Treningsgrupper & psykisk sunnhet

Min erfaring er at pasienter med psykiske plager, som supplerer samtaleterapi med regelmessig fysisk aktivitet og trening, har bedre progresjon, gjenvinner god livskvalitet raskere og har mindre tilbakefall.

Som psykolog og psykoterapeut har jeg flere ganger hatt pasienter i behandling over lengre tid. Mange har slitt med depresjon, angst og usikkerhet, og mange har kommet til samtaler hver uke i flere måneder og noen ganger år. Dessverre er det ikke alle som har hatt så god effekt av samtaleterapi, og jeg har ofte grublet på hvorfor behandlingen ikke har fungert.

I samtaler og terapigrupper har vi gjerne undersøkt hvordan pasientens selvbilde er skadet av vonde erfaringer fra fortiden. Noen har blitt oversett, kritisert eller avvist gjennom barndommen og utviklet en fastlåst ide om at de er mindre verdt enn andre. De stiller seg bakers i køen, forsøker å leve opp til andres forventninger, tilfredsstille andre uten hensyn til egne behov, og gradvis føles livet tungt, meningsløst og usikkert. Vi har snakket om dette i time etter time, men depresjonen har likevel holdt stand. Tungsinnet har kanskje avtatt i perioder, men stadig vekk møter man pasienter som ikke blir ”ordentlig friske”. Noen ganger er det åpenbart at terapien ikke er god nok, men i mange av disse tilfellene kan det også hende at samtaleterapi i seg selv ikke er tilstrekkelig behandling. Vi har bare jobbet med tanker og følelser, og på sett og vis glemt ”kroppen”.

Medisiner, fysioterapi, avspenningsteknikker, ernæringsfysiologi og tai chi er bare noen få eksempler på ulike behandlingsstrategier som ikke baserer seg på samtale og ”innsikt”, men fokuserer på kroppen. Følelser vi ikke klarer å håndtere ”psykologisk” kommer ofte til uttrykk på andre måter, og gjerne som kroppslige plager som følge av psykiske spenninger. Noen ganger når vi ikke frem til disse følelsene i samtaleterapi, og noen ganger må vi intervenere fra ”begge ender” for å få effekt. Med det mener jeg at veldig ofte bør man jobbe på flere områder på én gang for å få til positive forandringer i eget liv, og spesielt når det dreier seg om psykiske plager.

Noen deprimerte pasienter med angst, tvang og andre symptomer kan sannsynligvis gå i samtale i årevis uten den helt store effekten, og da tror jeg man må se på muligheten for å sette inn supplerende behandlingstiltak. Det viser seg at trening er like god medisin som antidepressive medisiner, og det bør man ta konsekvensene av.

I min hverdag har treningsgruppene blitt en helt avgjørende del av behandlingen for veldig mange pasienter. Det er selvfølgelig ikke alle som skal delta på trening, noe sliter rett og slett med for mye trening og et overdrevent og nærmest besettende forhold til kropp, trengning og mat, men disse tilhører en ganske liten gruppe. Veldig mange av klientene som jeg jobber med i samtaleterapi og gruppeterapi har veldig godt utbytte av å supplere terapien med trening og fysisk aktivitet. Dermed har vi sett det som helt nødvendig at vi oppretter treningsgrupper for å legge til rette for et mer helhetlig behandlingsfokus, og vi ser at resultatene er svært gode.

Min erfaring er at mange av de som supplerer samtaleterapien i gruppa med aktivitet i treningsgruppene har en bedre progresjon, gjenvinner god livskvalitet raskere og generelt sett får bedre utbytte av hele behandlingstilbudet. Kombinasjonen av samtaleterapi og trening viser seg å være en svært ”potent medisin” for mange psykiske plager.

Vi har tidligere skrevet flere artikler om fysisks aktivitet og mental helse, men her er en kort oppsummering av de viktigste punktene.

 

