt

• Frykt for at andre vil legge merke til ubehaget

• Overfølsomhet for kritikk

• Lav selvfølelse

• Konstante bekymring knyttet til forlegenhet og ydmykelse

(Mayo Clinic, 2009, Aug. 28)

 Risikofaktorer for sosial fobi

• Bor i et vestlig land

• Å være kvinne

• Å ha familiemedlemmer med tilstanden

• Å ha kontrollerende eller overbeskyttende foreldre

• Mobbet eller ertet som barn

• Å ha en historie med familie konflikt eller misbruk

• Å ha en reservert, sjenert eller tilbaketrukket «temperament»

• Opplever store sosiale forventinger eller krav i forhold til arbeid og lignende

Sosial fobi kan føre til at folk saboterer sin utdanning, karriere og relasjoner (Mayo Clinic, 2009, Aug. 28). Det kan også føre til alkohol- eller narkotikamisbruk, depresjon og selvmord.

Sosial fobi er en lidelse som ofte begynner allerede i barndommen, men det kan også utvikle seg senere. Det er også en lidelse som kan komme og gå gjennom hele livet. Angsten kan avta i styrke i noen faser, mens andre ganger slår den til med overveldende styrke. Livsomstendigheter, følelse av mestring og selvtillit er faktorer som spiller inn på graden av sosial angst. Uten behandling vil sosial fobi redusere livskvaliteten betydelig.

 

Behandling for sosiale fobier

Eksponeringsterapi er den mest vanlige og effektive atferdsterapiformen for sosial fobi (Merck Manual, 2009, Apr. 24). Det dreier seg om refleksjon rundt egen frykt kombinert med eksperimenter hvor man møter utfordrende situasjoner i passe doser. Man konstruerer vanskelige situasjoner hvor man måler og undersøker sin egen angst på en detaljert måte. Det skaper mer bevissthet rundt egen reaksjonsmønster og tankerekker, samtidig som man får mer erfaring med håndtering av utfordrende situasjoner.

Kognitiv atferdsterapi (CBT) kan også hjelpe folk til å utfordre og endre negative holdninger, tanker og fryktsomme følelser (Mayo Clinic, 2009, Aug. 28).

 

Medisiner

Antidepressiva og angstdempende medisiner kan til en viss grad avhjelpe symptomer på sosial fobi. Man bør imidlertid ikke kun ta medisiner for å dempe symptomer på sosiale fobier (Hauser, John MD, 2006). Medisiner bør kun fungere som et eventuelt supplement til terapi. Av og til kan antidepressiva og angstdempende preparater sammen med beta-blokkere hjelpe mennesker til å komme i terapi eller hjelpe dem til å gjennomføre eksponeringsterapi. Det må igjen presiseres at medisiner i første rekke handler om å dempe eller kontrollere symptomer, og sjelden kurere sykdommer. Dermed bør vi i mange sammenhenger betrakte medisiner som et avhjelpende verktøy i en terapeutisk prosess, men sjelden som en varig og endelig løsning på et psykologisk problem.

Selvhjelp

Det finnes også en rekke selvhjelpsteknikker i forhold til sosiale fobier. Her handler det om å ta små skritt på veien mot et mer sosialt liv. Slike selhjelpsstrategier kan for eksempel dreie seg om følgende (Hauser, John MD, 2006):

• Spise ute med en nær og betrodd venn

• Å være i øyekontakt med andre

• Starte samtaler

• Be om hjelp fra en butikk ansatt

• Vise interesse for andre ved å stille dem spørsmål om deres liv

• Lese avisen for å finne temaer til samtale.

• Praktisere avslappende øvelser eller stressmestringsteknikker

• Bli med i en støttegruppe

• Gjøre en lystbetont aktivitet for å omgå angst og bekymring

Kilder

Benjamen, Marina PhD. (2005, Jan. 5). Anxiety: Social Phobia. Psych Central [online]. Retrieved March 22, 2010 from  http://psychcentral.com/disorders/anxiety/social_phobia.html

Goleman, Daniel. (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Oversatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.

Hauser, John MD (2006). Treatments for Social PhobiaPsych Central [online]. Retrieved March 22, 2010 from  http://psychcentral.com/lib/2006/treatments-for-social-phobia/

Mayo Clinic (2009, Aug. 28). Social anxiety disorder (social phobia). Mayo Clinic [online]. Retrieved March 22, 2010 from http://www.mayoclinic.com/health/social-anxietydisorder/DS00595/METHOD=print

Merck Manual (2009, Apr. 24). Phobic Disorders. Merck Manual [online]. Retrieved March 22, 2010 from http://www.merck.com/mmhe/print/sec07/ch100/ch100e.html

NIH (2007). Always Embarrassed: Social Phobia (Social Anxiety Disorder). National Institutes of Mental Health [online]. Retrieved March 22, 2010 from http://www.nimh.nih.gov/health/publications/social-phobia-social-anxiety-disorder/index.shtml

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
 Sumei Lee FitzGerald
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here