Vi er ikke så rasjonelle som vi tror

Sigmund Freud viser oss at alt vi opplever og tror vi vet er filtrert gjennom våre nevroser. Det vil si at vi sjelden er så objektive og rasjonelle som vi tror. Ubeviste krefter lurer bak enhver handling.

Sondre Risholm Liverød

mai 22, 2017

Vi er ikke så rasjonelle som vi tror. Det var det blant andre Sigmund Freud som overbeviste oss om. Freuds psykoanalyse hadde en trang fødsel. Det var fordi det var upopulært å hevde at mennesket er styrt av ubevisste krefter og undertrykt seksualitet. I nyere tid er Freuds ideer delvis tilbakevist eller modifisert, men likevel er de mest sentrale trekkene i Freuds teorier med oss den dag i dag. I denne artikkelen skal vi kort se på hva Freud egentlig sa om vårt psykiske liv.

Jeg, detet og overjeget

Freud hevdet at psyken er bygd opp med tre hovedinstanser. Han kalte strukturene i psyken for detet, jeget og overjeget. Detet er helt og holdent ubevisst. Freud antok at det lille barnet bare er «det» og dermed virker utelukkende etter lystprinsippet. I «detet» ligger alt vi har arvet og det som er medbragt fra fødselen og konstitusjonelt fastlagt. Her finner vi drifter og begjær, og det lille barnet er sånn sett i underlagt driftenes krav om umiddelbar behovstilfredsstillelse uten hensyn til ytre forhold, realitetene eller fornemmelser for andre menneskers behov og ønsker. Barnet befinner seg i en egosentrisk posisjon, men gjennom utviklingen oppdager det at livet krever at vi tar hensyn til andre mennesker.

For å klare å sosialisere seg inn i et sivilisert samfunn må psyken ha noen instanser som sørger for at vi ikke lever utelukkende på impuls og begjær. Her kommer jeget og overjeget inn i bildet. Jeget sin oppgave er å megle mellom hensyn til behovene fra detet og ytre krav, forventninger, regler og forpliktelser. I tillegg til realitene og de sydende driftene i detet, skal ego også ta hensyn til overjeget. Overjeget kalles også for superego og det er sete for moral, plikt, regler og selvbebreidelse. Foreldrenes formaninger om alt vi skal og ikke skal gjøre blir installert i overjeget. Et strengt overjeg vil rette en pekefinger mot mye av det vi foretar oss, særlig hvis våre handlinger er motivert av lyst fremfor plikt. Man kan se for seg at det som kalles flink pike syndrom kan handle om et psykisk apparat hvor det strenge overjeget har fått et slags hegemoni. Den flinke piken tillater seg ikke å nyte livet fordi de er opptatt av å gjøre alt som skal gjøres på en så perfekt måte som mulig.

Det er altså dynamikken mellom våre følelser og begjær, våre egne strenge standarder og ytre krav som er grunnmuren i våre psykiske bevegelser, og styrkeforholdet mellom disse instansene i ulike situasjoner konstituerer på sett og vis vår personlighet.

Det bevisste og det ubeviste

I tillegg til å snakke om de ulike instansene i menneskets psyke, var det ideen om at vi styres av ubevisste krefter som satte Freud på kartet. Han påstod at alt vi gjør har en årsak. Ingenting er tilfeldig. Det vil si at enhver psykisk hendelse eller prosess er avhengig av, og et resultat av, samspillet mellom alle nåværende og tidligere hendelser. Han kalte det for psykisk determinisme, og det var denne ideen som var litt vanskelig å svelge for folk flest. Mennesker tenker gjerne at de er fornuftige verdensborgere som forholder seg til seg selv og verden på en realistisk måte. Freud mente at denne fornemmelsen var feil. I langt større grad enn vi tror, er vi styrt av det ubevisste. Det kan nesten oppleves som en degradering av det fornuftige mennesket, og Freud møtte massiv motstand i sin tid.

Freud så for seg at mennesket var beheftet med en rekke nevroser på grunn av konflikter og spenninger mellom det bevisste, det førbevisste og det ubevisste, og spenninger innad i forholdet mellom detet, jeget og overjeget. Med en slik forståelse av menneskets psyke er scenen satt for et vel av ulike problemer og konflikter.

Psykiske forsvarsmekanismer

Først og fremst er det slik at mange av menneskets ønsker, følelser og begjær virker enten skremmende eller sosialt uakseptable, slik at ego avviser disse elementene for å beholde sjelefred og balanse. Både verden rundt og et prippent overjeg vil reagere med forskrekkelse i møte med detets uhemmede begjær og behov. For å bekjempe tanker, følelser og psykiske bevegelser som ligger over terskelverdien for det psyken makter å bære, er jeget utstyrt med en rekke forsvarsmekanismer som enten henviser sterke følelser til det ubevisste sjelslivet, eller avviser følelsene på en slik måte at de feilaktig tilskrives noen andre. Dette vil si at vi i prinsippet ikke forholder oss helt redelig til oss selv, men sanrerer driver en form for psykisk bedrag mot oss selv for å beholde sjelefred. Det betyr at vi absolutt ikke er så rasjonelle og reflekterte som vi tror, men snarere opplever dette fordi vi har snudd ryggen til realitetene.

