Ritualenes psykologi

Ritualer kan forankre oss i øyeblikket, gi ro, skape samhørighet, indusere en følelse av kontroll og trygghet, men ritualer kan også utvikle seg i retning av tvangslidelser og gjøre livet til en uutholdelig flukt.

Historisk sett var ritualer en måte å kontakte høyere makter på. Et ritual, som religiøs skikk, er gjerne en del av en seremoni. Det er et sett med forutsigbare handlinger, forordnet av en religion eller av en tradisjon, gjennomført på grunn av sin symbolske verdi. I denne artikkelen skal vi se litt på ritualenes effekt på det menneskelige sinnelag.

Ritualer har veldig mange formål. Det befester rutiner, skaper forutsigbarhet, markerer samhørighet og gjør gruppens samhandling mer effektiv. I et mer åndelig eller religiøst perspektiv har ritualer også flere funksjoner. Både antrekket, atferden og den kommunikative stilen til en religiøs leder er avgjørende for menighetens følelse av samhold. Bønn og sang følger gjerne et mønster som lett lar seg repetere, og individet blir raskt kultivert inn i menigheten, fordi ritualene snart inkorporeres og avstedkommer en følelse av tilhørighet.

Prestens antrekk, kontrollerte gestus, og tonen i budskapet, som ofte er innstudert på forhånd, avstedkommer sannsynligvis en følelse av selvbeherskelse og kontroll. Gjennom en litt dempet væremåte gir lederen et slags indirekte signal om at han hviler i seg selv og et betydningsfullt livssyn. Bak om hans pregede fremtoning forstår man at det nødvendigvis må ligge en stor personlig innsats i forhold til selvdisiplin, kontemplativ innsikt og emosjonell stabilitet. Når denne presten møter menigheten i en setting av rituell karakter, som nettopp underbygger beherskelse og disiplin, oppnår man ofte tilstedeværelse av kollektiv selvkontroll. I møtepunktet mellom forutsigbare ritualer, praktisert i en atmosfære preget av en beroligende kontroll, og en felles forståelse av et meningsbærende religiøst budskap, oppnår man på sett og vis en dyptgripende fellesskapsfølelse basert på en kollektiv emosjonell inntoning. Når individet klarer å la seg rive med av mystikken i andakten og de rituelle handlingene, kan man se for seg at den indre vibrerende entusiasmen stadfester en stor og felles følelse som kanskje kan kalles spirituell? På et slikt grunnlag kan man forestille seg at den emosjonelle intensiteten i seremonien bringer ”sjelen” opp over den ”avgrunn” hvor man finner hverdagens impulsive normalitet. Kanskje er det en slik sinnstilstand man kaller ”åndelighet”?

Det finnes selvfølgelig utrolig mange menigheter med helt ulike forankringspunkter, og mange er sannsynligvis basert på andre målsetninger enn ”åndelig opphøyelse”. Det finnes dessverre mange eksempler på religiøse fellesskap som er korrumpert av maktbehov, dogmatisme, påbudsfilosofi og trusler, hvorpå individet i sin åndelige søken kanskje er bundet til menigheten av langt mer destruktive krefter enn det jeg beskriver over. I forlengelse av dette kan man også se en hel del problemer med rituell virksomhet.

Ritualer og ritualisme

Et av hovedproblemene er at ritualer kan være vanskelige å bringe videre til kommende generasjoner. Faren er at konteksten, hensikten og det meningsbærende grunnlaget bak ritualene går tapt. I så tilfelle befinner vi oss i en situasjon hvor man forsøker å innprente barn og kommende generasjoner med et sett handlinger som er meningsløse i og for seg selv. Det er den store sammenhengen og den betydningsfulle konteksten som utgjør kjernen i ritualets vesen. Det er det som gir den rituelle handlingen sin storhet og relevans ut over det umiddelbare. Når sammenhengen går tapt, blir ethvert forsøk på å følge ritualet en rituell tilnærming, altså tom og meningsløs. Individet vil oppleve at ritualene er et sett med tiltak for å behage en eldre generasjon og et svunnet livssyn, og fra et slikt ståsted kan det hende at rituelle handlinger oppleves som bortkastet tid.

