Frykt og maskuline kulturer

I noen kulturer har menn høy status i kraft av sitt kjønn. Når de møter kulturer med likestilling, hvor status betinges av menneskelige kvaliteter, kan de oppleve seg truet på sitt maskuline selvverd, og det kan bli farlig.

Afsana sitter på rommet sitt. Hun våger ikke å snakke med noen. Hennes beste venn, Ruksana, ble funnet dø bare noen hundre meter fra der hun bor. Hva hadde venninnen gjort ute så sent på kvelden? Hun burde ha ligget hjemme i sengen sin. Hva fikk Ruksana til å gå ut, og hvem hadde drept henne?

Politiet var innom Ruksanas familie, men her ble de møtt med en slags taus fiendtlighet. Faren ville ikke snakke med politiet om datterens død, og de andre familiemedlemmene kikket ned i gulvet.

Afsanas far, en gudfryktig mann, betraktet datteren sin nøye da han fortalte hva som hadde hendt. Politiet stod uten sikre spor. De kunne ikke si noe sikkert om hvordan Ruksanas kropp havnet på den åpne plassen i enden av gata. Det var tydelig at hun hadde blitt slått og strangulert. Politiet mistenkte familien til Ruksana, og derfor ble alle mennene i familien kalt inn til avhør. Mens faren til Afsana forteller om politiets mistanker, spør han også Afsana om hun var klar over Ruksanas planer. Afsana ristet sakte på hodet mens hun tenkte på venninnens ulykke. De hadde planlagt å dra til kjøpesenteret etter eksamen for å leie en film. Hva kunne ha skjedd?

Afsanas familie flyktet fra Iran da hun var 3 år gammel. De hadde slått seg ned i Oslo og foreldrene ga henne en tradisjonell oppdragelse med strenge regler. Afsana hadde ikke lov til å treffe norske gutter, og hun måtte forholde seg til helt bestemte kleskoder. Hun måtte ha klær som dekket all hud. Ruksana var datteren til naboen, og de to jentene hadde vært venninner i lang tid, men nå var det over. Ruksana var død.

Er du sikker på at du ikke vet hva Ruksana gjorde?” Faren til Afsana spør på nytt. Han har en morsk rynke i pannen og ansiktet hans uttrykker mistenksomhet. Afsana rister på hodet igjen, men når hun møter farens bekymrede blikk, føler hun seg presset til å si noe. Ruksana hadde snakket noe om å rømme fra familien. De var sjelden snille mot henne, og den autoritære faren styrte familien med jernhånd. Ruksana hadde snakket om å rømme til Afrika eller til Singapore eller kanskje til Frankrike. Hun snakket ofte om å flykte til et sted hvor hun var fri til å kle seg som hun selv ville. Hun ønsket å gifte seg med en mann hun selv hadde valgt. Hun visste at foreldrene ikke ville respektere hennes ønske, og hun fryktet at de allerede hadde valgt ut en ektemann for henne. Ruksana hadde lyst til å studere mote og design, mens foreldrene hennes ville at hun skulle bli lærer. Hun hadde lyst til å begynne på dans, men foreldrene fordømte dans og ville ikke høre noe om det.

Så du visste noe likevel…?” Afsanas far stirrer på henne med en alvorlig mine. Afsana kan ikke forstå at dette har noe med venninnens død å gjøre. Alt dette var bare fantasier. Ruksana hadde snakket om flukten, dansen og studiene i en spøkefull tone. Det hadde ingenting med virkeligheten å gjøre. Selvsagt kunne hun ikke forlate landet. Hun kunne ikke komme seg noe sted uten foreldrenes tillatelse. Hun hadde ikke penger. Afsanas far slår henne hardt i ansiktet og forlater huset. Han går over til naboen og blir der i flere timer.

Full av forvirring og frykt sitter Afsana oppe hele natten og stirrer ut av vinduet. Blikket hennes vandrer fra huset til naboen og plassen hvor de fant Ruksanas kropp.

Et par dager senere ble Afsana innkalt til naboen. Da hun kommer inn i stuen, ser hun venninnens kropp på gulvet. Afsana blir helt nummen og knærne svikter. Hun faller sammen i døråpningen, og kort tid etter kjenner hun en kraftig hånd som drar henne bortover gulvet mot Ruksanas døde kropp. Hun blir liggende ansikt til ansikt med venninnen. Hun må gispe etter pusten. Frykt og fortvilelse har hopet seg opp i halsen.

