Oppvekst med psykiske lidelser hos nære pårørende

I et videointervju snakker vi med psykologspesialist Helge Sølvberg om å vokse opp rundt psykisk lidelse. Hva er risikoen? Og hvordan er veien mot et godt liv?

Psykologspesialist og seniorpsykolog Helge Sølvberg har lang erfaring fra psykisk helsevern. Mye av sitt virke som kliniker har han tilbrakt i gruppeterapi, og Sølvberg er svært opptatt av brukermedvirkning og det verdifulle bidraget til erfaringskonsulenter innenfor psykisk helse. Han er meget godt likt av både kollegaer og pasienter, og når han nå skriver en bok basert på et langvarig prosjekt, og enda lenger erfaring, var WebPsykologen svært interessert i å snakke med ham. Boken heter Oppvekst med psykiske lidelser hos nære pårørende – Samtalegruppen som frigjørende redskap. Tematikken i denne boken er viktig, og Sølvberg fremfører det på en lesevennlig og gripende måte.

Vi snakket med Sølvberg om psykisk helse, psykiske lidelser, oppvekstvilkår, psykologisk arv, gruppeterapi og verdien av erfaringskonsulenter i psykisk helsearbeid. Se vår samtale i videoen under:

Boken til Sølvberg er verdifull både for mennesker som har levd nær på psykiske lidelser, samt de som arbeider eller skal arbeide med psykisk helse i sitt daglige virke. Selv oppsummerer han tematikken i boken slik:

Psykisk sykdom hos nære pårørende kan være en stor belastning. Spesielt sårbare vil en være som barn og ungdom. Mange voksne sliter med ettervirkningene fra oppvekst med psykisk sykdom hos far eller mor, både gjennom den måten de har lært seg å møte verden, gjennom vonde minner, følelse av skyld og gjennom frykten for arv. 

Det har gjennom årtier vært kjent at barn av psykisk syke er den mest utsatte risikogruppe for utvikling av psykiske lidelser. Likevel har lite blitt gjort for å ta denne gruppen på alvor. 

Materialet til denne boken er hentet fra 9 års arbeid som gruppeleder – og veileder for gruppeledere – i samtalegrupper for voksne som i hele eller deler av sin oppvekst har fått sitt liv preget av psykisk lidelse hos mor eller far. Boken oppsummerer funn som er gjort gjennom en strukturert gruppeorientert tilnærming og systematisk innsamling av data, – illustrert og frodiggjort med glimt fra deltakernes liv. Boken forteller om samtalegrupper med likesinnede som viktig arena i kampen for psykisk helse, – og den gir viktige innfallsvinkler til å forstå og motstå at lidelse og smerte kan forplante seg fra slektledd til slektledd.  

Boken er imidlertid også nyttig på et mer generelt plan. Den gir gode innfallsvinkler til forståelse av seg selv og andre, og den gir en god illustrasjon og innføring i hvordan samtalegrupper kan drives på måter som er meningsfull for deltakerne og på måter som fremmer modning og psykisk helse. Kan hende kan den gi inspirasjon til tilsvarende tiltak, – og tiltak overfor andre grupper av pårørende, som ektefeller, søsken og foreldre. 

Boken er først og fremst ment som kunnskaps- og inspirasjonskilde for studenter i helse- og sosialfag, men er skrevet i en form som gjør den tilgjengelig for mange, – også for dem som boken dreier seg om og deres nærmeste.”

I bokens innledning tegner Sølvberg opp det landskapet hvor boken har blitt til. Det er en bok skrevet ut fra møte med mennesker som sliter med psykiske lidelser og deres pårørende. Det er en ærlig bok som beskriver hvordan lidelser går i arv, men også en håpefull bok som viser hvordan man kan finne veien ut av problemene. Sølvberg beskriver det slik:

Det ville være en løgn å si at man ikke har visst at psykiske lidelser hos et familiemedlem representerer en stor påkjenning for de nærmeste. Man har også visst at barna er de mest sårbare og påvirkbare, spesielt hvis den psykiske lidelsen har rammet en av barnets omsorgspersoner. Det må nødvendigvis gi en oppvekst med belastninger og spesielle utfordringer. Det innebærer at barna, når de blir voksne, kan slite med følelsesmessige ”knuter”, skapt gjennom den måten de har lært seg å møte verden på, gjennom frykten for arv, og gjennom vonde minner. Man har også visst at barn av foreldre med psykiske lidelser er en gruppe med risiko for å utvikle psykisk sykdom. 

