Har du én eller flere personligheter?

Har du én eller flere personligheter?

Noen er introverte, tenkende og følsomme, mens andre er ekstroverte, positive og impulsive. Noen er sårbare, bekymrede og overreagerer på ting andre ikke bryr seg om. Hvordan forstår vi personlighet?

Sannsynligvis blir man aldri helt enige om hvordan man skal definere personlighet. Er vi en sammenblanding av mange ulike personligheter som kommer til uttrykk i ulike situasjoner, eller har vi noen grunnleggende karaktertrekk som er mer stabile på tvers av ulike settinger? Er det slik at noen er født mer innadvendte, mens andre er mer utadvendte? Er vi født med en bestemt personlighetstype, eller er personligheten vår noe som formes i takt med våre erfaringer? Her er det mange synspunkter, men i denne artikkelen skal vi kun se på to perspektiver. Det ene representert ved Rita Carter som hevder at vi nettopp har mange forskjellige personligheter som vi drar veksel på i forskjellige situasjoner, og et mer biologisk perspektiv som hevder at vi grunnleggende sett er født med noen tendenser som utgjør grunnmuren i vår personlighet.

”Multiplicity”

 

MultiplicityI 2008 skrev Rita Carter boken ”Multiplicity” hvor hun presenterer et litt annerledes syn på personlighet. Carter en skribent og foredragsholder med spesiell interesse for hjernen. I ”Multiplicity” hevder hun at mennesker består av mange forskjellige personligheter som utspiller seg i forskjellige settinger. Personlighetene har ulike synspunkter, holdninger, følelser og ambisjoner. Hun eksemplifiserer dette ved å påpeke at moren som smører niste til barna om morgenen er en ganske annerledes dame enn hun som senere på dagen legger frem en sak for styret i et stort konsern, og denne damen er igjen forskjellig fra hun som er kjæreste til sin mann som hun sovner sammen med hver kveld. Rita Carter påpeker at de ulike ”personligheten” deler samme kropp, men at de grunnleggende sett er ganske forskjellige. Hun hevder videre at alle de ulike personlighetene er like autentiske, og at vi ikke må forstå de daglige ”personlighetsforandringene” som tegn på psykisks ustabilitet. Mennesker som åpenbart endrer personlighet er noe vi tradisjonelt sett misliker, men Carter hevder et moderne liv krever at vi endrer personlighet fra den ene rollen til den andre, og at evnen til å være fleksibel på denne måten må betraktes som en styrke, og ikke som tegn på personlighetsforstyrrelse. I følge Carter er det viktig at de ulike personlighetene ”spiller på lag med hverandre”, og ikke skaper en følelse av fremmedhet eller konflikt. Boken til Carter er sånn sett også en selvhjelpsbok hvor hun kommer med en rekke tips til hvordan man oppnår harmoni mellom sin ”indre stab av personligheter”.

Jeg synes at Carter sine perspektiver er interessante, men opplever at det kan bli misvisende å kalle dette for ulike personligheter. Siden jeg er oppdratt i rollen som psykolog innenfor akademia og dermed forholder meg til en mer tradisjonell forståelse av psykologi, mener jeg (motsetning til Carter) at personlighet handler om en rekke mønstre i måten vi tenker, føler og handler på som har holdt seg relativt stabile over lengre tid. Av og til tenker jeg på personligheten som et psykologisk operativsystem installert i hjernen med forbindelser ut i hele kroppen. Operativsystemet er utviklet i takt med våre tidligere erfaringer, tilbakemeldinger fra andre og genetiske disposisjoner, noe som til sammen utgjør måten vi forholder oss til oss selv og verden på, altså vår personlighet.

Siden jeg anser personlighet som noe mer stabilt på tvers av ulike situasjoner, vil jeg mene at Carter bruker begrepet på en litt misvisende måte. Pioneren på dette området som Hans Eysenck og Isabel Briggs Myers beskrev personlighet som noe mer grunnleggende og konstant.

Hans EysenckEysenck beskrev tre grunnleggende personlighetstyper: Introverte, ekstroverte og en skala han kalte nevrotisisme. Eysenck var naturvitenskapelig orientert og mente at personlighet måtte utforskes på en kontrollert måte gjennom vitenskapelige studier. Han begynte å forske på området og skrev boken ”Dimensions of personality” i 1947. Han utsatte hundrevis av mennesker for en rekke spørsmål hvor de skulle svare på hvordan de normalt sett ville forholde seg i ulike situasjoner. Svarene ga Eysenck grunnlag for å plassere mennesker på et kontinuum mellom introverte og ekstroverte personlighetstyper. Disse begrepene ble introdusert av Carl Jung mye tidligere, men Eysenck var den første som studerte det på en mer kontrollert måte. Han var også overbevist om at disse overordende personlighetstrekkene var genetisk bestemt og manifinisterte seg i vår biologi, spesielt i hjernen og nervesystemet.