Her ser du hva som skjer med kvinner som går over streken. Du må være lydig mot mennene i familien din, ellers går det deg ille. Dersom det ikke er noen menn i familien din, eller de befinner seg et annet sted, skal du adlyde våre regler og retningslinjer.

Det viste seg at Ruksana hadde forlatt huset sent på kvelden. Hun hadde vært kledd for å gå på en fest. Det var lukten av parfyme som hadde avslørt henne. Faren merket duften og ble mistenksom. Han vekket opp sin bror og sin eldste sønn, og sammen fulgte de etter Ruksana. De oppdaget at hun var på vei til en verdslig fest, og dermed var et æresdrap nødvendig for å statuere et eksempel. Dersom de ikke reagerte med kraftige tiltak mot Ruksana, var de redd for at flere av kvinnene kom til å ta lett på reglene. Kvinner holder familien og kulturens ære i sine hender. De kan ikke få lov til å gjøre som de vil. Dermed måtte Ruksana bøte med livet på grotesk vis.

Afsana forstod ikke situasjonen fullt ut, og forble i en tilstand av sjokk. Gradvis går det opp for henne at hennes egne ønsker, følelser og behov er sekundære, og hun innser at hennes far vil vende seg mot henne dersom hun gjør et selvstendig valg.

Denne fortellingen bygger delvis på en sann historie, men den er gjort om så mye at involverte parter ikke skal bli gjenkjent. Personene i den grufulle historien er tilfeldigvis fra Iran, men de kunne like gjerne vært fra noen omkringliggende arabiske land. Denne historien må på ingen måte leses som en generalisering av den iranske befolkningen eller den arabiske kulturen. Det er kun et skrekkeksempel på forhold som fremdeles forekommer både her til lands, og over hele verden. Det er et skrekkeksempel på at det finnes kulturer og miljøer som er så pateriarkalske og undertrykkende at mennesker lider og dør under mannssjåvenistisk dominans. Generelt sett er det imidlertid slik at iranske kvinner sannsynligvis har flere rettigheter og større muligheter enn kvinner i de omkringliggende arabiske landene og i nabolandene Pakistan og Afghanistan. Dette gjelder blant annet i forhold til utdanning, arbeidsliv, politikk og samfunnsliv. Men islamiseringen av det iranske samfunnet etter 1979 innebar også at familie- og privatretten for alle borgere ble knyttet til religiøs tilhørighet. På den måten står Irans lovverk for systematisk segregering, underordning og diskriminering av kvinner. Straffeloven bygger på en patriarkalsk versjon av islamsk rett og prinsipper, noe som i Iran betyr at en utro kvinne kan piskes. Og en kvinne som er voldtatt kan piskes for utukt. Æresdrap er heller ikke et ukjent fenomen. Dessverre er det slik at mange kvinner i Iran gjennom hele livet vil ha en mannlig formynder, som kan utøve autoritet over henne med støtte i lovverket, religion og/eller sosial praksis og tradisjon. Først er det far, deretter ektemann.

Mennene i denne fortellingen kan virke både onde, brutale og hensynsløse, men i bunn av disse handlingene lå en følelse av frykt. En frykt for å miste alt som er kjent og verdifullt. Dette er menn som mer eller mindre mot sin vilje har utvandret for å etablere et nytt liv i en fremmed kultur som er svært annerledes. For et individ fra et slikt mannsdomminert regime kan Oslo og Norge virke skremmende fordi de feminine kreftene i vår kultur står langt sterkere. En konservativ person fra ett av de arbaiske landende kan i møte med vårt samfunn raskt føle seg truet på sin maskulinitet. Eksempelvis vil den iranske, pakistanske eller afgahnske kulturen blandet med den norske kulturen fører til en frykt for forringelse av identitet. Mennene frykter at deres verdier skal blekne og overkjøres. Dypest sett er de redd for verditap, irrelevans og en dementering av deres kulturelle forankring. Usikkerheten forbudet med å flytte til en ny kultur vekker sterke krefter i mennesket. Folk med samme bakgrunn tiltrekkes hverandre i noe som dypest sett er en kamp for å beholde sin identitet. Når mennesket føler seg truet på sitt kulturelle opphav, tvinger dette frem gamle normer, og de opprettholdes med brutalitet hvis det blir nødvendig.

