Derfor fungerer samtaleterapi

Til hverdags lever vi ofte i ”ubevisst” forhold til vårt ”indre liv”. Faren er et vi gjentar vaner for tenking og handling uten å oppdage at vi ledes inn på blindveier. Her har samtaleterapi en funksjon.

Det hjelper å snakke om det.” Det er en setning man kanskje har hørt så mage ganger at den har mistet noe av sin betydning. Det har blitt et forslitt og oppbrukt uttrykk, noe vi gjerne kaller en klisjé. I denne artikkelen skal vi forske og gi denne klisjeen litt mer “dybde”. Ulike former for psykoterapi bruker primært samtalen som verktøy, og det bygger på en grunnleggende idé om at det hjelper å kle sine indre opplevelser i et språk. Med andre ord hjelper det å snakke om det, men hvorfor? Hva er de helbredende mekanismene som er på spill i samtaleterapi?

 

Selvet

La oss si at du nå forsøker å få en fornemmelse av deg selv. Legg merke til hva det er du kaller ”meg”. Dette er en øvelse hvor du blir nødt til å se ”innover” i deg selv. Etter hvert er det sannsynlig at du oppdager minst to aspekter av ditt ”Selv”. For det første er det et slags observerende Selv. Det er den delen av selvet du bruker for å utføre denne øvelsen. Det er den delen av Selvet som fungerer som observatør. Dernest har du den delen av Selvet som blir observert.  Oppgaven er å observere seg selv, og da er det i sakens natur ”noe” som observerer, og noe som blir observert. Det som blir observert er alle de tingene du vet om deg selv – Jeg er pappa, mamma, lege, journalist, jeg veier så og så mye, har blondt hår, er ganske sosial, blir irritert hvis noe forsøker å kontrollere meg og så videre. Slike ting er noe man kan se ved seg selv, og de blir på sett og vis objekter for vårt observerende selv. Med andre ord består Selvet av et ”Jeg” som observerer et ”Meg”. Til hverdags har vi sjelden er klar fornemmelse for disse to aspektene i vårt indre liv, men i selvutvikling og psykoterapi blir denne distinksjonen viktig.

Til hverdags lever vi som regel i et slags ubevisst forhold til vårt eget ”Selv”. Vi har en personlighet, subpersonligheter, reaksjonsmønstre, livsperspektiver, holdninger, mer eller mindre god selvfølelse, tynget av mer eller mindre stress og bekymring og så videre. Kanskje kan man si at vårt møte med livet filtreres gjennom vårt ”Selv”, men øye (les: Selv) kan ikke se seg selv. På den måten er vi fanget i pakt med vårt ”Selv”, og i de tilfeller hvor selvet er infiltrert med negative tanker, uavklarte følelser eller varianter av lav selvtillit, kan det hende at vi utvikler symptomer og det vi kan kalle ”psykiske plager”. Hvis vi skal utvikle oss på en positiv måte, kan samtaleterapi være med på å ”løsrive” oss fra mentale konstruksjoner i Selvet som hindrer oss i selvrealisering. I det man i en terapeutisk samtale om seg selv, blir bedt om å beskrive seg selv, må man ta et skritt tilbake og se seg selv utenfra. Man gjør med andre ord sitt ”Selv” til gjenstand for analyse.

I en annen artikkel har vi fortalt historien om en åndelig veileder som stod på randen av selvmord. Han fikk en slags åpenbaring som reddet hans liv, og denne åpenbaringen var en slags inngående erkjennelse av forholdet mellom ”Jeg” og ”meg”. Følg denne linken hvis du vil lese hele historien.

 

selvrefleksjonLivreddende (selv)innsikt
Et dystert sinn på randen til selvmord får plutselig en livreddende innsikt: Du er ikke dine tanker, følelser og erfaringer. Du er ikke innholdet i livet ditt. Du er stedet hvor alt skjer. Du er bevissthet. Hva betyr egentlig det? 

 

Mange av dagens samtaleterapeutiske metoder og andre selvutviklingsstrategier handler i bunn og grunn om en form for selvobservasjon. Videoen under er hentet fra et foredrag hvor jeg forsøker å begrunne denne ideen om samtaleterapiens funksjon i forhold til ulike terapeutiske retninger og teknikker.

 

Samtaleterapien

Samtaleterapien mot ”psykiske” lidelser handler altså om å gjøre vårt ”Selv”, eller vårt ”menneskelige operativsystem”, om til gjenstand for analyse. Hva er det med innholdet eller programvaren i den biologiske datamaskinen som styrer måten vi tenker, føler og handler på, uten at vi egentlig legger merke til det, bortsett fra at vi opplever symptomer som dårlig humør, manglende livskraft eller konstant uro. Her er det mange terapeutiske retninger som har litt ulikt fokus, og i resten av denne artikkelen skal vi kort se litt på de ulike terapeutiske retningene.

