Man må våge å miste fotfestet, for ikke å miste seg selv, skriver Søren Kierkegaard. Sitatet sier noe viktig om endringsprosesser. Som psykolog og psykoterapeut møter jeg daglig mennesker som ønsker å skape forandring, og det har lært meg at endringsprosesser er vanskelige. Kanskje tenker man at terapi og psykologisk selvutvikling handler om å få det stadig bedre, men det er bare delvis sant. I selvutvikling forsøker man å opparbeide seg en form for ”mental styrke”. Mental styrke handler ikke om å være hard og tøff, men om å våge og føle mer. Selvutvikling handler om å skape mer rom i seg selv, slik at man kan håndtere sitt indre liv, mellommenneskelige situasjoner og tilværelsens utfordringer på en mer fleksibel måte. Jeg pleier å si at vellykket selvutvikling innebærer mer sorg og mer glede. Det gjør oss i stand til å føle mer, og det gjør oss i stand til å håndtere følelser på en mer konstruktiv måte.
Menneskets følelser kan vi kanskje sammenligne med et slags «psykologisk kompass». Noen følelser og tanker forsøker vi å unnslippe da de fremkaller psykisk smerte. En slik unngåelse medfører ofte navigasjonsproblemer i livet, og selvutviking handler om å bli bedre kjent med sitt indre kompass og legge mer merke til de psykologiske, og til dels automatiske, mekanismene som styrer måten vi tenker, føler og handler på. Det innebærer å stå ansikt til ansikt med sitt eget ”indre liv”, og dette møtet er ofte forbundet med ganske store utfordringer.
I denne artikkelen presenterer vi åtte endringsfilosofiske antakelser. Hvert punkt er kun representert ved noen korte stikkord, mens de tilhørende videoforedragene går dypere inn i temaet. I WebPsykologen tror vi at det kan være svært avgjørende å ha kjennskap til disse punktene dersom man er interessert i personlig vekst og utvikling. Punktene bygger på teoriene til Jeffrey E. Young og Janet S. Klosko som er kjent for sin teori om såkalte negative leveregler.
Antakelse 1
Alle har en del av seg selv som ønsker å være lykkelig og realisert.
Denne delen kan ha blitt begravd i løpet av år med vanskjøtting, underdanighet, mishandling, kritikk, mobbing eller andre destruktive krefter.
Antakelse 2
Vi har noen grunnleggende behov som ville gjort oss lykkeligere dersom de ble oppfylt
- Behovet for gode relasjoner til andre mennesker
- Behovet for uavhengighet og autonomi
- Behov for å føle seg attråverdig, kompetent, vellykket, attraktiv og verdifull.
- Behovet for å uttrykke det vi ønsker og føler
- Behovet for å stå på vårt (sunn selvhevdelse)
- Behovet for nytelse, moro og kreativitet
- Behovet for å følge interesser og mål
- Behovet for å hjelpe andre
- Utvise omtenksomhet og kjærlighet
Antakelse 3
Vi kan endre oss, men det er vanskelig
Vårt medfødte temperament sammen med våre tidligste opplevelser fra familie og jevnaldrende skaper svært sterke krefter som motvirker endring.
Antakelse 4
Vi motarbeider endring
Vi går på autopilot og gjentar vaner for tenkning, følelser og relasjoner og gjør det vi tidligere har gjort i livene våre. Endring krever at vi tar et målrettet og bevisst valg om å skape grunnleggende forandringer. Vi er dømt til å gjenta fortidens tabber og arven fra foreldre og besteforeldre hvis ikke vi gjør en overlagt og varig innsats for å endre på det.
Antakelse 5
Vi tilstreber å unngå smerte
Vi unngår å konfrontere situasjoner og følelser som gjør oss vondt, selv om en slik konfrontasjon kan føre til vekst. Endring krever at vi forholder oss til minner som fremkaller tristhet, sinne, angst, skyldfølelse, skam eller forlegenhet. Vi må forplikte oss til å konfrontere smerte for å være i stand til å endre oss.
Antakelse 6
Man kan få hjelp til forandring, men selve forandringen må man gjøre selv.
Virkelig forandring skjer ”innenfra og ut” ikke ”utenfra og inn”
Antakelse 7
Det finnes ikke én teknikk som skaper forandring. Vi er forskjellige, men de fleste har best utbytte av å benytte seg av flere metoder og tilnærminger for å endre seg.
Antakelse 8
Man må utarbeide en personlig visjon
Man må tilnærme seg endring på en strategisk måte, ikke på måfå. Det betyr at man må oppdage sine ”naturlige tilbøyeligheter”. Man må lytte ”innover” til sine behov og følelser. Vi er dømt til å skape mening i eget liv, og dersom vi forholder oss passivt til vår egen utvikling, skjer det som regel lite eller ingenting.
Kilder
Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)
Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.
Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Flott og informativt nettsted . Gir utfyllende og mere helhetlige perspektiver på psykologi .Gjør det hele mere interresant. Leser for tiden til eksamen i psykologi og får god hjelp til å forstå hva det handler om gjennom å følge det dere legger ut. Vi hadde også en forelesning der et klipp fra web psykologen ble brukt . Du undervise på Uia!
Fantastisk!! Korte, presise og treffende temaer som kan omsettes til læring og selvhjelpsforståelse. Dette ga mening! Takk!
Dette er meget viktig, viktigere enn formel psikoterapi. Bravo dere gjør en viktig jobb.
En stor feil i formell psikoterapi er at pasienten blir ikke informert om MEKANISMER (KAUSALITETEN) som forårsaker psykiske lidelser, i stedet, anses pasienten (fra psykolog eller psikiater) som ”forskningsobjekt” og ikke som en ”forskningssubjekt” som trenger å vite om psykologiske verktøy om som kan hjelpe seg selv, og det handler om å vite om to viktige ting: For det første at henne/han ikke er den eneste i verden som har disse problemmer (noe som ofte pasienter med tunge psykiske problemer opplever at de er helt ”ensome” ”unike” med sine problemer og dette gjør deres lidelse svært vanskelig, dermed er det viktig at de blir fort informert av psykolog/psikiater at de er ikke isolerte eksempler med disse lidelser). Det andre er viktigheten å informere pasienten om årsaker til den psykisike lidelsen og på denne måten hjelpe pasienten å kunne reflektere overfor sin psykisklidelse og dermed gjøre pasienten sterkere for å styrke psykologisk selvutvikling.
En ting til som er vanskelig, er at pasienter som er lavutdannete og som klarer ikke å forstå alle begreper. Dermed er det viktig at psikolog/psikiater forenkler språk med pasienten og også bruker metaforer for å forklare/komunisere lettere og dermed averge å kommunisere forbi hverandre.
Etter min mening dere gjør en stor jobb. Bravo. Stor respekt for dere
I mange år som tolk, jeg har merket disse tre svakheter hos formel psikoterapi.
Deres informasjon er et viktig bidrag og det er meget viktig at det tilrettelegges for at så mange så mulig blir informert om dette
Tusen takk for hyggelige innspill! Det setter vi stor pris på, og det motiverer for videre arbeid med WebPsykologen. Gøy å høre at vi har blitt brukt på UIA 🙂