Hvordan skal jeg meditere?

Forfatteren Mouni Sadhu er en av mange som har skrevet noe om ulike typer meditasjon og hvordan de fungerer. Ulike meditasjonsteknikker vil også være utgangspunktet i denne teksten. Meditasjon spenner vidt fra fokus på de kroppslige der man tilstreber en slags fysisk fordypning i sin egen kropp til den mer åndelige meditasjonsutøvelsen som tar oss dypere inn i oss selv på en slags ”spirituell” måte. I denne artikkelen skal vi gå litt nærmere inn i de forskjellige meditasjonsteknikkene for å gripe en større forståelse for meditasjon, og kanskje avmystifisere noen antakelser omkring denne typen selvutviklingspraksis.    

Fysisk meditasjon

  Forestill deg å være bevisst på hvert åndedrag du tar, hver pulsering, hver minste kroppslige bevegelse uten at du stiller deg spørsmålet: ”Er denne reaksjonen vanlig, puster jeg for fort, har jeg for høy puls?” Forestill deg at du er totalt åpen og bevisst om din egen kropp, og samtidig har du klart å legge alle bekymringer til side. Å være fullstendig oppmerksom på egne fysiologiske reaksjoner gir oss en mulighet til å forsvinne i et ”kroppslig fokus”, noe som videre kan hensette oss i en modus hvor vi forholder oss nærmest ”tankeløst” til verden. Hverdagslige aspekter som tid, avtaler, stress og bekymringer er skjøvet ut av oppmerksomheten til fordel for et enkelt fokus på egen kropp. På denne måten kan vi oppnå en tiltrengt avstand ”pause” fra følelsene våre og de galopperende tankene som jager oss gjennom livet. Dersom vi lykkes med fysisk meditasjon, vil vi i en slik tilstand oppnå en ren kroppsbevissthet, og den kan hjelpe oss på mange måter. Gjennom meditasjon skaper vi både avstand, men også rom i oss selv. Man kan kanskje betrakte meditasjon som balsam for vår psyke. Gjennom slike teknikker skaper vi mentalt overskudd og indre balanse, noe som siden kan hjelpe oss til å takle vanskelige opplevelser i livet. Det kan eksempelvis være egen sykdom eller tap av nære personer.  

Meditasjonen er ikke særlig mystisk. Mange av oss kan kjenne igjen denne ovenstående bevissthetstilstanden fra en situasjon hvor vi ligger med øynene lukket og slapper helt av, men uten å sove. Er man oppmerksom i en slik tilstand, kan man som regel merke små dirringer, bevegelser, hjerteslag eller uttrykk for smerte forskjellige steder i kroppen. Vi kan kanskje også fornemme den energien som er i kroppen vår. Meningen er selvsagt ikke å finne frem smerter eller vondter i kroppen, men i stedet registrere de kroppslige fornemmelser, akseptere at de er der, for så å la bevisstheten om dem skli av sted, slik også Kroese poengterer i sin bok om stress og meditasjon. Kjernen i denne meditasjonen er at sinnet vårt blir helt stille (sinnsro) når vi er i stand til å bli fullstendig oppslukt og klar over vårt fysiske selv.  

Eventuell kroppslig smerte blir som regel forsterket i det momentet hvor vi kjemper i mot den. Det er som om vi forsøker å stoppe en elv fra å renne, noe som gjør at trykket blir kraftigere. Ved hjelp av fysisk meditasjon skal vi bli oppmerksom samt gi slipp. Vi skal tilltate kroppens signaler på en måte som lar de operere fritt. Dermed går vi ikke inn med oppdemmende strategier som forverrer smerten. Isteden henfaller vi til en modus av åpen og radikal aksept og oppmerksomhet, noe som demper og avhjelper en eventuell smertetilstand. Du kan lese mer om meditasjon for smertetilstander i artikkelen: Positiv tenkning for smerter og smertebehandling.   For de som har problemer med konsentrasjon eller rett og slett er av en rastløs støpning, kan man likevel finne meditasjonsstrategier som er innenfor rekkevidde og svært virkningsfulle. Dette er et tema vi har tatt opp i artikkelen Tai Chi som Meditasjon og Naturlig Medisin.    

