Mangel på trygghet kan gi dype sår

Noen lever med en kronisk forventning om å bli forlatt og klamrer seg til andre, mens noen tolker verden gjennom et filter av misstillit. Mange av dem mangler trygghet i seg selv som følge av vonde erfaringer.

I trygge omgivelser vil barn ha mulighet for å bruke all sin mentale energi på egen utviklingsprosess. I utrygge omgivelser vil derimot barnets mentale energi knyttes opp i panikk- og fryktsentrene i hjernen. Da er fokus rettet mot ”overlevelse” og jakten på den tryggheten som mangler. Utrygge barn lever på en form for alarmberedskap hvor en mer kreativ og leken modningsprosess undergraves av kampen for trygghet i tilværelsen. Trygget er et av de mest grunnleggende psykologiske behovene barn har, og i denne artikkelen skal vi se på hvordan mangel på trygghet i oppveksten gan gi seg utslag i voksenlivet. Noen mennesker utvikler såkalte negative grunnleggende leveregler, som et slags underliggende og ubevisst livsmønster, som styrer måten de tenker, føler og handler på. Utrygghet i oppveksten gir ofte grunnlag for to spesifikke negative leveregler. Den ene handler om misstillit og den andre handler om avvisning.

    

Barnet trenger trygge og stabile familieomgivelser

I trygge hjem forligger nødvendig forutsigbarhet, noe som gir mulighet for å utforske verden. Når barn opplever at de har en trygg base, har de overskudd og mulighet til å dyrke en nysgjerrig interesse for seg selv og omgivelsene. Langsomt våger de å bevege seg lenger vekk fra den trygge basen, men trenger hele tiden en visshet om at omsorgspersonene er tilgjengelige. I utrygge omgivelser vil barnet bruke all sin energi på å skaffe seg trygghet. Det innebærer at mentale krefter er bundet opp i panikk og frykt systemer, noe som levner lite overskudd til den delen av barnets psykiske liv som handler om en nysgjerrig selvrealisering i møte med livet.

 

Når utryggheten blir det tryggeste

Usikre barndomssituasjoner er de skadeligste å gjenta i voksen alder. Man ender ofte opp i destruktive forhold, eller man unngår alle forhold. Når man er vant til det utrygge, er det her man finner seg til rette. Negative leveregler har en tendens til å styre oss mot mennesker og situasjoner som vi er «vant» til. I verste fall fører mishandling eller andre former for trakassering til at personen best gjenkjenner seg selv i et slikt miljø. De er i utryggheten de forstår seg selv og opplever en paradoksal form for forutsigbarhet. Dersom de ender opp med mennesker som ikke behandler de dårlig, risikerer de å befinne seg i en posisjon som virker så uvant at den blir skremmende. «Hvem er jeg hvis ikke du slår meg?» Noen offer for mishandling føler at de mister seg selv i møte med mennesker som er vennlige og ivaretagende.

Et slikt utrygt klima kan gi grobunn for den negative leveregelen som teoretikerne, Young og Klosko, kaller ”Misbruk & Mistillit”. Dersom du har denne leveregelen, representerer den en slags stilltiende forventning om at folk kommer til å skade deg eller misbruke deg på en eller annen måte – at de vil jukse, lyve, manipulere, ydmyke, fysisk skade eller på annen måte utnytte deg. De som har denne leveregelen, gjemmer seg bak en mur av mistillit for å beskytte deg selv. De lar aldri folk komme innpå seg. De er mistroisk overfor folks intensjoner, og har en tendens til å frykte det verste. De forventer at folk de er glad i vil forråde dem. Enten unngår de forhold i det hele tatt, oppretter overfladiske forhold uten åpenhet, eller de oppretter forhold med personer som behandler dem dårlig, og dernest blir de sinte og hevngjerrige overfor dem. Levereglene av denne typen viser oss hvordan fortiden har en sørgelig tendens til å gjenta det verste.

 

I følgende video reflekterer jeg litt mer over den negative grunnleggende leveregelen som altså dreier seg om misbruk og mistillit.

 

Video: Når verden tolkes gjennom et filter av mistillit og skepsis

 

 

Flere artikler om misbruk & mistillit

Misbruk mistillit mobbingMisbruk, mistillit & mobbing

En utrygg oppvekst kan gi seg utslag i voksenlivet. Humørsvigninger, mistenksomhet, angst og problemer i parforhold er vanlige symptomer hos mennesker som har opplevd psykisk, fysisk eller seksuelt misbruk.

Vold i familien

Dette er historien om Siri som vokste opp med en voldelig far. Artikkelen tar for seg hva som skjer med barn som opplever omsorgssvikt og vold. Får de varige psykiske problemer? Hvordan kan man hjelpes?

