Slik taklet psykologen panikkangst

Da jeg skrev selvfølelsens psykolog, brukte jeg mange eksempler fra mitt eget liv. Blant annet skrev jeg om hvordan jeg fikk panikkangst på babysang. Denne historien synes jeg illustrerer et viktig poeng innenfor selvutvikling. 95 % av det som skjer i hodet foregår ubevisst. Noen ganger har vi sterke følelser uten at vi vet hvorfor, men følelsene kommer likevel til uttrykk som hjertebank, svette håndflater, diffus uro, vondt i hodet og lignende. Dersom vi klarer å forstå mer av vårt indre liv, altså opparbeide oss mer selvinnsikt og forståelse for egne tanker og følelser, er det sannsynlig at vi blir bedre kjent med oss selv, får mer selvinnsikt, klarer å beholde ro og balanse i flere situasjoner, noe som igjen vil være med på å styrke vår selvfølelse. Følgende er et utdrag fra boken (selvfølelsens psykologi) hvor jeg altså får en type angstanfall på babysang. Hva gjør jeg med det? Hvordan forstår jeg min egen reaksjon? Babysangepisoden er også noe jeg snakker om på foredrag. Nederst på siden kan du høre meg klage på min angst i et foredrag jeg holdt i Finnmark i september 2016.

Panikkangst på babysang

Jeg var hjemme i pappapermisjon med min datter på 10 måneder. Min kone gav meg en innføring i permisjonslivets utfordringer, og hun presiserte at datteren vår var veldig begeistret for babysang. Hun vektla babysang på en måte som fikk meg til å forstå at jeg var forpliktet til å følge opp denne aktiviteten hver tirsdag formiddag. Jeg vil beskrive meg selv som en ganske pliktoppfyllende pappa, og jeg gjorde som jeg fikk beskjed om. På den tiden var jeg uerfaren som pappa, og jeg var heller ingen ekspert på sang. Det viste seg at babysangen foregikk i en kirke i utkanten av byen, og det viste seg at jeg var den eneste mannen som deltok på arrangementet.

Med min datter på den ene armen og en veske med våtservietter og bleier i den andre, kom jeg inn i lokalet hvor det befant seg omtrent 15 kvinner med hver sin baby. Alle satte seg i en ring på gulvet. En sprudlende dame fungerte som forsanger, mens vi andre nynnet med på refrenget og vugget barna frem og tilbake i takt med melodien.

Dette er objektivt sett en helt ufarlig situasjon, men kroppen min reagerte som om jeg befant meg i en krigssone. Jeg ble grepet av et stort ubehag, en nærmest panikkartet reaksjon, noe som altså var merkelig i og med at situasjonen var ganske harmløs. Jeg begynte å svette, hjertet slo raskt og helt i utakt med musikken, det svimlet for meg, og jeg følte en form for kribling i armene. Jeg skalv i hele overkroppen og klarte nesten ikke å holde en eneste tone. I en situasjon som ikke var farlig, var jeg i full alarmberedskap. Til slutt måtte jeg evakuere kirken og komme meg hjem.

I denne perioden leste jeg seksbindsverket Min Kamp av den norske forfatteren Karl Ove Knausgård. Jeg var tilfeldigvis kommet til den boken hvor Knausgård beskriver den samme episoden som jeg opplevde tidligere på dagen, altså et uventet ubehag på babysang. Jeg synes Knausgård er en utmerket forfatter med et rikt språk på alt som foregår inni ham. I boken setter han ord på sine opplevelser med babysang, og hans innsikt hjelper meg til å forstå meg selv.

Knausgård forteller hvordan han som mann fikk en sterk følelse av å miste sin maskulinitet på babysang, simpelthen fordi de feminine kreftene i en slik setting kan virke overveldende. Han mente at han nærmest stod i fare for å bli impotent i denne kvinnelige sfæren. Knausgård har en enestående evne til å beskrive de subtile og følelsesmessige lagene i tilværelsen. Han setter ord på det som vanligvis ikke tematiseres. I dette tilfellet gav hans beskrivelser gjenklang i meg, og han hjalp meg til å forstå min egen panikk. Det er ikke sikkert at det er «sant» at menn blir impotente på babysang (sannsynligvis ikke), men Knausgård gav meg likevel et språk på det som hadde skjedd. Hans betraktinger hjalp meg til å løfte min egen opplevelse opp fra smerte og hjertebank til innsikt. I selve situasjonen klarte jeg det ikke, og jeg ble nødt til å rømme med en stotrende unnskyldning, men neste gang var jeg bedre forberedt – med innsikt fra Knausgård.

Idet jeg klarte å forstå litt mer av min voldsomme reaksjon, var jeg også bedre rustet til å kontrollere den. Min evne til å regulere meg selv ble bedre fordi jeg hadde et språk og en viss innsikt i det som overveldet meg. Neste babysang ble derfor en bedre opplevelse. Jeg klarte å beholde roen, noe som gjorde like mye for min selvfølelse på en positiv måte som den første opplevelsen gjorde for min selvfølelse på en negativ måte. Idet jeg overreagerer uten å gjenvinne kontroll, vil jeg på sett og vis miste tiltro til meg selv. Det skader min selvfølelse. Motsatt vil vanskelige situasjoner jeg klarer å håndtere uten å overveldes, styrke min selvfølelse.

Selvfølelsens Psykologi

Dersom du synes at psykologisk teori blandet med fortellinger om vårt «indre liv» er interessant, håper jeg at du følger linken til bestillingsskjemaet og anskaffer deg boken «Selvfølelsens psykologi». Boken er nå gitt ut på nytt i regi av Portal Forlag. Boken du nå får kjøpt har over 100 fargebilder som illustrerer alle teoriene. Etter at vårt første opplag ble solgt ut svært rask, har boken nå kommet i et nytt opplag og sendes fra sentraldistribusjon i Oslo. Boken koster 349,-, men bestiller du den her på WebPsykologen får du den for 305,-. I tillegg spanderer vi frakt, og vi garanterer at boken leveres raskt så lenge den er på lager.

Se videoen!

Her snakker jeg om mine utfordringer på babysang, og litt om hvordan vi kan forstå angst og bli kvitt angst.

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no