For å forstå dette fenomenet, kan vi betrakte det på en annen måte. Dersom en person eier en bil, og denne bilen oppfattes som et mål på eierens egenverdi eller status, risikerer man at skader som kommer på bilen indirekte skader personens selvverd. Dersom vi investerer egenverdi eller selvfølelse i noe som ligger utenfor oss selv, blir vi sårbare fordi hendelser langt utenfor oss selv oppleves som trusler mot vår egen verdi som menneske. Den minste bulk i bilen kan avstedkomme nesten desperate forsøk på å fikse skaden. Personen blir oppjaget og ubalansert, og etter hvert blir det stadig viktigere å bevokte bilen slik at den ikke utsettes for nye skader. Jakten på sikkerheten kan innebære fiendtlighet og antagonisme mot grupper eller enkeltpersoner som kan tenkes å representere en fare for bilens glans. Muligens har du opplevd å parkere ved siden av en dyr bil, og eieren advarer deg mot å parkere for nærme. Mennesker som legger mye av sin selvfølelse utenfor seg selv får det ofte slitsomt. Det er belastende å bevokte noe som indirekte bærer ens egen verdi som menneske.

Litt på samme måte kan man forstå den kulturelle bakgrunnen til mennene i fortellingen om Afsana og Ruksana. Flere steder i de nevnte arbaiske landende (med flere) og i deler av det muslimske samfunnet tillates menn å ha høy verdi og mye autoritet i kraft av sitt kjønn. Deres status er dermed sikret uten at det blir stilt spørsmål ved deres kvalifikasjoner eller kvaliteter som mennesker. Menn forventes å være krevende og autoritære, og de kan forlange å bli servert etter eget forgodtbefinnende. Når ens verdi er forankret i kulturelle kvinneundertrykkende normer, vokser en opp med til dels urealistiske forestillinger om egen status og fortrefflighet som mann, og denne “megalomane” identiteten vil komme til å føle seg kraftig truet i møte med nye kulturer og ikke minst i møte med likestilling.

Mennene i denne fortellingen opplevde et press i møte med den norske kulturen. De hadde en følelse av å miste sitt ”herredømme” og frykten omkranset noe som kanskje kan kalles “avmaskulinisering”. For at menn skal være overlegne, betinger det at kvinner er underlegne, og likestilling blandet med generelle egalitære holdninger forstyrrer denne balansen. For å beholde sin status må man gå hardt til verks, og i slike tilfeller henfaller man ofte til rigide og dogmatiske religiøse regler, stivnakkede kulturelle konvensjoner og tilhørende groteske straffetiltak mot de minste uregelmessigheter. Når fedrene til Ruksana og Afsana møter et land som respekterer individet for sin egenart og sine handlinger, og ikke begrunner respekt i kjønn eller alder, trues de i kjernen av sin eksistens.

I tillegg har en feilslått integreringspolitikk i landet de kommer til sørget for at de plutselig befinner seg i en posisjon med lav sosioøkonomisk status, og behovet for å gjenvinne egenverdi blir tilsvarende forsterket. De opplever at de må være rike, mektige eller ha noen helt spesielle egenskaper for å bli lagt merke til. Når de mangler dette, tviholder de på gamle tradisjoner for å hevde den verdien som tillegges dem ganske enkelt fordi de er menn.

Baumeister (1999, p. 244) påpeker at det er en oppblåst selvtillit og oppfatningen av en trussel mot ego som fører til voldelige reaksjoner. En følelse av overlegenhet som ikke har sitt utspring i personlige kvalifikasjoner, men i kulturelle dogmer, er uhyre sårbar. Dermed må oppstående trusler raskt og effektivt elimineres for å beholde status og den skrøpelige følelsen av overlegenhet. Ruksana var en ung og nysgjerrig jente. Dessverre representerte hun også en trussel mot den maskuline kulturen som hennes far ville opprettholde for en hver pris.

