Hvordan behandles psykisk lidelse?

Hva er egentlig psykisk lidelse? Dette spørsmålet har flere svar. Hvordan skal man behandle psykiske lidelser? Også her finnes det flere varianter med litt ulike innfallsvinkler til menneskets sjelsliv.

Hva er psykopatologi?

Det finnes egentlig ingen enstemmig forståelse av psykiske lidelser eller psykopatologi. I et psykologisk leksikon defineres psykopatologi som en mental lidelse eller avvikelse (Hansen et al. 2003, p. 324). Mental lidelse eller forstyrrelse defineres i neste omgang som noe som kan true vår personlighet og kan manifestere seg i upassende reaksjoner (p. 320). Disse definisjonene kan virke lite hensiktsmessige, og man kan innvende at de fremstår som sirkulære i sin natur. Dessuten blir det svært vanskelig å avgjøre hvem som lider av en mental forstyrrelse og hvem som er ”friske” basert på disse definisjonene.

Den danske professoren, Gretty Mirdal (2001), problematiserer med rette definisjonen av psykisk sykdom. Dersom man eksempelvis definerer sykdom som at pasienten skal ha en subjektiv opplevelse av å være syk, uansett om det foreligger objektive symptomer eller ikke, vil det være vesentlige problemer beheftet med en slik definisjon. Dersom man spør en schizofren person, som opplever å bli styrt av ondsinnede monstre fra en annen planet, om vedkommende er syk, er det langt i fra sikkert at vedkommende vil svare ”ja” på dette spørsmålet. Pasienter som enten er paranoide eller psykotiske vil dermed ikke ha en psykisk lidelse fordi de selv ikke har noen subjektiv opplevelse av å være syke. Samtidig kan man forestille seg at venner og familie har en helt annen oppfattelse eller føler seg redde eller ukomfortable med vedkommendes avvikende oppførsel.

Adrian Raine (1993) er professor i psykologi, og han tar ovennevnte aspekter med i beregningen når han drøfter begrepet psykopatologi og mentale lidelser. Raine sin definisjon av psykisk lidelse har høstet mye oppmerksomhet i litteraturen på området. Han inkluderer følgende punkter i sin definisjon:

  • Nød/lidelse i forhold til seg selv eller andre
  • Avvik fra en statistisk norm
  • Avvik fra ideell mental helse
  • Avvik fra sosiale normer
  • Oppsøker behandling
  • Dårlig fungering/effektivitet

Niels Reisby har skrevet noen kapitler i boken ”Klinisk psykiatri” (Hemmingsen et al., 2000) og påpeker her at mentale lidelser befinner seg på et kontinuum som strekker seg fra ”normal” til alvorlige grader av psykisk lidelse. I tillegg vil graden av psykisk lidelse henge sammen med i hvilken utstrekning personen evner å delta i ”normale sosiale aktiviteter” (pp. 31-32).

På sett og vis kan man si at psykiske lidelser er et samlebegrep for forskjellige mentale plager eller sykdommer som først og fremst rammer sinnet og bevisstheten, og ikke den fysiske kroppen. I andre rekke er det imidlertid slik at mentale lidelser ofte påvirker oss i uheldige retninger, noe som sekundært kan gi seg utslag i indre spenninger med ulike former av fysisk smerte som følge. Psykiske lidelser omfatter alt fra enkle fobier og lettere depresjoner og angst til mer alvorlige symptombilder ved personlighetsproblematikk, schizofreni, paranoia eller bipolar lidelse (manisk-depressiv). En psykisk lidelse kan ha en ødeleggende innflytelse både på handlinger, tanker og følelser, og det kan hemme tilfredsstillende livskvalitet og forkrøple menneskets livsprosjekter på vesentlige måter.

Opphavet til psykiske lidelser

En ting er å definere en psykisk lidelse, men et langt mer komplisert spørsmål handler om opphavet (etiologien) til psykiske lidelser. Grovt sett kan man si at psykiske lidelser skyldes arvelige, fysiokjemiske, psykologiske eller sosiale forhold. De arvelige, genetiske og fysiokjemiske forholdene handler om biologi, mens de psykologiske og sosiale komponentene assosieres til miljø. I kjølevannet av en slik forståelse havner vi på to ganske ulike forklaringsmodeller på årsaksforhold ved psykopatologi.