Til tross for denne kunnskapen har det vært truffet få forebyggende tiltak. Det virker som om idéen om biologisk arv har blindet forskere og klinikere over hele verden. Det er klart at biologisk arv kan spille en viktig rolle. Men vi har også alltid visst det som forfatteren Henrik Ibsen beskriver i skuespillet Gjengangere, at lidelse og smerte også overføres fra foreldre til barn gjennom sosiale mekanismer, og at det ikke nødvendigvis er samme lidelse man ser i neste generasjon. 

Kan hende henger det fortsatt igjen destruktive moralske betraktninger fra tider der psykiske og fysiske lidelser ble betraktet som straffedom fra høyere makter. Skriftstedet i Bibelens annen Mosebok huskes og siteres: 

”for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn, inntil i tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg, og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker meg og holder mine bud” 

I dag vil vi kanskje ikke mene at det dreier seg om straffedom, men er det likevel slik at vi nikker megetsigende til at foreldres misèrer gjennom psykisk sykdom, rusmisbruk, fattigdom eller kriminalitet forplanter seg til nye generasjoner? Er det slik at vi ureflektert reagerer på sviktende funksjonsevne hos våre foreldre med sviktende aktelse for oss selv? Er det slik at vi tar for gitt at svikt hos oss selv gir svikt hos våre barn, og er det slik at våre omgivelser bare nikker megetsigende til dette og tar det for gitt? Er det slik at dette blir liggende som et mørkt teppe som skjuler – og kanskje kveler – de verdifulle egenskaper og vekstmuligheter som bor i oss? 

Denne boken er et forsøk på å gå i dybden på hvorledes det er å vokse opp med psykisk sykdom hos mor eller far. Den er et forsøk på å fange inn hvordan dette kan prege en på godt og vondt, hva som skal til for at dette ikke skal gi uheldige følger for senere psykisk helse, og ikke minst hva som skal til for å overvinne de uheldige følgevirkninger man måtte bære med seg inn i voksen alder. 

Idéen bak boken ble til i møte med mennesker som sliter med psykiske plager, og deres pårørende. Boken er basert på mange års erfaring som klinisk psykolog i psykisk helsevern og ni års systematisk bruk av samtalegrupper og innsamling av formelle data fra voksne som har vokst opp med psykiske lidelser hos sin mor eller far. Trolig bærer boken preg av en klinikers famlende forsøk på å sette ord på den virkeligheten som møter ham i de sterke – og til tider overveldende – møter med mennesker som sliter med livet sitt. Det er ikke like lett å oppnå den nødvendige følelsesmessige distansen til det som studeres, når man hele tiden beveger seg innenfor en slik sammenheng. På den annen side er det tydelig at det har vært vanskelig for forskningsmiljøene og den distanserte forsker å oppdage – og fange inn – de viktige temaer som denne boken handler om. Det er glissent med litteratur, og det finnes foreløpig lite systematisk kunnskap. 

Boken representerer et forsøk på å gi formelle kunnskaper. Kan hende er allikevel det viktigste at den gir levende glimt inn i livet til mennesker som har hatt viktige deler av livet preget av psykisk sykdom hos nære pårørende, og den presenterer en måte å møte dem på som gir dem mot til å bære en vanskelig fortid, tro på egen styrke og visdom og glød til å kaste seg ut i nye utfordringer. Her er samtalegruppen valgt som arbeidsredskap, og i den formen for samtalegrupper som presenteres, er lederne ingen kunnskapsbank, men er på leting etter kunnskaper om hva det innebærer å ha psykisk syke foreldre. På dette området er det deltakerne som er spesialistene. Ledernes profesjonalitet ligger i å gjøre innholdet og samspillet i møtene helsemessig nyttig for dem. Det har vært nærmest rørende å se hvor villige deltakerne har vært til å sette av tid til trofast å møte til samlinger uke etter uke til tross for reiseavstander på opptil 20 mil på vanskelige veier. Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært overveldende gode. Jeg er stolt over det vi har fått til, og jeg nøler ikke med å presentere tilnærmingen som modell for andre. 