  1. Fysisk aktivitet styrker immunforsvaret, skjellettet og øker lungekapasiteten.
  2. Det motvirker høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og diabetes, og mer generelt kan man si at det minsker risiko for ”livsstilssykdommer”.
  3. Fysisk aktivitet har også en direkte effekt på psykisk helse fordi det reduserer kortisolnivået i hjernen, nos som videre reduserer stress som igjen motvirker angst og indre uro.
  4. På sett og vis blir man også kjemisk stimulert til et bedre humør gjennom trening. Det er fordi trening frigjør endorfiner, som er kroppens eget smertestillende preparat. Endorfiner sørger for velbehag som påvirker holdning og humøret i positive retninger.
  5. Serotonin er en annen «kjemisk nøkkel» som åpner for et hevet stemningsleie. Trening øker serotonin-nivået i kroppen, og dermed øker graden av velvære, overskudd og energi. Serotonin er også virkestoffet i mange antidepressive medisiner, og det viser seg at trening dermed har de samme kjemiske fordelene som ”lykkepiller”.
  6. Fysisk aktivitet forbindes også med bedre søvn. Vi er avhengige av søvn for å gjenvinne overskudd og balanse, og søvn gir oss den hvile vi trenger for å fungere i hverdagen. Trening har også vist seg å føre til mindre bruk av beroligende medisiner og sovetabletter.
  7. Trening kan også ha en slags meditativ effekt. For mange er trening en måte å være til stede og nærværende her og nå. Mye av det som skaper psykiske og fysiske spenninger i mennesket er tanker som trekker vår oppmerksomhet vekk fra øyeblikket. Vi fanges av tanker om fremtiden, som ofte er beheftet med bekymring, eller vi tenker på fortiden med anger eller bitterhet. Tanker som fjernes oss fra øyeblikket, fjerner oss også fra livet. Vi lever i fremtid eller i fortid og går simpelthen glipp av livet her og nå. Dette er roten til mye uro og ubehag, mens trening ofte har den ekstra effekten at det trekker vår oppmerksomhet tilbake til kroppen og situasjonen her og nå, noe som også er kjernen i mindfulness meditasjon.
  8. Kropp og psyke er uløselig knyttet til hverandre. Når vi trener kroppen, opparbeider vi oss en større grad av kroppslig kontroll og selvtillit. Denne ”fysiske formen for selvtillit” har ofte en tilsvarende psykisk gevinst. Trening kan gi en gjennomgripende følelse av mestring, noe som i seg selv er en motgift mot lav selvfølelse, depresjon og angst.
  9. Psykisk sunnhet handler ofte om evnen til å finne et adekvat uttrykk for kraftige følelser. Sinne og frustrasjon er eksempler på følelser vi gjerne vil unngå, og disse følelsene betraktes ofte som sosialt uakseptable. Dersom vi fortrinnsvis undertrykker eller unngår våre kraftige følelser, vil vi etter hvert oppleve symptomer og indre spenninger. Dersom man unngår sitt eget sinne i ulike situasjoner, risikerer man å gå rundt og være småirritert hele tiden. Sublimering er et begrep fra den psykodynamiske litteraturen og refererer til en såkalt psykisk forsvarsmekanisme hvor individet finner et uttrykk for sine kraftige følelser uten at det ødelegger for dem selv eller deres forhold til andre. Kunstnere og forfattere bruker sine følelser i det de skaper, og sånn sett finner kraftige følelser et uttrykk som materialiseres i kunst. Det er en svært effektiv og konstruktiv måte å forvalte eller bruke følelser på. Trening kan forstås litt på samme måte. Mange opplever å få utløp for frustrasjon, irritasjon, uro og rastløshet gjennom trening.
  10. Noen opplever trening som en befriende aktivitet i hverdagen, mens andre opplever det som et ork. De som liker trening slår to fluer i en smekk: De får alle de fysiske og psykiske fordelene samtidig som de gjør noe de trives med. De som synes trening er slitsomt og kjedelig, kan også slå to fluer i en smekk: De får en viktig helsegevinst, og de beviser for seg selv at de makter å gjøre noe som er en viktig investering i eget liv, men som byr dem imot. For at fritid og perioder med ferie og avslapning skal oppleves som godt og riktig, må det ofte stå i forhold til noe som er mer anstrengende. Mange eksistensielt orienterte filosofer er opptatt av at mennesket må gjøre en innstats for å skape mening og velvære i livet. Et meningsfullt liv er ikke noe som faller ned i hode på oss eller tilskrives de ”heldige”. Et godt liv er noe vi må gjøre en innsats for å oppnå. For de som synes fysisk aktivitet er anstrengende, men likevel forplikter seg til regelmessig trening, vinner altså to viktige fordeler: Det ene er en bedre helse, og det andre er evnen til å etablere motivasjon og innsats i noe som ikke umiddelbart virker lystbetont. Det siste punktet er helt sentralt og noe alle mennesker trenger å oppøve. Man kan kalle det egenledelse eller drivkraft, og det er en avgjørende ingrediens i et ”lykkelig liv”. (Se for øvrig artikkelen som heter En aktiv holdning til egen helse).

Poenget er altså at et helhetlig behandlingsopplegg, en tverrfaglig tilgang til psykisk helse, både må og bør tilby en form for trening som supplement til annen (psyko)terapi.

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Kilde

Egeland, TH. Rebekka (2010): Mindfulness i hverdagen – Å leve livet nå. Pantagruel Forlag.

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here