I senere tid har kirken mistet mye av sitt fotfeste som eksistensiell bærebjelke i folks liv. Den frekventeres ved høytidelige anledninger, men kanskje er det slik at mening bak de kirkelige seremoniene har gått tapt for mange mennesker, og dermed oppstår en skygge av ritualisme over de høytidsstemte anledningene i kriken. Ritualisme refererer rett og slett til et sett handlinger som utføres uten at man vet hvorfor. Det er et handlingsmønster man følger blindt fordi det er diktert av en annen eller forankret i rudimentene av en kulturell forventing. Hvis mennesker ikke har en innfølende forståelse eller tilknytning til konteksten og meningen bak de ulike handlingene, virker ritualer stort sett fremmedgjørende.

Hverdagsritualer

På et mer personlig plan har vi også en del ritualer vi gjennomfører i løpet av en dag. En del av våre hverdagsritualer er noe vi gjør automatisk, og dermed frigjør det mental energi vi kan bruke på andre ting. For enkelte er husvask en affære som går av seg selv, mens de drømmer seg vekk til en ferie i et varmt land. Noen ankommer jobb, og blir plutselig oppmerksomme på at de ikke husker så mye av bilturen. De har manøvrert bilen på autopilot og tankene har fått jobbe fritt og kreativt. Kanskje har de kommet på noen ekstra gode ideer i løpet av den ”ubevisste” bilturen.

En del av våre hverdagsritualer gir oss kontroll, forutsigbarhet og mulighet til å organisere livet på en velfungerende måte. Ritualene kan også skape samhold i familien og befeste en intim fellesskapsfølelse. Det er noen av de positive siden ved våre hverdagsritualer.

Ritualer og tvang

Både mennesket og menneskeheten gjennomgår en kontinuerlig modningsprosess. Vi utvikler oss mot stadig mer nyanserte forståelser av oss selv og verden. Som barn tror vi på troll og nisser, men etter hvert utvikler vi en form for logisk sans som avslører at overnaturlige vesener etter all sannsynlighet ikke eksisterer. Vi beveger oss fra det som kan kalles en magisk tankegang til mer og mer rasjonelle måter å forstå tilværelsen på. Som voksne betrakter vi oss stort sett som fornuftige verdensborgere med stor grad av innsikt i oss selv og livet for øvrig. Vi har altså utviklet oss forbi den barnslige idéverden full av demoner, drager, trollmenn, nisser, spådom og voodoo, og i takt med vår personlige utvikling befinner vi oss sakte med sikkert på et nivå med gode refleksjonsevner basert på rasjonalitet og fornuft.

Det viser seg imidlertid at dette ikke er en lineær bevegelse, men snarere en bevegelse som legger seg som lag i vårt psykologiske bokholderi. Når vi befinner oss i overskudd, har vi ofte evnen til avansert analyse, men under litt press hender det at vi havner ned på andre og mer umodne fortolkningsstrategier som skriver seg fra en tidligere fase i utviklingen. Med andre ord bor det magiske tanker i de fleste av oss, og nettopp en slik ”magisk” orientering ligger ofte til grunn for mange av våre bekymringer og vårt behov for å klamre oss til bestemte ritualer og vaner. De fleste av oss har stadige tendenser til å orientere oss ut i fra en slags barnslig overtro, og når vi kombinerer dette med en liten dose angst og selvusikkerhet, har vi en blanding som borger for et overdrevent behov for forutsigbarhet og kontroll. Noen skaffer seg dette ved hjelp av rigide hverdagsrutiner som gjør livet til en smal sti vi følger for å dempe indre uro.

