Mindfulness & vonde følelser

Denne videoen tar for seg en metafor på menneskesinnet som kanskje kan kaste nytt lys over følelsenes natur. Lidelse, depresjon, angst, destruktive følelser, stress, krav og stadige forventninger er en del av livet for de fleste. Må det være sånn, eller finnes det en form for innsikt som kan gi mer livskvalitet, indre ro og mental balanse?

Videoforedrag Mindfulness og menneskesinnet

Havet som metafor på menneskesinnet

Av og til brukes havet som en metafor på menneskets sinn. På overflaten er det ofte bølger og uro, men lenger ned i dypet er det stille og rolig. Mange av oss lever livet på overflaten, og i perioder kjemper vi hardt for å holde oss flytende når livets bølger pisker oss i ansiktet. Det er på overflaten vi finner ”tidsklemma”, stress, destruktive følelser, karrierejag og alt det som kan virker utmattende. Det menneskelige drama er fullt av sjalusi, krenkelser, glede, stolthet, misunnelse, suksess og fiasko, og når det oppstår ubalanse mellom disse elementene, har vi det ofte slitsomt eller vondt. Noen opplever livet som en karusell som aldri stopper. Ethvert gjøremål avløser et nytt gjøremål og kravene tar aldri slutt. I verste fall er man så desperat etter ro og hvile at man tenker på å ta sitt eget liv. I denne forbindelse har den buddhistiske psykologien en ganske forløsende forståelse av den menneskelige psyke. Buddhismen forteller oss at den menneskelige bevissthet har flere nivåer, og at sinnsro er noe som alltid er tilgjengelig i de dypere lagene i bevisstheten. Det viser seg at mange mennesker ikke er bevisst hva det vi si å ha en bevissthet, og sannsynligvis er det enda flere som ikke er klar over at bevisstheten har flere nivåer. Poenget er altså at alle mennesker går rundt med kilden til sinnsro i seg selv, men det er få som vet om det. Meditasjon kan sette oss i kontakt med de dypere nivåene i vår egen bevissthet, og dermed vise oss at livet har flere dimensjoner. Mange opplever en enorm befrielse når de selv erfarer at livet ikke bare er en karusell man ikke kommer av.

Tre bevissthetstilstander

Alle de store visdomstradisjonene fra Kristen Mystisisme, Vedanta Hinduisme, Vajrayana Buddhisme og Jødisk Kabbalah hevder at det finnes tre naturlige bevissthetstilstander: våken tilstand, drøm og dyp søvn. Buddhismen deler inn de tre bevissthetsnivåene i det grove, det subtile og det meget subtile.

På det såkalt grove bevissthetsnivået har vi alle slags følelser. Her finner vi mennesket i sitt direkte møte med omgivelsene. Det er livet slik det ser ut på overflaten eller i vannskorpen hvor vær og vind skaper bevegelse og bølger. Det er også i de grovere nivåene av bevisstheten at Ego befinner seg og påvirker våre livsprosjekter. Når vi identifiserer oss med ego, er vi sårbare for alle mulige påvirkninger i det sosiale landskapet. Man kan be en person om å bli veldig sint, men det er få som blir virkelige sinte på kommando. Dersom vi isteden fornærmer et annet menneske, kan vi fremprovosere et virkelig sinne, og den store forskjellen er at en fornærmelse angriper ego. I artikler som Ditt sanne JEG?, Lidelse som mulighet, Vaksine mot stress & psykiske plager eller Øvelse for å utvide bevisstheten har vi sett på hvordan den buddhistiske psykologien på sett og vis avslører ego som en illusjon. Man kan eksempelvis spørre hvor finner jeg ego? Er ego noe som er plassert i kroppen eller noe som gjennomtrenger kroppen i sin helhet? Selv om vi gjerne oppfatter ego som en bestemt størrelse som definerer vår unike person, er det mer sannsynlig at ego bare er et navn på tanker og følelser som flyter forbi i bevisstheten. Det er altså noe som hele tiden forandrer seg, og dermed ikke noe vi kan regne med som en fast kjerne i oss selv. Ettersom mennesket gjerne har et behov for å klynge seg til noe fast og uforanderlig, opprettholder vi ideen om at vår identitet eller personlighet er støpt inn i ego som en konstant og avgrenset størrelse. Dermed blir ego noe som rent faktisk eksisterer, en slags psykologisk skulptur av vår egen essens, og vi blir nødt til å beskytte det. I følge buddhismen er det roten til lidelse.

Følelsenes egentlige natur

Destruktive følelser som sinne, hat, sjalusi, hovmod og andre nedbrytende sinnstilstander oppstår når vi oppfatter ego (kjernen i oss selv) som en fastlåst størrelse. Det store spørsmålet er om de negative følelsene, knyttet til kampen om ego, er en iboende del av sinnets grunnleggende struktur eller ikke. Hvis vi kikker dypt ned i bevisstheten og oppdager at de destruktive følelsene er forankret her, er det kanskje sannsynlig at de er en uunngåelig del av oss. I så tilfelle er det kanskje umulig å fri seg fra negative følelser. Imidlertid er vår hverdagslige erfaringer med følelser at de kommer og går. Humøret forandrer seg i takt med livets opp- og nedturer. Når man gjennom meditasjon kommer i kontakt med de dypere nivåene i bevisstheten, rapporterer de fleste at dette er en sinnstilstand uten emosjonelle plager. Man antar derfor at den følelsesmessige smerten ikke har sitt opphav i bevissthetens grunnleggende natur. Den buddhistiske psykologien hevder snarere at lidelsen henger sammen med ytre forhold, uvaner og forskjellige tilbøyeligheter som har sitt opphav i de ytre lagene i bevisstheten, eller i bølgene på overflaten. I en slik forståelse er emosjonelle plager noe vi kan befri oss fra, nettopp fordi de ikke er en del av bevissthetens dypere nivåer.

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no