En del sterke følelser, som ofte stammer fra detet, bli skjøvet tilbake til ubevisste avkroker fordi det truer balansen som jeget hele tiden tilstreber. Men ute av syne er dessverre ikke ute av sinn når det kommer til psykisk materiale. Selv om vi ikke lenger er i kontakt med de elementene som er henvist til det ubeviste, påvirker det oss likevel. Vi må bruke mye mental energi på forsvarsmekanismer for å holde følelsene utenfor bevisstheten, og innimellom vil det ubevisste materiale true med å komme til overflaten. Forsnakkelser, små feil, ting vi glemmer og måten vi oppfører oss på kan hele tiden være influert av ubevisste krefter. Kanskje er det enkelte personer vi alltid glemmer navnet på, og vil forklarer det ved å henvise til dårlig hukommelse, selv om vi pleier å huske navn på andre personer. Her fil de freudianske teoriene forklare at vi ikke nødvendigvis har dårlig hukommelse, men at vi ubevisst har en viss motstand mot den aktuell personen, men at det ikke sømmer seg å konfrontere vedkommende direkte. Isteden reagerer vi med å glemme navnet, noe som uttrykker en litt passiv og subtil motstand, men i vår egen opplevelse har vi ingenting i mot denne personen. Likevel vil Freud påstå at vi sannsynligvis har en tidligere erfaring med vedkommende som på en eller annen måte var beheftet med en viss konflikt. Dette husker vi ikke nå, fordi irritasjonen knyttet til denne konflikten er avvist av jeget og begravd i ubevisstheten. Men selv om irritasjonen er ubevisst, kommer den til overflaten i maskert form i kraft av vår manglende evne til å huske personens navn. Dette er bare en av mangfoldige fortolkninger man kunne foretatt av en slik situasjon, men den illustrerer flere sentrale konsepter i psykoanalytisk teori. Situasjonen viser hvordan psykisk forsvar forvalter og forvrenger psykisk data. Det viser oss at fortiden lever i nåtiden, selv om vi ikke er klar over det, og situasjonen illustrerer at alt som skjer har en bestemt årsak som ligger skjult i våre nevroser og psykologiske disposisjoner.

På WebPsykologen har vi skrevet mye om psykisk forsvar. I dag har man identifisert nærmere 30 ulike forsvarsmekanismer, og du kan lese om dem hver for seg i kategorien Forsvarsmekanismer. Du kan også «teste deg selv» i forhold til ditt eget bruk av forsvarsmekanismer. Vi har nemlig laget en «selvhjelpstest» som du finner på linken under.

Freud kort fortalt

Konklusjonen er at mye av det som foregår av dynamikker i vårt indre liv er utilgjengelige for vår (selv)bevissthet. Likevel ligger det bak og påvirker våre tanker, følelser og handlinger uten at vi vet det. Noen ganger er det slik at konflikter i vår underliggende motivasjon skaper en type nevrose som hindrer oss i å leve fritt, og da må vi avsløre disse dynamikkene for å frigjøre oss selv. Vi må gjøre det ubevisste bevisst, og det er prinsippene for den psykoanalytiske samtaleterapien. Freuds samtaleterapi handlet om å gjøre et dypdykk i menneskets ubeviste liv. Han var opptatt av arkeologi, og behandlingsmetoden hans var åpenbart inspirert av å grav i dybden for å finne skjulte elementer. Blant annet ba Freud pasientene sine om å snakke fritt uten å beherske seg selv eller tenke over det de sa. Han kalte det for fri assosiasjon, og tanken var at denne typen uhemmet snakk ville influeres av fortrengte følelser, og når disse dukket opp, vil Freud påpeke det og tolke dem tilbake til sin opprinnelige form. Gjennom denne prosessen fikk pasienten en mer oppriktig og sannferdig forståelse av seg selv, noe som løsnet opp i nevrosene og gav mennesker mer oversikt og innsikt i egne psykologiske mønstre. I neste omgang ville det gi mer forståelse for egne symptomer og mer kontroll over handlinger som tidligere var preget av nevroser. Freud mente at innsikten var kurativ i seg selv.

Videoforedrag om Freud og det ubevisste

Vi du vite mer og Sigmund Freud og hans ideer om menneskets sjelsliv, kan du se på denne videoen. Den er hentet fra et foredrag jeg holdt ved universitetet i Agder i januar 2017.

WebPsykologens psykologibøker

Jeg har alltid vært fascinert av Freud og hans psykoanalytiske univers, og spesielt synes jeg at konseptet om forsvarsmekanismer er en interessant innfallsvinkel til forståelsen av mennesket. Freud er ikke min hovedinspirasjon når jeg har skrevet bøkene Selvfølelsens psykologi og Jeg, meg selv og selvbildet, men ideene om at vi er styrt av ubevisste mønstre i mer eler mindre grad, opptar en del plass i mine bøker. Disse bøkene er ikke en akademisk gjennomgang av psykologisk teori, men snarere en gjennomgang av psykologisk teori med tanke på hvordan det utspiller seg i hverdagslivet. Jeg har forsøkt å skrive bøker både for fagfolk og folk flest, men det er bøker som skal være praktisk anvendelig. Snes du at menneskets indre liv er interessant? Har du et ønske om mer innsikt i egne mønstre? Er du interessert i menneskets muligheter for vekst og utvikling? Kan du svare ja på ett eller flere av disse spørsmålene, tror jeg du vil ha utbytte av WebPsykologens bøker. Klikk deg in på linken til venstre så finner du bøkene til beste pris. Ved å kjøpe bøkene her fra WebPsykologen, støtter du også dette prosjektet (WebPsykologen som handler om å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig – gratis på nett.