#318 – Veien til lykke

Vi har mer velstand enn noensinne, men vi er ikke mer lykkelige. Hva gjør vi feil? Har vi misforstått hva som egentlig gjør oss lykkelige?

I flere tidligere episoder på SinnSyn har jeg snakket om lykke, men tematikken er såpass viktig at den vil dukke opp igjen og igjen. Muligheten for å leve et lykkelig eller meningsfullt liv er tross alt en sentral faktor i den menneskelige motivasjon. Hver gang vi må gjøre et valg, forsøker vi som regel å gjøre et valg som forbedrer vår situasjon eller fører oss i retning av mer livskvalitet, men hva vi tenker vi fortjener av livskvalitet er litt forskjellig fra person til person. Et annet spørsmål er om vi alltid vet hva som gjør oss godt på lang sikt, og noen ganger er det sånn at det som gjør oss godt i et større perspektiv, gjør oss mer vondt her og nå. Trening er et typisk eksempel på noe som kan være smertefullt og slitsomt i øyeblikket, men på lang sikt kan øke vår følelse av mestring og forbedre vår psykiske og fysiske helse dramatisk.

I denne episoden hopper jeg fra det ene poenget til andre i forsøk på å belyse ulike teorier rundt muligheter for et lykkelig eller meningsfullt liv.

Et enkelt spørsmål kan sette oss på spore av denne typen refleksjoner.

Ville du helst levd i en verden hvor du tjener mer enn du gjør i dag, men mindre enn alle andre, eller en verden hvor du tjener mindre enn du gjør i dag, men mer enn alle andre. De fleste som svarer på dette spørsmålet, vil helst befinne seg i en situasjon hvor de tjener mer enn andre, selv om det er mindre enn det de faktisk tjener i dag.

Hvorfor er det slik?

Det er fordi mennesker er en konkurrerende rase. Vi sammenligner oss med våre naboer, søsken og kollegaer. Vi måler vår verdi i forhold til andre, og denne tendensen kan gi en dårlig følelse etter en god prestasjon eller en god følelse etter en middelmådig innsats, avhengig av hvem du sammenligner deg med. Her er det altså muligheter for å sammenligne seg på en lur måte som borger for stolthet, glede og mestring, men også muligheter for å sammenligne seg på en måte som uansett hva du gjør, får deg til å føle deg mindreverdig og håpløs.

Det betyr videre at akkurt hvor mye du tjener, ikke spiller så stor rolle, men hvor mye du tjener sammenlignet med naboen eller en kollega, har stor betydning for din følelse av tilfredshet. Selv om vi tjener godt over gjennomsnittet, vil vi føle en mangel på respekt og mindreverd dersom vi har flere kollegaer som tjener mer.

Tendensen vi har til å identifisere egen verdi opp mot ytre forhold i sammenligning med andre, gjør at livet for mange føles som et rotteres. I denne endeløse kampen om å tilkjempe oss litt mer enn naboen for å gjenvinne en følelse av verdi og velvære, lider våre relasjoner, og når vi ser på hva som egentlig konstituerer et godt liv, er det nettopp gode relasjoner. Derfor er sammenligning og materiell velstand som regel et destruktiv blindspor i jakten på det «gode liv», men likevel er det et spor som er såpass vanlig i vår vestlige kultur, at de fleste havner i denne grøfta og ender opp som deprimerte. I dag tjener vi mye mer enn vi gjorde på 1950-tallet, og vi har langt høyere levestandard, men vi er ikke lykkeligere.

Da er det åpenbart at vi er på en kurs vi tror ender i et lykkelig liv, men som viser seg å ende et helt annet sted.

Dersom vi går til de store undersøkelsene på hva som konstituerer et godt og «lykkelig liv», er det fem punkter som stikker seg frem, og her kommer de i prioritert rekkefølge.

Det første punktet handler om familie og våre nærmeste relasjoner. Gode nære relasjoner er på toppen av lista over det som gjør oss godt.

På andre plass kommer vår finansielle situasjon, men her er det viktig å påpeke at de rike ikke nødvendigvis er lykkeligere, men at de som har så lite at de ikke får endene til å møtes og må bekymrer seg for barnas ernæring, får et langt bedre liv dersom de oppnår en inntekt som besørger familiens overlevelse på en trygg måte. Når du har det du trenger, vil mer penger og materielle velstand kun gi en midlertidig følelse av lykke. Ganske raskt tilpasser vi oss en høyere levestandard, og går tilbake til det nivået vi hadde av «tilfredshet ved livet» før vi fikk mer penger mellom hendene. Dette kalles for hedonistisk tilpasning, og det betyr at vi hele tiden vender oss til nye goder og dermed vil tilførsel av materiell velstand kun gi en kort og forbigående følelse av å være litt lykkeligere. Men dette gjelder kun for de som har nok fra før. De som har marginalt, vil oppleve en varig forbedret livskvalitet med mer midler fordi det sørger for en grunnleggende trygghet de manglet tidligere.

Punkt tre handler om jobb. Det er viktig for mennesker å føle seg produktiveog nyttige og en jobb man liker kan være svært avgjørende for en følelse av mening, retning og betydning i livet.

Punkt fire handler om en følelse av å være bidragsyter og medlem av en god flokk. Det handler om å føle tilhørighet og fellesskap.

Og det femte punktet handler om helse. God helse er viktig for et godt liv, og her er det en rekke andre faktorer som spiller inn på finurlig vis. Dersom du føler deg mye usikker, har få gode relasjoner, står i en evig konkurranse med dine medmennsker etc., vil kroppen din være i en form for alarmberedskap, og hele systemet fylles opp av kortisol og stresshormoner. Disse hormonene svekker immunforsvaret, gjør at du lettere blir syk, noe som igjen forverrer din livskvalitet, tilfører mer stress og så videre. Det finnes mange negative spiraler av denne typen som det er lett å havne inn i, men vanskelig å komme ut av. 

Velkommen til en ny episode av SinnSyn, og nok en gang skal vi danse rundt spørsmål om «det gode liv».

Flere episoder om lykke:

#183 – De lykkeligste er ikke opptatt av lykke

Det kan virke som om lykke er en bivirkning av å gjøre meningsfulle ting, mestre livet, investere i relasjoner, sette seg mål og følge sine ambisjoner.

#182 – Hva kjennetegner de lykkeligste av oss?

Det er forsket en del på lykkelige mennesker. Hva kjennetegner dem? Kan man utvikle egenskaper som gir oss et bedre liv?

#150 – Slik er de lykkeligste menneskene

De som anvender et modent forsvar i møte med motgang og følelsesmessig smerte, har mer suksess på jobb og lever et lykkeligere familieliv enn de som henfaller til mindre modne forsvarsmekanismer.

#148 – Lykkelig på filosofifestivalen 2019

Hva kan man si om “lykke” uten at det blir lavpannet vrøvl? Det forsøker jeg å finne ut av i Kragerø under mitt innlegg på Filosofifestivalen 2019.

#144 – Positiv psykologi & hva er lykke?

Det er mange måter å forstå lykke på, men de vanligste posisjonene gjemmer seg i dette spørsmålet: Er det bedre å være en ulykkelig Sokrates enn en lykkelig gris?

#41 – På jakt etter lykke og på flukt fra seg selv

Det er Humanetisk uke i Kristiansand, og jeg skal holde et foredrag om lykke og flukt fra seg selv. I denne episoden får du være med til biblioteket i Kristiansand. Det er fullt hus og mange som lurer på hvordan man kan bli lykkelig.

Patreon

Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!

 

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here