Troen på en dypere mening med livet kan være med på å sette hverdagslivets utfordringer og plager i perspektiv. I min jobb som psykoterapeut ved en psykiatrisk poliklinikk møter jeg ukentlig mennesker som først og fremst sliter med en følelse av meningsløshet. De kan ikke se at de selv eller livet har noen betydning, og de makter ikke å skape mening i eget liv. De preges av likegyldighet og har ofte tanker om at det kan være like greit å dø. Som terapeut er det ikke så lett å snakke den nihilistiske pasienten tilbake til livet. En del kristne teologer har hevdet at moderniteten representerer en avvisning av teisme, og at en slik avvisning innebærer en form for nihilisme. Noen forstår altså vår tids meningsløshet som et resultat av sekularisering. Når livet mister sin åndelige overbygning, står mennesket alene tilbake på en tilfeldig planet i universet, blottet for mening.
I boken som heter «Psykologens journal» har jeg jobbet, eller skrevet, mye om min egen eksistensielle angst, og min verste fiende er meningsløsheten. Jeg opplever at livet mitt er veldig meningsfullt. Jeg har 3 barn, kone, familie, venner, jobb og hobbyer og alt sammen fyller meg med en voldsom følelse av takknemlighet og mening. Hver gang jeg ser inn i barnas øyne, fylles jeg av beundring og enorm glede. Disse følelsene er helt fantastiske, og jeg opplever dem blant livs største høydepunkter. Om kvelden leser jeg for barna før vi slukker lyset og sier god natt. Siden den mellomste er i en litt utrygg fase, liker han at jeg ligger i sengen til han har sovnet. Jeg ligger og ser på barna idet de sovner inn, og jeg kan kjenne på kjærlighet, fascinasjon og takknemlighet, men så plutselig druknes de gode følelsene i en flodbølge av panikk og uro. «Hva har du gjort?» sier en stemme inni meg. Du er ansvarlig for at disse små uskyldige menneskene har kommet inn i denne verden som kanskje kollapser innen kort tid. Og det er ikke det verste. Det verste er at de kan få det veldig bra, bli lykkelige og glede seg over livet, for så å innse at alt er helt meningsløst. Vi er bare en ubetydelig biologisk prosess som fødes, lever og dør i et kaldt, mekanisk univers som ikke har noen omtanke eller omsorg for noe som helst.
Jeg viser barna mine at de er spesielle og elskverdige, og det er min genuine opplevelse av mine egne barn, men kanskje denne opplevelsen ikke kan forsvares når det kommer til stykket. Kanskje vi bare lures til å tro at vi er noe helt spesielt og at livet er meningsfullt, for dernest å oppdage at denne opplevelsen er en illusjon? Det må i så fall være den mest ondskapsfulle spøken i hele universet.
Når disse tankene skyller innover meg, blir jeg nærmest lammet av angst og dårlig samvittighet. «Hva har jeg gjort?» Barna mine sover tungt, den eldste har et tilfreds smil om munnen. Jeg er rammet av dødsangstens storebror, nemlig angsten for det meningsløse. Jeg har det ikke alltid sånn, men i visse perioder plager det meg.
I løpet av dagens samtale kommer jeg innom denne angsten, og langsomt begynner jeg å forstå den. Jeg opplever livet mitt som meningfullt og det er mye i livet som gir mening, men selve livet opplever jeg som meningsløst. Så lenge jeg ikke klarer å forankret alt det som er meningsfullt i livet i noe sublimt eller evig, blir det skremmende å kikke ut i intetheten fra min lille meningsfulle boble. Så lenge jeg ikke tror på noen guddommelig overbygning på livet, vil meningsløshetene flekke tenner til meg fra tid til annen.
I dagens samtale snakker jeg med Aud Sunde Smemo som er prest i Kristiansand Domkirke og Erlend Waade som nylig debuterte som forfatter. Tema er bibelsk, men du trenger ikke å være troende for å høre dette, men du trenger heller ikke være ikke-troende for å høre dette. Vi håper at dette er en samtale som kan være interessant for alle mennesker med en viss interesse for ting som stikker litt dyre enn kroppsbygging og sosiale medier. Jeg er ikke spesielt troende selv, dessverre får jeg vel nesten si, men jeg tror at det finnes psykologisk innsikt i våre store fortellinger. Vi skal snakke om skapelsesberetningen, og vi skal snakke om det selvbevisste mennesket, og jeg forsøker å avklare min egen eksistensielle angst i møte med en klok prest og en like klok forfatter.
Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter!