Mental meditasjon

  En engasjert student vil sannsynligvis kjenne igjen opplevelsen av å være så oppslukt i studiene at ettermiddagen ubemerket forsvinner. Plutselig er kvelden her. Dette kan være et eksempel på mental meditasjon. Noen ganger er vi fullstendig absorbert i vårt arbeid på en måte som tilsidesetter alle bekymringer eller fysisk ubehag. Kanskje merker vi gradvis en følelse av sult eller tørste, eller kanskje oppdager vi til sist at vi sitter på en vond måte, noe vi hadde merket på et tidligere tidspunkt dersom vi ikke var like oppslukt i arbeidet. Reliable undersøkelser viser at mental eller introspektiv meditasjon avstedkommer bedre konsentrasjonsevner og at det faktisk øker kroppens immunitet mot sykdom (Goleman, 2002 & 2005). Fordelen med denne type meditasjon er at den ikke krever noe spesielt, verken i forhold til sted, tid eller utstyr. Faktisk er alle typer arbeid eller aktiviteter som fremkaller en dyp konsentrasjon, engasjement og oppmerksomhet hos utøveren på sett og vis meditativt. I så henseende er poenget å finne den aktiviteten som interesserer og engasjerer oss på et slikt nivå (hobby, faglig, jobbrelatert etc.). På den måten kan vi hensettes til en slags oppslukt tilstand hvor vi vinner en pausen fra tanker, bekymringer eller vonde følelser. Det handler ikke om å fornekte eller undertrykke psykologisk ubehag, men å restituere på en måte som skaper mer psykisk balanse, hvorpå vi generelt sett har mer å gi og bedre emosjonelle evner til å håndtere livsstress.    

Emosjonell meditasjon

  Å få en god nyhet kan i noen få øyeblikk gi oss en opplevelse av fullstendig lykke. Følelsen kan oppsluke oss og gjøre oss ute av stand til å tenke på andre aspekter ved livet. Også ekstremt sinne eller sorg kan gjøre en person ute av stand til å tenke eller snakke når følelsen tar fullstendig over vår mentale økonomi. Også dette kan man se på som en form for meditasjon. Man klarer å være i her-og-nå situasjonen. Å praktisere en slik meditasjonsform fordrer god helse, fokus og følelsesmessig kontroll for å oppnå åndelig bevissthet. Det handler om akseptere følelser på en radikal måte og fremkalle et emosjonelt klima som ikke spiller opp til bekymringsfulle tanker og gnagende uro.    

Innsiktorientert meditasjon

  Seaward skriver om håndtering av stress og oppdeler meditasjon i to forskjellige typer: ”Exclusive” og ”Inclusive” meditasjon. Begge anser han for å være meditasjon som gjør oss mer innsiktsfulle i eget liv. Meditasjonens funksjon i all vesentlighet å få bort forstyrrende elementer og mentalt støy fra vårt psykiske apparatur.   Exclusive meditasjon handler om å tvinge tankene eller fokus mot et bestemt ord eller en kroppslig funksjon etc. Igjen er poenget å utelukke andre og forstyrrende tanker. Hvis en invaderende tanke kommer inn i sinnet, er utøveren rådet til å fortsette å være oppmerksom på det kroppslige (for eksempel pusten) eller på et gjentatt ord (mantra) og på den måten få bort tanken eller forstyrrelsen man å frigjøre seg fra for å hente mental energi og overskudd.  

For personer som lider av depresjon, sorg, bekymringer eller lignende negative opplevelser, kan denne formen for meditasjon fungere ved å forankre fokus et annet sted enn på bekymret tankespinn. Personer som lider av svekket konsentrasjon, tankekjør og manglende evne til å finne ro, kan også oppleve denne formen for meditasjon som nyttig. Har man enkelte hukommelsesvansker vil en slik praksis øke konsentrasjonsevnen og derved oppnå et skjerpet hukommelsessystem.  

Et viktig aspekt ved denne type meditasjon er at den hemmer hjernens automatiske tankevirksomhet og psykens tendens til å problematisere og anspore oss i retning av en slags alarmert tilstand preget av en underliggende anspenthet. Denne meditasjonstypen gjør det altså mulig å stoppe den negative tankerekken som blant annet den deprimerte personen kan oppleve. Igjen handler det om å ”forby” fokus på den eksisterende tankerekken og i stedet betvinge fokus over på noe annet. Det skaper en tiltrengt ro i sinnet, og siden har vi større kapasitet til å fokusere mer hensiktsmessig enn det vi gjør når vi lar bekymringene og katastrofetankene ta overhånd. På mange måter handler det om å få kontroll over uhensiktsmessig tankekjør og angst slik vi har beskrevet det i artikkelen som heter Angst og magisk tankegang.  

Inclusive meditasjon er en litt annen praksis som innebærer at man sitter stille og lar tankene flyte fritt uten å dømme eller bebreide innholdet i oppdukkende tankegods. Den praktiserende oppfordres til å fokusere på dyp, avslappet pusting og være bevisst egen mental aktivitet. Over tid reduseres tankenes tendens til å være fordømmende og bekymringsladede, og man begynner å se at tankene faktisk kan kontrolleres og at de kan ”gli forbi”. Tanken får mindre kraft fordi vi observerer dens ”sanne” vesen. Vi oppdager hvordan tankene har en tendens til å lure oss inn i unødvendig bekymring, og dermed blir vi psykologisk sett mer fleksible. Mennesker som har opplevd traumer eller misbruk, og trenger måter å håndtere sine følelser på, kan ha nytte av dette. (Men her er det viktig å poengtere at de følelsesmessige reaksjoner må være under en viss kontroll for å unngå at meditasjonssekvensen blir en anledning til retraumatisering i den forstand at følelser aktiveres så sterkt at man ikke klarer å forbli i en observerende posisjon). Et viktig aspekt ved denne meditasjonsform er at den enkelte må være villig til å ta ansvar for de følelsesmessige og mentale sykluser som de er en del av og til en viss grad igangsetter i seg selv.  