 

Hans Eysenck landet på at mennesket befinner seg på en skala hvor den ene enden representerer den introverte og den andre enden representerer den ekstroverte personligheten. I tillegg beskrev han en dimensjon som han kalte nevrotisisme. Selv om dette er gamle teorier basert på eldre studier, synes jeg at beskrivelsene er ganske gode. Slik er de ulike personlighetstypene beskrevet:

 

 

Ekstrovert

introvertextrovertHan mente at hjernen til ekstroverte ikke lot seg aktivere i like stor grad for egen maskin, så derfor søkte de ut mot andre for mer stimuli. De var mer åpne for nye situasjoner og mindre opptatt av hvordan andre oppfatter dem. De er generelt sett mer optimistiske, men de kan ta for store sjanser og de kan fremstå som litt upålitelige.

 

 

 

Introvert

Det foregår mye i hjernen til introverte personer, noe som gjør dem mer sårbare for humørsvingninger og de kan ha et ganske intenst følelsesliv. Som følge av en slags psykologisk «overload» skjermer de seg for sosial kontakt da det oppleves som en ekstra anstrengelse. Noen har også et såpass rikt psykologisk liv at de ikke trenger så mye sosiale input. Siden de opplever ting mer intenst, har de ofte et dypere og mer «forpint» forhold til livet. De er gjerne mer reserverte, seriøse, pessimistiske og de kan ha problemer med selvfølelse og dårlig samvittighet.

Nevrotisisme

LudvigDette er en indikator på hvor nervøse, engstelige eller stressede vi pleier å være. Høye skår i denne kategorien på personlighetstester, betyr ikke at man er nevrotisk, men at man er mer disponert for følelsesmessig ubalanse. De har en tendens til å overreagere i situasjoner hvor andre klarer å se ting i perspektiv. En «nevrotisk» orientert introvert vil forsøke å kontrollere hva de tar inn av ytre stimuli, noe som gjør dem spesielt utsatt for fobier og panikkangst.

 

Dette er som sagt en gammel og biologisk forankret forståelse av personlighetstrekk (1947), men noe man fremdeles forholder seg til i modifiserte og videreutviklede former. Mayers har beskrevet ennå flere personlighetstyper med en rekke kombinasjoner av ulike trekk, og moderne psykologi har siden videreutviklet dette på flere måter.

 

Det er åpenbart at vi kan oppføre oss på ulike måter i ulike settinger, men at det dreier seg om ulike personligheter tror jeg blir litt misvisende i forhold til hva man i ”mainstream” psykologi legger i begrepet personlighet. Jeg tror de fleste har noen grunnleggende personlige mønster som er toneangivende for dem som personer, men at de på tross av dette kan være svært fleksible og oppføre seg forskjellig i ulike sammenhenger. Kanskje vi kan kalle dem sosialt fleksible?

 

Påvirkes personlighet av miljøet?

Det er nok ganske stor faglig enighet om at miljøet, oppveksten og erfaringer er med på å farge vår ”psykologiske makeup”. Barnet lærer å kjenne seg selv i relasjon til foreldre og venner, og måten vi blir behandlet på er med på å forme vår selvoppfattelse. Som følge av medfødte disposisjoner og miljøpåvirkninger lager vi oss strategier i møte med livet, og de ”livsstrategiene” som blir en del av vårt automatiske reaksjonsrepertoar, blir også en del av grunntonene i vår personlighet. De mellommenneskelige strategiene vi utvikler handler ofte om å få det vi trenger for å føle oss elsket og verdsatt av andre. Vanskelige relasjoner i oppveksten kan avstedkomme dysfunksjonelle tilknytningsmønstre som noen ganger blir en ”følgefeil” vi tar med oss inn i voksenlivet. Såkalte tilknytningsskader kan føre til måter å relatere seg til andre på som hindrer oss i å skape nære, intime og trygge forhold til andre mennesker.

Jeg tror at mennesker grunnleggende sett har et stort behov for å bli likt og anerkjent av andre, og at det vi frykter mest er avvisning. For å unngå å bli avvist og få det vi trenger for å føle oss verdifulle, spiller vi ulike «sosiale spill». Kanskje er det Rita Carter beskriver som multiple personlighet omtrent det samme som Eric Berne har beskrevet i «games people play» på 60-tallet?