Psykologi og miljø

Noen vil mene at psykiske lidelser primært handler om negativt tankegods eller stadige feiltolkninger av tilværelsen. Altså ideer og uheldige fortolkninger som fører mennesker inn i forskrudde oppfattelser av seg selv og sin tilværelse, noe som videre kan medføre en depressiv grunnstemning eller et liv preget av unødvendig mye frykt og engstelse. I tillegg rammes man gjerne av en følelse av å være unormal, og ”unormale” mennesker trekker seg gjerne tilbake som en reaksjon på opplevelser av å ikke passe inn. Dersom denne følelsen eller ubevisste idémønsteret ligger dypt forankret i oss, og skriver seg fra uheldige omstendigheter og vonde erfaringer fra tidlig barndom, risikerer man at det påvirker vår selvopplevelse og atferd i så stor grad at man diagnostisk sett kaller det en personlighetsforstyrrelse. Det gjør man altså fordi tankerekkene og opplevelsesmønstrene ligger så dypt i vårt mentale bokholderi at det gjennomsyrer store deler av vår livsførsel. Senere opplevelser og vanskelige livssituasjoner kan gi seg utslag i ulike symptomer som angst, depresjon og søvnproblemer etc. Den grunnleggende forståelsen er uansett at det er de psykologiske brillene vi ser verden med som forvrenger vårt utsyn og skaper utrygghet og vanskeligheter i håndteringen av livsprosjekter, og glasset i våre “psykologiske briller” farges av våre tidligere erfaringer.

Arv og biologi

Den andre hovedinnfallsvinkelen til psykiske lidelser handler om biologi. Her vil man mene at en depresjon handler om kjemisk ubalanse i hjernen som eventuelt kan justeres med medisiner. Negative tanker og destruktive tolkningsmønster er et resultat av en forstyrrelse i hjernens nevrokjemi. Hvis vi får justert hjernen på en tilfredsstillende måte, vil den ”engstelige tåka” som ligger over pasientens opplevelser forsvinne. Lykkepillen er myteomspunnet, men konseptet synes nesten å være for godt til å være sant, og det er det sannsynligvis. Vi vet at det finnes en slags nevrokjemisk formel for menneskenes opplevelser, og at disse kan påvirkes kunstig med narkotiske stoffer eller medikamenter, men medisiner endrer ikke nødvendigvis tankegods eller personens tolkningsmønster dersom dette ligger dypt forankret i pasientens personlighet. Medisiner kan kanskje skape et godt utgangspunkt og et nevrokjemisk klima som legger til rette for at pasienten kan gjøre mentale bestrebelser på å endre sine psykologiske strategier. Disse psykologiske strategiene er ofte et produkt av miljøet og oppveksten, mens naturvitenskapen vil hevde at det stort sett dreier seg om arvelige disposisjoner i hjernens anatomi.

Behandling

Hvilken behandling man iverksetter for psykiske lidelser, henger nøye sammen med hvordan man forstår opphavet til den aktuelle lidelsen.

Psykoterapi

Dersom man primært hviler på en psykososial forståelse av problemet, er det nærliggende å iverksette en eller annen form for psykoterapi eller psykososiale tiltak. Dersom man på grunn av vanskelige sosiale og personlige forhold har etablert en negativ måte å tenke og føle på, vil psykoterapiens oppgave være å ”tenke på nytt” eller undersøke våre tenkemåter for å avsløre hvordan de påvirker våre følelser og vårt liv i negative retninger.

Depresjon og angst eller andre forstyrrelser i vår virkelighetsoppfattelse kan også hemme menneskers sosiale liv og føre til isolasjon. I isolasjon blir negative eller uheldige tanker og følelser i liten grad avstemt eller nedregulert i forhold til andre mennesker, noe som ofte forverrer tilstanden. Ved behandling av psykiske lidelser vil det derfor være et poeng å hjelpe klienten tilbake til et sosialt liv eller etablere et nettverk for å unngå at vedkommende graver seg stadig lenger ned i forstemmende tankegods med tilhørende følelsesmessige belastninger.

Kognitiv terapi

Innenfor psykoterapi finnes det veldig mange retninger, men overordnet sett har det etter hvert utkrystallisert seg to hovedtradisjoner med litt ulikt fokus. Kognitiv terapi er utviklet av Aron Beck og handler om menneskets tenkemåter. Grunntanken i denne terapiformen er at følelser og atferd i høy grad blir bestemt av hvordan mennesker strukturerer sin verden ved hjelp av tenkning. Gjennom læring, kritisk analyse av egen tenkemåte og konkrete atferdseksperimenter (eksponering) forsøker man å justere sine oppfattelser slik at ubehagelige følelser og symptomer avtar. Ved å styrke vår evne til å ”tenke fornuftig”, blir vi bedre rustet til å regulere våre følelser i dagliglivet eller i pressende situasjoner (affektregulering).