Forfatterens forankring i den kliniske sykehusverden kommer frem i valg av ord og vendinger, på godt og vondt. I det følgende benyttes betegnelser som syk og frisk, pasient og behandler. Dette til tross for at disse betegnelsene og begrepene ikke er like enkle å benytte overfor psykiske lidelser som overfor kroppslig sykdom. Søker man bistand i helsevesenet, blir man definert som pasient. Hvis man ikke fungerer, blir man definert som syk og får en diagnose, uansett om det dreier seg om en kroppslig dysfunksjon eller en reaksjon på stor belastning. Hvem av oss har ikke hatt perioder der livet har satt oss fullstendig ut, uten at vi dermed ville kalle oss psykisk syke? 

Psykisk sunnhet er ikke å være uten lidelse og smerte, men å kunne mestre den lidelsen og smerten som ethvert normalt liv gir! Den som våger å elske noen eller noe, risikerer smertefulle tap, og den som våger seg ut av døren, risikerer å møte uventede og skrekkfylte opplevelser. Å unngå kjærligheten og eventyrlysten vil på den annen side innebære enda større omkostninger gjennom mangel på livsinnhold og mening med livet, tomhet, lengsel og kjedsomhet. Mangelen på ”ytre knagger” å holde seg fast i øker dessuten risikoen for å få et uhåndterlig indre liv slik man ser ved alvorlige psykiske lidelser. 

Begrepene syk og frisk, pasient og behandler blir i tillegg vanskelige ved at mange som fungerer dårlig, aldri søker behandling, og i en familiesammenheng er det ikke alltid den som fungerer dårligst som søker hjelp og blir brukeren av helseapparatet. 

Boken henvender seg imidlertid til mennesker som befinner seg i helsevesenets begrepsverden som ansatte, pasienter eller pårørende, og det er dermed både rett og rimelig å benytte helsevesenets språk. De mennesker boken handler om, er barn av psykisk syke, og i det følgende er man barn av en psykisk syk person så sant man i kortere eller lengre perioder av oppveksten har hatt en mor eller far som har mottatt bistand fra helsevesenet for psykiske plager. 

På ett punkt har boken kan hende fraveket helsevesenets dagligtale. For å unngå uheldige og låsende tankerekker har jeg sett det som nyttig å bruke begrepet mentalhygiene i flere sammenhenger der man i helsevesenet ellers ville brukt ord som forebyggende helsearbeid og behandling. Mentalhygieniske tiltak er virksomhet for å fremme egen og andres psykiske helse. Når jeg har valgt å bruke dette begrepet, er de av to viktige grunner. For det første viser begrepet mentalhygiene til tiltak for psykisk helse som man kan ha regien på selv. For det andre viser begrepet til virksomhet som er viktig for alle, uansett om man ser på seg selv som syk eller frisk. Begrepet gjør det dessuten mulig å unngå ”å sykeliggjøre” reaksjoner på livets belastninger som ved nærmere ettertanke kan være både forståelige og meningsfulle. Selv invalidiserende tilstander er ikke nødvendigvis tegn på sykdom som trenger behandling, men kan være reaksjoner på livet som må tas på alvor for at man skal kunne bevare og bedre sin egen psykiske helse.”

Vi takker for samtalen med Helge Sølvberg, og ikke minst for boken som forhåpentligvis vil berike fagfeltet med sin innsikt og varme: Oppvekst med psykiske lidelser hos nære pårørende.

Vi har tidligere intervjet Helge Sølvberg om det “mellommenneskelige spillet” og en psykologisk teori som kalles transaksjonsanalyse. Dette innslaget kan du se her: Transaksjonsanalyse i Sosiale spill.

Ved Psykologspesialist Helge A. Sølvberg &
Psykolog Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

  1. I morgen er det boklansering i Kristiansand. Forfatteren selv, Helge Sølvberg, og andre vil snakke om den nye boken om oppvekst med psykiske lidelser hos nære pårørende. Sted: DPS Solvang, Aktivitetshuset, Løkkeveien 22, 4116 Kristiansand. Tid: Fredag 25. mars 2011, kl 14.00-15.30. Vel møtt for alle som er interesserte!

  2. Anbefaler på det sterkeste både webpsykologen.no og boka til Helge Sølvberg.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here