Games_People PlayEric Berne slår fast at mennesket er avhengig av mellommenneskelig kontakt, og deretter viser han leseren hvordan mennesket søker slik kontakt på ulikt vis, og videre hvordan selv negativ kontakt er bedre enn ingen kontakt. Vårt behov for intim kontakt er altså grunnen til at vi spiller spill, som substitutt for ekte nærhet. Et sosialt spill, slik Berne beskriver det, kan sammenlignes med andre spill som poker, men de sosiale spillene er på sett og vis mer subtile, og det er sjelden at vi som mennesker er oppmerksomme på at vi er i gang med et spill. Når vi spiller et spill er det for å nå et mål eller høste  en gevinst, og det foregår mellom mennesker hele tiden i mer eller mindre forutsigbare mønstre. Vi skjuler gjerne kortene vi har på hånd for at vi ikke skal avsløre vårt egentlige mål. Spillene foregår på alle arenaer fra arbeidsliv til privatliv. I våre nære relasjoner spiller vi gjerne om en eller annen følelsesmessig tilfredsstillelse eller om mer kontroll, i næringslivet spiller man om flest mulig kunder eller aksjekurser i vår favør. Selv om vi spiller ulike ”spill” i ulike settinger, betyr ikke det at vi endrer personlighet, slik personlighetsbegrepet tradisjonelt sett er brukt innenfor psykologien. Det kan tenkes at Rita Carter kaller Bernes ”sosiale spill” for ulike personligheter.

 

Les mer om ”games people play” i denne artikkelen:

 

Sosiale spillAvslør de sosiale spillene Mennesker trenger intime forbindelser til andre, men det er ikke alltid tilgjengelig. Som substitutt for ekte nærkontakt, spiller vi (ubevisst) «sosiale spill» for å få den følelsesmessige anerkjennelsen vi trenger. Les mer

 

 

Hvorfor oppføre vi oss annerledes sammen med ulike mennesker?

flere personligheterJeg tror behovet for å fremstå på ulike måter i ulike settinger kan være en positiv og fleksibel egenskap, men samtidig ser jeg at det kan representere en slags grunnleggende usikkerhet. Paul Ekman er en kjent psykologiprofessor som har studert det han kaller «usedvanlig gode mennesker».  Her beskriver han en positiv kraft som gjennomsyrer hele personen, både i sitt privatliv og i sitt offentlige liv. I denne sammenheng nevnes sjarlataner og karismatikere som ofte lever et makeløst offentlig liv, men bærer denne fortreffeligheten som en maske for å skjule et sørgelig personlig liv. Noen mennesker hviler i seg selv på en trygg og solid måte, og jeg tror de er seg selv på tvers av ulike settinger. Andre må innta roller for å føle seg vel, noe som kan bli anstrengende og gi personen en følelse av å være en skuespiller i eget liv. De blir ofte slitne i sosiale sammenhenger fordi det er som å stå på en scene.

Er personligheten vår foranderlig?

Depresjon og positiv psykologiPersonlighet bør nok ikke forstås som en statisk størrelse. Jeg tror vi må innse at vi er i bevegelse og forandring hele tiden, men mange av oss bygger nye erfaringer og nye mønster på den grunnmuren vi allerede har. Samtidig er det sånn av mønster i måten å tenke, føle og handle på krever mindre av oss – Vi kan gå litt på autopilot, noe som er behagelig og trygt. For å endre sider ved oss selv som vi kanskje er mindre fornøyd med, krever det at vi skaper nye mønster, noe som i første omgang kan være særdeles vanskelig. Når vi skal forholde oss til noe på en helt ny måte, er det som å miste litt fotfeste, men man må våge å miste fotfeste for ikke å miste seg selv sier Søren Kierkegaard. Kanskje kan man si at personligheten er en del av vårt ”psykiske operativsystem” og vi trenger det for å håndtere livet. Selv om vi for eksempel alltid tenker negativt om oss selv, har det blitt en trygg måte å forholde seg til livet på, og kanskje er gevinsten at vi unngår ansvar. Ulempen er at vi ikke våger å ta utfordringer som kunne ført til positiv uutvikling. For å endre på et slikt mønster, som kanskje har blitt en iboende del av vår egen personlighet og identitet, krever det enormt mye innsats. Å tenke på seg selv som en kompetent person, når man er vant til å tenke motsatt, betyr store omveltninger som igjen borger for mye angst og ubehag i en overgangsfase. Hvis vi klarer disse overgangsfasene, holder ut ubehaget og unngår å resignere i gamle mønstre, kan vi potensielt sett endre vesentlige sider ved oss selv, men som sagt er det vanskelig.