Psykodynamisk psykoterapi

Dynamisk psykoterapi bygger på Freuds psykoanalyse, og målet i terapien er å avdekke eller forløse intrapsykiske konflikter som skal være resultat av traumatiske opplevelser. Tanken er at tidlige erfaringer farger vår forståelse av oss selv og verden, og traumatiske opplevelser kan føre til fastlåste og negative fortolkninger som kan føre til negativt selvbilde, frykt, uhensiktmessig mistenksomhet og lignende. Terapien satser på å gi klienten korrigerende erfaringer, katarsis (utløp for følelsesmessige konflikter) og nye fortolkninger som kan gi økt innsikt i egen psykiske fungering og dermed bedre kontroll og mulighet for å utvikle seg selv og sine egenskaper på en positiv og uhindret måte.

Dynamisk psykologi er også opptatt av affektregulering, men innfallsvinkelen er noe annerledes enn ved kognitiv terapi. Psykodynamikk handler om å undersøke hvilke erfaringer som har influert våre emosjonelle styringssystemer på en så ettertrykkelig måte at vi senere reagerer uhensiktsmessig stereotypt med for eksempel sinne i situasjoner hvor denne følelsen er mer ødeleggende enn formålstjenelig for oss. Mens kognitiv terapi er opptatt av menneskets tenkesett her og nå, og sikter på en korrigering av negative tenkemåter, er psykodynamisk terpi i tillegg opptatt av opphavet eller historien bak menneskets forskjellige måter å oppleve seg selv og verden på.

Medisinsk behandling av psykisk lidelse

Dersom man isteden forstår psykiske lidelser som et resultat av nevrokjemisk ubalanse i hjernen, vil en medikamentell intervensjon være mest nærliggende. En klinisk ”medisinsk psykiatri” ser på forholdet mellom psykopatologi, atferdsmønster og psykofarmaka. Når fokuset på biologi er overstyrende, tenderer vi til å forstå bevisstheten eller den menneskelige psyke innenfor rent biologiske og nevrologiske rammer. Her nærmer vi oss en slags klinisk identitetsteori som lyder slik: Bevisstheten er det neurale systemet, hvor problemer i førstnevnte skyldes en ubalanse i sistnevnte, og denne ubalansen kan vi korrigere med medikamenter. ”Ja, men hva med tankene mine,” roper psykologen fortvilet dersom fokuset på biologi blir for fremtredende. Innvendingen mot en rent nevrokjemisk forståelse av psykiske lidelser, er at medikamenter ikke nødvendigvis kan korrigere eller fjerne inkorporert negativt tankegods.

I boken Hjernen og den indre verden (Turnbull og Solms, 2002) finner man flere betraktninger av medisiner som et vindu mot pasientens forbedringspotensial, men samtidig en påstand om at medisiner alene ikke på noen måte forandrer pasientens objektrelasjoner eller psykologiske støpning, hvorpå den naturlige konklusjonen er at medisiner er nyttig som stabiliseringsverktøy for å komme i en posisjon hvor pasienten evner å skape en ny og fasciliterende kontakt med det sosiale miljøet. Det er først gjennom korrigerende erfaringer med omgivelsene at pasienten kan huse nye oppfattelser og konstruktive selverkjennelser med varig innflytelse på sin livsførsel.

Konklusjon

De fleste helsearbeidere bebor som regel en erkjennelse av at psykiske lidelser er et fenomen som oppstår et sted mellom arv og miljø, men problemet er at mange vekter dette svært forskjellig. De som har en medisinsk utdannelse bak seg, har en tendens til å la dette perspektivet tre tydelig frem i kontakt med pasienter, og de som har en mer humanistisk orientert utdannelse tenderer til å se miljø, psykologi og mellommenneskelige faktorer fremfor biologi. Begge deler er like riktig, og poenget er å vekte så mange perspektiver som mulig i møte med mennesker i krise. Dette er også bakgrunnen for fokuset på tverrfaglighet i psykisk helsevern. Den store faren som stadig gjør seg gjeldende, er mennesker som betrakter sin modell på menneskets psyke som suveren og universal.

Relaterte artikler

Kilder

Freud, Sigmund (1999). Forelesninger til innføring i psykoanalysen. Gyldendal. (Anbefales!)

Hansen, H. (2003). Treating the untreatable” in Denmark: Past and present. I: Millon, T. Simonsen, E., Birket-Smith, M. & Davis, R.D. (Eds.) Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour (pp. 372-392). New York: The Guilford Press.

Hemmingsen, Ralf,  Parnas, Josef, Gjerris, Annette, Kragh-Sørensen, Reisby Niels (2000): Klinisk psykiatri. 2. Utgave, Forfatterne og Munksgaard, København.