I vår kultur er det den egalitære holdningen som gjelder. Vi verdsetter respekt og medfølelse med alle. Det er politisk korrekt å utvise forståelse og aksept for andres verdier, men når vi aksepterer kvinneundertrykkelse, under en parole som pålegger oss aktelse for andre kulturer, overser vi smerten til Ruksana og hennes venninne.

Anbefalt litteratur

Carol Gilligans bok, Med en annen stemme – Psykologisk teori og kvinners utvikling, kan anbefales for alle som er interessert i psykologi, filosofi og moralske spørsmål. Boken handler ikke dirkete om æresdarp eller kvinners vilkår i strengt patriarkalske kulturer, men den tar for seg kvinners psykologiske utvikling i mange forskjellige perspektiver. Boken kan sannsynligvis utropes til en av de mest debatterte bøkene innen sitt felt siden begynnelsen av 1980-tallet. Boken har bidratt til å sette en rekke spørsmål på dagsordenen, og regnes i dag som en klassiker både innenfor feminisme, psykologi og filosofi. Hvorfor finner mange kvinner det så vanskelig å heve sin røst eller hevde et standpunkt? Er det lettere å ty til selvfornektelse og selvbedrag for kvinner enn menn når vanskelige beslutninger skal fattes? Eksisterer det en forskjell på hvordan kvinner og menn – og jenter og gutter nærmer seg moralske spørsmål? I dagens Norge er disse spørsmålene kanskje ikke like aktuelle, men jeg vil likevel mene at spørsmålene som reises i boken er svært relevante også i dagens samfunn. Likestillingen har kommet relativt langt her til lands, men i møte med andre kulturer hender det at kvinnens plass i samfunnet kommer på dagsorden nok en gang.

Kilde

Baumeister (1999). The Self in Social Psychology. Psychology Press.

Gilligan, Carol (2002). Med en annen stemme – Psykologisk teori og kvinners utvikling. På norsk ved Vestli, Mona.  Gyldendal Akademiske Forlag.

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

3 KOMMENTARER

  1. Unnskyld,men de fleste som flykter fra Iran gjør nettopp det for å komme vekk fra den autoritære mannskulturen,enten det er pga av ulovlige “vestlige” tanker og levesett eller politisk opposisjon mot regimet .Var dette en virkelig historie,eller et tenkt scenario? Tror du mente å skrive Pakistan eller Somalia. Perserne har en annen kultur.Som ble most i 1979.

  2. Til menn av status: Overlevelses mekanismer som ikke rettes mot forståelse og menneskelighet kan ofte resultere i et liv av frykt, så som i dette tilfelle. Frykt handlinger som kontroll, ære og hiraki klattring gir ikke langvarige positive …resultater.
    Kjærlighet og respekt bør legges til grund for våre handlinger. Utfordringen blir å hjelpe mennesker utvikle seg for å bli fri fra sine tidligere erfaringer og vaner.
    Dette er vanskelig da “gale” kortsiktige valg ofte gir resultat, på bekostning av andre. Mens riktige valg basert på medmenneskelighet ofte ikke gir det umiddelbare resultatet.

    De riktige valgene krever noe av deg selv som menneske. Hva krever du av deg selv?

    Vil du være med å påvirke? I så tilfelle, hvilke riktige valg gjør du for miljøet og dine barns fremtid?
    Når slutter en politiker å være politiker og begynner å oppføre seg som en far for nasjonen? Når slutter en aksje eier å generere penger istedenfor å invistere i selve livet og fremtiden? Når slipper en kontroll fyllt far med falsk ære sine barn fri?
    Er det ikke bedre å være ærlig avslappet og naturlig full av glede? Eller vill du være en kontroll freak full av frykt…

  3. Hvordan en far kan gå til det skritt å drepe sin datter fordi hun forsøker å gå på en fest er for meg så til de grader uakseptabelt, at han fortjener resten av sitt liv bak lås og slå. En kule i pannen ville være en for mild straff for denn…e faren, etter min oppfatning.

    Dersom dette i enkelte kulturer er en legitim fremgangsmåte, vel da dette i så sterk konflikt med våre norske samfunnsverdier og sannsynlig helt uforenlige til å leve side om side. Noen kulturer er med andre ord så destruktive at de ikke har noe i Norge å gjøre, desverre.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here