I artikkelen om Meditasjon for lav selvtillit ser vi nærmere på hvordan meditasjon kan avhjelpe negative tankerekker og selvdevaluerende tendenser hos mennesker.    

Hollow Meditasjon

  Dette beskrives tidvis som en overlegen metode for å oppnå fullstendig ro, rekreasjon og avspenning. I tillegg mener man at denne meditasjonsformen kan avhjelpe en rekke fysiske og psykiske lidelser. Personer som stadig henfaller til sykelige bekymringer for fremtiden, døden eller ulykker, kan oppleve at denne ”egenterapiformen” gir en følelse av fredelighet og ”mental hvile”. Den praktiserende må gradvis forestille seg kroppen som hul eller som et tomt skall, hvorpå man ser for seg at rensing og helsebringende luft blåser gjennom hele systemet. Områder der det er fysisk smerte, eller der det er en annen lidelse, vil da kunne oppleves som blokkeringer for den forestilte luftstrømmen som passerer gjennom kroppen. Men ved å gi gradvis og forsiktig oppmerksomhet til området hvor blokkeringen stopper fri flyt, uten å tvinge seg på blokkeringene, kan faktisk gi en lindrende effekt.    

Kundalini meditasjon

  Dette innebærer meditasjon i forhold til de såkalte Chakraene. Chakrasystemet stammer fra tradisjonell indisk medisin og refererer til energisenter i kroppen som angivelig påvirker både fysisk og psykisk helse. Det dreier seg om en slags åndelig helbredende tradisjon med røtter i hinduisme. Man antar at chakra har sitt utspring i energisenteret som ligger langs ryggraden. Østlige visdomstradisjoner mener at enkelte nevrologiske sykdommer og en rekke psykiske og fysiske forhold kan lindres og avhjelpes ved bruk av fysiske øvelser og kundalinimeditasjon. Denne formen for meditasjon går hånd i hånd med praktiseringen av yoga teknikker for å styrke kroppen rent fysisk sett.    

Meditasjon har kommet for å bli

  Det er ingen tvil om at mennesker, også i vesten, har vært opptatt av østlig mystikk i mangfoldige år. Det finnes en lang rekke populære og gode bøker om emnet. Andries J. Kroese (2005) snakker om meditasjon og stressmestring, Anne-Lise Løvlie Schibbye (2006) skriver om å være til stede i eget liv, Eckhart Tolle (2004, 2006, 2008) er en kjent veiviser for åndelig opplysning og evnen til å leve i nuet, og det finnes en hærskare av bøker med Dalai Lama (1999, 2008a, 2008b 2008c) og hans ideer om det lykkelige liv. Dette er kun et lite knippe av en massiv litteratur på området. Meditasjon og yoga er ikke en religiøs praksis fra fjernliggende strøk, men en verdifull kilde til vitalitet og balanse i livet. I tiden fremover er det sannsynlig at vi vil se stadig mer til ulike varianter av meditasjon både innenfor psykiatri, men også innenfor andre virksomheter hvor menneskets helse står i sentrum.  

Kilder

Dalai Lama (1999). Ethics for the new millennium. Riverhead Books A member of Penguin Putnam Inc., New York.

Dalai Lama (2008a). Kunsten å være lykkelig – en håndbok i å leve. Arneberg Forlag.

Dalai Lama (2008b). Det gode hjerte – en buddhistisk synsvinkel på Jesu lære. Arneberg Forlag

Dalai Lama (2008c). Veien til et meningsfylt liv – buddhistiske treningsmetoder. Arneberg Forlag.

Goleman, Daniel. (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.

Goleman, Daniel. (2002). Emosjonel intelligens. Oslo: Gyldendal.

Gyatso, Kelsang (1999). Clear Light of Bliss. Motilal Banarsidass.

Kroese, Andries J. (2005). Oppnå mer med mindre stress – en håndbok i oppmerksomhetstrening. Hagnar Media

Mouni Sadhu (2006). Meditation: An Outline for Practical Study. Karnac Books

Schibbye, Anne-Lise Løvlie (2006). Livsbevissthet – om å være til stede i eget liv. Universitetsforlaget AS, Oslo.

Seaward, Brian Luke (2006). Managing stress. Jones & Bartlett.

Tolle, Eckhart (2004). Lev her og nå! Lev i nået – få ny energi og balanse. Forlaget Lille Måne AS, Oslo.

Tolle, Eckhart (2006). En ny jord – Om å ta det indre bevissthetsspranget mot åndelig oppvåkning. Damm.

Tolle, Eckhart (2008). Stillhetens stemme. Forlaget Lille Måne AS, Oslo.

Av Janne Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer
WebPsykologen.no

Redigert av Sondre Risholm Liverød