Tvangspregede vaner og rigide ritualer blir ofte sterkere når vi føler oss hjelpeløse og usikre. Mennesker som sliter med lav selvfølelse og liten tro på egne evner er sannsynligvis mer utsatt for tvangslidelser.

perfeksjonisme og tvangVår tilbøyelighet til mer eller mindre irrasjonelle ritualer er knyttet til magisk tankegang. Som barn er ikke evnen til å håndtere tilværelsen fullt utviklet. Barn er avhengige av andre og dermed mer sårbare for følelsen av hjelpeløshet. Som en motgift mot slike følelser, finner vi ofte varianter av magisk tankegang. Eksempelvis vil en idé om at man besitter magiske krefter dempe stress i belastende situasjoner, og kanskje fungere som en beroligende mekanisme i møte med hverdagslivets farer og utfordringer. ”Hvis jeg tråkker på alle de hvite stripene i fotgjengerfeltet, vil livet gå min vei”. Det er en operasjon som kan gi oss en innbilt følelse av kontroll og påvirkningskraft. Vi kan influere på livet gjennom spesielle handlinger. Det kan altså begynne som en mestringsstrategi for å fremskaffe en følelse av egenmektighet i en verden hvor man dypest sett føler seg liten og hjelpesløs. Herfra er ikke veien lang til å tenke at ”Hvis ikke jeg går på de hvite stripene, kommer det til å skje noe forferdelig”. Da er man på sett og vis fanget av ritualene som livsnødvendige handlinger for å unngå farene i den uforutsigbare tilværelsen. Ritualene kan utvikle seg til tvangshandlinger som en motgift mot uforutsigbarhet.

Magisk tankegang og overtro er ikke noe som bare eksiterer hos barn. Voksenlivet er fullt av overtroiske fortellinger, handlinger og gjenstander. Vi leser horoskop, har på oss en lykkemedaljong ved spesielle anledninger, kaster salt over skulderen, og banker i bordet for å unngå at noe bestemt skal skje. Denne typen overtro er tilsynelatende harmløs, men det er mange av de samme mekanismene som kan invalidisere oss hvis vi lider en eller anen emosjonell overlast. Da er det lett å fanges av magiske resonnementer og tvangspregede ritualer for å stange følelsen av maktesløshet.

Ritualer kan også fungere som en slags flukt fra følelser og psykologisk ubehag. Vi skrev tidligere i artikkelen at ritualer kan bringe ”sjelen” opp over den ”avgrunn” hvor man finner hverdagens impulsive normalitet. Som mennesker er vi utstyrt med en viss grad av affektfobi. Noen følelser, tanker eller erkjennelser er for tunge å ta innover seg. Psyken har et immunforsvar som holder de vanskeligste følelsene på avstand, slik at vi unngår psykisk sammenbrudd. Mennesket har mange strategier for å unngå å nærme seg ubehagelige tanker og følelser. Noen drikker alkohol, noe overspiser, noen jobber døgnet rundt, noen skader seg selv og noen fokuserer all oppmerksomhet på ritualer og tvangshandlinger. Dette kan man ofte forstå som ulike psykiske unnvikelsesmanøvre. Våre egne følelser og indre uro virker så truende at vi bruker all vår energi på unngåelse. Problemet er at det er vanskelig å løpe fra seg selv, uansett hvor mange tvangshandlinger man foretar seg for å unngå sin egen skygge. Hvordan blir man kvitt dette? Det finnes flere strategier og innfalsvinkler til behandling av det man av og til kaller tvangslidelse eller OCD (Obsessive-compulsive disorder). OCD regnes som en psykisk lidelse som manifesterer seg gjennom tvangstanker (obsesjoner) og -handlinger (kompulsjoner). I artikkelen Lidelse som mulighet snakker vi om hvordan man kan stoppe opp og ikke bruke livet som en flukt fra seg selv. Det kan være en innfallsvinkel til å frigjøre seg fra tvang og tvangspregede ritualer. I en annen artikkel skriver vi også mer om Angst og magisk tankegang.

Konklusjon

Ritualer kan forankre oss i øyeblikket og gi oss ro, det kan skape samhørighet og fellesskapsfølelse, indusere en fornemmelse av kontroll og trygghet, men det kan også bli et mønster som overtar hele livet og tvinger oss på en evig flukt fra oss selv.

Relaterte artikler:

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here