 

Se artikkelen

selvutvikling er vanskelig(Selv)utvikling kan være vanskelig Biologien og miljøet drar oss gjennom utviklingsfaser frem til vi er midt i 20-årene. Deretter må man gå veien videre på egenhånd, og mange krefter holder oss tilbake og hindrer videre vekst. Les mer

 

 

 

Er vi noen ganger ”hels oss selv”?

Positiv psykologiMennesker trenger intime forbindelser til andre, men det er ikke alltid tilgjengelig. Som substitutt for ekte nærkontakt, spiller vi altså (ubevisst) «sosiale spill» for å få den følelsesmessige anerkjennelsen vi trenger. Dessverre er vi ganske dårlige på å uttrykke våre følelser, noe som gjør at vi ofte ”går rundt grøten”. Både vennskapsforhold og kjærlighetsforhold er ofte bundet av en del ”sosiale koder” og forpliktelser som gjør at vi også her vegrer oss for å uttrykke følelser direkte. De tryggeste forholdene er nok mindre preget av ”sosiale spill”, men mellom venner og familie er det ofte et mål å unngå konflikt og ha det fint sammen, noe som krever at vi ikke kan være helt følelsesmessig åpne og direkte. Dette er nok en god ting, og sosiale koder (eller spill) kan sørge for å regulere det sosiale samspillet på en god måte. I sin ”nei til selvutviklingsbok” anbefaler den danske psykologen Svend Brinkmann at vi undertrykker våre følelser. Han sier at vi som voksne mennesker bør velge verdighet fremfor autensitet, og han er nok inne på noe.

 

Se artikkelen

Svend Brinkmann Staa imot”Ja” eller ”Nei” til selvutvikling? Svend Brinkmann skriver boken ”stå imot (selvutvikling)” hvor han hevder at vi er utsatt for et press om å utvikle oss. Han anbefaler oss å stå stille, tenke negativt, undertrykke følelser og gi coachen sparken. Les mer

 

 

 

Det er mange måter å snakke om personlighet på. I videoen under tegner jeg opp en modell som viser hvordan biologien og miljøet påvirker hverandre i utviklingen av menneskets personlighet. Det ender med en beskrivelse av fire grunnleggende personlighetstyper. Kjenner du deg igjen i noen av dem?

 

Relaterte artikler

16.06.2014 – Avhengig personlighetsforstyrrelse – Les mer

11.12.2012 – Personlighetstest & selvhjelp – Les mer

07.11.2012 – Selvutslettende personlighet – Les mer

15.10.2012 – Videoforedrag – Personlighetstyper – Les mer

06.06.2012 – Tvangsnevrotisk personlighet – Les mer

31.07.2011 – Personlighetstrekk hos mordere – Les mer

31.10.2010 – Dyssosial personlighetsforstyrrelse – Les mer

18.09.2010 – Personlighetsforstyrrelse som moderne angst – Les mer

22.03.2010 – Personlighetstyper på internett – Les mer

04.01.2010 – Utviklingen av Personlighet og Identitet – Les mer

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

1 KOMMENTAR

  1. Jeg har en eller flere personligheter,, Det er naturlig,, Etter som de menneskene man møter på er forskjellige fra deg,, Man møter opp med personligheter som ikke er deg, For å tilfreds stille det iherdige sanse løse individer,, Som du ser , ikke har en sjans til å forstå det virkelige reelle liv, Den normale reelle oppfatning er forbi gått, De har levd i sin tro på seg selv , der alt er rett, Når de en gang livet møter en person , som forteller dem om livet,, å dem , hva som er realiteter i livet, Blir de uteblitt,, å du når dem ikke, Slik opplever jeg mennesket, Men så er jeg også ett ensomt geni,, som få kan diskutere verdens problemer med. De 80% som jeg møter på har ingen innsikt, ingen nærhet ingen omsorg for verden og de 20% oppegående , Det er svært sjelden jeg møter mine like sinnede, Men det sier seg selv Jeg er ikke flink med klosser og tall, men jeg er flink med lover og regler og sannheten i dem,, Dermed er jeg flink med mennesker, men i min ensomhet,, har jeg gitt dem opp ,De forstår ikke ,, Så hendvender meg til de 20% av befolkningen som oppfatter verden slik jeg gjør, Hvor er de, De er forskere ingenører og data eksperter

Legg igjen et svar