 

Kognitiv terapi

Kognitiv terapi har til hensikt å gjøre menneskers tankemønstre om til gjenstand for undersøkelse. Grunntanken i terapien er at følelser og atferd i høy grad blir bestemt av hvordan mennesker strukturerer sin verden ved hjelp av tenkning. Istedenfor å leve ”blindt” eller ubevisst i takt med automatiske tanker, bestreber terapien seg på å identifisere tankerekker som hindrer personen i sin livsførsel. Hvis personen kan se sine tanker, istedenfor å leve i pakt med sine tanker, har han eller hun vunnet den distansen som skal til for å ”avsløre” destruktiv eller nedsettende ”psykologisk programvare”. Noen tanker iverksetter alarmberedskap og destruktive følelser i alt for mange situasjoner. Vi forfatter hele tiden vårt eget liv, og i denne prosessen er tankene et viktig redskap. Mobbing, utrygghet, traumer og andre vonde opplevelser kan påvirke både tanker og følelser på en måte som legger en skygge over våre livsperspektiver. Tankene kan løpe i fryktens tjeneste eller være en budbringer fra en underliggende lav selvfølelse, og i slike tilfeller er tankene ofte en vesentlig del av problemet. Kognitiv terapi vil se tankene, ikke være et offer for tankene.

 

Affektbevissthetsterapi

Affektbevissthet er en annen terapimodell som handler om å identifisere følelser slik at man unngår å fanges i følelsenes vold eller lever et liv på flukt fra sitt indre emosjonelle liv. Noen skader seg selv, noen jobber døgnet rundt, noen ruser seg og andre flykter inn på Internett for å unngå å legge merke til egne følelser og behov. I lengden er det sannsynlig at slike strategier vil kulminere i angst, depresjon eller andre psykiske lidelser. I kognitiv terapi er det et hovedfokus på tankene, mens i affektbevissthetsterapi er hovedfokus lagt på følelser.

Angst og depresjonAffektbevissthet er også noe man kan engasjere seg i på egenhånd. Vi har et sted mellom 10 og 20 grunnfølelser, avhengig av hvem man spør, og evnen til å bli bedre kjent med disse, har vist seg å ha en ganske gjennomgripende terapeutisk effekt. Les mer om våre følelser, deres funksjon og hvordan man kan utvikle sin affektbevissthet i denne artikkelen: Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi – Angst og depresjon er svært utbredt. Symptomene kan variere, men i tillegg til terapi er det en del ting man kan gjøre selv for å bli kvitt psykiske problemer.

 

Dynamisk psykoterapi

Den dynamiske psykoterapien ligner de ovenstående, men fokus er mer rettet mot pasientens livshistorie og mellommenneskelige liv. Det handler blant annet om å se på pasientens tidligere erfaringer og forstå nåværende tanker, følelser og reaksjonsmønstre i lyset av dette. Dynamisk psykoterapi handler blant annet om å gjenfortelle historien om sitt liv og sine relasjoner på en måte som kanskje gir en ny forståelse for de vanskelighetene man opplever i dag.  Andre tilnærmingsmetoder med røtter i psykodynamisk psykoterapi fokuserer på koblingen mellom sinnet og kroppen og forsøker å få tilgang til den dypere delen av psyken ved å manipulere den fysiske kroppen.

Det finnes med andre ord en rekke forskjellige terapiformer som kan skilte med gode resultater i forhold til mange av de vanligste formene for psykiske plager. De kan være litt forskjellige både i form og innhold, men som regel handler (psyko)terapi om å gjøre noe av sitt indre liv om til objekt for egen analyse. Det vi kan se ved oss selv, striper vi for muligheten til å styre vårt liv. Det er på en måte grunntanken i store deler av denne behandlingsformen, og det ligner Freuds konsept om psykoanalytisk behandling som dreide seg om å gjøre det ubevisste bevisst.

 

Meditasjon mot depresjon

Mindfulness i hverdagenMeditasjon er også en praksis som handler om å skifte posisjon fra å være ”offer” til ”observatør”. Istedenfor å leve et liv i pakt med sine tanker og følelser på hverdagslivets berg- og dalbane, trener man seg på å hvile i en mer observerende rolle til sitt eget indre liv. Langsomt vil man oppdage at stress, usikkerhet og bekymring genereres av uheldige tanker og følelser som lurer oss til å tro at de forteller sannheten om oss selv og livet. Meditasjon trener opp vår oppmerksomhet på en måte som kan skape ”mer rom i oss selv”. Denne typen praksis kan være med på å avsløre at vårt ego, eller vårt psykiske operativsystem, ikke er noe annet enn en mental konstruksjon som binder oss til livet på en destruktiv måte. Meditasjon kan skape en dyp innsikt i tankene og følelsenes natur som sørger for at vi kan håndtere vårt indre liv på en bedre måte, og vi kan gjenerobre mental balanse og indre ro uten å fanges av destruktiv psykologisk programvare.