 

Avvising

Barn trenger foreldre som er emosjonelt til stede. Krangling vil alltid forekomme i de fleste familier, men det bør foregå innenfor normale rammer. Ingen barn bør oppleve mishandling eller annen form for trakassering. Barn knytter bånd til sine omsorgspersoner, og man vet at relasjonsbrudd er en annen faktor som kan gi dype emosjonelle sår. Det hender at foreldre dør, blir syke over lengre tid eller barn blir syke og innlagt på sykehus. I dag er det vanlig at mor eller far er med barn på sykehus, men slik har det ikke alltid vært. Når barn opplever brudd i sin relasjon til omsorgsgiver, aktiveres panikksystemet. Dersom vi tenker på hjernen som en muskel, er det slik at den delen av hjernen som stimuleres mye vokser seg sterk og stor. Å føle seg forlatt aktiviserer panikkmuskelen hos barnet, og hvis dettes skjer gjentatte ganger, eller over lengre tid, risikerer barnet at panikk og indre usikkerhet kommer til å oppta svært stor plass i barnets mentale økonomi. Det er også fare for at man drar dette med seg som en såkalt negativ leveregel inn i voksenlivet. Da kan det være snakk om leveregelen som Young og Klosko rett og slett kaller for ”Avvisning”. Det dreier seg om en grunnleggende frykt for å bli forlatt eller avvist. Igjen kan vi forstå denne frykten som et slags ekko fra barndommens avvisning og usikkerhet.

De har følgende å si om avvisning som en negativ grunnleggende leveregel:

Leveregelen Avvisning er følelsen av at folk du er glad i kommer til å forlate deg, og at du vil ende opp emosjonelt isolert for alltid. Enten du føler at folk som står deg nær kommer til å dø, forlate hjemmet for alltid eller forlate deg fordi de foretrekker andre, så føler du på en eller annen måte at du vil bli forlatt. På grunn av denne oppfatningen er det mulig at du klamrer deg alt for hardt til dine nærmeste. Ironien er at du ender opp med å støte dem fra deg. Du kan bli meget opprørt eller sint, selv når det gjelder helt vanlige separasjoner.

I videoen under gir jeg et mer konkret eksempel på hvordan leveregelen ”avvisning” utvikles gjennom barndommen og kan får gjenklang langt inn i voksenlivet.

 

Video: Avvisningens sørgelige kretsløp

 

 

Flere artikler om ”Avvisningens psykologi”

avvisning panikkAvvist og redd for ensomhet

Noen sliter med frykt for å bli forlatt og klamrer seg til andre på uheldige måter. Nære relasjoner preges av redsel for avvisning, sjalusi og behov for kontroll. Livet blir en kamp mot ensomhet, og hvordan forstår vi dette?

Avhengighet, avvisning og panikk

Barn som ofte blir avvist, oversett eller sviktet risikerer å vokse opp med en underliggende avhengighet og separasjonsangst. Som voksne sliter de med frykt for å bli forlatt, noe som kan ødelegge et godt samliv.

 

Test deg selv

På WebPsykologen har vi laget et slags selvhjelpsprogram i forhold til såkalte negative leveregler. Ideen er at man først og fremst må identifisere negative leveregler hos seg selv, før man kan endre dem. Mange av oss har én eller flere negative livsmønster som på en eller anen måte hindrer oss i forhold til selvrealisering, lykke eller måloppnåelse. Young og Klosko har beskrevet et sted mellom 10 og 20 forskjellige levergeler, og ved hjelp av linken under kan du finne ut om du på noen måte blokkeres av uheldige livsmønstre.

Kilde

 

Young, Jeffery E. & Klosko, Janet S. Gjenvinn Livet ditt – Hvordan du kan bryte ut av negative mønstre og ha det bra med deg selv igjen. Pasientorganisasjonen Ananke Norge og Stiftelsen Helse og Rehabilitering (ansvarlig for oversettelsen til norsk fra 2002)

(Originalt fra 1993 ved Plume, Penguin Books, Inc, USA. På norsk er boken utgitt ved psykiatrisk opplysning)

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

3 KOMMENTARER

  1. Kanskje er det kun miljøet som er den store synder, når det gjelder personlighetsforstyrrelser, og ikke genene.. Er jo ellers merkelig at, der innrømmelser/tidl. barnehistorier, finner sted, alle som en, ikke takler nære relasjoner, men derimot takler galant/uten skrupler, å gjøre livet til et H…vete for den/de som er nærmest, som kun prøver å gjøre det beste på alle måter, mens utad spiller de den perfekte rolle… – fasadebygger uten innhold.. stakkars stakkars arme, forsømte, personer..

  2. Hei. Kom over denne interessante artikkelen og videoen i leting etter info om avhengig personlighetsforstyrrelse. En nærstående person har en adferd som passer rett inn i beskrivelsen av den forstyrrelsen. Men denne personen har en forelder som også har helt lik adferd. Kan avhengig personlighetsforstyrrelse ha en arvelig side? Både personen og forelderen har hatt ulik oppvekst og ulikt oppvekstmiljø, men begge er endt opp med samme levemåte. De tar ikke avgjørelser selv, de underkaster seg partneren og opptrer svært uselvstendige.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here