Mirdal, G. M. (2001). Om opplevelsen af den andres lidelser. Psyke & Logos. 22 (1), 37-49.

Raine, A. (1993). The psychopathology of crime: Criminal behavior as a clinical disorder. San Diego: Academic Press.

Solms, Mark & Turnbull, Oliver (2002). The brain and the inner world – An introduction to neuroscience of subjective experience. Karnac Books. (Anbefales!)

 

Av psykolog Janne Risholm Liverød &
psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

4 KOMMENTARER

  1. Oppvekstmiljø og traumer- Viktig hvordan omsorgspersoner reagerer og opptrer overfor barn i forhold til f.eks. traumatiske opplevelser som alvorlig sykdom og eller dødsfall i nære relasjoner. Alt som er ubearbeidet følger deg livet ut og ka…n slå på alarmen uten noe bevisst forvarsel- ubevisst gjennkjennelse. Jeg tror på min teori for jeg har personlig erfart ting som gir troen min styrke! Åpenhet, inkludering og trygghet i oppvekstmiljøet- inne og ute, fra a – å, er fasiten for at barnet skal kunne vokse opp som ei sunn og trygg sjel.. Er omsorgspersonen engstelig, lukket og usikker, hva da med barnet? – Sjokk, i uansett alder kan gi posttraumatiske reaksjoner. Menneskets psyke er egentlig ikke noe å undre over om vi bare kunne være mere åpne i kommunikasjonen med hverandre og fjerne dette tabuet om skam o.l. Alle har en psyke og angst, fobier, sinne, nedstemthet, lav selvfølelse o.a. er like naturlig som trygghet, ro, glede, entusiasme, god selvfølelse o.s.v. Påvirkning og opplevelser i miljøet en vokser opp i bestemmer det meste tror nå jeg. F.eks. En trygg stemme med et rolig og trygt kroppsspråk, samt et positivt budskap, har en beroligende effekt som trygger den andre i motsetn. til en hysterisk, livredd hjelper med høylydte negative utbrudd. Gjelder fra du ligger i magen til du hviler i “hornet på veggen..”

  2. Første skritt blir jo at terapeutene gjør det de kan, tror ikke denne siden er seriøs, bare tomt snakk. Prøvde å komme i kontakt ved flere anledninger, uten å lykkes, amatørmessig. Skal man hjelpe mennesker med psykiske lidelser må man ihvertfall mene noe med det man holder på med, altfor mange møter lukkede dører i det offentlige, og jammen møter man det ikke her også, vel vel, dere får holde på med deres…..snakk

  3. Hei Leiv Erik. Det var leit å høre at du oppfatter oss som useriøse. Når det er sagt håper jeg du forstår hensikten til webpsykologen. Vi er to psykologer som står bak dette prosjektet som utvikles på fritiden. Til daglig jobber vi klinisk med blant annet barn og unges psykiske helse, noe vi brenner veldig for. Webpsykologen er en hobby hvor målsetningen har vært å spre kunnskap om psykologi til så mange som mulig. Vi tror at kunnskap om psykisk helse kan skape mer åpenhet, mindre stigmatisering, mer forståelse og debatt om viktige temaer i det psykologiske landskapet. Som det fremgår av vår hjemmeside konsulterer vi ikke enkeltsaker eller gir noen form for personlig veiledning. Det finnes en egen side som heter sporpsykologen.no som gir svar til enkeltpersoner med private spørsmål. Dette har dermed ikke vært hensikten med webpsykologen, og vi har heller ikke datatekniske løsninger med hensyn til sikkerhet vedrørende taushetsplikt etc. som tilfredsstiller kravene til en slik tjeneste. Vi håper at artiklene vi skriver kan stimulere til ettertanke og innsikt i hvordan man kan forstå seg selv og kanskje skape noen endringer i eget liv. Selv oppfatter vi dette som veldig meningsfullt. Men igjen er det selvfølgelig leit at du oppfatter oss som useriøse. Vi kan heller ikke se å ha mottatt noen henvendelse fra deg, og da kan vi ikke annet enn å beklage at vi ikke har fått det med oss. Hvis du ønsker kontakt med oss, driver vi kurs i selvutvikling for voksne i Kristiansand på kveldstid. Her er det mulig å melde seg på via nettsiden. (Dette kurset er heller ikke et terapeutisk tilbud, men et forum for psykologi og selvutvikling)

  4. Veldig greie og lærerike artikler dere legger ut på denne siden! De er både lettforståelige og med absolutt aktuelle temaer i tiden.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here