Her på webpsykologen har vi en egen side hvor vi har samlet alle våre artikler og videoforedrag om mindfulness meditasjon

 

Gruppeterapi

 

terapi i gruppeI gruppeterapi er det relasjonen mellom mennesker som undersøkes. Her ser man etter måter å omgås på som eventuelt hindrer mennesker i sitt sosiale og mellommenneskelige liv. Noen mennesker undergraver egne behov ved å ha fokus på andre hele tiden. Det kommer til syne i en gruppe hvor denne deltakeren hele tiden gir sin støtte om oppmerksomhet til andre, men har vanskeligheter med å snakke om seg selv eller sine behov. Terapien vil tematisere dette, slik at mønsteret blir synlig for pasienten. Da kan pasienten kanskje oppdage hvordan han eller hun stadig tiltrekkes mennesker som krever noe av dem, som har store problemer eller trenger hjelp. De kan se hvordan etablerer nye relasjoner hvor de ofrer egne behov for å ivareta andre, og med et dynamisk innslag kan man kanskje forstå dette mønstret i tråd med en barndom hvor foreldrene kranglet mye og pasienten holdt egen behov tilbake i frykt for å eskalere konflikten i huset. Kanskje var det en utrygg oppvekst som sørget for at pasienten allerede som barn begynte å fokusere mer på andres behov enn på sine egne. Det kan ha bidratt til en indre usikkerhet i pasienten som i voksen alder kalles for lav selvfølelse og problemer med sunn selvhevdelse. Se linken under for vårt videoforedrag om gruppeterapi.

Selvutvikling & gruppepsykoterapi –Åtte mennesker møtes for første gang til selvutvikling og gruppeterapi. I et videoforedrag sier psykologen noe om hva selvutvikling og gruppeterapi innebærer. Hvordan utvikler vi oss og hva er terapi?

 

Det er mange andre terapeutiske metoder

Psykoterapi er en virksomhet hvis hensikt er å bedre mental helse, følelsesmessige eller adferdsmessige problemer hos individer. Vi har her nevnt noen av de vanligste teknikkene, men det finnes mange flere. Poenget i denne artikkelen er ikke bare så se på forskjellene mellom terapeutiske skoler, eller forholdet mellom meditasjon og psykoterapi, men snarere se på likhetene. I bunn og grunn handler mye terapi og selvutvikling om bevisstgjøring. Setningen som oppsumerer poenget i denne artikkelen lyder som følger: ”Subjektet på ett nivå, blir objekt for et nytt subjekt på et høyere nivå.” Hver gang vi beskriver oss selv, ser vi oss selv utenfra. Når jeg sier at jeg før i tiden var veldig selvopptatt og fordomsfull, har jeg allerede oppdaget noen uheldige sider ved meg selv. Det er først når jeg blir bevisst slike negative sider ved meg selv, at jeg har mulighet til å forandre meg. Selvutvikling handler dermed om å se stadig nye sider ved seg selv, og i det man erkjenner nye aspekter ved seg selv, frarøver man disse aspektene evnen til å styre vårt liv. Igjen: Det handler på mange måter om mer (selv) bevissthet.

Behandling og terapi involverer ofte en terapeut, men bevisstgjøring og opparbeidelse av (selv)innsikt er noe man også kan gjøre på egenhånd. Her er meditasjon en utmerket teknikk, men det finnes også andre strategier. Dette er tema i følgende artikler

vekst og selvutviklingHistorier som gir (selv)innsikt
”Hvem er jeg?” Et vanskelig og gåtefullt spørsmål. Noen historier gir en fornemmelse av dybden i oss selv, og noen historier rommer en innsikt som kan forandre vårt fokus, vår holdning og vårt liv. Les de selv!

skyggedialoger

Hvordan oppdage sine skyggesider?
Enten det dreier seg utbrenthet, angst eller generell mistrivsel i livet, må man av og til innse at symptomene er et tegn på at man har fortrengt og fraskrevet seg ansvaret for vesentlige sider ved seg selv.

 

 

utvide bevissthetenPsykoterapi med seg selv
Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd. Hvordan (psyko)analyserer vi oss selv?

Øvelse for å utvide bevisstheten
Selvutvikling handler om å se stadig nye sider ved seg selv, og i det man erkjenner nye aspekter ved seg selv, frarøver man disse aspektene evnen til å styre vårt liv. Her er en øvelse som kan utvide (selv)bevisstheten.

 

Relaterte artikler

Når det gjelder psykoterapi som metode, har vi skrevet mer om dette i følgende artikler

 

Psykoterapi med seg selvHva er psykoterapi?
Målet med psykoterapi er å bli mer oppmerksom på det som foregår i våre indre og ubevisste prosesser, og dermed avsløre uheldige mønster som hittil har hindret vår videreutvikling.

Hvordan behandles psykisk lidelse?
Hva er egentlig psykisk lidelse? Dette spørsmålet har flere svar. Hvordan skal man behandle psykiske lidelser? Også her finnes det flere varianter med litt ulike innfallsvinkler til menneskets sjelsliv.

 

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here